Leserinnlegg

Regjeringen angriper distriktsskolene

av

Leserinnlegg av Ivar Østby

Et overveldende flertall av Rørosinger og Trøndere var i høst enige om i alle fall en ting: 
Nærskoleprinsippet er meget viktig.

Det var en så viktig sak at på Røros VGS fikk regjeringspartiene under 10% i skolevalget; det er nesten umulig å forsvare et konkurransebasert inntak på en distriktsskole. Vi i Røros-AUF brant iherdig for et av Arbeiderpartiets viktigste fylkespolitiske punkter: Ikke en krone i kutt til videregåendeskolene. 

Vi ønsket, og ønsker fortsatt, å ivareta utdanningsmulighetene til alle fremtidige Rørosinger. Derfor føles det nå så spektakulært når regjeringen plutselig finner ut at den har lyst til å tre konkurransebasert opptak over hodet på Trøndelag. For, vi sa nei til konkurransebasert opptak. Vi, i forstand “mesteparten av Trøndelag”, stemte klart “nei” til Høyrepolitikk som favoriserer by over land. 

Når du har et så stort fylke som Trøndelag, med så mange uvurderlige kompetansesenter som vi har i våre mange distriktskommuner, så blir det uforståelig at man skal ønske å svekke denne infrastrukturen. At man skal gjøre det slik at ungdom må flytte vekk fra lokale nettverk, vekk fra trygge økonomiske omgivelser, og vekk fra venner; at man skal ønske alt dette bare fordi karakterene ikke strakk til, blir for meg ubegripelig kynisk. 

Ja, regjeringa synes det er okei å svekke de som allerede har opplevd mest utfordring på skolen. Det er bare trist.

Ivar Østby, Leder Røros AUF og styremedlem Trøndelag AUF.

Nei til sosialisering av gruvedriften og mineralnæringen

av

Leserinnlegg fra Henrik Kierulf og Ingvill Dalseg:

Trøndelag Høyre har lenge vært en pådriver for en mer aktiv satsing på mineralnæringene i Trøndelag. Så sent som i juni fikk vi fylkestingets støtte for å opprette en linje for stein- og mineralfag på Oppdal videregående skole. Det er nemlig ved å skaffe godt kvalifisert arbeidskraft og bygge gode veier fylket kan bidra aller best til en god utvikling av mineralnæringene i distriktene.

Høyre sier nei til SV’s forslag om et statlig gruveselskap. Det offentlige skal fastsette rammebetingelser som ivaretar miljøet og andre samfunnsinteresser. Private egner seg vanligvis best til å drive næringsvirksomhet med overskudd som via skatteseddelen igjen  bidrar til samfunnet. 

Mineralnæringen er en viktig bidragsyter til dagens og fremtidens produkter, og Høyre vil legge til rette for økt mineralproduksjon i Norge innenfor strenge miljøkrav. Også havbunnens mulige mineralrikdom kan gi betydelig verdiskaping. Forskning og utviklingsarbeid kan utløse mer av det enorme potensialet på havets bunn. 

Høyre vil legge vekt på hva kommunene ønsker når det gjelder gruvedrift. Vi ønsker derfor ikke som SV å stoppe gruveprosjekter med stor lokal oppslutning som kan gi verden mineraler vi trenger og lokalsamfunnet arbeidsplasser. 

Henrik Kierulf og Ingvill Dalseg, fylkestingsrepresentanter (H)

Lovfest retten til et hjem!

av

Leserinnlegg fra Ivar Østby:

Som del av arbeiderbevegelsen, den samme arbeiderbevegelsen gruvearbeiderne en gang i tiden brukte som sitt vern mot undertrykkelse, anser vi historie som viktig. 


Med kunnskap om det som har skjedd, blir det mye enklere å legge grunnlaget for det man vil skal skje i fremtiden. Vi har sett at arbeiderbevegelsen trives best når man finner det felles grunnlaget som ligger i det å være “arbeider”. Om man jobber som snekker, kjøpmann eller lærer er nesten likegyldig, fordi vi mener den felles kjernen, nemlig arbeidet man gjør, er et samlingspunkt for mennesker. 


