Leserinnlegg

Tilsvar Roar Aksdal ‘Feil om leiepriser i Verket’ og om det det egentlig handler om

av

Leserinnlegg av Rob Veldhuis

Det Roar Aksdal skriver i sitt innlegg fra 5/9 på Rørosnytt om leieprisene handler i så fall om netto leiepriser (bl.a. fratrukket tilsynsvakter på dugnad) og informasjon jeg har tilsier at leieprisene i hvert fall var kr. 25,-/time høyere for sesongen 2018/2019 enn Aksdal oppgir. Slik jeg tolker det Roar Aksdal skriver, er leieprisene lavere for inneværende sesong.
Nå forstår jeg godt at han forsvarer selskapet, det skulle bare mangle i sin rolle som daglig leder i Verket Røros AS.

Men poenget er at den totale treningsavgiften er for høyt for barnefamilier og dette er Høyres listekandidat, Anette Trønnes, ønsket å få fram. Det er primært foreldre som vurderer å flytte ungene sin til nabokommunene der treningsavgiften er mye lavere. Jeg kan tenke meg at det er en dilemma for mange fordi de ønsker at ungene sine kan være sammen med vennene sine…   

Én av grunnene at treningsavgiften er så høy er at leieprisene stadig har økt mens kommunens tilskudd til Idrettsrådet har stått stille i mange, mange år. Før var det slik at en lavere leiepris kompenserte på en måte for lite kommunalstøtte. Men da Verket Røros AS måtte gjøre noen grep for å snu det negative driftsresultatet, gikk leie opp.
Kostnader for idrettslagene gikk altså opp uten at Idrettsrådet fikk tilsvarende mer tilskudd fra kommunen. Det førte til at samlede treningsavgift gikk opp for barnefamilier!

Siden kommunen ikke har muligheten til å pålegge Verket Røros AS å fakturere en lavere leiepris, mener Røros Høyre at kommunen må tå andre grep for å faktisk gjøre noe med de alt for høye treningsavgifter. I et kommunestyremøte tidligere i år fremmed Røros Høyre derfor et forslag til å øke tilskuddet til Idrettsrådet slik at akkurat treningsavgiften til barnefamilier kunne senkes. Dessverre fikk vi da ikke gjennomslag for forslaget.

Røros Høyre vil jobbe videre for å få økt tilskuddet til Idrettsrådet og for å få ned leiepriser slik at treningsavgifter kan gå ned for barnefamilier!

Rob Veldhuis, ordførerkandidat Røros Høyre

Feragens´ Fake News

av

Leserinnlegg av Guri Heggem

Jeg hadde tidlig i valgkampen bestemt meg for å prøve å ikke kommentere de andre partienes politikk og utspill, men heller prøve å få fram Senterpartiets politikk og de verdiene jeg står for. MDG på Røros har tydeligvis lagt seg på en annen linje og Hanne Feragens innlegg om skolevalg kan ikke stå uimotsagt. Først og fremst fordi uttalelsen inneholder feil, men også på grunn av måten dette er formulert på. 

MDG´s Hanne Feragen skriver i et leserinnlegg at det bare er Arbeiderpartiet som har ungdomsparti på Røros. Tidligere denne uka ble så godt som alle partier, Ap og SV i særdeleshet, uthengt.  Enkeltpersoner ble kalt hyklere og løgnere og beskyldt for å drive med fjolleri i en åpen debatt arrangert av Rørosnytt. En retorikk og en debatteknikk langt under det nivået jeg ønsker å diskutere politikk på. 

Her er fakta til Feragen: Senterungdommen er stiftet og eksisterer i alle høyeste grad på Røros. Det er feil at Røros bare har ett ungdomsparti. Senterungdommen var forøvrig det eneste partiet som stilte med en lokal representant i skoledebatten, noe som vi i lokallaget her er svært stolt av. Hele Røros trenger engasjerte ungdommer. Hele Røros trenger AUF og hele Røros trenger Senterungdommen. Blir det enda et ungdomsparti stiftet her skal jeg være den første til å applaudere. 

