DU kan påvirke – stem Maren Grøthe inn på Stortinget!

Leserinnlegg fra Gudbrand Rognes – Røros Senterparti:

Ved Stortingsvalget er Maren Grøthe fra Melhus Senterpartiets toppkandidat i Sør-Trøndelag. Vi trenger din stemme for å sikre at Senterpartiet er representert der vedtakene fattes og i hovedstaden de neste 4 åra!

Hvorfor er det så viktig å stemme Senterpartiet?

Vi drar norsk politikk inn mot sentrum og har fokus på:

  • Nasjonal kontroll og selvråderett
  • Beredskap
  • Norsk matproduksjon
  • Fokus på kommuneøkonomi og tjenester nær folk
  • Rimelige barnehageplasser
  • Å ta hele Trøndelag i bruk.

Vår stortingsliste har ekte mangfold i alder og kandidater fra hele valgdistriktet. Støtt oss og påvirk din hverdag de neste fire åra, din stemme betyr noe.

Bruk stemmeretten og legg Senterpartiet sin stemmeseddel i urna. 

Godt valg!

For Røros Senterparti

Gudbrand Rognes

Tenk distriktspolitikk

Leserinnlegg fra Ingulf Galåen:

Årets Stortingsvalg er et skjebnevalg for Distrikts Norge. Sp har i denne stortingsperioden fått gjennomført en rekke meget gode distriktspolitiske tiltak. Men blir det blått flertall etter valget så står det meste i fare for å bli fjernet. Høyre og Venstre er blitt partier helt uten distriktspolitikk, og med et rekordstort Frp så er det grunn til å frykte det verste. 

Landbruket har fått det største løftet siden 70 tallet. Barnehageprisene er drastisk redusert, de med studielån får slettet 25.000 årlig, fly- og ferjeprisene er halvert og vi har fått passkontor bl a på Røros. Bevilgningene til fylkesveier er økt vesentlig. Og rovviltforvaltninga er strammet inn.

Distriktslandbruket er helt avhengig av fortsatt styrket økonomi og at markedsordningene og tollvern består. De blå vil fjerne markedsordningene, redusere toll og redusere støtten til jordbruket drastisk. I tillegg ønsker de å pålegge både landbruket og forbrukerne en rekke nye avgifter.

Sp fikk stoppet nye utenlandkabler, men ble overkjørt av AP i spørsmålet om å knytte oss enda sterkere til EU i energipolitikken og måtte derfor dessverre trekke seg fra regjeringen. Høyre, Venstre og AP fortsetter sin EU tilpasning som bl a gjør det umulig å få kontroll over strømprisene.

Så tenk distriktspolitikk når du skal avgi din stemme i år!

Ingulf Galåen

Hei og velkommen til Dakapo

Leserinnlegg fra Stein Petter Haugen, kommunestyrerepresentant Røros:

Hei

Hjertelig velkommen til kveldens program av Dakapo. I kveld har vi en kort, men rikholdig sending og meny. På kveldens meny finner vi Glåmos skole. Vi setter i gang kveldens sending.

Dette kunne fint vært inngangen på et kommunestyremøte i Røros kommune. Dakapo var et program som gikk på NRK for mange år siden. Dakapo er et uttrykk som brukes innen musikken og betyr fra begynnelsen eller i reprise.

Glåmos skole føler jeg er en sak som har gått i dakapo siden jeg ble med i Røros Politikken for 6 år siden. Hele 3 ganger på 6 år har vi diskutert Glåmos skole og om skolen har livets rett. Nå er jeg lei dakapo og nå ønsker jeg meg gjerne nye slagere på musikkanlegget.

Så sent som 23. mai 2025 vedtok kommunestyret i Røros og frede Glåmos skole ut 2026. Nå knapt 3 mnd senere vedtar formannskapet å legge ned Glåmos skole fra 1 jan 2026 basert på synkende elevtall. Jeg forventer at kommunestyret forholder seg lojalt til det vedtaket som ble fattet 23 mai. Det er det noen grunner til.

