Leserinnlegg

Gründerstaden Røros

av

Leserinnlegg av Bjørn Salvesen

Røros SV vil skape Gründerstaden Røros. Det er et begrep vi fikk inn i næringsplanen. Personlig pågangsmot koblet opp mot kommunal tilrettelegging er ofte nøkkelen til å få flere til å etablere bedrifter. Samtidig må det naturligvis satses på utvikling og vekst i de eksisterende bedriftene. Vi blir ikke færre innbyggere i Røros kommune, men vi blir eldre, og det fødes færre barn. Det er den desidert største politiske utfordringen vi har. 

Det må derfor skapes flere arbeidsplasser for både å ta vare på de unge voksne vi allerede har i kommunen, samt å tiltrekke oss flere unge voksne tilflyttere. Røros har et svært mangfoldig næringsliv og mange strenger å spille på, sjansen for å lykkes er stor. Røros kommune ansatte i fjor egen næringssjef igjen, og Røroshagen Næringshage er en av de bedre i landet. Et godt virkemiddelapparat som kan veilede bedrifter i en oppstart- eller utviklingsfase er dermed allerede på plass.

Røros SV-vil:

• tilføre friske midler til det kommunale næringsfondet.

• markedsføre Havsjøveien Næringspark for ny industri og næringsvirksomhet.

• utvikle lokalmathovedstaden Røros, både råvareprodusentene og foredlingsbedriftene.

• sikre arealene for reindriftsnæringa.

• styrke Røros sentrum som handelsarena.   

• jobbe aktivt for å få offentlige virksomheter til Røros og regionen.

• etablere folkehøgskole på Røros.

• markedsføre Røros som en spennende bokommune. 

• tilrettelegge for et variert tilbud av boliger til leie og til å eie.

• styrke det desentraliserte tilbudet innen høyere utdanning.

Bjørn Salvesen, gründer & næringsdrivende

5.kandidat Røros SV

4.kandidat Trøndelag SV

Vi beskytter skolene

av

Leserinnlegg av Ivar Østby

Vi er heldige som har et lokalt Senterparti med fokus på utvikling og forvaltning av Røros. Man kan være uenig i virkemidlene deres politikk representerer, men at de har samme mål som oss i AUF og Arbeiderpartiet er jeg sikker på.

Det kan derimot ikke sies om Senterpartiet eller Høyre på fylkesnivå.

Der Arbeiderpartiet garanterer å holde liv i hjertene til alle grender og bygder i Trøndelag, nekter Senterpartiet. Vi har prøvd å være i dialog med både partiets og dets ungdomsparti, men svaret er det samme hver gang: Fylkeslagene nekter å stå på barrikadene mot sentralisering. 

Det burde vekke bekymring!

For, mens argumentet går at det kan tas «litt» vekk fra diverse skolers budsjett for å finansiere vei og buss, så er realiteten den at uten et attraktivt skoletilbud i distriktet så er det meningsløst med både buss og vei. Om man tar livet av det som gir folk muligheten til å tenne lys i hvert et vindu, så blir det unødvendig å diskutere hvordan man skal få folk fra by til bygd.

Så, Arbeiderpartiet og AUF, på Røros og i Trøndelag, tar kampen for å verne disse distriktshjertene. Ikke en krone skal kuttes fra noen skole, bare fordi de har et lite kull akkurat det året. Fra vår vakre nye Røros VGS til Selbu og Inderøy, så vel som Thora Storm og Charlottenlund, skal det være et skoletilbud man kan være stolt av. 

Ivar Østby, 13. plass Arbeiderpartiets liste til kommunevalget/Leder Røros AUF og styremedlem Trøndelag AUF.

Boplikt og et levende sentrum

av

Leserinnlegg fra Kjell Magnus Krog:

Høyre vil føre en politikk for å fremme personlig frihet og sosialt ansvar, medbestemmelse og eiendomsrett.

Privat eiendomsrett og råderett over egen eiendom bør være en selvfølge, om du bor i sentrum eller utenfor. Derfor er vi i Røros Høyre prinsipielt imot boplikt.

