Leserinnlegg

Veldhuis og snøskuterløyper på Røros

av

Leserinnlegg fra Christan B. Lind og Marit Ose:

Før ferien innledet Høyres ordførerkandidat Rob Veldhuis valgkampen med en varm støtte til nye snøskuterløyper. I et innlegg i Retten forklarer han at han har lest seg opp på snøskuterproblematikk, at han har vurdert og reflektert og ikke minst snakket med berørte parter før han har konkludert. Men til tross for all tankevirksomhet og oppsøkende virksomhet nevnes ikke dilemmaet i forhold til friluftsliv med ett ord. Hadde denne sentrale parten ingen ting å si? Pussig, men det gjør det jo i så fall litt enklere å konkludere slik Veldhuis gjør: Han ser egentlig ingen hensyn som veier tyngre enn hensynet til snøskuterinteressene. Men også innenfor det sterkt avgrensede feltet som Veldhuis konsentrerer seg om, er det atskillig å bemerke.


El-skutere redder miljøet?
Til tross for samtalene med berørte parter støtter Veldhuis seg utelukkende til snøskuterbransjens argumenter når han er ferdig med å reflektere. I likhet med bransjen snakker han som om støy og lukt fra snøskutere bare er en overgang – for snart kommer el-skuterne. Men det vil i beste fall gå flere tiår før skuterne som nå kjører rundt, og som fortsatt utgjør alt nysalg, eventuelt er skiftet ut med el-skutere. Det er bare å sammenlikne med overgangen til el-biler – det tar sin tid! Og det til tross for enorm subsidiering fra samfunnets side, noe som neppe er aktuelt for snøskutere. Og dessverre må det føyes til at det er et åpent spørsmål om ikke stillegående skutere kan bli et enda større problem for fugle- og dyrelivet. 

Dyrelivet som ikke lar seg affisere 
Veldhuis forteller at han med egne øyne har sett at «verken rådyr eller hare lar seg affisere» når han passerer med snøskuter. Dette er også en gjenganger fra skutermiljøene, og liknende meldes derfra om elg, skogsfugl, ryper, fjellrev – som heller ikke lar seg affisere. Og da er det jo bare å rulle ut nye løyper, dyrelivet bryr seg ikke uansett? Ansvaret for at slikt får passere, hører hjemme i Høyre/FrP-regjeringens mistrøstige forarbeid («Stortingsproposisjon 2014-15, 35 L») da Stortinget skulle ta stilling til endring av motorferdselloven til fordel for fornøyelseskjøring med snøskuter. I en høring for stortingsrepresentantene i Miljø- og energikomiteen innledet professor i offentlig rett, Ole Kristian Fauchald, regjeringens arbeid med denne karakteristikken: «Dette må være den dårligst forberedte lovendringen noen sinne …». 
Hva siktet han til?

Den overflødige kunnskapen
Med et visst unntak for villrein (og rovfugl – så vidt nevnt), lot regjeringen ganske enkelt være å konsekvensutrede virkninger for fugle- og dyreliv ved økt motorferdsel i utmark. Ikke en eneste forskningsreferanse ble anført. Regjeringen ble f.eks. gjort uttrykkelig oppmerksom på den svenske rapporten «Terrängkjørningens påverkan på djurlivet» fra juli 2014 – uten å la seg affisere. Rapporten sammenstiller 19 vitenskapelige studier om temaet. Den konkluderer med at snøskutere er den formen for terrengkjøring som har relativt størst negativ effekt «… eftersom snöskoterkörningen sker under en period då de flesta djur är i en negativ energibalans på grund av begränsad födotillgång. … Vid upprepad kontakt med motorfordon har studier visat att djur flyttar från annars lämpliga livsmiljöer», osv. Regjeringen ga nonchalant blaffen i dette. Herfra kunne debatten ha startet. Men hvorfor skulle dette bli diskutert seriøst på kommunenivå når ikke en gang landets lovgivere krever at relevant kunnskap skal på bordet?