1 Jeg synes det er helt feil å legge ned en skole midt i et skoleår og overflytte elever til en annen skole i januar på til dels dårlige vinterveier med til dels varierende vær. Skal man da først legge ned en skole må det skje fra starten på et skoleår. Det vil også gi både de ansatte, elever og foresatte lengre og bedre tid til å forberede seg.

2 Ikke er jeg sikker på om det vil gi en stor økonomisk besparelse. Røros kommune er som kjent på robek og må tenke økonomi. Bygget må fortsatt driftes, busstransport må organiseres, lærere skal lønnes. Hva den økonomiske besparelsen blir fra jan til juni hadde vært interessant å vite. Da vi vet at tilskuddet på over 500 000 kr fra staten for å ha grendeskoler vil falle bort

3 Vil en elev ved Glåmos få det mye bedre psykososialt fra Januar til midten av Mai av å legge ned Glåmos skole fra januar kontra vente til skolestart 2026/27.? Jeg tror det blir en mye større omveltning for en elev å bytte skole midt i et skoleår kontra å få fullføre hele året ved den samme skolen.

4 Vil lærertettheten på Røros på et magisk vis bli mye bedre ved å legge ned en skole i januar enn å vente til et nytt skoleår? Jeg tror svaret på det er ganske klart Nei.

Som sagt har vi tidligere vedtatt at skolestrukturen ikke skal vurderes før i 2027. Det er ikke lenge til vi er i 2027. Jeg kaller og legge ned en skole i januar for et hastverksarbeid. Hastverksarbeid har sjelden gitt noe positivt resultat.    

Stein Petter Haugen

Kommunestyrerepresentant Røros

Slik vil SV bekjempe ulikheten

Leserinnlegg av Lars Haltbrekken og Hilde Gaebpie Danielsen, 1. og 2. kandidat for Sosialistisk Venstreparti i Sør-Trøndelag

De siste 20 årene har ulikheten økt, også i Norge. Den rikeste ti-prosenten eier nå over 50 prosent av den totale formuen i Norge. Ulikheten mellom folks formuer er på toppen av den europeiske statistikken. Store forskjeller er gift for trygge, produktive og tillitsfulle samfunn. Dette vil SV gjøre noe med. 

Fullføre tannhelsereformen

De siste fire årene har SV fått med oss regjeringen og sørget for at over en halv million unge mennesker under 28 år har fått billigere tannhelse. Men vi er ikke i mål. Det skal bli like billig å gå til tannlegen som til fastlegen. Etter å ha gjort det billigere for de under 28 år vil vi nå gjøre det billigere for de over 75 år, de med store utfordringer og unge som trenger tannregulering.

Redusere matprisene

En familie med to barn bruker i dag over 44.000 kroner mer på mat og drikke enn i 2021, mens dagligvarekjedene har milliardoverskudd. Alle partier sa seg under TV2s partilederdebatt nylig enige i at matvarekjedene har for stor makt. Men hvem blir med oss på å splitte opp og regulere de største matvarekonsernene for å få ned matprisene? Det er det som må skje om matprisene skal gå ned.  

Styrke barnefamilienes økonomi

Vi vet at mange barnefamilier sliter med å få endene til å møtes i dyrtiden. Ukentlig går barnehageregninger til inkasso. Derfor vil SV styrke barnefamilienes økonomi ved å gjøre barnehagen gratis, innføre gratis skolemat og øke barnetrygden til 30 000 kroner i året for alle barn.  

Ingen skal leve i fattigdom

I dag er det 30 000 som mottar sosialhjelo i Norge samtidig med at de er i arbeid. Vi skal ikke ha arbeidende fattige i Norge. SV vil øke sosialhjelpen til et nivå det går an å leve av i Norge, øke minsteytelsene og minstepensjonen med 1000 kroner i måneden.  