Feragen henger videre ut Ap sin elendige klimapolitikk. Andre enn meg kan få svare på det, jeg er mest opptatt av å få fram Senterpartiet sin klimapolitikk (for det har vi faktisk, enten du tror det eller ikke Feragen), Røros Sp har bl.a. i sitt program mange gode lokale tiltak. Vi vil bl.a.: 

  • Bruke tiltakene i klima- og miljøplanen aktivt
  • Redusere bruk av engangsplast
  • Utnytte hele kommunens energipotensiale, spesielt når det gjelder kommunens ressursgrunnlag på bioenergi

Lista vår er lengre enn dette, jeg har til gode å se at MDG på Røros har noen lokale konkrete tiltak i sitt valgprogram. Jeg anbefaler Hanne Feragen om å lese seg opp på lokale forhold i stedet for å lese opp ferdigskrevet dommedagspropaganda fra Ring 3. I stedet for å henge ut folk og skape splid bør du heller prøve å juble litt mer, prøv å heie på de som engasjerer seg i lokalsamfunnet sitt i stedet for å gjøre narr. Prøv å gi honnør til de som faktisk gjennomfører gode lokale og konkrete tiltak, jeg tror det fungerer bedre. Godt valg! 

Guri Heggem

Ordførerkandidat

Røros Senterparti 

Flere fullfører, færre er borte fra skolen

av

Leserinnlegg av Rob Veldhuis, Anette Trønnes og Siri Holm Lønseth

Fraværsgrensa er en suksess. Nå er det på tide at SV blir med på å fokusere på hvordan skolen skal bli enda bedre. 

Etter at fraværsgrensa ble innført i 2016 har fraværet i videregående skole sunket med 20%, nedgangen er størst på yrkesfag og for elevene med høyest fravær har det sunket med 30%. Færre elever får «ikke vurdert» i et eller flere fag, færre elever slutter og flere elver fullfører og består. 

Etter to skoleår har ordningen gått seg godt til, det er rom for at kronisk syke elever bruker egenmelding og man trenger ikke dokumentere fraværet før man kommer til 10%. Det har hele veien blitt jobbet med å gjøre ordningen så god som mulig. Om den informasjonen ikke når ut til elevene må fylkeskommunen jobbe med å gi bedre informasjon. I stede for å prøve å reversere noe som funker må vi jobbe med hvordan vi kan gjøre skolen enda bedre for alle elever. 

Det finnes mange grunner til at noen har hatt høyt fravær, men skolen kan ikke hjelpe til med noen av disse uten at eleven er på skolen og i kontakt med skolen. Elever som står i fare for å falle fra må følges opp tettere, ikke være hjemme alene. Høyre vil styrke skolehelsetjenesten og oppfølgingen av elever som sliter på skolen. Mange elever har allerede et høyt fravær eller et dårlig utgangspunkt for å gjennomføre videregående når de kommer fra ungdomsskolen, derfor må vi styrke samarbeidet i overgangen til videregående. 

Flere fullfører videregående skole nå enn tidligere, men det er en vei igjen å gå. Høyre har et mål om at innen 2030 skal 9 av 10 gå ut med vitnemål eller fagbrev. Da må vi starte med tidlig innsats, gjøre skolen bedre tilpasset arbeidslivet og fortsette kompetansehevingen hos lærerne. 

Rob Veldhuis, ordførerkandidat Røros Høyre

Anette Trønnes, 2. kandidat Røros Høyre

Siri Holm Lønseth, fylkestingskandidat Høyre

Hvordan har du det, egentlig? #mobbeskam

av

Leserinnlegg fra Reidun Roland, Rune Kurås, Idar Bransfjell, Marit Ose:

Er du lei av ordet «skam»? La oss få bruke det en aller siste gang i det nye ordet «mobbeskam». 