Kun et fåtall av landets kommuner har boplikt for boligeiendommer. Ved årsskiftet 2018/2019 hadde 47 kommuner boplikt (av totalt 422 kommuner), mens det i 2010 var 63 kommuner (av totalt 430 kommuner).

Det er nok flere årsaker til nedgangen. Noen kommuner ser at boplikt ikke har virket som forutsatt (eksempelvis Forsand kommune), andre ser at kontrollen for å overholde boplikten koster mer enn det smaker.

Vi er imidlertid enige i at det gjerne skulle vært flere bosatt i hus i sentrum.

Hvordan påvirker boplikt sentrumsutviklingen, og er det egentlig så attraktivt å bo i gata? Hva kan gjøres for å øke bolyst og skape et mer levende sentrum?

Tvang og plikt er ikke Høyres svar.

 Å eie en eiendom/bolig i sentrum gir ekstra utfordringer som kommunen må bidra til å løse. Som eier blir man ved påkost/oppussing pålagt mange restriksjoner fra vernemyndigheter, og det blir derfor mye mer kostbart sammenlignet med tilsvarende oppussing i et hus utenfor sentrum. I sentrum vet man ikke hva man får gjøre, eller om man får gjøre det man har tenkt i det hele tatt. Det er få støtteordninger til renoveringstiltak. De pålegg vernemyndigheten gir er som oftest akseptable, og de har helt klart vært en forutsetning for at Røros har sin verdensarvstatus. Men i noen sammenhenger må man kunne bruke sunn fornuft. Det å ha klare retningslinjer slik at eierne på forhånd vet hva man skal forholde seg til er viktig. Når man ser på de merkostnader renovering av eiendom i sentrum medfører, vil fjerning av eiendomsskatten være et lite, men viktig bidrag. Vi i Røros Høyre mener derfor at fritak for eiendomsskatt på verneverdige hus eller hus i vernesonen, vil bidra til at det vil være mer attraktivt å bosette seg i sentrum. Riksantikvaren har tidligere anbefalt kommunene å vurdere dette.

Når renovering og istandsettelse likevel i stor grad blir gjort, er det fordi at man sjøl har tenkt å bo der, men også med tanke på sine etterkommere.  Eiendomsretten gir en personlig interesse av å forvalte eiendommen i et langsiktig perspektiv, og på den måten holdes verdier i hevd i generasjoner. Usikkerheten om kommende generasjoner vil bosette seg på eiendommen eller ikke, vil hemme forvaltingen av eiendommen hvis man står overfor muligheten til tvangssalg i forbindelse med ev brudd på boplikt. 

Kanskje likeså viktig som det økonomiske, er tilhørigheten og stoltheten om «hemrommet» som har vært i slekten i generasjoner. Det blir feil å ta fra eierne dette. Da må vi heller gå i dialog og se hvilke muligheter som finnes for å bøte på utfordringen med tomme hus.

Det bør også sies at de hus som er eid av utenbysboende stort sett er meget godt vedlikeholdt og pusset opp, og mange bruker mye tid på Sta`a. Man eier ikke et hus i sentrum hvis man ikke har til hensikt å bruke det i en rimelig grad. Til det er kostnadene for høye. At Røros er attraktivt for folk utenfra og for utflytta rørosinger som vil hjem på sine eldre dager, skal vi være glade for. Da har vi gjort noe riktig.

Tomme butikklokaler er i dag den største utfordringen. Etablering av nye butikker, gallerier, restauranter etc. må i utgangspunktet legges til gata. Det offentlig, både kommune og stat bør her gå foran med et godt eksempel og legge både offentlige tjenestetilbud og mulige arbeidsplasser i sentrum. Arbeidsplasser i sentrum fører til større handel i sentrum.

Røros Høyre mener at gode grunner må til for etableringer utenfor den historiske sentrumskjernen.

Det er viktig med et mangfold av tilbud, tilbud fastboende har behov for i hverdagen, og som også er attraktivt for turister. Antikvariske myndigheter må være en løsningsorientert medspiller i slike prosesser hvor det kreves/ønskes endringer i eiendomsmassen. Vedtak om plasseringen av nytt bibliotek i sentrum er riktig og viktig i denne sammenhengen.