Nettopp derfor, på det grunnlaget av at man er arbeider, uavhengig av sektor og lønnsnivå, mener jeg det er vår gitte oppgave, som del av Arbeiderpartiet å finne løsninger som gagner fellesskapet som helhet. Det krever, tror jeg, at man er mer frempå enn kanskje er komfortabelt å være. 


Konsekvent, la Røros-AUF frem forslaget om å lovfeste retten til å eie bolig, på AUF i Trøndelags representantskap. 


Allerede før vi landet på dette som et forslag, var det Røros-AUFs mål å være et lokallag som kan fremme og gjøre store løft. Dette får vi til fordi vi har en over gjennomsnittet engasjert gjeng med ungdommer med forskjellige bakgrunner. Summen av disse delene er evnen til å forandre; et privilegium av de grader.


Derfor, når forslaget ble vedtatt overlevert til redaksjonskomitten til årsmøtet i AUF i Trøndelag, var det en seier. Vi hadde nettopp tatt det første steget mot et mål som våre forbilder også snakket om; “Hjem til alle”!  

Ivar Østby; Røros-AUF

Regjeringens triste budsjetthilsen til samene: 0 % lønns- og prisvekst i 2020

av

Leserinnlegg fra Runar Myrnes Balto:

Denne uken er det 40 år siden sultestreikene startet utenfor Stortinget i forbindelse med Alta-aksjonen, og det er 30 år siden Sametinget ble åpnet. Regjeringen velger å markere dette med en trist budsjetthilsen til samene i årets forslag til statsbudsjett. De sier til Sametinget: Dere skal bruke 13 millioner til å prioritere satsninger i samisk språk, og så får dere bestemme selv hvem i Sápmi som skal få kutt for å betale for det. 

Folk har rett å få vite hva som i praksis skjer her. Det det som blir igjen å “fordele” på hele det samiske samfunnet etter at de øremerkede midlene er brukt der de må brukes, er 1,8 millioner kroner. Det betyr 0,32 % i lønns- og prisvekst til hele det samiske samfunnet. I følge regjeringens brev til Sametinget er dette beregnet for å dekke lønns- og prisvekst for Sametingets egne ansatte og politikere, men ikke til alle samiske museer, teatre, språksentre, organisasjoner, kulturhus, festivaler, forlag, kunstnere, forfattere, næringsutøvere osv. De skal i følge regjeringen få 0 % lønns- og prisvekst. Til sammenligning er prisveksten ellers i statsbudsjettet på 3 % økning.

I praksis er beskjeden fra regjeringa til Sápmi at hvis Sametinget vil gi samiske arbeidere lønnsvekst neste år, som alle andre får, så må vi selv finne ut hvem som skal få kutt i budsjettet. Så selv om det er positivt at det gis midler til nødvendige og gode samiske tiltak, så er det vondt når det samtidig følger med en beskjed om at en ansatte blant annet på samiske museumer ikke er beregnet å få lønnsvekst neste år. Vi kan ikke la oss blende av skrytelista til regjeringa, for reelt sett er det snakk om et betydelig kutt til det samiske samfunnet.  

Man tror knapt at det er sant, og den første impulsen er å legge seg ned å gråte når man tenker på konsekvensene dette har for et samisk samfunn som allerede er sulteforet og sliter med å få endene til å møtes i den evige kampen for å berge språk og kultur. Behovene er enorme, og det daglige arbeidet med å bevare språk og kultur er overveldende stort for alle som arbeider med det. Når hvert samiske senter må oppleve usikkerhet på grunn av statsbudsjettet, så er det en skammelig splitt- og herskstrategi fra regjeringen sin side. “La dem kjempe mot hverandre på Sametinget, så de ikke kommer hit og plager oss” kan man se for seg at de tenker i regjeringskontorene. 