Det å få bo i Røros kommune er et særdeles godt utgangspunkt for å kunne trives og leve et godt liv. Med trivsel kommer initiativ, samhold, bedre helse, kreativitet, større forsoningsevne ved konflikter osv. Men er det egentlig slik at alle som bor her trives? Er det noe mer som skal til enn å skape flere arbeidsplasser og å frigjøre flere boligtomter? Kan det være at noe ulmer på undersiden av hverdagsutfordringene og alt praktisk som skal løses? 

Vi legger hele byrden på ungene

Mobbing blant barn og unge er et stadig tilbakevendende tema, og ofte konkluderer vi som mener noe i saken med at «vi må begynne med oss sjøl. Ikke rart at ungene mobber hverandre». Alle er enige, men en løsning på problemet har vi ikke funnet. Antagelig bedriver vi voksne sabotasje på det viktige anti-mobbearbeidet som legges ned i skolene. Det er både en ansvarsflukt og urimelig å legge hele byrden på ungene våre uten å rydde opp i egne rekker.

Bekymring for neste generasjon

Kommentarfeltene på nettet har blitt noe mildere etter tiden med oppslaget «Opprørt over netthets» i Fjell-Ljom den 11.04.2019. Flere politikere hengte seg på og ga tydelig beskjed om at hets på nett er uakseptabelt. Men fremdeles ser man en ukultur i kunsten å skille person og sak. 

Dessverre er det slettes ikke bare på nettet at folk opplever mobbing og hets. Noen opplever baksnakking, ufine tekstmeldinger, hissige oppringninger, utestenging fra sosiale nettverk mm. Mer enn én gang det siste halvåret har vi fått høre om folk som har fått besøk hjemme på døra av meningsmotstandere. Noen av innbyggerne våre er faktisk blitt utsatt for så grov gjentagende hets, trakassering og alvorlige trusler at det er et under at de har holdt ut og blitt boende. Vi har også menneskegrupper i kommunen vår som utsettes for trakassering på bakgrunn av sin etnisitet og/eller næring. «En blir vant til det. Jeg har vokst opp med det og levd med det hele mitt voksne liv. Men man blir skeptisk til folk av det. Jeg overlever, men jeg er bekymra for neste generasjon – om de tåler det», sier en. «Jeg vet at dette har konsekvenser for helsa til mange», sier en annen. Av og til kommer det fram enkeltsaker i media der personer eller grupper er blitt utsatt for dårlig behandling. Felles for disse sakene er at folk ikke blir hørt og at de er blitt overlatt til seg selv med å håndtere problemene.  Og vi kan vel med sikkerhet si at de fleste tilfeller av mobbing og hets ikke havner i media. Det er skamfullt at alt dette foregår i vår kommune.

Alle skal bli hørt

Det er trist å vite at mennesker har en forringet livskvalitet på grunn av fordommer og uforstand. Det er like trist å innse at «udyret» får vokse fordi miljøer ikke bryr seg når urett skjer, eller at det vil få konsekvenser dersom man sier fra. Det er sikkert ikke verre her enn andre steder, men vi er avhengig av hverandre for å få trivsel og bosetting på Røros og ikke minst i grendene våre. 

Røroslista erkjenner at vi har et mobbeproblem blant innbyggere i Røros kommune. Vi kjenner på «mobbeskammen» og har innsett at noe må gjøres. For å kunne vite hvilke tiltak som skal settes inn må vi vite mer om problemet. Derfor vil vi at alle innbyggerne i Røros kommune får tilgang på et spørreskjema med mobbing og trakassering som tema. ALLE skal bli hørt! Vi ønsker at både folkevalgte og andre tar ansvar og blir med på dugnaden med å sette mobbing blant voksne på agendaen. 

Røroslista v/

Reidun Roland, Rune Kurås, Idar Bransfjell, Marit Ose

Feil om leiepriser i Verket

av

Leserinnlegg fra Roar Aksdal:

Høyrepolitiker Anette Trønnes uttaler på RørosNytt 4.september at «Ja, det er noen idretter som vurderer å flytte aktivitet til nabokommunen, da det er for dyrt i vår egen flerbrukshall.» 

