Krasjlanding om flyplasser

Leserinnlegg av Isak V. Busch

Den borgerlige tankesmien Civita har nylig pekt på kortbaneflyplassene som et område for kutt de mener staten bør foreta for å spare penger. Selv hevder de dette er et tiltak som kan gi økt arbeidsdeltakelse, bedre incentiver og færre vridninger i økonomien. I dette bildet mener de flere flyplasser bør legges ned, blant annet Røros og Namsos. Jeg mener det er flere store mangler i analysen fra Civita, og den fremstår mest som en regnearksøvelse. For oss som bor i distriktene – som på Røros og i Namsos – er det lett å se hva slike forslag faktisk vil innebære. Jeg vil advare sterkt mot å følge denne retningen.

Når Civita viser til lave passasjertall, overser de noen helt sentrale forhold. Røros lufthavn har vært gjennom en krevende periode med hyppige operatørbytter, konkurser og utfordringer med tåke – mye grunnet svake anbudskriterier, der særlig det siste anbudet som FrP’s samferdselsminister lyste ut var nærmest katastrofalt. Dette har naturligvis påvirket tilliten og bruken. Når rapporten konkluderer med at folk heller reiser til Værnes, stemmer nok det for den perioden da tilbudet på Røros var ustabilt. Det er ikke et argument for å legge ned flyplassen – det er et argument for å sikre stabile og seriøse aktører.

Det pekes også på at det finnes jernbane. Men vi vet at de ikke er lenge siden Dovrebanen var stengt, og Rørosbanen knapt var et alternativ for passasjertog. I et land med krevende topografi og værforhold, må vi ha flere bein å stå på. Flytilbudet er en del av det.

Flyplasstrukturen og kortbanenettet er ikke tilfeldigheter. Det er resultatet av en bevisst politisk prioritering: å sikre at folk kan bo og leve gode liv i hele landet. Det er derfor vi har subsidierte FOT-ruter – på samme måte som vi subsidierer tog, trikk og buss i mer sentrale strøk. Det handler om lik tilgang til tjenester, arbeid og helse – uavhengig av postnummer.

Flyplassene våre handler ikke bare om å frakte folk. De er også kritisk infrastruktur for beredskap – for helse, politi og forsvar. Røros lufthavn er en av få lengre rullebaner i Sør-Norge med ledig kapasitet. I stedet for å gjøre en regnearkøvelse, burde vi spørre: Hva er den totale samfunnsnytten? Hva betyr dette for arbeidsplasser, mobilitet og vekst?

Kortbanenettet er av største viktighet i den desentraliserte samfunnsmodellen vi har valgt i Norge. Det er ikke sløsing – det er investering i en samfunnsstruktur som gir muligheter for et godt liv i både by og land. 

Derfor bør Civitas notat legges godt ned i en skuff, og helst glemmes. 

Isak V Busch, stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet

Har tenketanken tenkt seg om eller er tanken tom?

Leserinnlegg av Kristoffer Tamnes og Guri Heggem

Civita lanserte nylig en rekke notater som hevder at dagens lufthavnstruktur er «dyr og ineffektive », og foreslår nedleggelser for å spare staten 750 millioner kroner årlig. Det høres kanskje fristende ut for dem som ser Norge fra et Excel-ark i Oslo, men for oss som bor og jobber i distriktene, er dette en blindvei.

Flyplassene er ikke luksus – de er livsnødvendige. Kortbanenettet og småflyplassene er avgjørende for bosetting, næringsliv og beredskap i hele landet. Senterpartiet har helt rett når de sier at flytilbudet er en del av samfunnskontrakten: Skal vi ha et levende Norge, må vi ha infrastruktur som binder landet sammen – også når veiene er stengt og avstandene lange.

I Dagsnytt 18 understreket Erling Sande at Civitas forslag ignorerer realitetene i distriktene. Det handler ikke bare om passasjertall, men om beredskap, helse og næringsliv. Når ambulanseflyet må lande raskt, eller når næringslivet skal ut i verden, er småflyplassene kritiske. Nedleggelse vil ikke gi «effektivitet» – det vil gi fraflytting og svekket beredskap.