Den andre og mer konstruktive impulsen er imidlertid å samle oss og få ut budskapet om hva vi faktisk mener om denne behandlingen fra staten. Konsekvensen av at regjeringen reelt sett gir kutt til samiske institusjoner og tiltak, er potensielt katastrofalt for utdøende samiske språk og samisk kultur som i mange områder er svært skjør etter en lang fornorskingsprosess. Medlemmene og velgerne til regjeringspartiene har rett til å vite at de bidrar til å kutte til samene. 

Mens vi hedrer Alta-aksjonistene for bidraget deres til utviklingen av samepolitikken, og mens Sápmi feirer at 30 år siden den store dagen da Sametinget ble åpnet, så markerer regjeringen med å sende det samiske samfunnet en svært kjip hilsen. Det er trist og det minner oss om at vi enda må kjempe for at det samiske samfunnet skal få like vilkår som det norske. Det er selvfølgelig uholdbart at et norsk museum får lønnsvekst men ikke et samisk museum, og det overrasker meg gang på gang at en sånn forskjellsbehandling enda forekommer mot samene i 2019. Regjeringspartiene må rette opp i denne skandalen når Stortinget skal behandle budsjettet, og sørge for at det også beregnes lønnsvekst til samiske arbeidere i 2020. 

Runar Myrnes Balto, leder av Norske Samers Riksforbund (NSR)

Æresdoktor av rang?

av

Leserinnlegg av Merika Jonassen:

Inga Mortensson, Svahken sijte, er utnevnt til æresdoktor og tradisjonsbærer av rang ifølge artikkel i Sagat 23.09.19. Jeg gratulerer! 

Inga Persson Mortensson er fra lappmarken i Västerbotten, Sverige, samme som meg og nå bosatt i Elgå, Engerdal kommune i Svahken sijte, likt som meg. Inga Persson Mortensson ble født 16.03.1926 Degerfors. Vinterkvarter var ved Ruskträsk ca 20 mil flyttvei sør-øst for sommervistet. Boende fikk de hos vennligsinnede bønder (ref Ernst Manker 1947). 

Ran samebyns reinantall år 1925 opplyses til 2773. Samme år oppgis reintallet på Inga Persson Mortenssons foreldre å ha vært 50 som økte til 63 i 1928. Far og mor var Johan Anders Persson f. 1890 og Margareta Helena Magnusdotter f. 1899. 

Før Inga Persson Mortensson kom til Svahken sitje, arbeidet mannen hennes en periode som reingjeter for bønder i Jotunheim. Flokken ble senere forvillet til villrein. 

Hun kom til Elgå på begynnelsen av 50-tallet. Driften i Elgå var på den tiden vel etablert uten statlige tilskudd både med stor flokk og forskjellige hytter og anlegg. Reineiere var Jo Kjeldsberg, Klemmet Jonassen, Nils Danielsen og Lars Danielsen. De to sistnevnte var sønner av Daniel Mortensson (f. 1860, flyttet fra Sverige 1896). Lars Danielsen giftet seg til reinflokk gjennom ekteskap med Margrete, datter til Jo Kjeldsberg. Mannen, Richard Mortensson, begynte som dreng hos sin onkel Nils Danielsen. Denne flokken med reinmerker ble etter vært videreført i navnet til Inga Persson Mortensson og hennes mann. 

På 60-tallet gjennomlevde reineierne nedskyting av rein fordi reinen til tider av året trakk utenfor distriktets beitegrenser. Klemmet Jonassen, som største reineier, fikk ta verste trykket. 

Staten har etterpå reparert skadene etter nedskytingen med store pengeoverføringer til Mortensson. Staten kjøpt rein til Mortenssons samtidig som det ble gitt pålegg til de største reineierne om å redusere sitt reinantall. Prinsippet «først i tid, best i rett» ble erstattet med et nytt, «sist i tid, bedre rett» kombinert med konsesjon fra staten. Staten har finansiert sperregjerder slik at distriktet i dag fremstår som en øy uten behov for kantgjeting. Staten har i tillegg kjøpt gjeterhytter, slaktebuss med mer. 

