Leserinnlegg

Sterkt kritisk til ny inntaksordning i videregående skole

av

Debattinnlegg fra ordførene i Røros, Holtålen, Midtre Gauldal og Melhus:

Det blågrønne flertallet i Trøndelag fylkeskommune legger i disse dager opp til den største
endringen for de videregående skolene i Trøndelag på flere år. Det gjør de ved å innføre
karakterbasert inntak i 5 inntaksregioner: Trøndelag sør, Fosen, Innherred-Værnes, Namdal og Trondheim. Våre kommuner vil være er del av regionen Trøndelag sør sammen med kommunene Frøya, Hitra, Heim, Rindal, Orkland, Skaun, Rennebu og Oppdal. Dette er en inntaksordning som svært få ønsker – fylkesadministrasjonen anbefaler det ikke, Elevorganisasjonen, Ungdommens fylkesutvalg, lærlingerådet og utdanningsforbundet i Trøndelag og det store flertallet av skolene ønsker det ikke. Det samme gjelder for våre kommuner. Vi ønsker alle å beholde dagens inntaksordning med nærskoleprinsippet.

Fram til nå har inntaksordningen til de videregående skolene vært nærskoleprinsippet hvor
søkere til videregående opplæring har fått plass på linjevalget sitt på nærskolen sin. Nå blir det ren karakterbasert konkurranse om skoleplassene, uten at det tas hensyn til avstand til skolen. Det betyr at en ungdom fra Røros som ønsker å gå på bygg- og anleggsteknikk, men ikke kommer inn på Røros, kan få tilbud om plass på Kyrksæterøra videregåendeskole i Heim kommune i stedet.

Vi er svært bekymret for følgene av innføring av karakterbasert inntak i videregående skole. For det første er vi bekymret for de mest utsatte av våre ungdommer. De som kanskje har det best med å gå på en skole i nærområdet, med familie, venner og nettverk rundt seg, fremfor å måtte flytte på hybel for å gå på skole langt unna. For nærskoleprinsippet gir mulighet for et forutsigbart samarbeid og informasjonsflyt mellom ungdomsskoler som sokner til de ulike videregåendeskolene og mellom de videregåendeskolene og kommunenes tjenester rettet mot barn og unge. Med en ny inntaksordning reduseres denne forutsigbarheten og samarbeidet. Videre gir også nærskoleprinsippet forutsigbarhet for lokalt næringsliv og arbeidsliv i våre kommuner. Ungdommen vår går i dag på videregående skole i nærområdet, tar utdanningen og blir lærlinger hos lokale bedrifter eller kommune og blir fremtidig arbeidskraft for disse. På den måten kan de bli boende i kommunene våre.
Vi kan ikke se at det er gode argumenter for å avvikle nærskoleprinsippet og innføre et
karakterbasert inntak i videregåendeskole i Trøndelag. Men det er ikke for sent å snu. Vi håper at de partiene som tidligere har vært garantister for nærskoleprinsippet i Trøndelag lytter til de innspillene som kommer inn og velger å snu i denne saken.

Isak Veierud Busch, ordfører i Røros kommune, Jan Arild Sivertsgård, ordfører i Holtålen
kommune, Trude Solem Heggdal, ordfører i Midtre Gauldal kommune og Einar Gimse-Syrstad,
ordfører i Melhus kommune

Åpent brev til ordfører Isak Busch

av

Leserinnlegg av Kjell Magnus Krog og Per Arne Gjelsvik

Tema: Kommunal byggesaksbehandling – tilsynsaksjonen 2024. 

Oppfølging av Fjell- Ljoms artikkel 120924 omhandlende byggesaken til Anne Grete Kokkvoll og Gunnar Sorken.

I tråd med vedtatt tilsynsstrategi ble det i løpet av ei uke i juni 24 gjennomført praktisk tilsyn med 42 byggeplasser i Røros kommune. Tiltaket var i forkant gjort kjent for handverkere og entreprenører i et møte primo juni -24, men ikke for tiltakshavere. Formålet med aksjonen var «å bli bedre kjent med bransjen, og gjennom tilstedeværelse bidra til seriøsitet og kvalitet i bygge-bransjen».

Planutvalget fikk 220824 presentert rapporten fra tilsynsaksjonen.

Her står følgende innledningsvis: «Tilsynsaksjonen ble en suksess. Det var svært verdifullt å treffe både tiltakshavere og representanter for bransjen på deres arena». Alle 42 tilsynene genererte en tilsynsrapport som ble sendt til tiltakshaver og eventuelt ansvarlig søker. Rapporten avsluttes slik: «Vi ble veldig godt mottatt da vi var ute, og bransjen sa at de ønsker at vi kommer oftere ut på tilsyn».