Parkeringsplasser må prioriteres både til tilreisende og fastboende i sentrum. Røros Høyre vil være en pådriver for å løse parkeringsutfordringen i sentrum i løpet av de neste 4 år. En stenging for biladkomst og trafikk i gata vil ikke gjøre det mer attraktivt å bo der. Det vil derimot være en faktor som bidrar til oppfatningen av at det er mange regler og restriksjoner ved å bo i gata.

Det må være attraktivt å bo og ha næringsvirksomhet i sentrum av Røros. 

Røros Høyre vil derfor:

  • fjerne eiendomsskatten
  • øremerke næringsutviklingsmidler til prosjekter som styrker det historiske sentrum
  • legge flest mulig kommunale tjenester og arbeidsplasser til det historiske sentrum
  • jobbe for bedre prosesser og raskere saksbehandling på alle byggesaker i kommunen og spesielt de som omhandler det historiske sentrum
  • jobbe for bedre vern gjennom bruk – kommunen må være lagspiller og en konstruktiv partner for boligeiere som ønsker næringsvirksomhet i sine eiendommer i sentrum

I kommende 4-års periode vil debatten om boplikt komme opp i forbindelse med den vedtatte boligplanen. For velgerne er det derfor viktig at alle de lokale politiske partier tar et klart standpunkt før valget. 

Røros Høyre sier nei til boplikt. Bolyst framfor boplikt.

Kjell Magnus Krog

4. kandidat Røros Høyre

Tilsvar til Rob Veldhuis

av

Leserinnlegg fra Isak V. Busch:

Høyres ordførerkandidat Rob Veldhuis tar i sitt leserinnlegg den 15/8-19 til orde for å slutte å dra rikspolitikken inn i et lokalvalg, og anklager SV og AP for å prøve å ta fokuset vekk fra lokale saker ved å «skylde på» regjeringen for de problemer vi måtte ha på Røros. Det vises til debatten Rørosnytt arrangerte sist uke, der de rød-grønne partiene ved AP, SV og ikke minst SP påpekte en rekke kutt i tjenestetilbud på Røros som direkte svarer seg fra regjeringens politikk.

Jeg er enig med Veldhuis i at man bør har fokus på lokale saker i et lokalvalg. Men det er nå en gang slik at premissene for det vi gjør lokalt legges av storting og regjering. Dagens flertallsregjering ledes av Høyre, og det er intet annet enn rimelig at Høyre lokalt også må tåle å få pepper for den politikken som føres. Eller er ikke Røros Høyre en del av Høyre nasjonalt? Lista over politikk denne regjeringen har ført som rammer Røros begynner å bli lang, og det er etter mitt syn helt naturlig at de som er uenige i politikken som føres sier fra om dette. Det er vår plikt som ombudspersoner for innbyggerne i Røros kommune.

Videre utrykker Veldhuis forundring over at et leserinnlegg der undertegnede tar til orde for å prioritere hele, faste stillinger i eldreomsorg for å øke kvaliteten på tjenesten. Det kan virke som at Høyre her mener at Arbeiderpartiet ikke har noen «rett» til å gi uttrykk for politikk de ønsker å føre, siden de allerede har vært i posisjon uten å komme i mål med den aktuelle politiske saken. Jeg håper jeg har misforstått her, for med den logikken må man kunne si det samme om alt alle politiske parti går til valg på uten å ha fremmet i kommunestyret tidligere. Skal ingen partier få lov til å mene noe de har ment tidligere? Kampen mot ufrivillig deltid er en sak Arbeiderpartiet alltid kommer til å ha høyt på sin prioriteringsliste. Så vet vi at det tar tid å komme i mål, men vi kan jo ikke gi oss av den grunn!  Veldhuis kritiserer AP for det høye sykefravær ved sykehjemmene i kommunen. Det høye sykefraværet har både formannskap og kommunestyre på Røros uttrykt sin bekymring over, og vi har også blitt orientert om at dette tas på alvor og jobbes med ute i sektoren. Det burde også Røros Høyre ha fått med seg. Jeg kan love deg at sykefravær er noe jeg tar på største alvor, og ønsker å finne årsak og løsning på. Høyt sykefravær tyder på at ting ikke er greit på en arbeidsplass, og det vil uvegerlig gå ut over tjenestene man skal yte. Derfor er jeg veldig glad for at Høyre utrykker sin støttet til at hele og faste stillinger må prioriteres. 