Staten var også tidlig ute med penger til språkvitalisering. 

Jeg vil tro at den nye doktoren ikke har noe å klage på hva gjelder statens innsats og bidrag til egen familie. Bidragene sammen med stadig nytt regelverk har ført til et usedvanlig sterkt klanstyre tuftet på flertallsmakt hvor begreper som mindretallsvern ikke finnes i vokabularet. 

Den nye doktoren skilter med et langvarig engasjement gjennom kanskje mer enn 70 år hvor hun har videreført ervervet «maahtoe». 

Vi er mange som ser frem til å høre mer om den nye doktoren og se noe av arbeidet med «maahtoe» publisert. 

Svahken sijte/ Elgå 27.09.19  

Merika Jonassen 

(reineier) 

Vi må legge til rette for alternative måter å bo og leve på

av

Leserinnlegg av Olav Sæter

I Røros kommune arbeides det nå med vår arealplan. Altså hvordan vi ønsker at kommunens landområder skal benyttes. I denne planen ønsker Røros Høyre at det settes av ett eller flere områder hvor det legges til rette for en alternativ måte å bo på, sammenlignet med et tradisjonelt boligfelt. 

Vi ønsker at det etableres hus i flere størrelser, både for enslige og barnefamilier. Rundt om i landet ser vi at minihus og småhus er populære. Det er både miljøvennlig og økonomisk fornuftig å ikke bygge større enn man har behov for. Vi tror at dette kan være en gunstig måte å bo på for flere. Fellesnevneren for husene er at de skal ha løsninger som er svært miljøvennlige. Videre bør det være mulig å dyrke grønnsaker til eget forbruk. Selv om noen av husene blir små, så er det viktig å opprettholde et samlet areal hvor slik dyrking er mulig.

Hvor en slik «landsby» skal plasseres på kartet må vi se nærmere på. Røros har som vi alle vet et kaldt klima, men ikke alle steder er like kalde. Derfor er det viktig å vite hvor det er mest gunstig klimatisk. Sola gir lys og produserer energi. Samtidig må området være gunstig for planteproduksjon, slik at vær og vind må tas med i betraktningen.

En slik satsing vil være gunstig for Rørossamfunnet fordi den vil gi oss en større variasjon i måter å bo på. Det i seg selv er en verdi som gjør oss mer attraktive for mennesker som ønsker å flytte hit. Høyre er opptatt av at folk i så stor grad som mulig skal få bo slik de selv ønsker. Derfor er dette et tiltak etter vårt hjerte!

Godt valg!

Olav Sæter

3. kandidat for Røros Høyre 

Stem SV for miljø og rettferdighet

av

Leserinnlegg av Christian Elgaaen, Hanne Hauge, Hilde Danielsen og Marianne Moseng Breigutu

SV er et rødt og grønt parti. Sentralt i vår politikk ligger å ivareta miljø og natur, bekjempe klimaendringer, og å bygge et samfunn med små forskjeller, sterke fellesskap og gode offentlige velferdstjenester.

Skal vi få ned klimagassutslippene, spiller kommunene en sentral rolle. Røros SV vil ta kampen for klima og miljø i alle saker. Røros kommune er på god vei, men det er fortsatt veldig mye vi kan og må gjøre. Vi må blant annet elektrifisere kommunens bilpark, bruke solcelleteknologi, si nei til snøskuterløyper, legge mer til rette for gange og sykling og redusere bruken av plast.