VURDERING: 

Det å oppsøke byggeplasser uanmeldt sist i juni kan vanskelig oppfattes som et genuint ønske om dialog med tiltakshavere. Det er i rapporten ikke nevnt hvor mange utbyggere de faktisk møtte og hadde dialog med. Utbyggerne som ikke var til stede ble hverken før, under eller etter besøket kontaktet pr telefon. Flere av de som bygger var ikke kjent med at kommunen hadde vært på tomta deres og hatt enkel besiktigelse før de fikk brev i «Digipost». Dette gjaldt ekteparet Kokkvoll/Sorken som er omtalt i Fjell-Ljom 120924. De fikk i brevet beskjed om at byggesaken var stoppet og at det ikke var klagemulighet siden det ikke var et enkeltvedtak.

OMBUDSROLLEN

Som kommunestyrerepresentanter er vi valgte ombudsmenn for kommunens innbyggere. Vi mener ekteparet Kokkvoll/Sorken har blitt dårlig behandlet av Røros kommune. Vi mener Røros kommune skal bistå og veilede innbyggerne i det kompliserte lovverket rundt byggesaker, når de som bygger tydelig samarbeider og følger loven etter beste evne. Private tiltakshavere trenger mer omfattende informasjon og hjelp enn profesjonelle. Det er naturlig at det informeres om viktige frister og krav ved innvilgelse av byggesøknad. Kommunen er da en samarbeidspartner og ikke en motpart(?). 

Samtidig mener vi det er viktig at det skal slås ned på byggetiltak det ikke er søkt om, eller som ikke er i samsvar med innvilget søknad. I dette konkrete tilfelle har imidlertid tiltakshaverne gjort alt riktig. De har betalt kr 42 500 i gebyrer og utført oppstartarbeider med masseutskifting, kjøpt inn pilarer og bestilt handverkere. De var klar over at 3 års- fristen for byggestart gikk ut i mars -24, men mente at utført tomtearbeid var tilstrekkelig. Det er saksbehandlers skjønn som avgjør hva som er tilstrekkelige oppstarttiltak. Her er det stor plass for pragmatisme, velvillighet og hyggelig samarbeid. Muligheten ble dessverre ikke brukt. Saksbehandler mener at byggestart ikke er tilstrekkelig dokumentert så lenge det ikke er støpt grunnmur eller tilsvarende fundamentering, og henviser til forarbeidene til plan- og bygningsloven, iflg. Fjell-Ljom. 

I dette tilfelle skulle ikke det støpes; annekset på 30 m2 skulle stå på pilarer. Dersom de fortsatt ønsker å bygge annekset krever kommunen ny fullstendig byggesøknad og minst kr 30 000 i gebyrer. Utfallet av eventuell søknad er usikkert. 

På bakgrunn av denne konkrete saken ønsker vi offentlige svar fra ordfører Isak Busch. 

SPØRSMÅL:

1 Kan ordføreren forklare hvordan det oppnås «god dialog og forståelse» mellom tiltakshavere og kommunen når tilsyn skjer uten at tiltakshaver er til stede?

2 42 byggeplasser ble besøkt. I rapporten nevnes det ikke at flere byggeplasser ble besøkt uten at tiltakshaver var der. Hva er antallet? Hvorfor er ikke dette omtalt i rapporten? 

3 Hvorfor er ikke formalitetene i tilsynsrapporten tilpasset et lovverk som åpner for klagemulighet? Er ikke det ekstra viktig når tilsynet ikke er varslet?

4 Vi er kjent med at en rekke innbyggere opplever å betale høye byggesaksgebyrer uten at de opplever å få god hjelp og veiledning som motytelse. Har ikke kommunen et annet og mer omfattende tilbud til private tiltakshavere? Hvorfor brukes ikke skjønn i utbyggingssaker til beste for innbyggerne når det er mulig? Vi ber om at ordfører tar tak i problematikken.

5 Synes ordføreren saksbehandlingen i Kokkvoll/Sorken-saken er god, fornuftig og forsvarlig? Hvis ikke; hva vil du gjøre med det?

Røros Høyre ved Kjell Magnus Krog

Røros Venstre ved Per Arne Gjelsvik

Feil om kommuneadministrasjonen

av

Leserinnlegg av Christian Elgaaen (SV)

Det er blitt hevdet fra flere hold den siste tiden, blant annet lederen i Fjell-Ljom 22. august, at Røros kommune har for mange ledere, og at administrasjonen er skjermet for kutt. Det er rett og slett feil.