Ulovlig kjøring kommer i tillegg
Milevis med snøskuterløyper i terrenget har selvsagt fortrengningseffekt og skader dyrelivet. Og med flere løyper, flere snøskutere og mer trafikk øker også den ulovlige kjøringen. Slik kjøring kjennetegnes av hensynsløs adferd som «bajaskjøring» og invadering i områder som nettopp skulle være skjermet. Generelt er det ikke slik bransjen hevder, at folk som kjører ulovlig slutter med dette idet lovlige løyper etableres. Diverse nettsteder med «snøskutervarsling» har tusenvis av følgere som blir advart om tid og sted for oppsyn og kontroll. Kort sagt: ved ikke å forholde seg til den ulovlige kjøringen, som kommer i tillegg til den lovlige, gjør også Veldhuis det enklere for seg selv enn det en debatt om dette temaet krever. 

Litt fra eller til?
Veldhuis mener at turister ikke ser forskjell på nyttekjøring og kjøring som er tilrettelagt for turister, og at en «snøskuterfri kommune» neppe lar seg realisere. Det siste er selvsagt riktig. Nytte- og særlig dispensasjonskjøring burde nok strammes inn, men å eliminere slik kjøring er utenkelig. Men er det dermed det samme om vi pøser på med privat og kommersiell kjøring i tillegg? Andre kommuner som satser seriøst på naturbasert reiseliv, uten å høvle over kvaliteter norsk natur er kjent for, går så det suser.

Christan B. Lind, Naturvernforbundet 

Marit Ose, Naturvernforbundet i Rørosregionen

Høyre vil ha 400 nye fagarbeidere i Trøndelag hvert år

av

Leserinnlegg fra Henrik Kierulf:

Mens næringslivet skriker etter flere fagarbeidere dropper hver fjerde elev ut av den videregående skolen i Norge.  Hvis flere fullfører sin utdannelse på Røros videregående skole vil det ikke bare være bra for den enkelte, men også for næringslivet på Røros som får flere dyktige fagarbeidere.

Høyre går derfor til valg på at flere skal fullføre videregående opplæring. Denne høsten starter et nytt kull med 16-åringer på videregående. Vårt mål er at 400 flere skal fullføre videregående i Trøndelag hvert år innen 2025. Innen 2030 skal ni av ti gå ut med vitnemål eller fagbrev i hånden. Kunnskapsminister Jan Tore Sanner har nylig lansert 50 tiltak som skal sørge for at flere fullfører.

Mye går bedre i norsk skole etter seks år med Høyres skolepolitikk. Fraværsgrensen fører til at elevene er mer tilstede og de lærer mer. Flere fullfører videregående, men av 65.000 elever som startet videregående i 2013 i Norge, er det fortsatt 16.000 som ikke har fullført. 

Dette kan få store konsekvenser for de det gjelder – både sosialt og når de skal inn i jobb. Derfor er det en plikt for oss politikere å gjøre det som skal til for å motivere og hjelpe elevene gjennom skolen.

Men det hjelper ikke å styrke skolen, og spesielt yrkesfagene nasjonalt hvis vi ikke følger opp i fylkene som har ansvaret for den videregående opplæringen. Derfor vil Høyre sette inn et krafttak for skolen i Trøndelag. Det dreier seg ikke først og fremst om penger, men om å organisere tilbudet på en bedre måte og om å være villige til å tenke nytt. 

Det som er bra er at vi har et næringsliv som skriker etter kvalifisert arbeidskraft. Hvis vi greier å utdanne flere fagarbeidere står næringslivet og arbeidslivet for øvrig klar til å ta i mot nye arbeidstagere. Høyre har besøkt utallige arbeidsplasser over hele fylket det siste året. Overalt kommer beskjeden om at de trenger flere fagarbeidere. Og det samme gjelder naturligvis kommunene.

Såkalte profilskoler, skoler som satser spesielt på fag som det lokale næringslivet har behov for og hvor skolene har et godt fagmiljø, vil bidra til bedre skoler, større motivasjon blant elevene og flere som gjennomfører. Alle skoler må være ekstra gode på noe.

Henrik Kierulf 

2.kandidat ved Fylkestingsvalget (H) 

SV beskytter urørt natur

av

Leserinnlegg fra Christian Elgaaen:

Den 6. mai 2019 la det internasjonale naturpanelet (IPBES) frem sin rapport om utviklingen i verdens naturmangfold. Rapporten er den mest omfattende som er laget om tap av natur og arter noensinne.  