SV ønsker at Røros skal være et godt samfunn for alle. Vi vil redusere maksprisen på barnehage og sørge for nok plasser hele året, ansette flere innenfor helse og etablere en heltidskultur, øke ressursene til skolehelsetjenesten og styrke kulturen og frivilligheten. Vi må legge til rette for etablering av flere arbeidsplasser. Røros må utvikles videre som et flott sted å drive næring. Vi må ikke minst ivareta og forvalte de unike verdensarvverdiene våre.

Vi trenger rødt flertall for å bekjempe høyrepolitikken. I vår politikk skal vi avvise og jobbe mot privatisering, sentralisering, klimafornektere og høyrepopulisme.

SV ønsker fortsatt å være med og styre Røros på en framtidsretta og økonomisk forsvarlig måte. Vi vil sikre god velferd til alle og en ambisiøs klima- og miljøpolitikk. Vi ønsker at Røros kommune skal være en flott kommune å bo, arbeide og leve i.

Vi håper at du benytter stemmeretten din. Godt valg!

Christian Elgaaen

ordførerkandidat Røros SV

Hanne Hauge

andrekandidat Røros SV

Hilde Danielsen

tredjekandidat Røros SV

Marianne Moseng Breigutu

fjerdekandidat Røros SV

Tilsvar til Rob Veldhuis om «feil om leiepriser i Verket»

av

Leserinnlegg fra Roar Aksdal:

Det som er viktig for Verket er at det ikke skapes et inntrykk av at det er dyrt å leie treningstid for barneidretten i Verket, slik man kunne få inntrykk av når man leste innlegget til Anette Trønnes. Fakta er at det er langt rimeligere i Verket Røros enn i nabohallene våre i Holtålen og Os, derfor så vi oss nødt til å gi et tilsvar på dette.

Og til det du skriver om at leieprisen er fratrukket godtgjørelse for tilsynsvakter – nei, det stemmer ikke!

Men det stemmer at vi betaler ca. kr. 32.000,- til Røros IL pr skoleår for at de sitter tilsynsvakt i Verket på ukekvelder. Men dette får de utbetalt to ganger i året og går ikke til fratrekk i leieprisen.

Derimot stemmer det at vi har satt ned leieprisene for skoleåret 2019/20 – hurra!!

Og grunnen til det er at vi endelig har fått kontroll på økonomien i Verket etter at vi de 6-7 første årene slet med store underskudd.

Og som vi lovte idrettslagene den gangen vi så oss nødt til å øke leieprisene, så justerer vi også ned prisene nå når økonomien er under kontroll. Dette orienterte vi blant annet håndballgruppa i Røros IL om allerede i mai/juni.

Roar Aksdal

Daglig leder i Verket Røros

Tilsvar Roar Aksdal ‘Feil om leiepriser i Verket’ og om det det egentlig handler om

av

Leserinnlegg av Rob Veldhuis

Det Roar Aksdal skriver i sitt innlegg fra 5/9 på Rørosnytt om leieprisene handler i så fall om netto leiepriser (bl.a. fratrukket tilsynsvakter på dugnad) og informasjon jeg har tilsier at leieprisene i hvert fall var kr. 25,-/time høyere for sesongen 2018/2019 enn Aksdal oppgir. Slik jeg tolker det Roar Aksdal skriver, er leieprisene lavere for inneværende sesong.
Nå forstår jeg godt at han forsvarer selskapet, det skulle bare mangle i sin rolle som daglig leder i Verket Røros AS.

Men poenget er at den totale treningsavgiften er for høyt for barnefamilier og dette er Høyres listekandidat, Anette Trønnes, ønsket å få fram. Det er primært foreldre som vurderer å flytte ungene sin til nabokommunene der treningsavgiften er mye lavere. Jeg kan tenke meg at det er en dilemma for mange fordi de ønsker at ungene sine kan være sammen med vennene sine…   

Én av grunnene at treningsavgiften er så høy er at leieprisene stadig har økt mens kommunens tilskudd til Idrettsrådet har stått stille i mange, mange år. Før var det slik at en lavere leiepris kompenserte på en måte for lite kommunalstøtte. Men da Verket Røros AS måtte gjøre noen grep for å snu det negative driftsresultatet, gikk leie opp.
Kostnader for idrettslagene gikk altså opp uten at Idrettsrådet fikk tilsvarende mer tilskudd fra kommunen. Det førte til at samlede treningsavgift gikk opp for barnefamilier!