Civita snakker om «rasjonalisering» og «kostnadskutt», men glemmer at Norge er et langstrakt land med krevende geografi. Vi kan ikke sammenligne oss med Danmark eller Tyskland. Flyplassene er ikke bare transportknutepunkt – de er likestilling i praksis: De gir folk i distriktene samme mulighet til å delta i arbeidsliv, utdanning og kultur som folk i storbyene.

Ja, vi må tenke grønt. Men løsningen er ikke å legge ned flyplasser – det er å satse på null- og lavutslippsfly, slik Senterpartiet foreslår. Norge kan bli en testarena for elektriske fly, og småflyplassene er nøkkelen til den omstillingen.

Civitas regnestykke er kortsiktig. Det ser bare på kroner og øre, ikke på verdien av levende lokalsamfunn, trygg beredskap og verdien av å knytte landet sammen. Vi skal ikke spare oss til fant, men investere i et Norge der hele landet har muligheter.

Kristoffer Tamnes, Røros Senterparti

Guri Heggem, Fylkestingsrepresentant Trøndelag Senterparti

Mobildekning ved strømbrudd

Leserinnlegg av Christian Elgaaen

Vi må få bedre og lengre batteridrift på basestasjoner for mobilnettet. I forbindelse med strømbruddene i helga opplevde vi at mobildekningen etter hvert forsvant, og for mange varte denne situasjonen lenge. Dette har selvsagt et stort alvorlig potensial, knyttet til liv og helse, beredskap, sikkerhet og hverdagen vår.

Jeg har en klar forventning om, og vil jobbe politisk for at basestasjoner i kommunene i regionen blir utstyrt med batterier eller andre løsninger som kan sørge for dekning ved strømbrudd betydelig lengre enn to til fire timer. Ingen basestasjoner har etter det jeg kjenner til dette i dag. Slik kan vi ikke ha det.

Nasjonal sikkerhetsmyndighet (Nkom) har en ordning kalt «forsterket ekom». I denne ordningen bevilges det penger over statsbudsjettet til etablering av systemer som sikrer nødstrøm i 72 timer til basestasjoner i et utvalgt område i kommunen. Slik kan både kommunens kriseledelse, innbyggere og besøkende få dekning ved langvarig strømbrudd. Holtålen og Tydal står allerede på lista over kommuner hvor dette planlegges. Det er bra, og flere kommuner må så raskt som mulig bli med.

Bevilgningene til «forsterket ekom» må styrkes fra Stortinget, slik at systemene for dette kommer på plass over hele landet så raskt som mulig. Sårbarheten og risikoen i å la denne satsningen ta svært mange år er altfor stor. I tillegg må driftstiden på basestasjoner ved strømbrudd generelt økes.

Alt dette, og enda mer, er helt nødvendig for vår felles sikkerhet og beredskap i framtida.

Christian Elgaaen

fungerende ordfører Røros kommune

Uten sykepleierne mister vi grunnmuren i helsetjenesten

Leserinnlegg fra Av Ingvill Dalseg, stortingskandidat Sør-Trøndelag Høyre og Tone W. Trøen, stortingskandidat Akershus Høyre:

Sykepleiere er selve ryggraden i norsk helsetjeneste. De er der når barn blir født, når kronisk syke trenger oppfølging og når eldre møter livets siste fase.

I årene som kommer vil behovet for deres kompetanse øke kraftig: Norge blir eldre, pasientene får mer sammensatte lidelser og behandlingen blir mer avansert. Nettopp derfor haster det å sikre flere sykepleiere – og å beholde de vi allerede har.

