Leserinnlegg

Ja til båtflyktninger – lik og del!

av

Leserinnlegg av Hanne Hauge

Siste torsdagen i august klinte eldre- og folkehelseminister Sylvi Listhaug til med teksten “Norge skal ikke ta imot båtmigranter” i store bokstaver på FrPs facebookside. “For en enklere hverdag”. “Lik og del”. Teksten var illustrert med båt i solnedgang på stille hav, og gjengav på ingen måte den fortvilelse eller dramatikk som nødvendigvis må prege en flukt over havet. 

Jeg klarer ikke å slippe tanken på det bildet. For meg ble det selve symbolet på hvilket valg vi må ta den 9. september. I stadig større grad bruker politikere, særlig gjennom nevnte facebookside, populistiske slagord for å spille på vår fremmedfrykt og vår iboende trang til egoisme. ”Norge skal ikke være Europas sosialkontor. Lik og del.” “Nikab og burka hører ikke hjemme i Norge. Lik og del.” Det ene mer populistiske slagordet etter det andre pøses ut, og banker gjennom et budskap om oss og de andre. De færreste vil vel åpent gi støtte til at båtflyktninger drukner på havet. På samme måte vil kanskje de fleste trykke liker på at alle mennesker er like mye verdt, om vi ble presset til å ta et standpunkt. Likevel har vi en regjering som støtter, direkte eller indirekte, opp om et menneskesyn som sier det motsatte. Dette valget handler om å ta et tydelig oppgjør mot en politikk som deler mennesker inn i mer verdt og mindre verdt, i kulturer som gode og dårlige, og liv som er verdt å beskytte eller liv som kan ofres. For å ta et tydelig oppgjør med denne politikken må stemmen gå til et parti som klart sier nei til et samarbeid med ytterste høyre. En stemme til SV i høstens valg er en stemme som tydelig går imot regjeringens politikk når det gjelder behandlingen av mennesker på flukt, og av mennesker med annen kultur, hudfarge, religion eller språk. 

Røros SV går til valg på at Røros kommune skal ta imot det antall flyktninger som IMDI anmoder om. Vi ser på et fargerikt fellesskap som en ressurs, ikke en trussel. Ja, den norske kulturen er truet. Men den trues ikke av at naboen snakker et fremmed språk, eller holder en annen dag enn søndagen hellig. Den trues av en egoisme som ikke er nordmenn verdig. Vår stolte kultur bygget på tillit og fellesskap er i ferd med å raseres innenfra av vår egen regjering. En stemme til SV er en tydelig protest mot det menneskesynet som har fått fotfeste innerst i maktens korridorer. For en god hverdag, for de mange, ikke for de få.

Det er på tide å velge side. Godt valg.

Hanne Hauge

2. kandidat Røros SV

Klimabrøl og streikerett for klima 30. august!

av

22. mars streiket 40.000 norske elever for klimaet, i norgeshistoriens største ungdomsdemonstrasjon. Det var et sterkt signal om at unge er bekymret for sin egen framtid. Regjeringen svarte med å holde “klimatoppmøter” hvor de skrøt av engasjementet, samtidig som de vedtok flere gigantiske oljefelter og stemte ned klimastreikernes krav da MDG foreslo dem på Stortinget.

Fredag 30. august er det klart for ny streik. For elever uten stemmerett er fredelig streik en av få muligheter til å delta i demokratiet, og vi i MDG mener det er en selvfølge at unge skal ha rett til å streike. Derfor har vi foreslått på Stortinget å gi streikerett til elever.

Dette skal stemmes over på Stortinget i høst. Men det er ingen grunn til å vente på hva vår miljøfiendlige regjering i Oslo bestemmer seg for. Vi mener at Røros kommune kan gi barna streikerett 30. august, og vise at vi støtter deres engasjement.

Vi oppfordrer alle voksne til å støtte klimastreikerne gjennom Klimabrølet samme dag og til å dele stemmen sin med barna i valget. Når regjeringen somler, trenger vi ekstra mange grønne og modige politikere i alle kommuner og fylker.

Så langt er det planlagt streik 20 steder i Norge, i over 100 land i verden, og flere steder i Norge kommer til hele tiden. Kanskje er tomme klasserom 30. august det som trengs for å få oss voksne til å skjønne alvoret også på Røros?