Mitt mål er pussig nok akkurat det samme som Robs, selv om det kanskje ikke virker sånn på de som følger valgkampen. Vi ønsker begge at Røros skal utvikle seg i positiv retning, vi ønsker flere arbeidsplasser og vi ønsker at flere skal bosette seg og leve gode liv. Det er viktig at vi har fokus på akkurat det målet, selv om vi ikke nødvendigvis er enig i hvordan vi forserer ulike hindre på veien. Derfor synes jeg Høyres ordførerkandidat utrykker klokskap når han avslutningsvis tar til orde for at et flertall i et demokrati også bør lytte til mindretallet. Flere hoder tenker ofte bedre sammen, og det er mange måter å løse problemer på. Jeg lover å lytte til Rob om jeg skulle bli ordfører, og jeg føler meg trygg på at Rob kommer til å lytte til meg om han skulle bli ordfører. Et godt forslag er et godt forslag, uansett om det stammer fra H, SP, AP, RL,SV, V eller MDG. Det burde rammes inn og spikres opp på veggen i kommunestyresalen, der vi vet temperatur og intern kniving noen ganger kommer i veien for de gode og konstruktive løsningene. 

Isak V Busch, ordførerkandidat Røros Arbeiderparti

Lokalvalg må handle om lokalpolitikk

av

Leserinnlegg av Stein Petter Haugen

Leser i Rørosnytt 15/8 Høyres ordførerkandidat Rob Veldhuis innlegg der han peker på at lokalvalg må handle om lokalpolitikk og at han ikke synes det er greit at han som listetopp må gjøre rede for hans partis nasjonalpolitikk. Jeg er helt enig med Høyres ordførerkandidat i dette, men nasjonalpolitikk påvirker lokalpolitikk enten Veldhuis liker det eller ikke. 

Når regjeringen legger ned over 120 lensmannskontor rundt om i landet og fjerner politiet lenger fra folket påvirker det folk ute i distriktene. En reform som har fått navnet nærpolitireformen. Problemet er at dette har blitt en fjernpolitireform. Undersøkelser viser at 8 av 10 i politiet er missfornøyd med reformen, antalle saker som blir henlagt har økt, lengre responstid hos politiet, oppklaringsprosenten har gått ned, færre politifolk i gatene. Innsatsleder i sør øst politidistrik sier selv at politifolk gråter på jobb i frustrasjon over at de føler de ikke strekker til. Han forteller til VG så sent som i går om enmannspatruljer ute i politidistriktet, og om tapt lokalkunnskap, som er avgjørende både i leteaksjoner og i forebyggende arbeid, når lensmannskontorer legges ned.

Eller når regjeringen vil legge ned fødeavdelinger rundt om i landet påvirker det folk rundt omkring i landet. Hilde Engjom ved universitet i Bergen har forsket på reiseavstand fra hjemmet og til fødeavdelingen. Hun uttalte til VG i 2018 følgende “ Sammenlignet med kvinner som bodde mindre enn en time fra en fødeinstitusjon, hadde kvinner med 1–2 timers reisetid femdoblet risiko for å føde ikke-planlagt utenfor institusjon. Dersom beregnet reisetid var to timer eller mer var risikoen syvdoblet for å ikke nå fram.

Disse kvinnene hadde mer enn tre ganger høyere risiko for at barnet døde under fødselen eller innen første levedøgn. Såklart er barns sikkerhet noe som opptar mødre og fedre.