Tallene viser hvorfor: Nesten 20 prosent vurderer å forlate yrket. Sykefraværet ligger på 8,8 prosent, langt over snittet i arbeidslivet. Og ifølge SSB trenger vi 50 000 flere sykepleiere allerede innen 2040. Dersom vi ikke lykkes, vil helsetjenesten stå i fare for å bryte sammen.

Høyre går til valg på 10 viktige grep for å snu utviklingen. Den handler ikke bare om flere studieplasser, men om å bygge en helsetjeneste der sykepleiere får brukt kompetansen sin på riktig måte – og ser en fremtid i yrket.

For det første vil vi løfte frem sykepleiefaglig ledelse. Sykepleierforbundet peker på at dårlig ledelse er en hovedårsak til høy turnover. Derfor vil vi ha sykepleierdirektører inn i ledergruppene på alle sykehus og satse mer på lederutdanning i kommuner og sykehusavdelinger.

For det andre må sykepleiere få bruke tiden sin på pasientene. I dag forsvinner altfor mye til administrasjon. Ved å ta i bruk ny teknologi, digitalisering og smartere oppgavedeling kan vi frigjøre én hel arbeidsdag i uken – tid som skal gå til pasientrettet arbeid.

For det tredje vil vi styrke rekrutteringen og gjøre det mer attraktivt å bli i yrket. En mentorordning skal gi nyutdannede støtte og trygghet, mens nye karriereveier med spesialisering, lønn og bonus kan bidra til et langt og utviklende arbeidsliv. Vi vil også godkjenne flere spesialsykepleiere for å anerkjenne kompetansen og sikre beredskapen.

Til slutt vil vi satse på teamarbeid. Fremtidens pasienter trenger helhetlig behandling – ikke møte en helsetjeneste i siloer. Derfor vil vi gjøre tverrfaglige team med sykepleier i front til standarden.

Sykepleiere er avgjørende for å møte den eldrebølgen vi står overfor. Uten dem finnes det ingen bærekraftig helsetjeneste. Med Høyres plan kan vi sikre at de som står i førstelinjen og møter pasienter hver eneste dag overalt i norsk helsetjeneste får tid, rom og motivasjon til å fortsette. For pasientenes skyld har vi ingen tid å miste.

Høyres 10 grep for sykepleiere:

  1. Innføre sykepleiefaglig ledelse på alle sykehus gjennom sykepleierdirektør i ledergruppen.
  2. Styrke lederutdanning for sykepleiere.
  3. Frigjøre én arbeidsdag i uken til pasientarbeid gjennom teknologi, digitalisering og oppgavedeling.
  4. Innføre ny målstyring der kvalitet i pasientbehandling og fornøyde ansatte teller like mye som ventetider og budsjett.
  5. Opprette en mentorordning for nyutdannede sykepleiere.
  6. Be partene vurdere lønns- og bonusordninger for å beholde flere i yrket lengre.
  7. Godkjenne flere sykepleiergrupper som spesialister, med tydelige karriereveier og bedre beredskap.
  8. Tilpasse sykepleierutdanning og etterutdanning bedre til helsetjenestens behov.
  9. Gjøre tverrfaglige team til standarden, slik at pasientene møter én helsetjeneste – ikke mange siloer.
  10. Styrke karrieremulighetene gjennom å la private og ideelle bidra mer med utdanning, praksisplasser og nye veier videre.

Høyre har tillit til, og tror på deg

Leserinnlegg av Kjell Magnus Krog og Mona Waldahl Slettum 

Høyres verdisyn bygger på at vi er ulike mennesker med ulike behov, men at alle skal ha lik mulighet til å lykkes i livet. Derfor er skole og utdanning viktig for Høyre.

Alle mennesker har et ønske om å kunne stå på egne ben, være uavhengige og leve egne liv på egne premisser. For Høyre er dette et grunnleggende politisk prinsipp og speiler vår tilnærming til velferdssamfunnet. Høyre ønsker en sterk, men begrenset statsmakt, som sikrer folk grunnleggende trygghet, velferd og like muligheter. Utover det mener vi det er opp til den enkelte å best organisere sin hverdag. Like muligheter betyr ikke at resultatet blir likt for alle.