Velkommen til å BRØLE i Kjerkgata på fredag 30. august fra kl. 15!

Hanne Feragen

1.-kandidat MDG Røros

5.-kandidat MDG Trøndelag

Appell klimastreik

av

Kamerata!
Vi er utenfor Videregåendeskolen nå, ikke fordi vi streiker mot skolesystemet. Ikke fordi vi streiker mot skolen, eller fylket: Vi streiker mot regjeringa og rikingene den så lydig logrer for. Vi streiker mot at regjeringa, med Erna Solberg i spissen, skal selge sjela til Norge, kun for en handelsavtale med Brasil.

Vi streiker, fordi vi vet at vår felles fremtid er helt avhengig av et klima som mennesket utviklet seg til å passe inn i. Sure hav, snøløse vintre og flom er ikke priser vi er villige til å betale slik at oljelobbyen og våpenlobbyen får fortsette med sin ødeleggelse av jordkloden.

Akkurat nå så står vi ovenfor en utfordring som virker så stor at den fort gjør deg svimmel; likevel så er ikke dette et møte i MDG. Vi står ikke her for å svartmale, vi står her fordi vi vet at dette er en katastrofe man kan berge seg fra, om man tar grep. Fordi vi vet at sosialdemokratiet ikke lar noen bli igjen, selv når vi ikke kan bruke oljen.

Det sies at velferden vår eksisterer kun fordi vi har olje: Det er ikke bare feil, det er en fornærmelse til Gerhardsen og det tidlige Arbeiderpartiet. Det Arbeiderpartiet som sa at ingen skulle få kake før alle har fått brød, lenge før man tenkte på norsk olje.

Og vi mener det når vi sier at ingen skal få kake før alle har fått pjalt!

Indonesia holder på med å flytte hovedstaden sin mens vi snakker; fordi hvis de ikke gjør det, vil den ligge under vann. Cape Town, en by som er atskillig større en Norge i befolkning, er tom for drikkevann i flere uker om gangen. Ja, og Florida, som før møtte en orkan i tiåret, møter nå orkaner flere ganger i året.

Fattige mennesker, mennesker som ikke har jobb i de 100 kompaniene ansvarlig for 70% av klimagassutslipp, blir rammet av klimakatastrofen. Samtidig så sitter de rike, langt inne på land, i høyhus og tjener det som effektivt kan kalles blodpenger.

La meg være helt tydelig: Norge kan bygge ut vindkraft til havs, som har potensiale til å være så heftig at den kan beskrives som lite annet enn elektrisk gull. Vi kan, og vi skal, ha gått over fra olje innen 2035, og ikke minst: Vi skal slutte å misbruke oljefondet vårt på investeringer som ruinerer den felles planeten vår.

Kamerata!

Vårt parti og vår bevegelse har stått imot fascismen og nazismen, vi har sagt nei til krig og faenskap: Klimakrisa er bare enda en katastrofe vi skal komme seirende ut av.

Det her skal vi klare, for det gjelder faktisk vår felles framtid. 

Ivar Østby, Røros-AUF

Arbeiderpartiet bør si nei til snøscooterled

av

Leserinnlegg av Oskar Tørres Lindstad, Jens Ivar Tronshart og Henrik Grønn

Klimaspørsmål har i veldig liten grad stått på dagsorden i denne valgkampen, men i forbindelse med partidebatten på Storstuggu på onsdag ble temaet drøftet i forhold til snøscooterled fra Røros sentrum til svenskegrensa.

Arbeiderpartiet sentralt har signalisert – både av tidligere og nåværende partileder – at den viktigste saken for partiet de nærmeste åra er miljø. Dersom vi skal unngå en global miljøkatastrofe, må også vi her i landet bidra til å redusere CO2 utslipp, bl.a. ved å begrense bruken av motorkjøretøy. Tidligere statsminister og partileder Jens Stoltenberg har sagt at dette er helt nødvendig for å nå internasjonale klimamål. I den sammenheng virker det det helt meningsløst og totalt ulogisk å tillate motorferdsel i utmark – til fornøyelseskjøring.  Forslaget står også i skrikende motsetning til det regjeringen Brundtland sa i Ot.prp. nr. 45 (1976-77). Her blir det understreket hvor nødvendig det var å regulere motorferdsel i utmark av hensyn til natur og friluftsliv. Den gangen var det 6000 snøscootere i Norge; i dag er det ca 100.000. Behovet for regulering og begrensning av fornøyelseskjøring skulle derfor være mange ganger så stort i dag som for 40 år siden!  