Fakta om prisene i Verket og våre to nabohaller/-kommuner Os og Holtålen er nok noe annerledes enn det man kan få inntrykk av når man leser innlegget til Trønnes. 

Vi er usikre på hvilke kilder politikeren har brukt for å hente sine opplysninger før hun skrev innlegget, men hun har i hvert fall ikke vært i kontakt med oss i Verket. Vi finner det derfor nødvendig å bidra med fakta i saken.

Verket Røros har for øvrig som den eneste av disse tre anleggene differensiert prisene, slik at det er rimeligere for de under 16 år å trene i anlegget enn for de som er over 16 år. Dette fordi slitasjen og renholdet i anlegget er betydelig høyere med voksne utøvere. Siden temaet i anlegget var barneidrett er det derfor naturlig å benytte leieprisene i Verket for de under 16 år i den videre sammenligningen. 

I Hovet i Holtålen kommune koster en treningstime kr. 330,- (kilde er hjemmesiden til Holtålen kommune i dag 5/9). I Oshallen (kilde er hjemmesiden til i Os kommune i dag 5/9) koster en treningstime koster kr. 330,-

I Verket Røros er leieprisen for kommende skoleår/innesesong for lag med utøvere under 16 år
kr. 275,- hvis du leier en enkelt time, men hvis du inngår en avtale for en lengre tidsperiode så rabatteres denne prisen mer, jo lengre leieperioden er. 

Denne ordningen benytter naturligvis idrettslagene seg av. Dette er en vinn – vinn situasjon, hvor idrettslagene får en lavere leiepris og Verket både mer forutsigbarhet og mer effektiv administrasjon av utleien sin.

Denne ordningen medfører at leieprisene i Verket for lag med utøvere under 16 år er:

  • for en 3 mnd´s leieperiode kr. 250,- pr time
  • for en 6 mnd´s leieperiode kr. 225,- pr time
    (som f eks Røros IL fotball, Brekken IL fotball og Røros IL volleyball leier)
  • for helårsleie kr. 200,- pr time
    (som f eks Glåmos IL El-bandy, Røros IL idrettsskolen, Røros IL håndball og Røros IL turn leier).

Med bakgrunn i disse prisene er det vanskelig å skjønne at det vil bli rimeligere for Røros-idretten å flytte sin aktivitet til nabohallene, fordi det er for dyrt i Verket! 

Roar Aksdal

Daglig leder i Verket Røros

Barneidrett kun for de rike??

av

Leserinnlegg fra Anette Trønnes:

Skulle tro at det er en selvfølge å investere i våre barn. På Røros er det ikke helt slik er jeg redd.

Ta idretten som et eksempel, som hver dag legger til rette for at våre unge håpefulle har et bredt tilbud å gå til. Dette gjør de med glede og lyst, hver dag!

Men burde ikke da Røros kommune verdsette denne jobben frivilligheten gjør, ved mye større grad bidra inn i blant annet idretten?

Ser vi tall fra SSB har Røros Kommune redusert støtten til frivillige lag og foreninger med 30% siden 2015!

 Er det å bidra til at ungene våre har et bredt tilbud? Jeg synes ikke det!

Vi snakker om at vi ønsker at alle skal med, men vi får ikke alle med når det blir lommeboka til mamma og pappa som bestemmer om de kan delta. Det er faktisk barn og unge som blir stående utenfor. 

Uansett hva vi ønsker våre unge skal delta på koster det foreldre en liten formue. 

Det er foreldre som er trenere og lagledere, det er forelder som stiller på alle dugnader med kaffekoking og kakebaking. Det er foreldre som drifter og holder aktiviteten oppe ved egeninnsats. 

Det snakkes om at idretten har reduserte priser på trening i Verket, vi vet også at det diskuteres om lag har råd til å leie for foreldrebetalingen blir så høy. Ja det er noen idretter som vurderer å flytte aktivitet til nabokommunen, da det er for dyrt i vår egen flerbrukshall. 