Eller når regjeringen innfører en stor og byråkratisk jernbanereform påvirker det folks jernbanetilbud. Jernbanereformen har ført til at antall selskaper som har egne direktører med millionlønn skutt i været samtidig som flere ansatte i selskapene risikerer å miste jobben. Regjeringens jernbanereform er en oppskrift på privatisering. Privatisering fører ikke til mer effektiv jernbane. Flere land har splittet opp og privatisert jernbanen. Resultatet blir en dyrere og dårligere jernbane. Landene med mest vellykket jernbanedrift går motsatt vei av regjeringen. En dyrere og dårligere jernbane rammer først og fremst jernbanetilbudet til folk i distriktene.

Eller når regjeringen struper kommuneøkonomien så kommunene må innføre eiendomskatt til å drifte nødvendige tjenestetilbud påvirker det folks hverdag og økonomi rundt omkring i landet. Regjeringen holder igjen på kommunenes frie inntekter og dette vil merkes når kommunen skal sy sammen sitt budsjett. I tillegg har en rekke oppgaver blitt overført til kommunene uten at pengene har fulgt etter.  Dermed blir kommuneøkonomien også dårligere og flere kommuner har innført eiendomsskatt. Jeg tror ingen kommune innfører eiendomsskatt for moro skyld.  

Eller når regjeringen tvangssamenslår kommuner mot folkets vilje påvirker det innbyggerne som ikke føler de blir tatt på alvor tross at de har sagt nei ved folkeavstemninger. Jeg er av den oppfatning i motsetning til Høyre at en folkeavstemning skal respekteres. Ellers mister folk helt respekten for folkeavstemninger

Jeg kunne fortsatt i det uendelige, men dette var kun noen eksempler. Poenget er at alt som påvirker folks hverdag er enten Høyre vil det eller ikke lokalpolitikk. Derfor må nok Veldhuis fortsatt måtte svare for en del av regjeringens politikk også i denne valgkampen.

Stein Petter Haugen

3 kandidat Røros Senterparti 

SV + Barnehager = Sant

av

Leserinnlegg fra Hanne Hauge:

Barnehage er en av SVs hjertesaker. Vi vil gi barn og foreldre på Røros den gode barnehagen de fortjener. Gjennom de neste fire årene har SV følgende prioriteringer for arbeid i kommunestyret:

  • Vi vil bygge nye, gode barnehager i sentrum 
  • Vi vil ha full barnehagedekning, og flere opptak gjennom hele året
  • Vi vil senke maksprisen på barnehage, og gjennomgå ordningene for søskenmoderasjon
  • Vi vil ha større fleksibilitet i prosentstørrelsene på hvor stor plass barna kan ha
  • Vi vil øke grunnbemanningen, og sørge for at bemannings- og pedagognormen overholdes gjennom hele dagen
  • Vi vil ha en tillitsreform i offentlig sektor, slik at de ansatte bruker mer tid på barna og mindre tid på unødvendig dokumentasjon
  • Vi vil opprettholde og styrke den sør-samiske avdelingen Svaale

En god barndom varer hele livet. SV vil prioritere tiltak som styrker kvaliteten i barnehagen og som gir alle barn mulighet til å gå i barnehage. Barnehagen skal ivareta barns behov for omsorg og lek og er første skritt på veien til livslang læring og dannelse. SV vil ha en barnehage som gir alle barn like muligheter og bidrar til å utjevne sosial ulikhet. 

Hanne Hauge

2.kandidat Røros SV

Lokalvalg må handle om lokalpolitikk!

av

Leserinnlegg fra Rob Veldhuis:

I år er det lokal- og fylkestingsvalg, også på Røros skal det velges et nytt kommunestyre. I ulike arenaer får vi som kommunestyrekandidater anledning til ytre oss om vår politikk for kommende periode. Noen er mer erfarne i debatten enn andre, helt greit, vi er ulike alle sammen og har ulik erfaring å spille på i lokalpolitikken, dette er mangfoldet som trengs. Det jeg synes ikke er greit er at jeg som listetopp for Røros Høyre skal bruke mye av tiden å forsvare eller gjøre rede for nasjonal politikken, alt som har gått feil og er dårlig her på Røros er vel regjeringens skyld denne gangen…. Nå skjønner jeg godt at Røros Arbeiderparti og Røros SV forsøker å unngå debatten om lokalstyringen og politisk praksis her på Røros og heller fokuserer på deres ideologi sett i nasjonalt lys. 