Økt motorisert ferdsel i utmark er også å en trussel mot biologisk mangfold. Dette er tydeliggjort i en fersk FN-rapport, som slår fast at økt miljøforurensing vil redusere det biologiske mangfold, og dermed grunnlaget for alt liv på jorda. Å si ja til økt motorisert ferdsel i utmark av hensyn til kortsiktig økonomisk gevinst er enkelt sakt korttenkt.

Det er mange aktører, både private og offentlige, som de siste åra har gjort mye for at Røros skal framstå som en bærekraftig turistattraksjon, annerledes enn mange andre turiststeder i landet. Dette innebærer at turister som kommer til Røros skal kunne oppleve ren og stille natur, noe som ifl NHO Reiseliv vil bli et stadig viktigere konkurransefortrinn. NHO Reiseliv er derfor imot motorisert ferdsel i utmark. Å gi grønt lys til planene om snøscooterled i kommunen vil undergrave dette arbeidet. 

Mange bedrifter i Røros-regionen er også med å styrke inntrykket av Røros som miljøbevisst kommune, bl.a. Rørosmeieriet, Ren Røros og Rørosmat. Røros-navnet har blitt et kvalitetsstempel på ren, lokalprodusert mat. Dette bør vi ikke skusle bort!  

Motorisert ferdsel i utmark har aldri vært et «folkekrav», snarere tvert imot. Også tunge organisasjoner, som f.eks. Den norske Turistforening, landets største friluftsorganisasjon med nesten 300.000 medlemmer, har protestert mot økt motorisert ferdsel i utmark. At forslaget om fornøyelsestrafikk med snøscooter i utmark har kommet fra FrP kan neppe forbause noen, siden dette partiet jo har benektet at verdens miljøproblemer er menneskeskapt. Fornøyelseskjøring med snøscooter er en klassisk FrP-sak, på linje med vannscootertrafikk i Skjærgården.

Arbeiderpartiet må søke å begrense bruken av motorisert ferdsel i utmark til det som har en allmenn akseptert nytteverdi, og dermed sikre at kjøring som er tillatt skjer med minst mulig skade og ulempe for naturmiljø og friluftsliv.

Jens Ivar Tronshart, tidligere partileder

Oskar Tørres Lindstad, 5. kandidat på arbeiderpartiets liste

Henrik Grønn, 7. kandidat på arbeiderpartiets liste

Stopp industrialiseringa av fjellheimen

av


Leserinnlegg av Rakel S. Trondal, Torgeir Strøm, Åsa K. Moen, Bjørn Salvesen, og Siv Furunes

For SV er det viktig å ta kraftfulle klimagrep. Samtidig er det viktig å ta vare på naturmangfold, uberørt natur og den samiske reindrifta sine beitearealer. Trøndelag SV mener vi straks må stoppe den naturødeleggende vindkraftutbygginga i den trønderske fjellheimen. Vi må stoppe NVEs forslag til ny rammeplan for vindkraftutbygging, men også stoppe konsesjonsgitte anlegg som Frøya, Stokkfjellet, Sørmarkfjellet og Innvordfjellet. Norske og utenlandske kraftselskaper og kapitalinteresser skal ikke få lov til å tjene seg rike på å ødelegge de siste restene av uberørt natur i Norge.

Årsaken til økt CO2-innhold og varmere klima er forbrenninga av kull, olje og gass. Skal vi løse klimakrisa må vi gå til kilden for økte CO2-utslipp i atmosfæren. SV ønsker en nasjonal og internasjonal plan for utfasing av kull, olje og gass. 
Trøndelag SV ønsker å erstatte de fossile energikildene gjennom oppgradering av eksisterende vannkraftverk, energiøkonomisering, termisk varmeutveksling, flytende vindkraft ute i havet og en kraftig satsing på solenergi. I stedet for å subsidiere vindkraftutbygging i fjellheimen burde staten stimulere til bruk av solceller både på private og offentlige bygg.