Den viste at vi mister urørt natur og biologisk mangfold i en dramatisk fart. Det er ingen tvil om at dette vil ha alvorlige konsekvenser for mennesker og naturen over hele verden. Over én million arter er truet. Det er flere enn på noe tidspunkt i menneskets historie. Derfor er det viktig å ha en sterk miljøpolitikk på to felt samtidig: på nedbygging av natur, og på de alvorlige og menneskeskapte klimaendringene.  

Tapet av natur foregår i like stort tempo i Norge. Minst 114 arter dødd ut de siste 200 årene. Hver femte art i norsk natur står i større, eller mindre fare for å dø ut om man ikke gjør noe.  

Store deler av denne nedbyggingen skjer stykkevis og delt, uten at noen har overordnet oversikt over verdiene som går tapt. Det blir stadig mindre villmark. Et hyttefelt, en motorvei, et vindkraftanlegg eller småkraftanlegg. Kanskje ikke dramatisk hver for seg, men alvorlig når vi ser det i sammenheng. For å hindre tapet av naturen er det behov for flere tiltak og sterkere virkemidler. Den nye arealplanen for Røros kommune blir et viktig redskap lokalt.

SV vil ha en mer gjennomtenkt planlegging for hvordan vi skal benytte areal i kommunene og fylkene. SV går inn for et sterkere lovverk, og kommunene må i større grad ivareta klimahensyn, vern av landskap, utmarksressurser og kulturmiljøer og sikring av jordressurser. SV sier nei til snøskuterløyper i Røros kommune.

SV har i sitt alternative statsbudsjett for 2019 satt av 680 millioner kroner mer enn regjeringen for å ta vare på natur, truede arter og plastforsøpling. Vi vil ha arealregnskap i hver kommune og styrke innsigelsesretten til faglige instanser. Den konkrete jobben må vi gjøre lokalt når vi skal sette urørt natur opp mot andre og ofte gode formål. Derfor er en stemme til SV en stemme for framtid – ikke forurensing. 

Christian Elgaaen

ordførerkandidat Røros SV

Svømmehall på Røros

av

Leserinnlegg av Anette Trønnes

På udir.no sine sider kan vi lese at det fra skoleåret 2017/2018 ble innført nye retningslinjer for svømmeopplæring I skolen.

«Ferdighetsprøven i svømming

Formålet med ferdighetsprøven er å styrke svømmeopplæringen slik at elevene blir svømmedyktige innen 4. trinn.

Ferdighetsprøven skal bidra til at

  • skolens svømmeopplæring er i tråd med læreplanen
  • elevene får god underveisvurdering som fremmer læring og mestring
  • lærerne kan kartlegge elevenes læringsutbytte, justere opplæringen underveis og sette inn nødvendige tiltak på et tidlig tidspunkt»

Dette er bare et lite utdrag av beskrivelsen av ferdighetsprøven som ble innført fra dette skoleåret, som Røros Høyre mener er meget viktig tiltak for hver enkelt sin sikkerhet.

På det tidspunktet dette kom hadde ikke Røros kommune et tilbud om svømming på skolen. Valgte ble da å kjøpe tjenesten ved å sende barn med buss til Os for å fylle kravet om svømmeundervisning, da bassenget på Røros ble stengt i 2015 da kvaliteten på bygget var for dårlig til å kunne holde det åpent. Likevel er det god nok kvalitet på bygget til at det senere er blitt til en fotballbinge, som fortsatt er i bruk.

Det ble gitt et tilbud om svømming for 4 og 7 trinn, men allerede i april 2017 kom en beskjed fra skolen at undervisningen for 7- trinn måtte vike for ekstra undervisning på 4-trinn for å nå kravene. Til tross for dette har vi fått tilbakemeldinger på at det er elever fra 5 trinn og oppover som fortsatt ikke er svømmedyktige. Dette synes vi er skummelt for vi har INGEN barn å miste.

Vi har 3 skoler med elever som har krav på svømmeundervisning i kommunen, men ingen svømmehall! (Med unntak av Brekken skole som har et lite svømmebasseng)

Røros Høyre står fast ved at lærere og elever fortjener bedre. Røros Høyre skal jobbe for at det etableres et nytt basseng i nærhet til skolene på Røros. 

En svømmehall i nærheten av skolene på Røros vil gjøre skolehverdagen lettere for både lærere og elever, og svømmeundervisningen vil være av en helt annen kvalitet. Løsningen vi har i dag tar tid fra annen undervisning og korter ned tiden til svømmeundervisning, da tid går med til å skysse elevene til og fra Os.