Venstresiden lover gratis SFO, gratis barnehage, gratis tannhelsetjenester for visse aldersgrupper osv. . Men ikke alle innbyggeren i Norge har behov for disse tjenestene. Hva med de som ikke har barn, hva med de eldre?

For oss er skattelette også velferd. Da får den enkelte bruke pengene på det de har behov for.

Høyre har tillit til , og tro på at hver enkelt av oss best kan disponere de midler man har til rådighet, ikke staten. 

Tilsvarende ønsker vi å gjeninnføre fritt behandlingsvalg, slik at man kan få den behandling man har behov for der man ønsker, uten å stå i offentlig helsekø. Samarbeid mellom det offentlige og private aktører, som har kapasitet, må være til det beste for pasienten. Det er vanskelig å skjønne noe annet.

Skatt har mange sider, men vi har ønsket å sette fokus på den forskjellbehandling som gjelder skatt på formue for norske kontra utenlandske eiere, hvor norske eiere skattlegges, men ikke utenlandske. I tillegg risikerer man å betale formuesskatt, selv om bedriften ikke tjener penger. Derfor mener vi at formuesskatt på det som kalles arbeidene kapital, må vekk.

Oljeutvinningen vil på et aller annet tidspunkt ta slutt, og da må vi ha en industri som er konkurransedyktig og innovativ. Velferdsstaten ønsker vi å videreføre til kommende generasjoner. Det er ikke slik at skattelegging og bruk av oljepenger i det uendelige vil kunne finansiere velferdsstaten slik vi kjenner den i dag. Derfor må vi ha et skatteregime som gjør at også investorer og grundere forblir i Norge.

Til de som hevder at Høyre kun tenker på de som er «rikest»,  har vi et skatteløfte som sier at ingen med årsinntekt under kr 150.00,- skal betale skatt.

Jo lengre ut på venstresida vi kommer i politikken, jo større lovnader gis, uten å tenke på finansiering og at vi må skape noe for å ha noe å fordele. Alt kan ikke tas fra de som betegnes som de «rikeste». De flykter landet.

Høyre er opptatt av at vi må skape før vi kan dele; så før vi kan høste. Verdier skapes i bedrifter, av eiere og de som arbeider i bedriften. Derfor må vi ha en næringsvennlig og konkurransedyktig skattepolitikk, som bidrar til å sikre velferden for oss alle. Det finnes ikke noe økonomisk system som har løftet flere ut av fattigdom raskere enn markedsøkonomien. 

Skal vi få mere til fordeling må verdiene skapes før de blir brukt.

Hvordan finansierer Høyre sine lovnader:

  • Vi mener at skattekutt vil gi vekst og større inntekter til staten
  • Vi vil effektivisere offentlig sektor
  • Vi vil være mer restriktive på å gi statlige subsidier
  • Vi vil ha mer målrettede velferdsordninger

Uansett må du stemme ved årets valg. Det skylder du deg  selv og dine medborgere. Oppsluttingen i valg styrker demokratiet, som i verdenssammenheng er på vikende front. Din stemme teller. Selv om du og vi, ikke får gjennomslag i alle saker fordi vi må samarbeide, er du med på å sette en retning for samfunnsutviklingen. Du stemmer på politikk og verdigrunnlag, ikke på personer.

En stemme til Høyre, er en stemme for at hver og en av oss skal kunne ta egne selvstendige valg.

Røros Høyre

Kjell Magnus Krog 

Mona Waldahl Slettum 

DU kan påvirke – stem Maren Grøthe inn på Stortinget!

Leserinnlegg fra Gudbrand Rognes – Røros Senterparti:

Ved Stortingsvalget er Maren Grøthe fra Melhus Senterpartiets toppkandidat i Sør-Trøndelag. Vi trenger din stemme for å sikre at Senterpartiet er representert der vedtakene fattes og i hovedstaden de neste 4 åra!