Trøndelag SV mener dagens vindkraftutbygging og NVEs nye rammeplan for utbygging, er et overgrep mot den samiske urbefolkninga. I Grunnlovens paragraf 108 står det: «Det pålegger statens myndigheter å legge forholdene til rette for at den samiske folkegruppen kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv.» Norge sluttet seg til FNs ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater i 1990. På åpninga av Sametinget i Karasjok 07.10.1997 sa bla. Kong Harald: «Den norske stat er grunnlagt på territoriet til to folk – nordmenn og samer.» På åpninga av Tråante 2017 beklaget statsminister Erna Solberg, på vegne av Regjering og Storting, tidligere overgrep mot det samiske folket i Norge. Vi må ikke la det skje igjen!

FNs naturpanel la i vår fram sin rapport som viste at tap av naturmangfold er en like stor trussel som klimatrusselen. Panelet snakker om en mulig kollaps i naturens økosystem. SV mener derfor at det er viktig å ha to tanker i hodet samtidig. Det er mulig å ta kraftfulle klimagrep, samtidig som vi tar vare på uberørt natur og naturmangfold. 
Skoleungdommene i Norge viser vei i klimakampen. SV er på ungdommens side når de krever at politikerne må ta kraftige klimagrep, nå! Trøndelag SV mener også at våre barnebarn har krav på å oppleve en trygg og fruktbar jordklode med uberørt natur, naturmangfold og rein som beiter i fjellheimen. 
Framtida er rød og grønn – stem SV!

Rakel S. Trondal, fylkesordførerkandidat for Trøndelag SV
Torgeir Strøm, 2. kandidat for Trøndelag SV
Åsa K. Moen, 3. Kandidat for Trøndelag SV
Bjørn Salvesen, 4. Kandidat og nestleder for Trøndelag SV
Siv Furunes, fylkesleder og 5. kandidat for Trøndelag SV

Kulturkommunen Røros

av

Leserinnlegg Kari Kluge

Kulturkommunen Røros Kultur fremmer livskvalitet og menneskelig vekst. Teater, museer, bibliotek og andre kunst- og kulturinstitusjoner er arenaer for dannelse og offentlig meningsutveksling. Ved å delta i kulturlivet får vi erfaringer og kunnskap som gir oss forståelse om samfunnet.

Røros Venstre vil arbeide for kulturkommunen fordi kultur har har stor egenverdi, verdi for alle innbyggere og en økonomisk verdi Vi ønsker å arbeide for et bredt og mangfoldig kulturtilbud i Røros Kommune. Tilbudet må være rettet mot barn, ungdom og voksne. Viktige brikker i dette vil være Kulturskolen for barn og Ungdommens hus.

Et bibliotek på Nilsenhjørnet med plass for Falkberget avdeling er viktig i forhold til kulturformidling. Røros Venstre vil ha fokus på verdsetting av frivillighet og dugnadsarbeid innen kultur og idrett. Det er en kjensgjerning at kulturarrangører er avheng av den store innsatsen som legges ned i frivillig arbeid. Dette arbeidet er en forutsetning for at Røros kommune fortsatt skal være en av ladets beste kulturkommuner.

Kari Kluge, 2. kandidat Røros Venstre

Verdensarven er viktig

av

Lesrinnlegg av Christian Elgaaen

En stemme til SV ved årets valg, vil være en stemme til intensivert satsing på å sikre og utvikle verdensarven Røros bergstad og Circumferensen til det beste for verdensarvverdiene og innbyggerne i regionen.

Bergstaden Røros ble verdensarvsted i 1980. I 2010 ble verdensarven utvidet til Røros bergstad og Circumferensen, og omfatter nå kommunene områder i Os, Tolga, Holtålen, Røros og Engerdal. Dette området har, ifølge UNESCO, en universell verdi, og hele verden har et felles ansvar for å ta vare på dette for kommende generasjoner.