Ved å ha svømmeundervisning i nærhet til skolen sparer vi tid og ressurser brukt på buss. Ved å ha gangavstand til svømmehall sparer vi også miljøet.

Foreldre har også et ansvar for at barna lærer seg å svømme, men de må tilbys egnet basseng lett tilgjengelig og som foreldre og barn har råd til å besøke.

I en kommune med anstrengt økonomi er det ikke lett å gjøre de riktige prioriteringene, men når vi har investert nærmere 300 millioner i eldreomsorgen på Røros bør denne investeringen være så god at effekten av investeringen kan bidra til å få åpnet svømmebassenget igjen. Da prioriterer vi de viktigste innbyggerne i kommunen vår, de yngste og de eldre.

Røros Høyre skal jobbe for at det etableres av nytt basseng, om nødvendig sammen med annen aktør.

2.kandidat Røros Høyre


Hvordan vi får unge til å bosette seg i kommunen

av

Leserinnlegg av Sophie Gjesdahl Noach, 1. kandidat for Venstre og Kari Kluge, 2. kandidat for Venstre:

Vi hører på NRK P2 at det er trendy å flytte ut av storbyen og søke seg ut i distriktet. Det er åpenbart tid for å handle. 

Men hva er det de unge søker som ikke storbyen kan gi? De søker muligheten for en romsligere bolig med en liten hage uten å bli gjeldsslave, de søker nærheten til natur, de søker mindre og gode skoler, de søker kort vei til det meste, de søker fritid fremfor bilkø. 

Hvorfor skal de velge Røros? Venstre tror at nøkkelen til at ungdom blir, eller kommer tilbake, er at de har sine første år som unge voksen i kommunen. Det betyr at det må finnes et variert tilbud til utdanning etter ungdomsskole og videregående. 

For å øke tilflytting til Røros kommune generelt, er det blant annet viktig å ta vare på det unike bygningsmiljøet. Det er et lite sted, men allikevel så urban. Vi har rik tilgang på natur og kultur. Vi har korte avstander og lave priser på eiendom sammenliknet med byer som Oslo og Trondheim. 

Hvilke andre krav stiller det til oss som kommune? Vi må sørge for å ha en skole i toppklasse, vi må sørge for å videreutvikle et miljøbevisst næringsliv som er tuftet på lokale tradisjoner og internasjonale strømninger, og vi må ha boliger som frister. Ønsket om store stuer og trelags isolerglass med mekanisk balansert ventilasjon er ikke så fremtredende lengere. Ungdom i dag er mer opptatt av sunne materialer som ikke skader naturen, naturlig ventilasjon og rom som innbyr til personlige løsninger. Det gir kommunen mulighet for å se på alternative løsninger for allerede eksisterende boligmasse. Det handler ikke bare om å stykke ut nye tomter som spres ut i periferien og spiser av jordbruks- og naturarealer som også reduserer artsmangfold. Det handler om å se på den bygningsmassen vi har og konkret analysere muligheter for bruk, gjenbruk å nybygg uten at dette går på kompromiss med kulturmiljøet. 

Røros kommune har utarbeidet en boligplan for 2019 – 2029. I boligplanen er det laget en handlingsplan hvor det neste år, blant annet, skal utarbeides et utbygningsprogram, boplikten skal utredes og det skal avklares planfri kryssing av jernbanen. Det er alle viktige oppgaver. Det er også utarbeidet et kart for 10 minuttersbyen. Det er positivt at man ser på muligheter for fortetting og avstander til servicefunksjoner som gjør det mulig å gå, sykle og sparke. Hovedsakelig ligger 10 minuttersgrensen slik at fortetting må skje innenfor vernesonen. Generelt må man kunne tilføre ny bygningsmasse innenfor vernesonen, men det må stilles høye krav til kvalitet og det må skje på en slik måte at bygningskarakter og struktur ikke ødelegges.

Det er en miljøriktig vei å gå og redusere behovet for bil og konsentrere boligutvikling rundt sentre som i Begstaden, Brekken og Glåmos. Men kommunen må da også arbeide for et godt kollektivtilbud og langt flere avganger med tog til Trondheim.

