Leserinnlegg

DEN STORE TABBEN!

av

Røros Venstre mener at Helseplattformen bør skrotes før skaden på personell, tillit og økonomi blir irreversibel, skriver førstekandidat i Røros Venstre, Per Arne Gjelsvik i dette leserinnlegget.

Røros kommune tok i bruk Helseplattformen (HP) 121122 på alle arbeidsplasser innen helse, pleie -og omsorg unntatt på legekontoret. Dette skjedde samtidig som St Olav startet opp. Vi var første kommune etter Trondheim. Vedtak om kjøp, eller som det heter, «utløsning av opsjon», ble vedtatt i kommunestyret 250321. Røros eier vel 1% av HP.

I saksframlegget den gangen skrev kommunedirektøren (KD) følgende: «En ny felles løsning innebærer muligheter for bedre og mer effektive arbeidsformer. De ansatte kan frigjøre mer tid til pasientkontakt, og få bedre og mer effektiv støtte i arbeidet fra en moderne løsning. Informasjonsflyten mellom tjenestene vil bli kraftig forbedret. Det vil kunne gi økt kvalitet for brukere, bedre medvirkning og bedre pasientsikkerhet. Løsningen vil være et bidrag for å møte de kommende demografiske og helsepolitiske utfordringer.»

UTSETTELSESFORSLAG

PA Gjelsvik fremmet forslag om å utsette innføring til etter at alle sykehus i Helse Midt hadde fått systemet på plass, dvs. til tidligst i 24. Jeg mente vi burde vente fordi systemet etter 5 års bruk i Finland og Danmark fortsatt ikke fungerte. Forslaget fikk 5 stemmer. Ingen av disse var fra SV/AP som er styringspartiene. Ordfører har ikke villet evaluere HP i Røros foreløpig, og sjansen for at det skjer før valget er nok liten … 

KONSEKVENSER

Vi mener at denne feilaktige, ensidige og lite reflekterte saksframstillingen har fått store konsekvenser. HP viste seg tidlig å være et produkt helt forskjellig fra det som ble presentert for kommunestyret. Det har likevel aldri kommet noen beklagelse eller unnskyldning for teksten i saksframlegget eller for vedtaket som ble gjort. Dette gjelder både KD og politisk ledelse. St. Olav direktør Grethe Aasved, har derimot uttalt at hun ikke ville innført HP på sykehuset dersom hun hadde visst hvor uferdig systemet var.

HP har medført mistrivsel og redusert mestringsfølelse hos ansatte. Disse brukes nå som ufrivillig gratishjelp for den amerikanske helseprofitøren Epic. Det er blant annet slik systemet skal utvikles og bedres ved at ansatte oppdager feil og sender avviksmeldinger. Dette går nødvendigvis på bekostning av pasientrettet arbeid. Mer skjermtid gir alltid mindre pasienttid. 

Den øvrige Rørosbefolkningen har også fått merke problemene med HP nå.  Først og fremst har det blitt slik fordi St Olav er i knestående. Rot med timer og utsettelse av avtaler er vanlig. Mange brev har vært på avveie. Kritiske feil har skjedd. Ansatte og pasienter har ikke tillit til HP. Sykehuset har ikke oversikt over ventelister og systemets mangel på logikk, selvforklaring og økt tidsbruk, har redusert behandlingskapasiteten vesentlig. 

HP har store økonomiske konsekvenser for Røros kommune. Det er ikke uventet når det betales 17 mill. kr for et produkt som fungerer dårligere enn det som ble erstattet. Den reelle kostnaden er nok mye større enn dette: Det ligger i år an til et merforbruk innen pleie og omsorgstjenestene i Røros kommune på minst 10 mill. kr.  Mesteparten brukes på bemanningsbyråer. Vi brukte penger på dette også i 22, men bruken har økt vesentlig. Jeg tror HP er en negativ faktor når det gjelder rekruttering og det å holde på ansatte. Dette er som sagt nektet evaluert.
«Hele landet mangler helsepersonell» heter det, og det er jo riktig. Men forskjellen mellom kommuner er stor. Jeg har sjekket med de kommuner vi vanligvis sammenligner oss med, nemlig Tynset, Trysil og Oppdal. De 2 første skal aldri innføre HP, mens Oppdal har vedtatt innføring. De 2 første kommunene har brukt kr 0 på bemanningsbyrå hittil i 2023, Oppdal 2,7 mill. kr. Ingen av kommunene har planlagt bruk av bemanningsbyråer høst 23.