Gi flere bedre og billigere bolig

SV vil bygge minst 30 000 nye boliger i året for å sikre nok boliger til folk, og stramme inn hotellifiseringen av boligsektoren som presser folk ut av boligmarkedet ved å stramme inn for korttidsleie.

Øke skatten for de aller rikeste i Norge

For å få ned ulikheten, må noen få mer inntekt og lavere levekostnader enn de har i dag. Samtidig må de aller, aller rikeste og de store selskapene bidra mer. I dag betaler de aller rikeste i dag mindre skatt per hundrelapp de tjener enn det lærere og sykepleiere gjør. Det er ikke rettferdig. Vår plan for å redusere ulikhet betyr derfor å omfordele fra de aller rikeste, slik at de fleste får bedre råd i hverdagen og vi styrker velferdstjenestene våre. 

Vi må trygge og bygge ut velferdsstaten, da trenger vi også flere ansatte i barnehagene, skolen, eldreomsorgen og helsevesenet. Økt bemanning er en nøkkel når velferden ikke bare skal bli billigere men også bedre.

Vi vil bruke 30 milliarder kroner på at folk skal få bedre råd. Pengene skal omfordeles fra de som har aller, aller mest – til alle andre. Vårt mål er at alle i Norge skal ha råd til mat på bordet, leve økonomisk trygge liv og at ingen lever under fattigdomsgrensen.  

Fellesskolen må være felles

Av Isak V Busch

Alle barn skal ha like muligheter – uavhengig av hvor de bor, hvem foreldrene er, eller hva slags bakgrunn de har. Det gjør noe med et samfunn når direktørsønnen deler pult med datteren til industriarbeideren. En sterk, offentlig fellesskole bygger samhold, forståelse og tillit. Det er en av de viktigste investeringene vi gjør for framtida.

Arbeiderpartiet vil styrke denne fellesskolen. Vi vil ha mindre skjermbruk og bedre tilgang på fysiske bøker. Mer praktisk læring og mer aktive skoledager – fordi barna våre trenger det, og lærerne våre ber om det. 

Høyres svar på skolens utfordringer er blant annet å gjøre skoledagen enda lengre. Som pappa til en 2.-klassing vet jeg at skoledagen allerede er lang nok for mange av de minste. Det de trenger er mer tid til å være barn – til lek, aktivitet og praktisk læring. En skolestarter i høst vil gå to år lengre på skolen enn jeg selv gjorde, og resultatene har ikke blitt bedre av det. Da er det feil medisin å gjøre mer av det som beviselig ikke har fungert.

FRPs forslag om nivådeling i fag kan i praksis bli en A- og B-skole. Barn er ikke dumme – de merker det godt hvis de stadig plasseres på det lavere nivået. Hva gjør det med selvbildet til en 8-åring som strever med matte, men kanskje er en racer til å snekre? Slike løsninger risikerer å forsterke utenforskap og svekke troen på egne evner.

Dette rimer dårlig med FRPs bekymring for ungdomskriminalitet og rekruttering til dårlige miljøer. Det er nettopp de sårbare ungdommene – de som strever med både skole og selvbilde – som er lettest å trekke inn i feil miljøer. En god fellesskole er vårt viktigste verktøy for å forebygge utenforskap.

Jeg har selv hatt gleden av å stå i klasserom på alle trinn – fra 1. klasse til VG3. Lærerne jeg har vært kollega med brenner for jobben sin, og gjør hver dag sitt beste for å løfte elevene sine. Det disse lærerne trenger, er ikke flere politiske pekefingre. De trenger tillit. Hvor mange av oss har sterke meninger om hvordan en kirurg skal operere, eller hvordan en bilmekaniker skal gjøre jobben sin? Det er på tide at vi lar lærerne få være lærere.