Statusen som et av Norges åtte verdensarvområder medfører at staten ved Riksantikvaren årlig setter av betydelige økonomiske og faglige ressurser til eierne av bygninger og anlegg innenfor verdensarven. Midlene kommer til bruk blant annet gjennom tilskudd fra Kulturminnefondet, Uthusprosjektet, Rørosmuseet og fylkeskommunenes støtteordninger.

I tillegg til å komme eierne til gode, skapes det arbeidsplasser i regionen innenfor håndverk, formidling, forskning og forvaltning. Verdensarvstatusen har blitt en svært viktig merkevare for mange typer produkter fra vår region, og verdensarven har en meget stor betydning for reiselivsnæringen i området.

Utvidelsen av verdensarven i 2010, medførte at mange nye anlegg og bygninger har kommet inn under verdensarven, og behovet for både midler og kompetanse har økt.

For at verdensarven skal ha høy kvalitet og fortsette å gi alle de positive effektene for vår region, må de statlige bevilgningene til verdensarvområdene økes. SV vil lokalt være en forkjemper for vern og utvikling av de universelle verdensarvverdiene.

Christian Elgaaen

ordførerkandidat Røros SV

Alle er vi en ressurs – svar til ledelsen ved Optimus AS

av

Leserinnlegg av Isak V Busch og Jon Anders Kokkvoll

Styreleder Ingrid Bendixvold og daglig leder Wiktor Hagan ved Optimus A/S kommer med en betimelig og godt poengtert utfordring til politikerne i sitt innlegg om 100% jobbgaranti til utviklingshemmede. Alle er vi en ressurs. Vi mennesker er forskjellige og det skal vi være glade for. Noen trenger bistand til å komme/stå i jobb. VTA (varig tilrettelagt arbeid) er et tiltak for den som trenger spesiell tilrettelegging og oppfølging. Totalt antall VTA-tiltaksplasser bestemmes i statsbudsjettet. Arbeids- og velferdsdirektoratet bestemmer så fordelingen av tiltaksplasser via NAV. VTA-plassene finansieres av staten i samarbeid med kommunene. Verdien av at ALLE opplever en meningsfylt hverdag kan man ikke sette en prislapp på. En meningsfylt hverdag må være et absolutt krav og en rettighet FOR ALLE. Staten må sikre økt finansiering av VTA plasser. 

I Røros finnes det mange gode eksempler på at riktig NAV-tiltak og faglig god oppfølging har gitt, og gir, folk muligheter til å bidra. Mange næringslivsaktører, sammen med Optimus, bidrar på en forbilledlig måte. Ikke alt kan verdsettes i matematiske regnestykker. Livsglede og mestring er et eksempel. Stolthet et annet. Respekt et tredje. Verdighet et fjerde. Disse verdiene får man gjennom deltagelse i arbeidslivet. Røros Arbeiderparti støtter helhjertet kravet om jobbgaranti for utviklingshemmede som vil og kan arbeide. I Norge trenger vi «alle hender på dekk» og ingen skal stå utenfor så lenge de både kan og vil arbeide. Arbeid er ryggraden i den norske samfunnsmodellen – og det skal det også være i fremtiden. I Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett for 2019 styrkes tiltaksinnsatsen for personer med nedsatt arbeidsevne med 1000 tiltaksplasser og 300 VTA-plasser. Dette er en begynnelse, og vi vet behovet blir større i fremtiden. 

Å sikre de svakeste gruppene i samfunnet er og forblir et politisk ansvar. Et mantra i Arbeiderpartiet har vært at vi alltid skal kjempe for de som sitter nederst ved bordet. Det skal vi også i denne saken, både nasjonalt og lokalt. Et av de viktigste tiltakene vi kan gjøre lokalt tror vi er å sikre et høyt aktivitetsnivå ved Optimus, og sikre tilgangen på nødvendige og meningsfylte arbeidsoppgaver. Men det er selvsagt ikke slik at man skal tildele arbeidsoppgaver bare for arbeidets skyld. Kommunen har et reelt behov for en rekke tjenester som meget vel kan løses av Optimus på en rimelig og effektiv måte. Bra for kommunen, bra for Optimus, bra for arbeidstakere og bra for innbyggerne! 