Vi tror at unge i dag er opptatt av miljø. Vi tror at unge er opptatt av natur og kultur. Vi tror at unge er opptatt av å se om det er alternative måter å leve sine liv på. 

Vi tror på ungdommen og vi tror at vi kan være en attraktiv kommune å komme til, eller flytte tilbake til. Vi må bare gjøre de rette valgene.  

Sophie Gjesdahl Noach, 1. kandidat for Venstre og Kari Kluge, 2. kandidat for Venstre

Om skylappene for Høyres øyne

av

Leserinnlegg av Ivar Østby

Høyres fylkesordførerkandidat sendte nylig inn et leserinnlegg til Rørosnytt hvor han hevder at Arbeiderpartiet og Senterpartiet har kuttet i buss til Røros.

Han lover bedre skoler, bedre veier, mer buss; ja, gull og grønne skoger.

Likevel så er realiteten den at skattepengene vi betaler til regjeringen ikke kommer tilbake til Trøndelag i stor nok grad til at vi kan drifte tjenestene vi ønsker. Høyre har aktivt prioritert et mindretall av befolkningen, og det mindretallet bor definitivt ikke på Bergstaden. 

Konsekvensen er da at når man skulle sette opp det første fylkesbudsjettet ble det ikke penger nok til å drifte buss i like stor grad, og samtidig berge alle videregåendeskolene i Trøndelag. De reduserte overføringene fra staten til fylket har den tvilsomme «æren» for det.  Arbeiderpartiet vet, og Senterpartiet er i ferd med å forstå, at det vil være dramatisk for plasser som Røros å miste videregående skoer. Så, Arbeiderpartiet lover å ikke kutte en krone fra noen videregående skole. Det lover ikke dere i Høyre. Uansett hvor hardt Høyre lokalt jobber og hvor dyktige de er, hjelper det rett og slett ikke når partiet deres sentralt aktivt undergraver hele fundamentet til distriktet.

Du skriver at du vil kjempe for bedre fylkesveier, og du skriver varmt om Røros Videregående som partiet ditt ikke engang gidder å «frede». Når du skriver at politikere skal ha ambisjoner, så må jeg som faktisk bor på Røros spørre: Hvor er ambisjonen til Høyre? Dere har statsministeren!

Om det er noen som har muligheten til å leve ut ambisjonene så er det dere. Det er langt mellom flertallsregjeringene i dette landet, så mulighetene deres har aldri vært bedre! Likevel forblir Trøndelag svekket, og vi i Arbeiderpartiet gjør det vi kan for å skåne våre kommuner og bygder. Dere satser ikke på mat til skolebarn, selger jernbanen vår til Sverige og tar ikke engang ansvar for at egen regjering svekker Trøndelags evne til å samarbeide på kryss av de enorme distansene. 

Hvis det er slik at Trøndelag Høyre vil kjempe for Røros, så kunne dere ha gjort det; dere kunne ha gitt Trøndelag penger til både buss og skole! Det hadde ikke oppgjort en brøkdel av deres skattekutt; skattekutt vi kjempet imot. Dere gjorde derimot ikke dette, og konsekvensen er enkel: Trøndelag Arbeiderparti tar grep for å verne videregående skolene mot distriktforakten til Høyre og klarer likevel gi Røros et busstilbud.

Ivar Østby, 13. plass Arbeiderpartiets liste til kommunevalget/Leder Røros AUF og styremedlem Trøndelag AUF.

Gründerstaden Røros

av

Leserinnlegg av Bjørn Salvesen

Røros SV vil skape Gründerstaden Røros. Det er et begrep vi fikk inn i næringsplanen. Personlig pågangsmot koblet opp mot kommunal tilrettelegging er ofte nøkkelen til å få flere til å etablere bedrifter. Samtidig må det naturligvis satses på utvikling og vekst i de eksisterende bedriftene. Vi blir ikke færre innbyggere i Røros kommune, men vi blir eldre, og det fødes færre barn. Det er den desidert største politiske utfordringen vi har. 

Det må derfor skapes flere arbeidsplasser for både å ta vare på de unge voksne vi allerede har i kommunen, samt å tiltrekke oss flere unge voksne tilflyttere. Røros har et svært mangfoldig næringsliv og mange strenger å spille på, sjansen for å lykkes er stor. Røros kommune ansatte i fjor egen næringssjef igjen, og Røroshagen Næringshage er en av de bedre i landet. Et godt virkemiddelapparat som kan veilede bedrifter i en oppstart- eller utviklingsfase er dermed allerede på plass.