Det beste vi kan gjøre for skolen er å fjerne tidstyver og unødvendig byråkrati. Gi lærerne støtteapparatet de trenger, og la dem bruke tiden sin på det de faktisk kan og som betyr mest: undervisning, relasjoner og faglig utvikling.

Vi trenger en skole som bygger mennesker – ikke bare karakterer. En skole der alle barn får muligheten til å lykkes, uansett utgangspunkt. En skole der fellesskapet står sterkt, og der ingen blir stående alene.

Isak V Busch, 3. kandidat for Arbeiderpartiet i Sør-Trøndelag. 

Det må bli slutt på rutekutt

Leserinnlegg av Lars Haltbrekken, 1. kandidat og Hilde Danielsen, 2. kandidat for Sosialistisk Venstreparti i Sør-Trøndelag:

Trøndere våkner mandag til et massivt rutekutt som kunne vært forhindret hvis flertallet på fylkestinget hadde lyttet til SV. Vi er klare til å ta omkampen.

Høstsemesteret er i gang og det kan være tungt å gå tilbake til hverdagen etter en lang og fin sommer i Trøndelag. Ekstra tungt kan det bli for dem som er avhengig av buss eller tilbringertjeneste for å komme seg til jobb eller nødvendige ærender. Fra 18.august får nemlig en rekke buss- og tilbringerruter færre avganger enn de hadde i vår. Dette skjer mot SVs vilje og på tross av at fylkestinget i juni kunne forhindret kuttene; hvis vi hadde et politisk flertall som prioriterte det.

I fylkestinget i juni bestemte politikerne hva mindreforbruket fra 2024 skulle brukes til. For SV og resten av mindretallet var det en selvfølge at deler av dette måtte gå til å forhindre kutt i busstilbudet nå i høst. Høyre, FrP, Senterpartiet, MDG, Venstre og resten av flertallet ønsket ikke å støtte vårt forslag. Det ble sagt fra talerstol at de ønsket å vente og se hva som kom fra staten i revidert statsbudsjett. Rett før sommeren kom revidert statsbudsjett med midler til samferdsel i fylkeskommunene, men det ble ikke satt et ekstraordinært fylkesutvalg slik fylkesordfører hadde antydet for å fatte vedtak som kunne redde busstilbudet.

Det er bare å konstatere at vi i Trøndelag har en politisk ledelse med distriktspartiet Senterpartiet og miljøpartiene MDG og Venstre som ikke viser noen vilje til å verken styrke eller bevare kollektivtilbudet utenfor Trondheimsområdet, selv ikke når det finnes midler til det. Resultatet kan leses på AtBs nettsider; kutt i 18 busslinjer over hele Trøndelag. Det kommer til å merkes.

SV har stor sympati med alle som i disse dager sjekker høstens busstilbud og som finner ut at det er kuttet i den avgangen de trengte for å komme seg på jobb, butikk eller tannlegen. SV har alltid prioritert å skjerme kollektivtilbudet fra store kutt i vår budsjettet. Vi vil ta kampen for å få gjenopprettet rutene som nå kuttes. På Stortinget vil vi fortsette å kjempe for at kollektivtilbudet i hele landet skal styrkes i årene som kommer, ikke raseres.

Et godt busstilbud i distriktet er ikke bare et viktig bidrag for å kutte i klimagassutslipp, men også et svært viktig bidrag for å utjevne forskjeller mellom dem som har bil og dem som ikke har det. Det er også et viktig bidrag for å øke bolyst og trivsel i distrikts-Trøndelag. Høstens valg blir et valg mellom de partiene som forstår dette og de som ikke forstår det.

Kolonialismen tok min stemme

Av Katri Kitti, 4. Kandidat til Sametingsvalget for Norske Samers Riksforbund (NSR) i Sørsamisk valgkrets. 

Kolonialismen tok min stemme, men jeg har tatt den tilbake, og jeg akter å bruke den.