Hvorfor er det så viktig å stemme Senterpartiet?

Vi drar norsk politikk inn mot sentrum og har fokus på:

  • Nasjonal kontroll og selvråderett
  • Beredskap
  • Norsk matproduksjon
  • Fokus på kommuneøkonomi og tjenester nær folk
  • Rimelige barnehageplasser
  • Å ta hele Trøndelag i bruk.

Vår stortingsliste har ekte mangfold i alder og kandidater fra hele valgdistriktet. Støtt oss og påvirk din hverdag de neste fire åra, din stemme betyr noe.

Bruk stemmeretten og legg Senterpartiet sin stemmeseddel i urna. 

Godt valg!

For Røros Senterparti

Gudbrand Rognes

Tenk distriktspolitikk

Leserinnlegg fra Ingulf Galåen:

Årets Stortingsvalg er et skjebnevalg for Distrikts Norge. Sp har i denne stortingsperioden fått gjennomført en rekke meget gode distriktspolitiske tiltak. Men blir det blått flertall etter valget så står det meste i fare for å bli fjernet. Høyre og Venstre er blitt partier helt uten distriktspolitikk, og med et rekordstort Frp så er det grunn til å frykte det verste. 

Landbruket har fått det største løftet siden 70 tallet. Barnehageprisene er drastisk redusert, de med studielån får slettet 25.000 årlig, fly- og ferjeprisene er halvert og vi har fått passkontor bl a på Røros. Bevilgningene til fylkesveier er økt vesentlig. Og rovviltforvaltninga er strammet inn.

Distriktslandbruket er helt avhengig av fortsatt styrket økonomi og at markedsordningene og tollvern består. De blå vil fjerne markedsordningene, redusere toll og redusere støtten til jordbruket drastisk. I tillegg ønsker de å pålegge både landbruket og forbrukerne en rekke nye avgifter.

Sp fikk stoppet nye utenlandkabler, men ble overkjørt av AP i spørsmålet om å knytte oss enda sterkere til EU i energipolitikken og måtte derfor dessverre trekke seg fra regjeringen. Høyre, Venstre og AP fortsetter sin EU tilpasning som bl a gjør det umulig å få kontroll over strømprisene.

Så tenk distriktspolitikk når du skal avgi din stemme i år!

Ingulf Galåen

Hei og velkommen til Dakapo

Leserinnlegg fra Stein Petter Haugen, kommunestyrerepresentant Røros:

Hei

Hjertelig velkommen til kveldens program av Dakapo. I kveld har vi en kort, men rikholdig sending og meny. På kveldens meny finner vi Glåmos skole. Vi setter i gang kveldens sending.

Dette kunne fint vært inngangen på et kommunestyremøte i Røros kommune. Dakapo var et program som gikk på NRK for mange år siden. Dakapo er et uttrykk som brukes innen musikken og betyr fra begynnelsen eller i reprise.

Glåmos skole føler jeg er en sak som har gått i dakapo siden jeg ble med i Røros Politikken for 6 år siden. Hele 3 ganger på 6 år har vi diskutert Glåmos skole og om skolen har livets rett. Nå er jeg lei dakapo og nå ønsker jeg meg gjerne nye slagere på musikkanlegget.

Så sent som 23. mai 2025 vedtok kommunestyret i Røros og frede Glåmos skole ut 2026. Nå knapt 3 mnd senere vedtar formannskapet å legge ned Glåmos skole fra 1 jan 2026 basert på synkende elevtall. Jeg forventer at kommunestyret forholder seg lojalt til det vedtaket som ble fattet 23 mai. Det er det noen grunner til.

1 Jeg synes det er helt feil å legge ned en skole midt i et skoleår og overflytte elever til en annen skole i januar på til dels dårlige vinterveier med til dels varierende vær. Skal man da først legge ned en skole må det skje fra starten på et skoleår. Det vil også gi både de ansatte, elever og foresatte lengre og bedre tid til å forberede seg.