Jeg mener det er svært sannsynlig at HP medfører en vesentlig merkostnad innen pleie og omsorg i Røros kommune utover det offisielle tallet på 17 mill. kroner. Denne merkostnaden vil trolig vedvare. Dette tåler ikke kommuneøkonomien vår.

RØROS SYKEHUS

Røros kommune er eier av HP.  HP truer nå drifta ved Røros sykehus. Dette fordi flere av de erfarne overlegene som har betjent Røros sykehus i en årrekke, nå har sagt opp eller er i ferd med å gjøre det pga. Helseplattformen. Dyktige fagfolk vil jobbe med pasienter og forskning. Et elendig journalsystem svekker tillit, gir irritasjon og forsinkelser. Disse legene får jobb hvor de vil på andre sykehus. St. Olav rekrutterer dårlig og det er ikke sikkert det kommer spesialister som på stabilt vis vil betjene Røros sykehus framover. Hva gjør HP- eier Røros kommune med dette? 

KONKLUSJON

Røros Venstre mener at Helseplattformen bør skrotes før skaden på personell, tillit og økonomi blir irreversibel. Finland har i 7 år prøvd å forbedre HP.  De har brukt over 8 milliarder kroner uten å lykkes. 

Når Riksrevisjonen skal se på innføringa av HP i Røros er det i hvert fall et spørsmål som er opplagt:

Hvordan er det mulig å betale så mye for noe som er så dårlig uten å klage på kjøpet eller i det minste angre på pengebruken? Det spørsmålet bør også stilles av alle skattebetalere i Røros kommune.

Per Arne Gjelsvik, Røros Venstre

Kreftpasienter stoler ikke lenger på sykehuset

av

Uansett om alle feil i Helseplattformen rettes, er det sådd en tvil hos ansatte og pasienter om man kan stole på systemet, skriver overlege ved Unicare Røros, Frode Skanke, i denne kronikken.

Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger. 

«Det verste med Helseplattformen er at man som pasient ikke lenger stoler på sykehuset …». Dette fortalte en pasient meg i dag, en pasient som på grunn av kreftsykdom er nødt til å kunne stole på sykehuset. Hun stolte ikke lenger på at systemet med innkalling til kontroller fungerte, eller at svar på undersøkelser kom dit de skulle. Hun berømmet de ansatte og deres innsats for å redusere risiko og alvorlige konsekvenser av et system som har store mangler. Det samme gjør jeg.

Dette er en ressurssterk person, men hva med de som ikke har de samme ressursene? Det meste er skrevet og sagt om Helseplattformen, men dette perspektivet er kanskje det viktigste, nemlig pasientens. Uansett om alle feil rettes, noe jeg anser som usannsynlig, er det sådd en tvil hos ansatte og pasienter om man kan stole på systemet. Jeg tror tvilen vil bestå så lenge man beholder Helseplattformen.

Dette skrives i bekymring for konsekvensene av Helseplattformen for pasienter og i solidaritet med ansatte ved St. Olavs hospital. De er blitt påført en belastning de burde vært spart for. Det var mangel på tid og ressurser fra før. Innføringen av regionens største lT-prosjekt skulle medføre tidsbesparelse og frigjøring av ressurser for de ansatte. For en som startet legeyrket i en tid hvor det var håndskrevne journaler (ja, slike leger lever fortsatt) lurer jeg på om lT egentlig har gjort møtet mellom helsepersonell og pasienter bedre. Det er vanskeligere å skape gode relasjoner når hovedfokus er på en skjerm.

Elektronisk dokumentasjon er kommet for å bli, men må ikke stjele for mye tid, slik det virker som Helseplattformen gjør. Mange av de pasientene jeg møter savner tid i møtet med helsepersonell og det er ikke helsepersonell sin skyld at det er blitt slik. Jeg tror de fleste i helsektoren ønsker mer tid til de menneskene de møter, men er påført en hverdag de ikke ønsker, både av helsebyråkrater uten tilstrekkelig faglig innsikt, og nå etter innføring av Helseplatformen. Dette er en utvikling som har skjedd over år blant annet som følge av innføring av New Public Management-tankegang, men innføringen av Helseplattformen har etter min mening forverret situasjonen for pasientene og ansatte på St. Olavs hospital. Målene med innføring av Helseplattformen var blant annet høyere effektivitet, bedre ressursbruk, kvalitet og pasientsikkerhet. Hvilken ansvarlig helsebyråkrat våger i dag å si at disse målene er oppnådd eller vil bli oppnådd? De kan ikke leke med menneskers liv og helse lenger.