Her må vi følge bedre opp! Vi må våkne nå!

Barna våre er framtiden og barnefamilier bør vi legge til rette for. 

Er det noe vi bør jobbe for er det å øke støtten til lag og foreninger som er så flinke til å legge til rette for at våre barn har noe å gå til.

Ønsker vi at alle barn og unge skal ha et tilbud der vi bor, må vi i Røros kommune legge til rette for at det blir mulig for alle å delta uavhengig av lommeboka til foresatte. 

Røros Høyre har tidligere foreslått betydelige økte bevilgninger til idretten og idrettsrådet, og vil fortsatt jobbe for å gi den lokale idretten bedre økonomiske rammevilkår. 

Bruk stemmeretten på mandag 9 september! 

Godt valg????

2. Kandidat Høyre

Anette Trønnes 

Å sette mennesker ut på anbud

av

Leserinnlegg av Ann Elisabeth Hansvold

For fem år siden besluttet regjeringen å sette Nav – tiltakene ut på anbud. Det innebar at kommersielle selskap ( det motsatte av ideelle selskap), og som har profitt som formål, kunne konkurrere om kontrakter som tidligere var forbeholdt forhåndsgodkjente attføringsbedrifter. 

Dette anbudssystemet er politisk bestemt, og Nav stiller kriterier ved anbudskonkurransen. Er det nå på tide ( overtid ) å gå gjennom kriteriene Nav stiller? For hva skjer i dag? Nav`s anbudssystem presser veiledere hos private kursleverandører ut i en utrygg situasjon med korte arbeidskontrakter, dårlige lønnsvilkår og begrensede velferdsrettigheter! Det finnes ingen forutsigbarhet i systemet der alle jobber blir lagt på vektskåla hvert fjerde år. Det er et stort paradoks at anbud på Nav – tiltak skaper utrygge jobber for dem som har til oppgave å lose jobbsøkere inn i arbeidslivet. Det minste man da bør forvente er at det blir gjort grundige undersøkelser av holdbarheten i argumentet om at anbud gir billigere tjenester. FOR det store argumentet for å ha det slik er at anbud gir billigere og bedre tjenester til dem tiltaksarrangørene skal hjelpe ut i arbeidslivet. Med andre ord: Usikre jobber for ansatte i tiltaksbransjen er prisen som må betales for at de skal lykkes med å skaffe gode, varige jobber til andre.  Men størrelsen på transaksjonskostnadene knyttet til anbudsrundene for Nav – tiltak er ikke kjent. Man trenger imidlertid ingen grundig studie for å konkludere med at disse kostnadene må være betydelige. Hvordan kan kvaliteten på tjenestene bli bedre og billigere ved et slikt system? Det finnes heller ingen dokumentasjon som viser at dette blir billigere. 

Samfunnsøkonomisk kan det umulig bli billigere – fordi mennesker lever i en utrygg arbeidssituasjon og i et vedvarende stress hvor en ikke vet sin egen arbeidssituasjon fra hvert fjerde år. Og disse skal bistå andre mennesker, med forutsigbarhet, en god relasjon slik at endring i positiv forstand kan skapes i den enkeltes liv. Vi vet at jobbsøkere som får plass i et Nav –tiltak noen ganger har gått en lang vei. De har prøvd mye forskjellig for å få en jobb de evner og ha. For en del av disse er det å lykkes med det,  direkte  knyttet opp til å ha en trygg oppfølging med gode, faglige dyktige folk som forstår disse sammenhengene og som ikke trekker opp stigen etter seg. Tid er et stikkord her. En vei inn i arbeidslivet er for noen lang – da trenger man tid og stabile folk på veien – i Nav, i andre ulike instanser og også selvsagt om man er i tiltak. Når gode hjelpere blir herjet med på denne måten – som sittende regjering glatt har lagt til rette for, og som dessverre Nav nå er med på å underbygge blir det helt feil – SNU! Det går i gal retning. 