Jeg ønsker derimot at lokalpolitikken handler om lokalpolitikk, om hva som har blitt gjort eller ikke av sittende styringspartiene og om det som skal til for at Røros kan utvikle seg i positiv retning og at flere velger å bosette seg!

Jeg har lest med stor forundring et leserinnlegg fra ordførerkandidaten Isak V. Busch i Røros Arbeiderparti: «Røros kommune skal ha en varm og god eldreomsorg. Det krever et godt arbeidsmiljø for dem som skal gi omsorgen.»

Fantastisk, her kan vi ikke bli mer enig! Jeg er også helt enig i at stor bruk av vikarer kan gå utover pasientenes trygghetsfølelse.

Men nå realiteten på Røros; sett under ett har våre 2 sykehjem et sykefravær i overkant av 16% (mer enn 5% over landsnittet i pleie og omsorg ved institusjoner i følge årsrapport 2018 fra Helsedirektoratet). Det høye sykefraværet påvirker direkte vikarbruken og bidrar til at det kan gå utover pasientenes trygghetsfølelse. Her har Røros Arbeiderpartiet lenge hatt både muligheten og ansvaret for å gjøre noe med uten at det har skjedd noe vesentlig. Jeg tviler på om Røros Arbeiderpartiet klarer dette i kommende periode når de ikke har tatt grep før.

Ovenstående er bare et eksempel, det finnes mange flere f.eks.: dårlig handtering av justering av eiendomsskatten, dårlig oppfølging av langtidssykemeldte som vi har lest om i Fjell-Ljom, lite framtidsrettet og til dels fraværende arealplanarbeid, osv. Samtidig har Røros Arbeiderpartiet formet ikke bare den politiske kulturen, men også den kulturen som bestemmer forholdet mellom administrasjon og politikk. Jeg mener at innbyggerne har både krav på og godt av mer åpne debatter i kommunestyret der beslutninger fattes. Dette bidrar til økt tillitt, tillitten som har blitt hardt skadd i de siste årene. 

Partipolitikkens idé er at makten skal skifte innimellom. Jeg mener at Røros og vårt lokal samfunn som helhet har godt av et makt skifte etter flere tiår med Arbeiderparti dominans.  Målet mitt er at Røros Høyre klarer å være en del ev en flertallskonstellasjon etter valget, så skal jeg være fornuftig og lytter til mindretallet. En viktig side ved demokratiet er respekt for mindretallet. Flertallet må bruke sin makt på en klok måte, det skal jeg jobbe for uansett hvilken oppslutning Røros Høyre får.

Rob Veldhuis, ordførerkandidat Røros Høyre.

Skolehelsetjeneste

av

Leserinnlegg av Hilde Fjorden

I disse dager starter et nytt skoleår for mange barn og unge her i landet. Mange ser nok spent og med glede fram mot det, mens andre gruer seg kanskje til å begynne på skolen igjen.

De siste årene er den psykiske helsen blant ungdom blitt dårligere. 

Folkehelseinstituttet publiserte i 2018 en rapport om psykiske lidelser i Norge. I den rapporten fant man at det var en økende andel av tenåringsjenter som får behandling for psykiske lidelser. Dette funnet vekket oppmerksomhet. Det er spesielt innenfor fire diagnosegrupper vi ser denne økningen: depresjon, angstlidelser, tilpasningsforstyrrelser og spiseforstyrrelser

Man kjenner ikke egentlig til årsakene til økningen, men den startet på samme tid som smarttelefoner og sosiale medier ble en viktig del av barn og unges hverdag. Det spekuleres derfor mye i om økt internettbruk kan være en forklaring.

I de nasjonale ung data undersøkelsene er det også en økende andel av tenåringsjenter i 10.klasse som beskriver mer psykiske plager enn før.

Det man vet er at grunnlaget for god helse legges tidlig, mange av diagnosene oppstår før voksenalder, og god forebygging i barne-og ungdomsårene kan redusere forekomst av psykiske helseplager i voksen alder.