Så lenge fastlegene ikke vil ta i bruk systemet så vil målet om bedre informasjonsflyt gjennom hele helsetjenesten heller ikke bli oppnådd. Visjonen om et landsdekkende felles journalsystem er for lengst forlatt av sentrale myndigheter. Konklusjonen blir at det er umulig å oppnå de mål som ble satt. Systemet ble allikevel innført tross advarsler. Hvorfor?

De sentrale spørsmål blir da følgende: Hvordan kunne man tro at man skulle klare å få dette til å fungere bedre i Midt-Norge enn i Danmark, Finland og Nederland? Hvorfor eksisterte det ikke en plan B når det skulle investeres 4–5 milliarder? Hvorfor valgte man et system som teknologisk er utdatert, laget for et amerikansk helsevesen så forskjellig fra vårt og som er så ressurskrevende? De ansvarlige hevder at valget var basert på en omfattende prosess med bred involvering av fagpersoner. Ja, men hva med lT-kompetansen? Var den godt nok representert i prosessen?

Det er mange ubesvarte spørsmål om prosessen før valget av Epic. Den prosessen vil bli gransket av Riksrevisjonen i samarbeid med kommunerevisjonen i Trondheim kommune. Dette vil ta tid, og skal man vente på fatale konsekvenser av dette systemet imens?

Helseministeren vil tydeligvis ikke ta i dette med ildtang. Staten har det overordnede ansvar for at befolkningen gis nødvendig spesialisthelsetjeneste. En forutsetning for at en nødvendig tjeneste kan utføres er at støttesystemene fungerer. «Innføringen av Helseplattformen har ført til økt risiko for svikt i pasientbehandlingen» var konklusjonen i tilsynsrapporten fra Helsetilsynet og Statsforvalteren. Er ikke det nok til å gripe inn? Hvem skal ellers stoppe Helseplattformen? Det gjør i alle fall ikke de som har lagt all sin prestisje i den. Tar de som er ansvarlige for dette valget virkelig inn over seg konsekvensene for pasienter og ansatte?

Det virker som om begeistringen for valget av Helseplattformen er omvendt proporsjonal med avstanden til pasienten og den daglige virksomheten på sykehuset. Det er lov å feile, men det avgjørende for ettermæle er om man tok konsekvensene av et feil valg. Rammes vi av alvorlig sykdom skjer det noe med vår indre trygghet. De kreftpasienter jeg møter har vært utfordret på liv og død, som den pasienten jeg siterte. I de regionale helseforetakenes ligger det etter min mening en grunnleggende forutsetning at trygghet skapes både for ansatte og pasienter. Sørg for det!

Billigere fritidsaktiviteter og like muligheter for barn og unge både i skolen og på fritida!

av

Forskjellene i samfunnet rundt oss øker. Stadig flere barn lever i lavinntektsfamilier, også i vår kommune.Familiens økonomi må aldri bli et hinder for om man får delta på fritidsaktiviteter, skriver listekandidat for Røros Arbeidersparti, Kjell Morten Hansen i dette leserinnlegget.  

Arbeiderpartiet vil at man skal ha muligheten til å kjenne på gleden ved å tilhøre et fellesskap som deler en felles interesse. Vi vil at Røros kommune oppretter et fond, der lokale lag og foreninger kan søke om støtte for å tilby et gratis tilbud til en fritidsaktivitet for barn og unge som lever i lavinntektsfamilier. Vi ønsker også at satsene i kulturskolen reduseres, slik at flere får mulighet til å delta. 

En satsning på skolemat for å sikre at alle får et sunt og solid måltid i løpet av skoeldagen er også en naturlig del av dette. 

Alle elever skal også motta god oppfølging av lekser i skoletida. De som har hjelp til å gjøre lekser hjemme, har en enklere vei å gå enn de som ikke er så heldige. Dette bidrar til å opprettholde de sosio-økonomiske forskjellene.