På formannskapsmøtet 12. september ble det gitt en grundig presentasjon av stab og støtte i Røros kommune, også kjent som administrasjonen. Det er et par faktum her som er verdt å merke seg.

Det er 41 % av kostnadene til denne virksomheten som går direkte til det som gjerne benevnes administrasjonen. Resten av pengene, altså godt over halvparten, brukes på viktige tjenester som skoleskyss, overføring til private barnehager, kommuneoverlege og forsikringer, for å nevne noen. Derfor er det ikke riktig å hevde at kostnadene Røros kommune har til administrasjon er enorme, mye handler om regnskapsføring.

Når det er sagt, så skal selvfølgelig heller ikke administrasjonen være skjermet for gjennomgang og endringer. Det ble opplyst i nevnte formannskapsmøte at stillinger tilsvarende 1,8 årsverk allerede er fjernet, og at enda flere vil bli tatt bort. Dette skjer i forbindelse med naturlig avgang. I tillegg tas det ikke inn vikarer ved fravær, organiseringen blir evaluert og åpningstidene på servicetorget vil bli redusert. Slike grep vil ha konsekvenser for kommunens drift og utvikling, men bør tilbakevise påstanden om at administrasjon ikke skal få kutt.

Jeg vil avslutningsvis løfte fram de gode diskusjonene vi har hatt i formannskapet de siste møtene. Jeg opplever et formannskap som er villig til å se på løsninger for å bedre kommuneøkonomien. Det vil helt sikkert være uenigheter politisk om noen av tiltakene, men det vesentlige er at vi står sammen og leder kommunen gjennom store behov for endring og omstilling. Vi har i den forbindelse alle et ansvar for å bidra til en god og respektfull debatt, basert på fakta. 

Christian Elgaaen (SV)

varaordfører, Røros kommune

Røros kommune har pengene, men bruker dem feil

av

Leserinnlegg av Arne M. Grådal

Overskriften er et sitat fra statsforvalterens representant slik det ble referert i pressen etter besøk i kommunen.Uten å ha innsikt ut over pressens jevnlige reportasjer så deler jeg denne, etter min mening, treffende beskrivelsen.  Dette underbygger jeg blant annet med snarvisitten innom ROBEK for få år siden.  Jeg tror økonomisk handlingsrom  var årsaken til rask friskmelding av økonomien.

Nå gjentar historien seg, men med større alvor og konsekvenser.  Da undrer jeg om politikere og administrasjon ikke evner  å lære av begåtte feil/prioriteringer? 

Det er liten hjelp i å dvele ved tidligere prioriteringer, men fra tiden før Øverhagaen ble bygget «gikk praten» om dette var en riktig prioritering.  Jeg spurte en tidligere lokalpolitiker hva han mente om riving av sykehjemmet. «Dem (kommunen) ska  nå rive likast bygget dem har» var svaret. Så får vi bare håpe at ettertiden vil vise at Øverhagaen var riktig satsing. Bortfall av støtten til frivilligsentralen p.g.a oversett søknadsfrist og ca 500000 tapt, ble forbigått i stillhet! Hvilken sektor måtte «blø» for å sikre videre drift? Jeg fristes å minne om et gammelt ordtak «jo flere kokker, jo mere søl». (beløpet tilsvarer eiendomsskatt fra ca 50 huseiere!) I lederen i Fjell-ljom 22.august påpekes antall lederstillinger i kommunen, mer enn 50 personer, som ikke vurderes i foreslåtte innsparinger. Dette er formentlig resultatet av politisk vedtatt «flat lederstruktur», men til hvilken pris?  Vi bor tross alt i en kommune med ca. 5600 innbyggere.  En kan undre om det er en måte å få høyere lønn til en eksklusiv gruppe. Her må politikerne i posisjon bokstavelig «brette opp armene» og få endringer. Oppsigelser  må vurderes, men vil tro flere av disse lederne har relevant utdannelse for å jobbe «på gulvet» hvor det til enhver tid er underbemannet. (leser at Tromsø kommune må si opp 150) De fleste lederoppgavene kan samles på få personer og i egenskap av høyere lønn kan vedkommende fortsatt ivareta oppgaver som naturlig tilhører fagområdet.  