2 Ikke er jeg sikker på om det vil gi en stor økonomisk besparelse. Røros kommune er som kjent på robek og må tenke økonomi. Bygget må fortsatt driftes, busstransport må organiseres, lærere skal lønnes. Hva den økonomiske besparelsen blir fra jan til juni hadde vært interessant å vite. Da vi vet at tilskuddet på over 500 000 kr fra staten for å ha grendeskoler vil falle bort

3 Vil en elev ved Glåmos få det mye bedre psykososialt fra Januar til midten av Mai av å legge ned Glåmos skole fra januar kontra vente til skolestart 2026/27.? Jeg tror det blir en mye større omveltning for en elev å bytte skole midt i et skoleår kontra å få fullføre hele året ved den samme skolen.

4 Vil lærertettheten på Røros på et magisk vis bli mye bedre ved å legge ned en skole i januar enn å vente til et nytt skoleår? Jeg tror svaret på det er ganske klart Nei.

Som sagt har vi tidligere vedtatt at skolestrukturen ikke skal vurderes før i 2027. Det er ikke lenge til vi er i 2027. Jeg kaller og legge ned en skole i januar for et hastverksarbeid. Hastverksarbeid har sjelden gitt noe positivt resultat.    

Stein Petter Haugen

Kommunestyrerepresentant Røros

Slik vil SV bekjempe ulikheten

Leserinnlegg av Lars Haltbrekken og Hilde Gaebpie Danielsen, 1. og 2. kandidat for Sosialistisk Venstreparti i Sør-Trøndelag

De siste 20 årene har ulikheten økt, også i Norge. Den rikeste ti-prosenten eier nå over 50 prosent av den totale formuen i Norge. Ulikheten mellom folks formuer er på toppen av den europeiske statistikken. Store forskjeller er gift for trygge, produktive og tillitsfulle samfunn. Dette vil SV gjøre noe med. 

Fullføre tannhelsereformen

De siste fire årene har SV fått med oss regjeringen og sørget for at over en halv million unge mennesker under 28 år har fått billigere tannhelse. Men vi er ikke i mål. Det skal bli like billig å gå til tannlegen som til fastlegen. Etter å ha gjort det billigere for de under 28 år vil vi nå gjøre det billigere for de over 75 år, de med store utfordringer og unge som trenger tannregulering.

Redusere matprisene

En familie med to barn bruker i dag over 44.000 kroner mer på mat og drikke enn i 2021, mens dagligvarekjedene har milliardoverskudd. Alle partier sa seg under TV2s partilederdebatt nylig enige i at matvarekjedene har for stor makt. Men hvem blir med oss på å splitte opp og regulere de største matvarekonsernene for å få ned matprisene? Det er det som må skje om matprisene skal gå ned.  

Styrke barnefamilienes økonomi

Vi vet at mange barnefamilier sliter med å få endene til å møtes i dyrtiden. Ukentlig går barnehageregninger til inkasso. Derfor vil SV styrke barnefamilienes økonomi ved å gjøre barnehagen gratis, innføre gratis skolemat og øke barnetrygden til 30 000 kroner i året for alle barn.  

Ingen skal leve i fattigdom

I dag er det 30 000 som mottar sosialhjelo i Norge samtidig med at de er i arbeid. Vi skal ikke ha arbeidende fattige i Norge. SV vil øke sosialhjelpen til et nivå det går an å leve av i Norge, øke minsteytelsene og minstepensjonen med 1000 kroner i måneden.  

Gi flere bedre og billigere bolig

SV vil bygge minst 30 000 nye boliger i året for å sikre nok boliger til folk, og stramme inn hotellifiseringen av boligsektoren som presser folk ut av boligmarkedet ved å stramme inn for korttidsleie.