Arbeiderpartiet ønsker å skape en skole hvor alle barn har like muligheter til å lykkes, uansett bakgrunn og ressurser. Skoledagen er lang nok som den er, hjemmelekser rammer barns fritid, og mulighetene for hjelp hjemmefra varierer for mye. 

Vi ønsker å styrke leksehjelpordningen i grunnskolen. 

Gi en stemme også til barn og unge, og spesielt de som kommer fra litt tøffere bakgrunn. 

Stem Arbeiderpartiet! Godt valg! 

Kjell Morten Hansen, listekandidat for Røros Arbeiderparti.   

Verning med vett

av

Hvis vi ønsker at folk og helst unge med barn skal bosette seg og leve i sentrum, må vi tilrettelegge for at dette skal bli mulig. Dette krever at de til dels rigide verneregler i sentrum blir håndhevet på en annet måte, skriver Atle Fæmundshytten fra Senterpartiet i dette leserinnlegget.

Dette er et leserinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Ettersom jeg stiller til valg på lista til Senterpartiet , så er jeg selvfølgelig opptatt av at samfunnet er styret av godt gammeldags bondevett. I dagens samfunnsdebatt er vi alle opptatt av at bosetting i sentrum er positivt  både for Røros samfunn og et levende sentrum. Jeg er også opptatt av dette. 

Vi snakker aktivt om transformasjon om områder av Røros sentrum. Her er selvfølgelig Tollef Bredalsvei og den vestre delen av Bergstaden den som er mest på kartet. Vi har derimot et mye mer sentralt område som vi burde konsentrert oss like mye om og det er Tuftaområdet. Denne sentrale delen av Røros som burde, både vært en frilunge og et f.eks. markedsområde, blir stadig glemt. Hvis vi her kunne fjernet de siste restene fra krigens dager og samtidig har lagt til rette for næringsliv i disse områdene, kunne vi fått en liten bydel som kunne yret med kreativitet, restaurant, leiligheter og handel.

Overskriften verning med vett er også ment som en kritikk mot våre verne betingelser, eller tolkingen av disse. Med tanker om en styrking av dagens boplikt bør vi gjør oss noen tanker. Hvis vi ønsker at folk og helst unge med barn skal bosette seg og leve/overleve i sentrum, må vi tilrettelegge for at dette skal bli mulig. Dette krever at de til dels rigide verneregler i sentrum blir håndhevet på en annet måte. Dagens energipriser krever faktisk at etterisolering og skiftning til mere energieffektive vinduer er nødvendig. Dette vil være en forbedring for miljøa og klima. Jeg mener at vi på Røros må være mer opptatt av og beholde et synlig bomiljø med folk og troverdige bygninger istedenfor et dødt museumsområde. Jeg er sterkt opptatt av at Røros skal vernes og beholde sin status som Verdensarv, men jeg tror det beste vernet av hus oppnås ved at husene er i bruk, og dette krever litt tilpassing.

Senterpartiets politikk er uttrykket «vern gjennom bruk».  Kulturarven tas best vare på gjennom riktig bruk og aktiv forvaltning. Samfunnet må legge bedre til rette for at det må være mulig/gjennomførbart, både praktisk og økonomisk, å bo i gamle hus. 

Atle Fæmundshytten

Senterpartiet.

En vinn-vinn for bolyst, folkehelse og svømmeopplæring

av

Jon Anders Kokkvoll (Ap) skriver at tiden er moden for å realisere Røros Folkebad i dette leserinnlegget. 

Dette er et leserinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger. 

Røros har alltid vært et sted der fellesskapet og livskvaliteten står i sentrum. Fellesskapet har bidratt til å skape det samfunnet som gjør et vi velger å bo og bosette oss 6-700 meter over havet og milevis fra kystnære ressursområder. Tiden er moden for å ta dette engasjementet ett skritt videre ved å realisere Røros Folkebad. Dette initiativet går langt utover å bare skape et svømmeanlegg – det handler om å styrke bolyst, fremme folkehelsen og sikre trygg svømmeopplæring for våre elever og befolkningen forøvrig.

Fremme bolyst og fellesskap:
For at Røros skal blomstre videre, må vi gi befolkningen muligheten til å samles på en ny måte. Røros Folkebad vil fungere som et hjerte i kommunen, der familier kan nyte kvalitetstid sammen, og venner kan dele latter og glede i vannets varme omfavning. En moderne møteplass som dette vil utvilsomt styrke bolysten, og legge til rette for at folk i alle aldre kan trives og skape minner. Et enda sterkere fellesskap vil kunne utløse nye kreative gründertanker innen næring og kultur. Røros Folkebad bør vi også se som et viktig næringsutviklingstiltak og bli et regionanlegg. Jeg utfordrer våre nabokommuner til å se på en samhandling.