I Retten 27.august leser jeg om ordførerens foreslåtte innsparingstiltak.  Det blir for meg på grensen til patetisk når jeg vet opposisjonen tidligere har foreslåt tiltak som at 

FIAS overtar renovasjonen og det kommunale verkstedet opphører. Først nå når pengekassa bokstavelig er tom så innser politikerne i posisjon at de må vurdere å vike for prinsipper til fordel for økonomi. En kan si «bedre sent enn aldri», men jeg blir indignert når slike forslag ikke er blitt lyttet til tidligere.  Hva har det nye, flotte verkstedet i beredskapssenteret kostet? Jeg tror ikke det finnes sammenlignbare kommuner som drifter eget verksted! Verkstedet burde vært nedlagt tidligere og selvfølgelig før det ble bygget nytt.  Privatisering av vaktmestertjenester og anbud på  vedlikehold av veier bør absolutt vurderes. Og jeg tilføyer privatisering av kommunale veier (Korsjøveien var tidligere privat)

I Fjell-Ljom 4.juli er det intervju med venstres P. A. Gjelsvik og ordfører der Gjelsvik nevner helseplattformen som en av flere årsaker til at kommunen igjen ble ROBEK. Ordfører tilbakeviser innføring av helseplattformen som medvirkende og framholder pensjonskostnader, vikarbruk og finanskostnader som hovedårsaker. Spesielt i helsefaglige spørsmål ville AP/SV være tjent med å lytte mer til Gjelsvik.  Med all støyen rundt helseplattformen kunne i det minste ordfører   

gi en liten «flik av innrømmelse» av at  innføring var forhastet. Her er vel viktigst å være lojal  til Trøndelag AP  sitt prosjekt!

Dager før statsforvalterens inngripen ble det besluttet låneopptak på ytterligere 73 mill til barnehage og legesenter.  Slik situasjonen er nå så bør en privat utbygger gis mulighet til bygg og drift av Ysterhagaen barnehage.  Alternativt privat utbygger hvor kommunen er leier og driver.  Jeg tror statsforvalter med tilbakevirkende kraft midlertidig må stoppe dette lånet.  Inntil videre trengs låne- og renteutgiftene for om mulig å unngå og stenge ned sykehjemsavdeling og dekke løpende utgifter til drift. 

Os og Holtålen sliter også med økonomien, men jeg registrerer tross alt bestrebelser på vesentlig mer nøktern drift enn her på Røros.  Eller sagt på en annen måte så «får de mer ut av pengene». Før Røros får økonomien under kontroll  kan vi glemme at Os og Holtålen frivillig vil slå seg sammen med Røros. 

Avslutter med en oppfordring til medborgere i Røros om å engasjere seg.  At kommunen har pengene, men bruker dem feil, er alvorlig. Det krever kursendring både politisk og administrativt, men uten engasjement frykter jeg «AP/SV-skuta» er lite villig til å endre kurs så det monner. 

Røros, 13.sept.  Arne M. Grådal

Regjeringen gjør barnehageregninga rimeligere!

av

Leserinnlegg fra Gudbrand Rognes, Leder Røros Sp:

Med virkning fra 1. august sørget regjeringa for en stor lettelse i kostnadene for mange familier, ved å gjøre barnehageregninga rimeligere. Dette har vært en av Senterpartiets hjertesaker og vi i Røros Senterparti er tilfreds med at denne satsingen gjennomføres.

Pressen omtaler jevnlig en av de store utfordringene i mange distriktskommuner, som vi også kjenner fra vår egen region. Befolkningen blir stadig eldre og fruktbarhetstallene pr. kvinne har vært fallende. Kraftfulle tiltak må til for å snu utviklingen!

Med regjeringens store satsing, settes maksprisen på barnehage i Røros ned til 1500 kr i måneden. Har familien din 1 barn i barnehage sparer du 16500 kr i året, med 2 barn hele 28050 årlig. Dette monner!

Vi nevner hele 5 tiltak fra regjeringen for å gjøre hverdagen enklere og rimeligere for barnefamilier.
⦁ Rimeligere barnehage
⦁ Rimeligere SFO
⦁ Økt barnetrygd
⦁ Bedret tilskuddsordning for inkludering av barn og unge
⦁ Økte foreldrepenger og selvstendig uttaksrett

Regjeringen og Senterpartiet har nå levert på dette viktige valgløftet. Vi observerer forøvrig at NHO etterlyser tiltak for å skaffe nok kompetent arbeidskraft. Samfunnet virker å trenge unge som kan trø til, sikre verdiskapning og et trygt samfunn for framtida.

Selv om det vil ta litt tid før dagens barnehagebarn er i arbeidslivet, mener vi at en enklere hverdag for familier er god og fremtidsrettet politikk.

Gudbrand Rognes, Leder Røros Sp

Takk til Røros-samfunnet

av

Leserinnlegg fra Elden:

Elden har feiret 30 år dette året. Vi startet jubileumsåret med konsert sammen med Røros storband i kirka. Solister fra ulike tidsperioder bidro til både mimring og store musikkopplevelser.