Røros SV-vil:

• tilføre friske midler til det kommunale næringsfondet.

• markedsføre Havsjøveien Næringspark for ny industri og næringsvirksomhet.

• utvikle lokalmathovedstaden Røros, både råvareprodusentene og foredlingsbedriftene.

• sikre arealene for reindriftsnæringa.

• styrke Røros sentrum som handelsarena.   

• jobbe aktivt for å få offentlige virksomheter til Røros og regionen.

• etablere folkehøgskole på Røros.

• markedsføre Røros som en spennende bokommune. 

• tilrettelegge for et variert tilbud av boliger til leie og til å eie.

• styrke det desentraliserte tilbudet innen høyere utdanning.

Bjørn Salvesen, gründer & næringsdrivende

5.kandidat Røros SV

4.kandidat Trøndelag SV

Vi beskytter skolene

av

Leserinnlegg av Ivar Østby

Vi er heldige som har et lokalt Senterparti med fokus på utvikling og forvaltning av Røros. Man kan være uenig i virkemidlene deres politikk representerer, men at de har samme mål som oss i AUF og Arbeiderpartiet er jeg sikker på.

Det kan derimot ikke sies om Senterpartiet eller Høyre på fylkesnivå.

Der Arbeiderpartiet garanterer å holde liv i hjertene til alle grender og bygder i Trøndelag, nekter Senterpartiet. Vi har prøvd å være i dialog med både partiets og dets ungdomsparti, men svaret er det samme hver gang: Fylkeslagene nekter å stå på barrikadene mot sentralisering. 

Det burde vekke bekymring!

For, mens argumentet går at det kan tas «litt» vekk fra diverse skolers budsjett for å finansiere vei og buss, så er realiteten den at uten et attraktivt skoletilbud i distriktet så er det meningsløst med både buss og vei. Om man tar livet av det som gir folk muligheten til å tenne lys i hvert et vindu, så blir det unødvendig å diskutere hvordan man skal få folk fra by til bygd.

Så, Arbeiderpartiet og AUF, på Røros og i Trøndelag, tar kampen for å verne disse distriktshjertene. Ikke en krone skal kuttes fra noen skole, bare fordi de har et lite kull akkurat det året. Fra vår vakre nye Røros VGS til Selbu og Inderøy, så vel som Thora Storm og Charlottenlund, skal det være et skoletilbud man kan være stolt av. 

Ivar Østby, 13. plass Arbeiderpartiets liste til kommunevalget/Leder Røros AUF og styremedlem Trøndelag AUF.

Boplikt og et levende sentrum

av

Leserinnlegg fra Kjell Magnus Krog:

Høyre vil føre en politikk for å fremme personlig frihet og sosialt ansvar, medbestemmelse og eiendomsrett.

Privat eiendomsrett og råderett over egen eiendom bør være en selvfølge, om du bor i sentrum eller utenfor. Derfor er vi i Røros Høyre prinsipielt imot boplikt.

Kun et fåtall av landets kommuner har boplikt for boligeiendommer. Ved årsskiftet 2018/2019 hadde 47 kommuner boplikt (av totalt 422 kommuner), mens det i 2010 var 63 kommuner (av totalt 430 kommuner).

Det er nok flere årsaker til nedgangen. Noen kommuner ser at boplikt ikke har virket som forutsatt (eksempelvis Forsand kommune), andre ser at kontrollen for å overholde boplikten koster mer enn det smaker.

Vi er imidlertid enige i at det gjerne skulle vært flere bosatt i hus i sentrum.

Hvordan påvirker boplikt sentrumsutviklingen, og er det egentlig så attraktivt å bo i gata? Hva kan gjøres for å øke bolyst og skape et mer levende sentrum?

Tvang og plikt er ikke Høyres svar.