Fremme folkehelsen:
Helse og velvære er grunnleggende for et godt liv. Med Røros’ utfordrende klima, er et attraktivt oppvarmet folkebad en velsignelse for både kropp og sjel. Etter en lang dag ute i kulden vil det oppvarmede vannet gi avkobling, lindring for stive muskler og en etterlengtet følelse av velbehag. Dette er ikke bare en investering i folkehelsen på kort sikt, men også en langsiktig investering til trivsel og livskvalitet.

Svømmeopplæring for elever:
Vår kommende generasjon fortjener det beste, og det inkluderer en trygg oppvekst som inkluderer svømmeopplæring. Røros Folkebad vil gi oss muligheten til å gi elevene en førsteklasses svømmeundervisning uten å måtte leie eksterne fasiliteter. Dette vil ikke bare gi barna våre verdifull kunnskap om vannsikkerhet, men også bygge selvtillit og mestringsfølelse. Læreplanmålene for grunnskolen er tydelige – Svømming, selvberging og livredning er en del av opplæringen i kroppsøvingsfaget. Opplæringen skal gi eleven kompetanse i å bli trygg i, ved og på vann, svømmedyktig, og i stand til å berge både seg selv og andre. Som eksempel skal elever i 4.trinn være svømmedyktige.

Trygg i vann:
Ingenting er viktigere enn sikkerheten til våre innbyggere. Med Røros Folkebad kan vi gi en arena der både unge og gamle kan lære livreddende ferdigheter og øke sin vannsikkerhet. Vi må handle nå for å forhindre at ulykker skjer, og gi alle en sjanse til å være trygge i vann – enten det er i elver eller innsjøer.

I dag står vi ved et veiskille. Vi kan velge å investere i Røros’ fremtid ved å realisere Folkebadet – en moderne, inkluderende og multifunksjonell plass som vil tjene oss i generasjoner fremover. La oss samles som et sterkt fellesskap og støtte dette initiativet. Røros Folkebad vil ikke bare bli et svømmeanlegg, det vil bli et aktivum for kommunens innbyggere, beboere i regionen, våre deltidsinnbyggere – les hyttebeboere og turister – et sted der bolyst, folkehelse og svømmeopplæring smelter sammen til noe ekstraordinært.

Røros AP vil jobbe aktivt i kommende periode for å bidra til å finne løsninger for løse den økonomiske leiekostnaden dette vil være for kommunen estimert til årlig 4 millioner kroner.
Sammen kan vi skape en bedre og tryggere fremtid for Røros og dens innbyggere.

Så ingen er i tvil i disse habilitets tider – jeg er pr i dag kommunens valgte styremedlem i Verket Røro

Stem frem unge stemmer 

av

Det står mange dyktige politikere på de ulike partilistene, men jeg vil fremme en aldersgruppe som står i stort  mindretall, ungdommen, skriver 8. kandidat for Røros Høyre og 11. kandidat for Trøndelag Høyre, Hedda Christine Bellsli Reinskou, i dette leserinnlegget.

Dette er et leserinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Torsdag 10. august åpnet forhåndsvalget for årets valg. Vi er så heldige at stemmeretten vår  gir oss rett til å stemme ved to valg, kommunevalget og fylkestingsvalget. Det står mange dyktige politikere på de ulike partilistene, men jeg vil fremme en aldersgruppe som står i stort  mindretall, ungdommen. 

Tall fra SSB viser at valgdeltakelsen er lavest hos de som er under 30 år, som dessverre  overrasker meg lite når man ser gjennomsnittsalderen på lokalpolitikerne. Sakene som blir  diskutert blir lett irrelevant og uinteressant når det «kun» er middelaldrende og eldre  politikere i kommunestyret. Jeg vil at Røros skal være en attraktiv plass å bo, også for oss  unge voksne. Skal vi få til dette trenger vi at politikere i aldersgruppen 18-30 år også er med  og tar viktige politiske beslutninger. 