Kostymegjengen som møtes hver torsdag gjennom hele året, har denne sommeren vist fram kostymer på det nye biblioteket.

Illustratør Stian Tranung har tegnet små øyeblikk fra scenelivet bak Elden, og utstillingen vises på Rørosmuseet.

Mal en meter fred har foregått på Doktortjønna, og 145 barn har malt fredsbilder. Disse er montert sammen til et stort fredsmaleri ved inngangen til Rørosmuseet. Prosjektet er et samarbeid med Kunst & Kaos og Rørosmuseet.

Medlemmene i Bergstaden Old Stars, noen av de viktige gründerne bak Elden, forteller historien om Eldens begynnelse i både en tv-dokumentar og en podkast.

Mini-Elden ble i år flyttet på «hovedscenen», noe som medførte publikumsrekord og rekordinnsamling av penger. Inntektene fra Mini-Elden går til et veldedig formål. I år valgte barna at de vel 14 000 kroner som ble samlet inn skal gå til Peder Angels Minnefond.

Live-musikken fra 2023 ble lagt ut på Spotify, der en kan høre Peder Angel Langen Lundquist synge sine kaptein-sanger fra Elden.

Det ble et annerledes år for alle i Elden uten Peder Angel. Vi var sammen om savnet , og vi tok godt vare på hverandre også denne sommeren. En ny kaptein i Vegar Dahls skikkelse ble også tatt godt imot av både frivillige og publikum.

Dette var regissør Maren E Bjørseth og hennes teams siste år på Røros. 12 142 publikummere så Elden i sommer. Noen ble kanskje skuffa over at vi ikke lenger er Norges største spel, men vi kan trøste oss med at vi i hvert fall hadde fulle hus og ga publikum en fantastisk kunstnerisk opplevelse. Vi skal heller ikke bli større. Verken i størrelse på tribune eller flere forestillinger. Vi skal fortsatt satse på høy kunstnerisk kvalitet og varmt vertskap.

Vel 350 aktører står bak Elden. Profesjonelle så vel som frivillige. En mengde antall dugnadstimer, seine nattetimer, latter, vennskap og avskjedstårer ligger igjen på Slagghaugen etter oss. Nå er vi straks ferdige med å rydde opp etter oss. Vi har tross alt spilt midt i en verdensarv. Det skal ikke være spor eller avtrykk etter Elden, kun inntrykk.

Vi takker alle frivillige og profesjonelle aktører, gode samarbeidspartnere som Rørosmuseet, Trøndelag Fylkeskommune, Røros kommune, Sparebank 1 SMN, Rørosbanken, Ren Røros, Røros Hotell, Vauldalen Hotell, Bergstadens Hotel, Røros Auto, Coop Brekken, Rørosmeieriet og Galåvolden gård.

Helt til slutt vil vi også takke deg som har vært med på Elden i løpet av disse tretti årene. Det er mange på Røros som har et eierskap til Elden, Enten med som aktør på scena, eller bak i en eller annen funksjon. Du er en del av Eldens suksess. Husk det – uten dere hadde ikke Eldens eventyrlige historie gjennom 30 år vært mulig.

På vegne av Stiftelsen Elden
Daglig leder
Siri B Gellein

Skolestruktur og midlertidig elevtopp Røros skole

av

Leserinnlegg fra Eirik Sandkjernan:

Jeg har fulgt saken ang skolestruktur i Røros kommune og forslaget om å legge ned Glåmos skole for å oppfylle lærertetthetskravet til Røros skole. Det har vært mange gode innlegg ang denne saken og jeg ønsker å gi legge til en del momenter som ikke har vært nevnt eller utredet godt nok.

Hovedårsaken til at formannskapet og kommunedirektøren ønsker å legge ned Glåmos skole er for å oppnå lærertetthetskravet på Røros skole, det har blitt sagt at dette ikke er pga økonomi og ordføreren har i intervju sagt selv at det ikke vil være noen økonomisk besparelse for kommunen å legge ned Glåmos skole.

Det som ikke har blitt nevnt høyt i saken er elevutviklingen ved Røros skole. I skoleåret 23/24 er det 527 elever, men om 3 år vil det være en nedgang på cirka 12% til 462 elever. Per dags dato er det estimert å mangle 4,1 lærerstillinger, men dette behovet er bare midlertidig siden elevtallet går raskt ned fremover. På Glåmos skole er det 2,6 lærerstillinger og om de blir overført vil det fortsatt mangle 1,5 lærerstilling som må fylles vha ny arbeidskraft. Disse overførte og nye stillingene går en usikker tid i møte de neste årene slik elevtallsutviklingen på Røros skole er. Prognosene tilsier at hvis Røros kommune beholder Glåmos skole og ansetter 1,5 stilling på Røros så vil nedgangen i elever på Røros føre til at kommunen er innenfor lærertetthetskravet i løpet av 2 år.