Nettopp derfor mener Arbeiderpartiet tiden er inne for at Røros kommune overtar de siste aksjene i Optimus A/S, Norservice med 25 %, har avviklet sin drift på Røros og det er nå på tide at kommunen blir eneeier. Det vil sikre mer stabilitet og forutsigbarhet fremover, og man står friere til å utvikle bedriften slik vi ønsker. Dersom Optimus blir et heleid kommunalt foretak blir det dessuten enklere å tildele oppdrag utenom et komplisert anbudssystem.

Isak V Busch leder og ordførerkandidat, Røros Arbeiderparti

Jon Anders Kokkvoll, 3. kandidat Røros Arbeiderparti

Venstres syn på omsorgstjenestene i Røros

av

Leserinnlegg fra Jens Ivar Tronshart:

Per Arne Gjeldsvik og Venstre fyrer av en bredside mot kommunens omsorgstjenester og plasserer skylden hos flertallet de fire siste åra, nemlig AP, RL og (i halve perioden) SV. Vi blir beskyldt for å prioritere kommunale byråkrater i stedet for de som arbeider i hjemmetjeneste og sykehjem (og helsestasjon?).

Er dette sant?

La meg minne om at et bredt flertall i kommunestyret -inklusive Venstre! – har vedtatt såkalt ny omsorgsstruktur (dvs omstilling fra institusjonsbasert omsorg til hjemmebasert omsorg, forebygging, velferdsteknologi og hverdagshabilitering). Det er i den forbindelse vedtatt å bygge nytt helse-, omsorgs-og velferdssenter på Øverhagaen. I løpet av de fire siste åra har vi skaffet til veie 5 nye årsverk innafor hjemmebaserte tjenester, mens antallet årsverk på Røros sykehjem og i Gjøsvika har vært omtrent det samme – dette til tross for at antallet sengeplasser har blitt redusert. Vi har dessuten sørget for å gjenåpne dagaktivitetstilbudet for hjemmeboende pasienter med demens og innført gratis trygghetsalarm. Alle sykepleierstillinger er nå besatt, men vi kunne naturligvis ønsket oss enda flere, ikke minst på natt i sykehjemmene.

Er det sant at vi nedprioriterer tjenestestillinger til fordel for «byråkrater»? Det er en populistisk påstand som savner grunnlag i virkeligheten. I forbindelse med overgangen fra etatsmodell til to-nivåmodell er toppledergruppen redusert fra 8 til 4, og 8 enhetsledere er blitt såkalt virksomhetsledere. Stab/støttefunksjon har økt med ett årsverk på fire år. Det er p.t. 32,2 årsverk (mot 31,4 i 2015).  Kommunen har styrket planavdelingen og IT-avdelingen med én stilling og dessuten har vi blitt et samisk forvaltningsområde. Kan Venstre fortelle hvilke av disse som skal få sparken?

Har Venstre noen gang i løpet av de siste fire åra stemt for en annen prioritering som ville gitt omsorgssektoren vesentlig mer penger? Ved alle budsjettbehandlingene de siste fire åra har venstre stemt for rådmannens innstilling – bortsett fra i 2017, da H og V stemte for 550.000 mer til hjemmetjenesten (AP har stemt for mer penger til hjemmetjenesten både i 2016 og i 2018). Venstre har i hele perioden stemt imot gratis trygghetsalarm. 

Venstre påstår også at AP og SV har gitt fra seg for mye makt til rådmannen. Jeg kan ikke huske annet enn at også Venstre stemte for delegeringsreglementet da det ble vedtatt i kommunestyret. Er det tilsettingsmyndig Venstre mener at politikerne bør ha? I 2018 hadde kommunen 94 utlysninger. Mener Venstre at det er formannskapet som skal behandle disse?

Jeg er enig med Venstre at Helse-og omsorgstjenesten bør styrkes i Røros kommune og at det viktig å ansette folk med god kompetanse, men ingen kommune vil klare å løse utfordringene innafor helse-og omsorgssektoren kun med penger. Jeg er også enig i at omsorgstjenesten er hardt presset, og det skal lite fravær til før det blir merforbruk i forhold til budsjettramme. Det er nødvendig – som Røros kommune har vedtatt – både å modernisere institusjonene og styrke hjemmetjenesten.  Venstre vil kunne høste anerkjennelse ved å støtte det nødvendige omstillingsarbeidet som pågår i kommunen innafor helse-og omsorgssektoren.