Så – anbudssystemet er politisk bestemt og regjeringen bør derfor ta initiativ til en evaluering av økonomien i slike Nav – tiltak ut på anbud. Dette regnestykket må inkludere alle transaksjonskostnader. Hvis regjeringen nøler, bør Nav selv engasjere uavhengige forskere til å regne på dette. Slik systemet er nå virker det som en langt mer fornuftig måte å bruke penger på. 

Ann Elisabeth Hansvold, leder Holtålen Arbeiderparti

Røros Venstre vil jobbe for en bedre skole

av

Leserinnlegg av Kari Kluge

Barn lærer mer når de har det bra. En god skole er en skole der barna trives. Alle barn fortjener lærere som gir dem mulighet til å skape sin egen framtid. Vi mener lærere skal bruke mer tid på barna og mindre på byråkrati. Dette kan gjøres ved å sørge for at sektor for oppvekst får flere ressurser for å styrke faglig kompetanse i skole og SFO Nasjonalt programfester Venstre at vi ønsker å legg til rette for mer videreutdanning for lærere.

Røros Venstre mener det skal settes krav til kompetanse for vikarer og assistenter i grunnskolen. Vi er opptatt av at barn som faller utenfor skal få hjelp på et tidlig tidspunkt. Dette forutsetter at skolen har ressurser og kompetanse til å fange opp signaler tidlig. Vi ønsker å gi alle elever de samme mulighetene i forhold til sosial og faglig utvikling.

Et virkemiddel vil være å legge til rette for at der serveres et varmt måltid til alle elever i 1 – 10 klasse hver dag. Røros Venstre er opptatt av å skape et skolemiljø med fokus på utvikling og kompetanser. Skolen må lytte til næringslivet behov for kompetanse, og ta dette med seg inn i undervisning på ungdomsskole og videregående. Vi vil jobbe for et nært samarbeid mellom skole og næringsliv. Røros Venstre støtter arbeidet med etablering av Folkehøyskole på Røros.

Kari Kluge 2 kandidat Røros Venstre. 

Et løft for jernbanen i Trøndelag

av

Leserinnlegg av Sophie Gjesdahl Noach 

– Venstre har fått gjennomslag for en stor satsing på kollektivtilbudet, samtidig som vi sikrer at trafikken inn til byene ikke skal øke. Dette er en avtale som vil bidra til bedre byer og mer miljøvennlig transport over hele landet, som vi er veldig stolte av, sier Venstres leder Trine Skei Grande. Denne avtalen inneholder også 250 mill. kroner øremerket til kollektivtiltak i distriktene, blant annet for å sikre bedre busstilbud.

Det er også med glede jeg som Venstres 1. kandidat kan lese på adressa.no i dag at regjeringen har varslet et løft for jernbanen i Trøndelag i statsbudsjettet for neste år, og at de vil utløse opsjoner i trafikkavtalen som er inngått med SJ Norge. Det betyr ekstra avganger på Rørosbanen. En økning som gir totimersfrekvens hele driftsdøgnet og en økning fra 3 til 4 avganger på hverdager mellom Røros og Trondheim, kaldt lunsj til lunsj tilbudet.

I 2021 skal det komme 14 nye hybrid togsett som skal brukes både på Rørosbanen og Trønderbanen.  Det håper vi vil bety økt komfort som er tiltrengt på Rørosbanen. I følge Jernbaneverket vil SJ fortsette med å utvikle togtrafikken i Norge og SJ-direktøren sier de gjennom den norske konkurransen er blitt tvunget til å tenke nytt. «Det går på alt fra hva slags mat vi skal tilby til hvordan vi kan sikre bedre mobil- og internettdekning.»

I arbeidets rett den 19. august 2019 sto det også å lese at tog interessen har eksplodert, men at reisende klager over dårlig tilbud. Rekordmange nordmenn dro på togferie i sommer og Interrail-billetter økte med 35 % ifølge tall fra Entur. 