Hvilken garanti har kommunen for at lærerne som er der i dag ønsker å bli overført til Røros skole? Det er en stor endring i arbeidshverdag for de som blir overført, andre arbeidsoppgaver og stor omveltning slik at det er ingen garanti at de ønsker å bli overført. Det som lærerne har uttalt i dag er de enten slutter hvis skolen blir nedlagt eller finner jobb en annen plass. Hvis ingen lærere ønsker å bli overført blir dette spørsmålet rent økonomisk da Røros skole må ansette for å oppnå 4,1 lærerstillinger. Men de blir kanskje fredet slik som skolestrukturen skulle bli frem til 2027?

Elevutviklingen ved Glåmos skole derimot er veldig positiv sammenlignet med Røros skole. I dag er det 20 elever ved skolen og innen 5-6 år blir det 30 elever. Dette er en 50% økning i antall elever og er den skolen i Røros kommune som har størst fremgang. I tillegg var det 6 barn som ikke fikk plass på barnehagen på Glåmos i år og ble flyttet til andre barnehager selv om kapasiteten på Glåmos er 17 barn.

Det er en enorm dugnad og stå på vilje i Glåmos bygd. Selv om Glåmos ikke er stort så er det voldsomt med forskjellige aktiviteter, lag og foreninger som står på for at alle innbyggerne og barna skal få masse forskjellige ting å holde på med og sosiale møteplasser. Jeg nevner Glåmos idrettslag, Glåmos bygdalag, Glåmosdagan, alpinbakke med heis, frisbeegolf, kampsport, bueskyting, skøytebane, skytterlaget, skotthyll, stifinneren, kulturskolen, Viken 4H, revylag, hyggekvelder i samfunnshuset og masse mer. Her er det mange ildsjeler og bidragsytere for å gjøre Glåmos til en skikkelig aktiv og trivelig bygd. Det er også dette som har gjort Glåmos attraktiv for småbarnsfamilier og som har ført til at det er en voldsom stor økning i antall barn sammenlignet med mange andre grisgrendte plasser.

I rapporten Oppvekst som formannskapet har bestilt ifbm denne saken påpekes det at fådelte skoler, altså at flere klassetrinn er samlet i undervisning, kommer bedre ut faglig og sosialt sammenlignet med større klasser på samme alder. Dette har vært vist til i flere innlegg også at tidligere elever har fått mye bedre utbytte både faglig og sosialt å gå på en liten skole med fådelte klasser. I den nye opplæringsloven kapittel 11 er det krav om at kommunen skal sørge for at opplæringen er tilpasset og at elevene får tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Her har dermed kommunen en gyllen mulighet å oppfylle dette nye kravet og benytte seg av Glåmos/Brekken skole for elever som vil fungere bedre på en fådelt skole.
I samme rapport kapittel 4.8 hevdes det at befolkningsnedgangen vil ramme grendene hardest og at det vil bli en fremtidig nedgang i antall barn på Glåmos/Brekken. Dette medfører ikke riktighet da tallene som legges frem som elevtallsutvikling i rapporten er ifra 20 til 30 elever på Glåmos og Brekken ifra 18 til 26 elever.


Ihht utdanningsdirektoratet sine retningslinjer Udir-2-2012 sier det at en avgjørelse å endre skolestruktur må bygges på samfunnsmessige, økonomiske og politiske prioriteringer. Innsyn i offentlige dokumenter er viktige forutsetninger for at saken skal være tilstrekkelig opplyst, det er dermed viktig at fakta som blir lagt fram blir sjekket slik at avgjørelsen tas på korrekt tallgrunnlag og at referanser oppgis på hvor informasjonen er hentet ifra. Hele rapporten er utarbeidet på feil tallgrunnlag for elevutviklingen på Glåmos skole og startet en høring basert på feil fakta. Rapporten må oppdateres i sin helhet og tallgrunnlaget må kontrolleres før ny utgivelse da dagens tekst gir konklusjoner/avgjørelser på feil tallmateriale. I samme retningslinjer ifra justisdepartementet anbefales det 2 måneders høringsfrist som formannskapet har valgt å avvike ifra.