 Å eie en eiendom/bolig i sentrum gir ekstra utfordringer som kommunen må bidra til å løse. Som eier blir man ved påkost/oppussing pålagt mange restriksjoner fra vernemyndigheter, og det blir derfor mye mer kostbart sammenlignet med tilsvarende oppussing i et hus utenfor sentrum. I sentrum vet man ikke hva man får gjøre, eller om man får gjøre det man har tenkt i det hele tatt. Det er få støtteordninger til renoveringstiltak. De pålegg vernemyndigheten gir er som oftest akseptable, og de har helt klart vært en forutsetning for at Røros har sin verdensarvstatus. Men i noen sammenhenger må man kunne bruke sunn fornuft. Det å ha klare retningslinjer slik at eierne på forhånd vet hva man skal forholde seg til er viktig. Når man ser på de merkostnader renovering av eiendom i sentrum medfører, vil fjerning av eiendomsskatten være et lite, men viktig bidrag. Vi i Røros Høyre mener derfor at fritak for eiendomsskatt på verneverdige hus eller hus i vernesonen, vil bidra til at det vil være mer attraktivt å bosette seg i sentrum. Riksantikvaren har tidligere anbefalt kommunene å vurdere dette.

Når renovering og istandsettelse likevel i stor grad blir gjort, er det fordi at man sjøl har tenkt å bo der, men også med tanke på sine etterkommere.  Eiendomsretten gir en personlig interesse av å forvalte eiendommen i et langsiktig perspektiv, og på den måten holdes verdier i hevd i generasjoner. Usikkerheten om kommende generasjoner vil bosette seg på eiendommen eller ikke, vil hemme forvaltingen av eiendommen hvis man står overfor muligheten til tvangssalg i forbindelse med ev brudd på boplikt. 

Kanskje likeså viktig som det økonomiske, er tilhørigheten og stoltheten om «hemrommet» som har vært i slekten i generasjoner. Det blir feil å ta fra eierne dette. Da må vi heller gå i dialog og se hvilke muligheter som finnes for å bøte på utfordringen med tomme hus.

Det bør også sies at de hus som er eid av utenbysboende stort sett er meget godt vedlikeholdt og pusset opp, og mange bruker mye tid på Sta`a. Man eier ikke et hus i sentrum hvis man ikke har til hensikt å bruke det i en rimelig grad. Til det er kostnadene for høye. At Røros er attraktivt for folk utenfra og for utflytta rørosinger som vil hjem på sine eldre dager, skal vi være glade for. Da har vi gjort noe riktig.

Tomme butikklokaler er i dag den største utfordringen. Etablering av nye butikker, gallerier, restauranter etc. må i utgangspunktet legges til gata. Det offentlig, både kommune og stat bør her gå foran med et godt eksempel og legge både offentlige tjenestetilbud og mulige arbeidsplasser i sentrum. Arbeidsplasser i sentrum fører til større handel i sentrum.

Røros Høyre mener at gode grunner må til for etableringer utenfor den historiske sentrumskjernen.

Det er viktig med et mangfold av tilbud, tilbud fastboende har behov for i hverdagen, og som også er attraktivt for turister. Antikvariske myndigheter må være en løsningsorientert medspiller i slike prosesser hvor det kreves/ønskes endringer i eiendomsmassen. Vedtak om plasseringen av nytt bibliotek i sentrum er riktig og viktig i denne sammenhengen.

Parkeringsplasser må prioriteres både til tilreisende og fastboende i sentrum. Røros Høyre vil være en pådriver for å løse parkeringsutfordringen i sentrum i løpet av de neste 4 år. En stenging for biladkomst og trafikk i gata vil ikke gjøre det mer attraktivt å bo der. Det vil derimot være en faktor som bidrar til oppfatningen av at det er mange regler og restriksjoner ved å bo i gata.

Det må være attraktivt å bo og ha næringsvirksomhet i sentrum av Røros. 

Røros Høyre vil derfor:

  • fjerne eiendomsskatten
  • øremerke næringsutviklingsmidler til prosjekter som styrker det historiske sentrum
  • legge flest mulig kommunale tjenester og arbeidsplasser til det historiske sentrum
  • jobbe for bedre prosesser og raskere saksbehandling på alle byggesaker i kommunen og spesielt de som omhandler det historiske sentrum
  • jobbe for bedre vern gjennom bruk – kommunen må være lagspiller og en konstruktiv partner for boligeiere som ønsker næringsvirksomhet i sine eiendommer i sentrum

I kommende 4-års periode vil debatten om boplikt komme opp i forbindelse med den vedtatte boligplanen. For velgerne er det derfor viktig at alle de lokale politiske partier tar et klart standpunkt før valget. 