En god skolehelsetjeneste bidrar til trygghet og trivsel i skolehverdagen. Det kan forebygge frafall og forebygge helseproblemer senere i livet

Arbeiderpartiet ønsker å styrke skolehelsetjenesten og mener at det bør være tilgang på helsesykepleier i skolen hver dag.

Helsesykepleier tilstede i skolen er et lavterskeltilbud der barn og unge kan banke på en dør og treffe en helseperson som lytter til det en har på hjertet. Helsesykepleier kan en oppsøke og snakke om det aller meste en lurer på. For mange er det veldig viktig å vite at man har denne muligheten.

Da er det viktig at man ikke møter en låst dør når en tar kontakt.

Derfor må helsesykepleier være på skolen hver dag.

I inneværende periode bevilget arbeiderpartiet ekstra penger til skolehelsetjenesten slik at en kunne øke bemanningen.

Det mener vi var et viktig tiltak for å bedre barn og unges helse i grunnskolen.

Vi vil jobbe for å styrke tjenesten ytterligere og oppnå daglig tilstedeværelse av helsesykepleier i skolen.

Hilde Fjorden

2.kandidat Røros Arbeiderparti

Profitt har en pris som ansatte betaler

av

Leserinnlegg av René Hedmark Holm

I årets valgkamp er en av de tydeligste konfliktene privatisering og profitt i velferden. I den sammenhengen har det stor betydning om det er de rødgrønne eller høyrepartiene som får makta i din kommune.

Kommersialisering av velferdstjenestene gir ikke mer valgfrihet, tvert imot.

Mangfoldet som høyresida bejubler forsvinner når markedet domineres av store kommersielle konsern – som blir mektigere, samtidig som innbyggernes makt blir mindre.

Fagforbundet mener at velferdstjenester ikke kan sammenliknes med andre tjenester, slik høyresida og regjeringa mener. Velferdstjenester finansieres over skatteseddelen; det er tjenester til barn, eldre og sårbare brukere, men også vann og renovasjon, og de fungerer som et sikkerhetsnett for alle innbyggerne i kommunen. 

Påstanden om at kommersielle aktører kan levere velferdstjenester billigere og til minst like god kvalitet som det offentlige mener Fagforbundet er feil. 

Forretningsstrategien til velferdsprofitørene er å holde lønninger, pensjoner og bemanning nede for å tjene mest mulig penger.

Dette øker faren for at sårbare brukere får et dårligere tilbud.

Offentlig tjenester finansieres av oss alle via skatter. Vi har alle eierskap til velferdstjenestene. Folk flest synes ikke det er greit at private aktører tar ut store summer i ekstraordinær høy fortjeneste, noe som er godt dokumentert både i Norge og Sverige. Folk ser at velferden er så viktig at den ikke kan overlates til markedet. 

Motstand mot privat profitt

Standpunktet om at skattepengene våre skal gå til felles velferd, ikke til privat profitt, fikk et kraftig oppsving etter forrige kommunevalg.

 I fem av de største bykommunene; Oslo, Bergen, Trondheim, Bodø og Tromsø, har ulike rødgrønne konstellasjoner vedtatt å stoppe privatiseringen og kommersialiseringen av offentlige finansierte velferdstjenester. I mange kommuner landet rundt har tjenestene blitt re-kommunalisert.

Dette skjer til store protester fra alliansen av høyreorienterte partier og interesseorganisasjoner som NHO og PBL m.fl. Vi får høre at den rødgrønne politikken ødelegger mangfoldet, fratar folk valgfrihet, underkjenner verdien av det arbeidet som utføres i private barnehager, skoler og helse- og omsorgstjenester, representerer ideologisk stahet og allergi mot private, og at den bryter med norske lover og EU-direktiver om fri konkurranse.

NHO Service og Handel anklager Fagforbundet for å ikke være opptatt av innbyggernes ve og vel og av gode tjenester. Det faller på sin egen urimelighet.  

Administrerende direktør i NHO Service og Handel, Anne-Cecilie Kaltenborn, hevder at marginen for kommersielle velferdskonsern er liten, likevel legger eiere seg opp millionformuer. 