Det var en periode der jeg valgte å være stille. Som same ville jeg bare forsvinne inn i mengden. Så klart snakket jeg språket og pyntet med kofta når anledningen bydde seg, men jeg sa ikke ett ord om hva jeg mente om deres politikk og hvordan den røvet fra oss vårt språk og vår identitet. Jeg kjente i hele kroppen uretten som pågikk rundt meg, men jeg sa ingenting. Jeg tenkte det ville bli verre om jeg åpnet munnen.

Så fornorskningen skjer, og den skjer på bekostning av samiske barn og ungdom i vår region. Den skjer i det skjulte. I skolen, i kommentarfeltene til lokalavisa, og i avgjørelser tatt av lokale politikere.

Så hvor er dere som skal passe på at dette ikke skjer? Hvor er dere når kommuner, skoleledere eller lokalpolitikere ikke makter å ta ansvar for det som skjer lokalt? Når vi allerede vet hvordan og hvorfor, er det et paradoks at ingenting blir gjort.

Dere som bestemmer, og dere som velger null handlingens vei, er grunnen til at barn og ungdom her velger å ikke gå i kofte 6. februar eller 17. mai. Det er på grunn av dere at de velger å ikke lese samisk på skolen. Dere gjør det for vanskelig å være same.

Alt dette har betydning, og det er derfor jeg stiller til valg. Jeg ønsker å finne løsninger og øke kunnskapen rundt dette temaet, slik bidrar vi til at vi finner løsninger som er med å bygge våre ungdommer.

Vi vet hva det koster når et barn velger bort sin samiske identitet på grunn av manglende handling, eller inkompetanse fra de som har makt. Prisen er for høy, og vi har ingen tid å miste.

Jeg kommer til å gjøre alt i min makt for at dette ikke skal fortsette. Jeg vet for godt hva som er utfallet og jeg håper du vil være med meg. Sammen kan vi gjøre samfunnet vårt bedre for ungdommen vår.

Det handler om tillit og retning

11 august åpner forhåndsstemmingen, og valget er i gang. Når vi går til valgurnene, handler det i bunn og grunn om to ting: tillit og retning. Politikerne ber om din tillit til å styre landet på vegne av oss alle, og de ber om støtte til den retningen de mener er best for samfunnet vårt. Det er dette som ligger til grunn for ethvert valg – en avgjørelse om hvem vi tror kan lede oss klokt og rettferdig videre.

I valgkampens hete får enkeltsaker ofte stor og dominerende plass. Det er forståelig – konkrete saker engasjerer, skaper debatt og gir tydelige skillelinjer. Men det er også litt synd. For politikk handler om mer enn enkeltsaker. Det handler om verdier, visjoner og langsiktig retning. Det handler om hvordan vi er som samfunn, og hvordan vi ønsker å ha det.

For meg handler politikk mest av alt om tillit og retning. Tillit til at de som styrer, gjør det med omtanke og ansvarsfølelse. Retning, fordi vi alle er en del av det samme fellesskapet, og vi må spørre oss selv: hvilken vei ønsker vi at Norge skal ta?

Jeg tror på et samfunn der fellesskapet står sterkt. Et samfunn der den med sterkest rygg bærer den tyngste børa. Der vi bidrar etter evne og får etter behov. Der verdier må skapes før de kan deles. Det er en rettferdig samfunnskontrakt – en kontrakt som har tjent oss godt gjennom generasjoner. Den gir flest mulig like muligheter til å skape seg et godt liv, uavhengig av hvem man er, hvor man bor, eller hva man kommer fra. 

Før du stemmer, håper jeg du tar deg tid til å stille deg selv det viktigste spørsmålet: hvilken retning ønsker du deg for Norge? Hvem har verdiene og visjonene som best speiler dine håp for fremtiden? Hvem tror du kan styre landet vårt klokt i den tiden vi lever i – Jonas og Jens, eller Sylvi og Erna?