Røros Høyre sier nei til boplikt. Bolyst framfor boplikt.

Kjell Magnus Krog

4. kandidat Røros Høyre

Tilsvar til Rob Veldhuis

av

Leserinnlegg fra Isak V. Busch:

Høyres ordførerkandidat Rob Veldhuis tar i sitt leserinnlegg den 15/8-19 til orde for å slutte å dra rikspolitikken inn i et lokalvalg, og anklager SV og AP for å prøve å ta fokuset vekk fra lokale saker ved å «skylde på» regjeringen for de problemer vi måtte ha på Røros. Det vises til debatten Rørosnytt arrangerte sist uke, der de rød-grønne partiene ved AP, SV og ikke minst SP påpekte en rekke kutt i tjenestetilbud på Røros som direkte svarer seg fra regjeringens politikk.

Jeg er enig med Veldhuis i at man bør har fokus på lokale saker i et lokalvalg. Men det er nå en gang slik at premissene for det vi gjør lokalt legges av storting og regjering. Dagens flertallsregjering ledes av Høyre, og det er intet annet enn rimelig at Høyre lokalt også må tåle å få pepper for den politikken som føres. Eller er ikke Røros Høyre en del av Høyre nasjonalt? Lista over politikk denne regjeringen har ført som rammer Røros begynner å bli lang, og det er etter mitt syn helt naturlig at de som er uenige i politikken som føres sier fra om dette. Det er vår plikt som ombudspersoner for innbyggerne i Røros kommune.

Videre utrykker Veldhuis forundring over at et leserinnlegg der undertegnede tar til orde for å prioritere hele, faste stillinger i eldreomsorg for å øke kvaliteten på tjenesten. Det kan virke som at Høyre her mener at Arbeiderpartiet ikke har noen «rett» til å gi uttrykk for politikk de ønsker å føre, siden de allerede har vært i posisjon uten å komme i mål med den aktuelle politiske saken. Jeg håper jeg har misforstått her, for med den logikken må man kunne si det samme om alt alle politiske parti går til valg på uten å ha fremmet i kommunestyret tidligere. Skal ingen partier få lov til å mene noe de har ment tidligere? Kampen mot ufrivillig deltid er en sak Arbeiderpartiet alltid kommer til å ha høyt på sin prioriteringsliste. Så vet vi at det tar tid å komme i mål, men vi kan jo ikke gi oss av den grunn!  Veldhuis kritiserer AP for det høye sykefravær ved sykehjemmene i kommunen. Det høye sykefraværet har både formannskap og kommunestyre på Røros uttrykt sin bekymring over, og vi har også blitt orientert om at dette tas på alvor og jobbes med ute i sektoren. Det burde også Røros Høyre ha fått med seg. Jeg kan love deg at sykefravær er noe jeg tar på største alvor, og ønsker å finne årsak og løsning på. Høyt sykefravær tyder på at ting ikke er greit på en arbeidsplass, og det vil uvegerlig gå ut over tjenestene man skal yte. Derfor er jeg veldig glad for at Høyre utrykker sin støttet til at hele og faste stillinger må prioriteres. 

Mitt mål er pussig nok akkurat det samme som Robs, selv om det kanskje ikke virker sånn på de som følger valgkampen. Vi ønsker begge at Røros skal utvikle seg i positiv retning, vi ønsker flere arbeidsplasser og vi ønsker at flere skal bosette seg og leve gode liv. Det er viktig at vi har fokus på akkurat det målet, selv om vi ikke nødvendigvis er enig i hvordan vi forserer ulike hindre på veien. Derfor synes jeg Høyres ordførerkandidat utrykker klokskap når han avslutningsvis tar til orde for at et flertall i et demokrati også bør lytte til mindretallet. Flere hoder tenker ofte bedre sammen, og det er mange måter å løse problemer på. Jeg lover å lytte til Rob om jeg skulle bli ordfører, og jeg føler meg trygg på at Rob kommer til å lytte til meg om han skulle bli ordfører. Et godt forslag er et godt forslag, uansett om det stammer fra H, SP, AP, RL,SV, V eller MDG. Det burde rammes inn og spikres opp på veggen i kommunestyresalen, der vi vet temperatur og intern kniving noen ganger kommer i veien for de gode og konstruktive løsningene. 

Isak V Busch, ordførerkandidat Røros Arbeiderparti

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.