Som nevnt under ungdomspolitikerdebatten i Arendal 16. august, viser undersøkelser at over  40% av unge gutter ikke tør å ytre seg fritt. Da er det essensielt at vi fremmer ungdommene som har valgt å engasjere seg, og som tørr å ytre både sine populære og upopulære meninger.  Slike forbilder og sterke stemmer styrker demokratiet vårt. 

Jeg stiller i år til valg som 11. kandidat på Trøndelag Høyres liste, og er stolt av å være en av  de 5 unge stemmene som topper høyres liste. Fylkestingets viktigste ansvarsområder er  videregående skoler, fylkesveier og offentlig transport. Da er det viktig at vi som den mest  pårørte aldersgruppen får være med å ta beslutninger. Det er jeg glad for at Trøndelag Høyre  også har forstått.  

Vi ungdomspolitikere brenner alle for ulike saker: skole, miljø, helse, jobb og skatt. Til felles  er at vi alle representerer unges interesser, og ofte kjenner på de samme utfordringene selv.  Det er ingen som forstår ungdommen bedre enn ungdommen selv. 

I år vil jeg oppfordre alle til å gi en personstemme eller «slenger» for å fremme de yngre  stemmene som har valgt å engasjere seg, vi representerer tross alt fremtiden. Godt valg! 

Hedda Christine Bellsli Reinskou 

8. kandidat for Røros Høyre og 11. kandidat for Trøndelag Høyre

Fornøyd med nye kommunale biler

av

– Dette kvantespranget i trygghet og komfort på arbeidsplassen fortjener virkelig kommunens ansatte, skriver Per Arne Gjelsvik om de nye bilene som benyttes i hjemmebasert omsorg.

Dette er et leserinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger. 

Noen ganger nytter det!

I kommunestyret 22.04.22 stilte Venstre spørsmål til ordfører angående mangelfull sikkerhet og standard i de bilene kommunen leaset til hjemmebasert omsorg. Jeg spurte også hvorfor bilene ikke var anskaffet hos lokal forhandler. El-bilene av merke Renault var levert av verksted i Trondheim. De hadde aller laveste sikkerhetsscore, de var kalde om vinteren og framkommeligheten var begrenset. Fra våren 23 er disse skiftet ut med biler fra Rørosforhandler. Disse bilene har maksimal sikkerhet og de er varme om vinteren. Dette kvantespranget i trygghet og komfort på arbeidsplassen fortjener virkelig kommunens ansatte.

Per Arne Gjelsvik, Røros Venstre

Kommunal veistandard på Røros: En påminnelse om «Hompetitten»

av

Dette er et leserinnlegg av Jon Anders Kokkvoll, Røros AP.

Røros er kjent for sin historie om vakker natur og unike kulturarv. Men dessverre er det en utfordring som stadig plager innbyggerne og besøkende: den dårlige kommunale veistandarden.

Mange av oss ergres over hullete veidekke og ujevnheter. Denne situasjonen minner oss om den kjente sangen «Hompetitten» av Alf Prøysen, der en fot-, sykkelog biltur i Røros blir en humpete reise som gjør alt annet enn å spre glede og trivsel. Hver dag må vi kjøre på disse veiene for å komme oss til jobb, skole eller andre aktiviteter. Hver dag snubler en gående i ett av hullene i vegdekket og får sine plager og som sikkert vil belaste helsevesenet- Dårlige veier påvirker ikke bare kjøreopplevelsen, men kan også føre til økt slitasje på kjøretøy, trafikkulykker og helseproblemer. Litt flåsete sagt kanskje – men den beste veistandarden har vi på vinteren.

Røros kommune, med sin rike historie og attraktive turistdestinasjoner, fortjener bedre. Turister som besøker vår vakre kommune, bør oppleve velkomst og komfort fra første stund, og ikke bli møtt med en veistandard som rister godt i karosseriet, snubler i et hull i Kjerkgata eller fare for bil- og sykkel punktering i Tollef Bredals vei. Ikke å forglemme at vi må ha økt fokus på en sikrere barnehage- og skolevei.

Det er på høy tid at Røros kommune øker fokus på oppgradering og vedlikehold av de kommunale veiene.