Øke skatten for de aller rikeste i Norge

For å få ned ulikheten, må noen få mer inntekt og lavere levekostnader enn de har i dag. Samtidig må de aller, aller rikeste og de store selskapene bidra mer. I dag betaler de aller rikeste i dag mindre skatt per hundrelapp de tjener enn det lærere og sykepleiere gjør. Det er ikke rettferdig. Vår plan for å redusere ulikhet betyr derfor å omfordele fra de aller rikeste, slik at de fleste får bedre råd i hverdagen og vi styrker velferdstjenestene våre. 

Vi må trygge og bygge ut velferdsstaten, da trenger vi også flere ansatte i barnehagene, skolen, eldreomsorgen og helsevesenet. Økt bemanning er en nøkkel når velferden ikke bare skal bli billigere men også bedre.

Vi vil bruke 30 milliarder kroner på at folk skal få bedre råd. Pengene skal omfordeles fra de som har aller, aller mest – til alle andre. Vårt mål er at alle i Norge skal ha råd til mat på bordet, leve økonomisk trygge liv og at ingen lever under fattigdomsgrensen.  

Fellesskolen må være felles

Av Isak V Busch

Alle barn skal ha like muligheter – uavhengig av hvor de bor, hvem foreldrene er, eller hva slags bakgrunn de har. Det gjør noe med et samfunn når direktørsønnen deler pult med datteren til industriarbeideren. En sterk, offentlig fellesskole bygger samhold, forståelse og tillit. Det er en av de viktigste investeringene vi gjør for framtida.

Arbeiderpartiet vil styrke denne fellesskolen. Vi vil ha mindre skjermbruk og bedre tilgang på fysiske bøker. Mer praktisk læring og mer aktive skoledager – fordi barna våre trenger det, og lærerne våre ber om det. 

Høyres svar på skolens utfordringer er blant annet å gjøre skoledagen enda lengre. Som pappa til en 2.-klassing vet jeg at skoledagen allerede er lang nok for mange av de minste. Det de trenger er mer tid til å være barn – til lek, aktivitet og praktisk læring. En skolestarter i høst vil gå to år lengre på skolen enn jeg selv gjorde, og resultatene har ikke blitt bedre av det. Da er det feil medisin å gjøre mer av det som beviselig ikke har fungert.

FRPs forslag om nivådeling i fag kan i praksis bli en A- og B-skole. Barn er ikke dumme – de merker det godt hvis de stadig plasseres på det lavere nivået. Hva gjør det med selvbildet til en 8-åring som strever med matte, men kanskje er en racer til å snekre? Slike løsninger risikerer å forsterke utenforskap og svekke troen på egne evner.

Dette rimer dårlig med FRPs bekymring for ungdomskriminalitet og rekruttering til dårlige miljøer. Det er nettopp de sårbare ungdommene – de som strever med både skole og selvbilde – som er lettest å trekke inn i feil miljøer. En god fellesskole er vårt viktigste verktøy for å forebygge utenforskap.

Jeg har selv hatt gleden av å stå i klasserom på alle trinn – fra 1. klasse til VG3. Lærerne jeg har vært kollega med brenner for jobben sin, og gjør hver dag sitt beste for å løfte elevene sine. Det disse lærerne trenger, er ikke flere politiske pekefingre. De trenger tillit. Hvor mange av oss har sterke meninger om hvordan en kirurg skal operere, eller hvordan en bilmekaniker skal gjøre jobben sin? Det er på tide at vi lar lærerne få være lærere.

Det beste vi kan gjøre for skolen er å fjerne tidstyver og unødvendig byråkrati. Gi lærerne støtteapparatet de trenger, og la dem bruke tiden sin på det de faktisk kan og som betyr mest: undervisning, relasjoner og faglig utvikling.

Vi trenger en skole som bygger mennesker – ikke bare karakterer. En skole der alle barn får muligheten til å lykkes, uansett utgangspunkt. En skole der fellesskapet står sterkt, og der ingen blir stående alene.

Isak V Busch, 3. kandidat for Arbeiderpartiet i Sør-Trøndelag.