I tillegg til turisttrafikk må vi også markedsføre oss mot pendlere og sørge for en høyere standard for alle reisende. Jeg har selv pendlet mellom Røros og Trondheim i to år. Så lenge det var mulig, foretrakk jeg å ta toget fremfor bilen fordi jeg kunne slappe av, lese eller jobbe. Jeg behøvde heller ikke tenke på været eller dekkskifte. Toget har mange fordeler for en pendlere som kan benytte reisetiden effektivt. Hvis SJ Norge innfrir på økt komfort og bedre tilretteleggelse med mobil- og internettdekning er vi et stykke på vei.  

Vi må nå kjempe videre, og rådføre oss med lokalt nærings- og reiseliv, operatører og driftsledelse for å finne løsninger innenfor de rammene vi har. Vi må være kreative, og kan som en mulighet undersøke, om tre av de 14 nye togsettene, som skal hensettes på Støren over natten, kan ta kvelden på Røros istedenfor. 

Sophie Gjesdahl Noach, ordførerkandidat Røros Venstre 

Rigide fraværsregler skyver elevene ut av skolen

av

Leserinnlegg av Rakel S.Trondal og 4.kandidat Bjørn Salvesen

De videregående skolene har i dag ei svært rigid fraværsgrense. Ved 10 % fravær, som ikke er dokumentert som sykdom fra lege, får eleven stryk i faget. 10 % fravær kan høres mye ut, men i små fag med et par timer undervisning i uka, kanskje som én dobbelttime, skal det ikke mye fravær til før maksgrensa er nådd.

I dag er sykefravær kun gyldig fravær hvis eleven har fått en sykemelding fra lege. Dette betyr at hver eneste gang en elev får migrene, mageinfeksjon eller influensa, må lege oppsøkes og eleven må betale for en sykemelding. For elever som bor på hybel, har en kronisk sykdom eller bor langtur unna legen, gir dette unødvendig mye stress og ekstrakostnader. Reglene er med på å legge en ekstra sten til byrden for dem som allerede sliter.

SV er imot fraværsgrensa som er innført i den videregående skolen. Ofte er det komplekse årsaker til at en elev har høyt fravær. Det kan handle om motivasjon, mistrivsel, psykiske problemer eller en vanskelig familiesituasjon. En rigid fraværsgrense er ikke veien å gå for å få disse elevene på skolen. I stedet trengs nærvær, motivasjon, hjelp til livsmestring og tilrettelagt undervisning i skolen. Vi ser imidlertid at det ikke er politisk flertall for å fjerne fraværsgrensa. Derfor mener SV at det er på høy tid at Trøndelag Fylkeskommune krever at reglene for egenmelding i alle fall mykes opp.

Hvis det ble mulig for foresatte eller helsesykepleier på skolen å skrive sykemelding for elevene, ville fastlegene fått mindre å gjøre og elevene ville opplevd mindre stress ved sykdom. Elever med kronisk sykdom forteller at de har fått stryk i fag, selv om fraværet er relatert til sykdom. Det blir rett og slett for mye å holde styr på med sykemeldinger og dokumentasjon av fraværsgrunn for kronisk syke elever, som har mer enn nok med å følge opp skolearbeidet.

SV mener at Trøndelag Fylkeskommune bør kreve å være første fylke ut til å prøve ut en ordning der foreldre eller helsesykepleier kan skrive sykemelding ved elevenes fravær. Vi kan ikke ha det sånn at elever stryker i fag pga sykefravær. Når elevene opplever å få stryk i ett eller flere fag, kan vegen være kort til å droppe helt ut av skolen. Ei mer fleksibel fraværsgrense ville sikret at også de som er ofte syke har en mulighet til å fullføre videregående med karakterer i alle fag. Sånn får vi en inkluderende fellesskole for alle.

Trøndelag SV

Fylkesordførerkandidat Rakel S.Trondal

4.kandidat Bjørn Salvesen