Vi har en mulighet til å gjøre Røros til en enda bedre bo- og besøksvennelig kommune. Ved å investere i våre veier, investerer vi i vår fremtid. La oss jobbe sammen for å skape en positiv forandring og sørge for at Røros forblir en destinasjon som gleder innbyggere og besøkende i årene som kommer.  Røros AP vil i kommende periode jobbe for få på plass en politisk behandlet vedlikeholdsplan for kommunale veier. Jeg ønsker å bruke min stemme i kommunestyret til å prioritere dette i kommende periode. 

God tur !

Bruk din stemme – godt valg.

Jon Anders Kokkvoll

Listekandidat for Røros AP

Nattog på Rørosbanen

av

Varaordfører Christian Elgaaen foreslår å sette opp nattog mellom Trondheim og Oslo på Rørosbanen mens Dovrebanen er stengt.

Dette er et leserinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det er en alvorlig situasjon for mange i landet vårt etter ekstremværet. Dovrebanen er stengt, og dette påvirker naturlig nok transport av både gods og personer på en svært negativ måte. Heldigvis fins Rørosbanen. Her er potensialet stort for enda mer trygg og miljøvennlig transport. Banen bør elektrifiseres og rustes opp skikkelig, men akkurat her vil jeg slå et slag for nattoget.

Jeg oppfordrer SJ og jernbanemyndighetene til å sette opp nattog mellom Trondheim og Oslo på Rørosbanen mens Dovrebanen er stengt. Dette er en populær reisemåte som det burde tilrettelegges enda mer for. På sikt bør et permanent tilbud om nattog finnes på begge disse banestrekningene. Det er mange år siden nattoget forsvant fra Rørosbanen, og jeg synes det er på tide å få det tilbake. 

Christian Elgaaen (SV)

varaordfører, Røros, og ordførerkandidat for Røros SV

Rørosbanen – aktuell igjen!

av

Dette er et leserinnlegg av Jan Håvard Refsethås, 1. kandidat Holtålen Senterparti, Gudbrand Rognes, nestleder Røros Senterparti og Arnfinn Nergård, 3. kandidat Os Senterparti.

Med flom og redusert tilgjengelighet på vei og jernbane, er det igjen på tide å rope ut om Rørosbanens potensiale! Jernbanestrekningen som ble åpnet i 1877, er en viktig forbindelse mellom sør og nord i landet vårt, for både gods og passasjerer.  

Som tidligere leder av jernbaneforum for Røros- og Solørbanen, har Arnfinn Nergård god kunnskap om jernbanestrekningens muligheter. Med «Hans» friskt i minne, påfølgende flom og redusert tilgjengelighet på hovedveier og jernbane, er det igjen aktuelt å minne om Rørosbanens mulighetsbilde. 

Det er ikke lenge siden Dovrebanen var stengt en lengre periode, pga. ras i Soknedal. Dovrebanen er i skrivende stund igjen ute av drift, og det er neppe siste gang det vil skje. Med 2 robuste jernbaner mellom sør og nord, sikrer vi at samfunnet sikres best mulig i krisesituasjoner. Hva har Bane NOR som er ansvarlig for utvikling, drift og vedlikehold av jernbanenettet gjort for å synliggjøre Rørosbanens potensiale? Vi hevder svært lite, med basis i deres nylig avgitte faglige innspill til Nasjonal Transportplan. 

Et mindre stabilt Europa, mer vær og nye allierte rett øst for Røros- og Solørbanen gir oss stadig bedre argumenter for å prioritere strekningen. Ikke bare fordi det ganger vår egen region, men hele nasjonen.

Vi ønsker at banestrekningen prioriteres, for både daglig drift og påkommende hendelser som vi nylig har sett. Hvordan kan Rørosbanen sikre oss bedre samfunnsnytte og beredskap? Jo, ved å prioritere:

  • Elektrifisering av Rørosbanen
  • Drift og vedlikehold
  • Flere lange krysningsspor
  • Løsninger som gir mer gods på bane
  • Materiell og driftsform som sikrer flerbruk mellom banestrekninger
  • Styrke Rørosbanens synlighet i jernbanens organisasjon

For de som har tro på Rørosbanens muligheter, også i 2023, kreves det tålmodighet og langsiktig arbeid. Vi tror at det siste årets hendelser har gitt oss bedre og flere argumenter, kan Bane NOR tenkes å snu etter den siste tids hendelser? 

Jan Håvard Refsethås, 1. kandidat Holtålen Senterparti
Gudbrand Rognes, nestleder Røros Senterparti
Arnfinn Nergård, 3. kandidat Os Senterparti

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.