Den viktigste økonomiske virkningen av at kommersielle selskaper får drive velferdstjenestene våre er økte inntekter til eierne og reduserte inntekter og lavere pensjonssparing for de ansatte. Helsefagarbeidere taper gjerne 60.000-100.000 kroner hvert år i lønn og tjenestepensjon ved overgang fra kommunal til privat arbeidsgiver.

Med andre ord bidrar kommersialiseringen til mer ulikhet. I tillegg er det dårlig samfunnsøkonomi. Dette fordi kutt i lønns- og pensjonskostnader betyr lavere skatteinntekter til kommunen. 

Selv ikke på Røros kan vi føle oss trygge for dette. Det bygges i disse tider et nytt Helse og Omsorgssenter « Øverhagaen bo-, helse- og velferssenter» og det skal bygges en ny barnehage som blir en større enhet enn det vi har i dag. Med et kommunestyre som beveger seg ut mot høyre er sjansene for privatisering av tjenester store. Ved eventuell framtidig tvangssammenslåing av kommunene i distriktet, kan også vi bli et lukrativt område å satse på, for de kommersielle aktørene.

Husk å bruke stemmeretten 9. September!

Godt valg!

Fagforbundet Røros

Leder

René Hedmark Holm

Stiller til valg

av

Leserinnlegg av Sophie Gjesdahl Noach

Jeg er arkitekt og ansatt ved Rørosmuseet bygningsvernsenter som bygningsantikvar, og derfor er en av mine kjernesaker å bevare og utvikle verdensarven, vår bygnings- og kulturarv.  

Hvorfor er dette så viktig? Det er det fordi bevaring og bruk av kulturminner beviselig skaper verdier, både økonomiske og immaterielle. Bevaring av kulturminner gir oss kunnskap, og

bevaring, bruk og gjenbruk er god miljøpolitikk. Dette er noen av kjernesakene for Venstre. 

Skape verdier

Rørossamfunnet har tatt vare på og dyrket kommunens og bergstadens kulturminner og identitet siden starten av 1900 tallet. Etter Kobberverkets storhetstid har det vokst frem et unikt sted med lokalmatproduksjon, industri av ytterst høy kvalitet, turisme og statlige arbeidsplasser innenfor natur- og kulturminnevernet med Røros som profil. 

Vi må ikke utvanne og degradere kommunens og bergstadens egenart og risikere å bli som alle andre. Vi må ta vare på bygnings- og kulturarven som vår viktigste generator for et sundt og godt næringsliv. Vi må derfor også fremme sørsamisk språk og kultur som en viktig ressurs i Røros kommune og som en del av Verdensarven.

Miljø

Bevaring, bruk og gjenbruk av bygningsarven og bygningsdeler er miljøvennlig. Det er miljøvennlig fordi det reduserer vårt CO2 fotavtrykk, men det er også miljøvennlig fordi det er positivt for vårt nærmiljø. Bygningsarven forteller vår historie og gir oss tilhørighet, og gode omgivelser gir god folkehelse. 

I Vårt Land den 26.0719 sier vår klima- og miljøvernminister Ola Elvestuen: 

Å ivareta kulturminnene handler om samfunnsutvikling, og det er en del av klimapolitikken. 

Kunnskap

Bevaring av kulturminner gir oss kunnskap om historien. For oss i Røros kommune, er mange av kulturminnene knyttet opp mot Kobberverks 333 årige drift. Kobberverket var for Norge, i sin tid, hva oljen har vært for oss frem til nå. Bergstaden, driften og samfunnet som vokste opp rundt Verket er unik, og gir oss ikke bare lokal kunnskap, men kunnskap av nasjonal og internasjonal interesse. 

I samme intervju i Vårt Land den 26.07.19 sier Elvestuen videre:

Skal vi klare å få bedre ivaretakelse av historien, holder det ikke at bare staten tar ansvar. Du må ha vilje og kunnskap og se fordelene av det i kommunene. 

Vi må derfor jobbe sammen for en god forvaltning av kulturminnene, som vil bidra til å skape verdier, bevare og styrke vår kunnskap, og ikke minst bidra inn i det grønne skiftet. 

Sophie Gjesdahl Noach, 1. kandidat for Venstre.