Siden kommunen ikke har muligheten til å pålegge Verket Røros AS å fakturere en lavere leiepris, mener Røros Høyre at kommunen må tå andre grep for å faktisk gjøre noe med de alt for høye treningsavgifter. I et kommunestyremøte tidligere i år fremmed Røros Høyre derfor et forslag til å øke tilskuddet til Idrettsrådet slik at akkurat treningsavgiften til barnefamilier kunne senkes. Dessverre fikk vi da ikke gjennomslag for forslaget.

Røros Høyre vil jobbe videre for å få økt tilskuddet til Idrettsrådet og for å få ned leiepriser slik at treningsavgifter kan gå ned for barnefamilier!

Rob Veldhuis, ordførerkandidat Røros Høyre

Feragens´ Fake News

av

Leserinnlegg av Guri Heggem

Jeg hadde tidlig i valgkampen bestemt meg for å prøve å ikke kommentere de andre partienes politikk og utspill, men heller prøve å få fram Senterpartiets politikk og de verdiene jeg står for. MDG på Røros har tydeligvis lagt seg på en annen linje og Hanne Feragens innlegg om skolevalg kan ikke stå uimotsagt. Først og fremst fordi uttalelsen inneholder feil, men også på grunn av måten dette er formulert på. 

MDG´s Hanne Feragen skriver i et leserinnlegg at det bare er Arbeiderpartiet som har ungdomsparti på Røros. Tidligere denne uka ble så godt som alle partier, Ap og SV i særdeleshet, uthengt.  Enkeltpersoner ble kalt hyklere og løgnere og beskyldt for å drive med fjolleri i en åpen debatt arrangert av Rørosnytt. En retorikk og en debatteknikk langt under det nivået jeg ønsker å diskutere politikk på. 

Her er fakta til Feragen: Senterungdommen er stiftet og eksisterer i alle høyeste grad på Røros. Det er feil at Røros bare har ett ungdomsparti. Senterungdommen var forøvrig det eneste partiet som stilte med en lokal representant i skoledebatten, noe som vi i lokallaget her er svært stolt av. Hele Røros trenger engasjerte ungdommer. Hele Røros trenger AUF og hele Røros trenger Senterungdommen. Blir det enda et ungdomsparti stiftet her skal jeg være den første til å applaudere. 

Feragen henger videre ut Ap sin elendige klimapolitikk. Andre enn meg kan få svare på det, jeg er mest opptatt av å få fram Senterpartiet sin klimapolitikk (for det har vi faktisk, enten du tror det eller ikke Feragen), Røros Sp har bl.a. i sitt program mange gode lokale tiltak. Vi vil bl.a.: 

  • Bruke tiltakene i klima- og miljøplanen aktivt
  • Redusere bruk av engangsplast
  • Utnytte hele kommunens energipotensiale, spesielt når det gjelder kommunens ressursgrunnlag på bioenergi

Lista vår er lengre enn dette, jeg har til gode å se at MDG på Røros har noen lokale konkrete tiltak i sitt valgprogram. Jeg anbefaler Hanne Feragen om å lese seg opp på lokale forhold i stedet for å lese opp ferdigskrevet dommedagspropaganda fra Ring 3. I stedet for å henge ut folk og skape splid bør du heller prøve å juble litt mer, prøv å heie på de som engasjerer seg i lokalsamfunnet sitt i stedet for å gjøre narr. Prøv å gi honnør til de som faktisk gjennomfører gode lokale og konkrete tiltak, jeg tror det fungerer bedre. Godt valg! 

Guri Heggem

Ordførerkandidat

Røros Senterparti 

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.