Uansett hva du kommer frem til, håper jeg du bruker stemmeretten din. Den er et enormt privilegium – et uttrykk for frihet, ansvar og medbestemmelse. Den må aldri tas for gitt.

Isak V Busch, 3. kandidat for Arbeiderpartiet i Sør-Trøndelag 

Sørsamisk språk i krise: Uten lærere forsvinner framtiden

Leserinnlegg av Paul Bendikk Jåma, 1. kandidat til Sametingsvalget for NSR i Sørsamisk valgkrets:

Sørsamisk språk er ett av de mest truede språkene i Europa. Det er et språk som i generasjoner ble forsøkt utryddet gjennom fornorskingspolitikk. I dag er det anerkjent som et offisielt språk i Norge, men den praktiske virkeligheten forteller en annen historie: vi mangler lærere, vi mangler utdanningsløp, og vi mangler reelle muligheter for å styrke og videreføre språket.

Antallet personer som kan sørsamisk er svært lavt, og mange av dem er eldre. Når barn og unge i dag ønsker å lære sørsamisk, møter de et system som svikter dem. Det finnes få lærere, undervisningen er sporadisk, og tilgang til språkopplæring avhenger ofte av enkeltpersoners innsatsvilje, ikke av en samlet nasjonal satsing.

Mangelen på utdanningsinstitusjoner som tilbyr sørsamisk på en systematisk og høyverdig måte gjør at vi mister verdifulle år. Barna våre får ikke det språklige grunnlaget de trenger. Språket vårt svekkes, og med det også identiteten, kulturen og kunnskapen knyttet til det sørsamiske livet.

Dette er en alvorlig samfunnsutfordring. Når en stat har anerkjent et språk som offisielt, men lar det forvitre i praksis, svekkes også tilliten til systemet. Det trengs forpliktelser:

  • Flere utdanningsløp for sørsamisklærere, både for grunnskole og videregående.
  • Kommunene må styrke de sørsamiske språksentrene og sikre nok ressurser til lokalt språkarbeid.
  • Garantert rett til reell sørsamiskopplæring uansett bosted.
  • Alle kommunene bør i samfunnsplanene sine ha en klar plan for hvordan de skal skaffe samiskundervisning til de sørsamiske barna. 
  • At staten bidrar til å opprette et samisk språkombud med tilsynsmyndighet, som kan støtte foreldre som opplever at barna deres ikke får sine lovgitte rettigheter innfridd. 

På Sametinget vil NSR blant annet bidra med å styrke stipendordningene til samiske lærerstudenter, og ved å jobbe i tett samarbeid med kommunene og høyere utdanningsinstitusjoner om å finne nye måter å bidra til rekruttering av lærere. Det handler om lønn, men også om muligheter for kunne jobbe under utdanning som lærer. 

Å redde sørsamisk språk handler ikke bare om minoritetspolitikk, det handler om Norges ansvar for å bevare sin egen kulturarv.

Vi har ikke råd til å miste flere generasjoner. Sørsamisk språk trenger konkret handling, ikke flere løfter uten oppfølging.

Elden 2025

Leserinnlegg av Ingulf Galåen:

Elden må sjølsagt hele tiden utvikles for å beholde sin aktualitet, og Elden 2025 er en fin utgave med mye nytt og mange flotte rollefigurer. Men konkrete historiske personer må ikke tillegges ting som åpenbart ikke har skjedd. At enkefru Hiort gav opplysninger til svenskene om kobberet for å spe på sine inntekter er en handling som helt åpenbart ikke har skjedd. Jeg reagerer derfor veldig på at familien Hiort på denne måten svertes. 

Daglig leder uttaler at det er teater, og at det er ingen på Røros som vet hvordan Hiort-familien egentlig var. Det er fullstendig feil. Det er knapt noen historisk familie på Røros som er mere beskrevet, og det er absolutt ingen som har bidratt med så mye positivt til Røros som familien Hiort. 

Ingulf Galåen