Jens Ivar Tronshart

Gruppeleder for AP og tidligere leder i lokallaget

Garanti uten garanti

av

Sosialistisk venstrepartis egendefinerte garanti for klima og miljø er ikke en gang verdt et miljømerket kopipapir. Jeg er fullt klar over forslag og planer som SV opplyser at er vedtatt i Røros kommunestyre, også den lovpålagte Energi- og klimaplanen som ble vedtatt i 2010. Det jeg etterlyser er resultater eller spor av vilje til å gjennomføre faktiske klimakutt. Er det noen som helst grunn til å tro på at vedtatte klimaplaner gjennomføres denne gangen, når det ikke skjedde noe etter 2010?

Drivhuseffekten har vært kjent blant forskere siden 1800-tallet, og verdenssamfunnet ble klar over at den økte faretruende på 1970-tallet. Hva har politikerne gjort siden den gang? Bare forsterket drivhuseffekten og sørget for global oppvarming. Vi har drillet og drillet, vokst og vokst, og kjøpt og kjøpt.

I 1972 skrev Erik Dammann boken «Fremtiden i våre hender», og bevegelsen som fulgte i kjølvannet dannet organisasjonen med samme navn. I 1988 ble Miljøpartiet de grønne stiftet av folk fra FIVH og miljø- og solidaritetsbevegelsen, hvor også Arne Næss var sentral. Siden den gang har Den grønne bevegelsen vokst seg frodig. Behovet for et virkelig grønt parti i Norge har vokst parallelt, fordi ingen andre «miljøpartier» har gjort jobben sin med å ta vare på miljøet og klimaet.

Med overveiende rødgrønn styring lokalt, regionalt og nasjonalt har Norges utslipp økt med 3,4 % siden 1990. EU har minsket sine utslipp med 21,7 %. Norge og Bulgaria er de eneste nasjonene som har økt utslippene. MDG fikk i 2017 vedtatt Norges klimalov, der våre forpliktende utslippsmål for 2030 og 2050 er fastsatt.

Ettersom Norge og forvaltningen ikke klarer å gjøre klimajobben, har MDG nå fremmet et representantforslag på Stortinget som ber regjeringen skjerpe det nasjonale klimamålet til 60 % klimakutt innen 2030 og som tvinger kommunene til å følge opp klimamålene.

Hvorfor trengs denne tvangen, spør du kanskje? Hvorfor har ikke de røde partiene på Røros sørget for å sette klimakrav i anbudene sine og gjort noe med utslippene? De har jo hatt mange, mange år på seg.

Røros kommune har nå et utslipp pr. innbygger på 3,6 tonn CO2-ekvivalenter, og i tillegg kommer indirekte utslipp som kommunen eller kommunens innbyggere er årsak til utenfor kommunenes grenser. Utslippene må ned til 1,5-3,1 tonn innen 2050, og til 0,5 tonn med De grønnes mål om 60 % utslippskutt innen 2030 og 95 % innen 2050.

Nok et tegn på at De grønne er den beste garantien for fremtiden er avhopperen Erik Solheim og tungvektere som Eva Joly, Thomas Hylland Eriksen (professor, Sosialantropologisk institutt UiO), Dag O. Hessen (professor i biologi, UiO), Per Espen Stoknes (professor, Director of Centre for Green Growth, TED Global speaker), Ove Jakobsen (professor i økologisk økonomi), Robert Mood (generalløytnant i forsvaret, president i Norges Røde kors), Arild Hermstad (tidl. daglig leder i FIVH, nasjonal talsperson i MDG), Petter Bøckmann (zoolog og universitetslektor ved Naturhistorisk museum UiO) og Penelope Lea (klimaaktivist, 14 år).

Bedre kredibilitet finnes vel ikke?

Garantien fra SV ville jeg dyppet i lakmuspapir og tatt med en klype forsuret hav-salt. Se heller på hva De grønne får til i storbyene hvor vi har makt. Der SKJER det rett og slett kutt. En mye bedre garanti enn løfter og planer. Stem Grønt!

Hanne Feragen
1.-kandidat MDG Røros
5.-kandidat MDG Trøndelag

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.