I den nye loven er det en ny paragraf som trer i kraft. §10, «Ved handlinger og avgjerder som vedkjem elevar, skal kva som er best for eleven, vere eit grunnleggjande omsyn». I dag er det mange skolebarn på Glåmos som har en 30-40 minutter busstur til skolen fordi Glåmos strekker seg oppover Aursunden og Viken. Disse elevene vil nå få ekstra 15-20 minutter skolevei til Røros. Er det elevens beste at 6-7-8 åringer bruker opptil 2 timer buss fra og til skolen hver dag?

For å kunne vurdere hva som er elevens beste i det aktuelle tilfellet, skal eleven/elevene høres og gis anledning til å medvirke før avgjørelsen tas. Barnene på Glåmos skole må derfor aktivt involveres og det må gjøres en grundig utredning før man tar en avgjørelse. Har kommunen invitert elevene til diskusjon og få deres tilbakemelding på høringen?

Røros kommune har investert millioner på å bygge nye tomter i boligfeltet på Glåmos for å tiltrekke seg enda flere tilflyttende. Ved å legge ned skolen vil disse tomtene bli veldig lite verdt. I det totale økonomiske spørsmålet om å legge ned skolen blir denne investeringen bare da nedskrevet og ikke sett på i det store bildet?

Til slutt, Røros Arbeiderparti gikk ut og sa i 2020 at de skulle frede skolestrukturen i Røros kommune frem til 2027. I 2013 vedtok kommunestyret: Røros kommune ønsker å beholde sine grendeskoler så lenge det er forsvarlig i forhold til elevtallsutviklingen. Det er sagt at Røros kommune skal satse på skole. I partiprogrammet og valget 2023 har Røros Arbeiderparti følgende valgløfter: «Levende lokalsamfunn» «1) Vi vil at folk skal kunne bo i hele kommunen vår, Røros Arbeiderparti ønsker utvikling og vekst i alle deler av kommunen vår» «6) Vi vil styrke og bevare lokale lag og foreninger»

Det er en midlertidig elevtopp på Røros, fredninger er gitt og løfter er gitt. Å rive ut hjertet i Glåmos er permanent og sikrer at aktiviteten i Glåmos vil dø ut.


Mvh Eirik Sandkjernan
Planlagt hjemflyttende glåmosing med barnefamilie

Politiets Utlendingsenhet reagerer på omtale

av

Den siste tiden har lokalmedia skrevet flere innlegg om Nagga Hailemichael og politiets håndtering av saken. Vi kjenner oss ikke igjen i denne fremstillingen. Siden Politiets utlendingsenhet (PU) har fått opphevet taushetsplikten vår overfor Nagga, ønsker vi å redegjøre om hvordan vi har fulgt opp saken.

Av Jon Andreas Johansen, seksjonsleder for juridisk i Felles enhet for juridisk, analyse, grensefag og etterretning (FJAGE) i Politiets utlendingsenhet 

Hailemichael fikk avslag på sin søknad om oppholdstillatelse i 2004. Når en utlending får avslag fra vedtaksmyndighetene (Utlendingsdirektoratet (UDI) eller Utlendingsnemnda (UNE), må vedkommende forlate Norge innen en datert frist. Dersom en utlending ikke reiser ut innen fristen, oppholder personen seg ulovlig i Norge og kan bli tvangsreturnert. Hailemichael har blitt informert om dette.

Det er straffbart å oppholde seg og/eller jobbe i Norge uten oppholdstillatelse. Dette anses å være grove brudd på utlendingsloven som gir grunnlag for utvisning, som medfører innreiseforbud til Norge og Schengen. 

Hailemichael har aldri hatt oppholdstillatelse i Norge og pliktet å reise fra Norge i 2004. Hele hans oppholdstid etter at han fikk avslaget, er ulovlig. Det samme gjelder arbeidet hans, bortsett fra to korte perioder på til sammen ni måneder. Verken UDI eller UNE tillegger vekt på langvarig ulovlig opphold når de vurderer om en utlending skal få oppholdstillatelse eller ikke. Tvert imot anses bruddene grovere jo lengre det ulovlige oppholdet og/eller arbeidet har pågått.

Hailemichael har aldri fremlagt noen form for dokumentasjon på sin identitet. Norske myndigheter vet således ikke hvem han er, utover det han selv har sagt. Enhver utlending som søker om oppholdstillatelse i Norge har en plikt til å avklare egen identitet, herunder å fremskaffe pass når utlendingen har pålegg om å forlate Norge.

Når en utlending velger å ikke rette seg etter vedtaket om å forlate Norge, kan politiet pågripe vedkommende for å avklare identiteten og returnere ham/henne til hjemland. I forbindelse med at representanter for etiopiske myndigheter kom til Norge for å gjennomføre samtaler med antatte etiopiske borgere for å få deres identitet verifisert for retur, ble Hailemichael forsøkt pågrepet i mars i år. Da ingen åpnet da politiet kom på døren, vurderte politiet at de skulle ta seg inn i huset for å lete etter ham. Når en utlending skal pågripes og politiet må lete etter personen, er det også hjemmel for å gjennomføre husundersøkelse, slik det ble gjort i denne saken. Da Hailemichael ikke ble funnet, la politiet igjen en beskjed om at det var PU som hadde vært der, slik at Nagga ikke skulle tro at det hadde vært innbrudd. 

Det er krevende å gjennomføre tvangsretur når en utlending mangler nødvendige identitetsdokumenter og heller ikke samarbeider om å avklare sin egen identitet. Returforutsetningene for å kunne gjennomføre tvangsreturer til Etiopia har også vært utfordrende opp gjennom årene. Dette har medført at Hailemichael og mange andre etiopiske borgere med endelig avslag eller vedtak om utvisning fra Norge, har valgt å bli værende her i landet til tross for at de oppholder seg ulovlig. Det at politiet ikke har hatt mulighet til å tvangsreturnere Hailemichael, fratar imidlertid ikke hans egen plikt til å anskaffe seg reisedokument og reise frivillig. 

Under samtalen med PU i slutten av april ble Hailemichael blant annet forklart at det kun er UDI og UNE som vurderer søknader om oppholdstillatelse i Norge. PU har ansvar for å iverksette vedtak (tvangsreturnere) fattet av UDI og UNE. Politiet har ikke vedtakskompetanse i disse sakene, og det var således ikke et tema under samtalen hvorvidt Hailemichael skulle få oppholdstillatelse eller ikke. 

Skolen er hjertet i Glåmos

av

Leserinnlegg av Per Arne Gjelsvik

Bakgrunn:

Glåmos skole er igjen truet av nedleggelse etter at formannskapet har bedt kommunedirektøren komme med forslag som kan bedre den anstrengte kommuneøkonomien. Fra 010824 skal ny opplæringslov iverksettes i alle landets kommuner. Tiltaket innskjerper kommunens plikt og elevenes rett til god opplæring. Det følger ikke friske penger med dette tiltaket. Lærernormen ved Røros skole er i dag oppfylt, men med knapp margin. Et formelt krav om flere stillinger foreligger ikke, men kommunedirektøren ønsker det ved Røros skole for å sikre tilstrekkelig kvalitet der. Skoleledelsen strever med å skaffe vikarer ved fravær og det er behov for 4-5 nye stillinger ved skolen som kan øke den daglige lærertettheten. Disse vil samtidig være en fleksibel ressurs, helst for alle 3 skolene (?), som enkelt skal kunne tre inn ved fravær. 

Administrasjonens føringer.

Administrasjonen har ved flere anledninger de siste årene foreslått nedleggelse av grendeskolene og spesielt Glåmos skole. Det framheves at elevtallet er synkende og at det er vanskelig å skaffe kvalifiserte lærere. Skolebygningen er ikke vedlikeholdt og kostnader ved istandsetting er estimert til 4-5 mill. kroner.  Dette er gjentatt nå og saken er sendt ut på høring der det ser ut som om de eneste alternativene er nedleggelse enten 010824 eller 010125.  Vi har merket oss at ordfører mener nedleggelse av Glåmos skole ikke gir noen direkte økonomisk gevinst.

Mangelfull saksframstilling:

Argumentasjonen fra administrasjonen synes tilpasset deres ønske om nedleggelse. Høsten 2023 var det 6 barn som ikke fikk plass i Glåmos Barnehage og disse fikk i stedet tilbud på Røros. Vi er ikke kjent med at det ble forsøkt å gi barna et lokalt tilbud og dette var aldri en politisk sak. Liv Marit Bekkos som har lang erfaring innen skolepolitikk, mener at disse barna nå kan være utelatt fra kommunens tallgrunnlag og dermed ser ikke administrasjonen at framtidig elevtall i Glåmosskolen er økende. Hennes tallgrunnlag for elevutvikling skiller seg vesentlig fra det som er framlagt. Riktig tallgrunnlag må avklares snarest. Videre er skolebygningen fullt brukbar etter utskifting av 5-6 vinduer, hevder representanter fra foreldregruppa. Arbeidet kan trolig gjøres på dugnad og Glåmos bygdelag kan delfinansiere. Kostnaden for kommunen blir da minimal. Tiltaket vil også redusere strømregninga betydelig. Denne innsatsen forutsetter selvsagt fortsatt skoledrift framover. 

Røros tomteselskap har for mange år siden lagt ut et boligfelt sentralt på Glåmos. Tomtene har utsikt, er sørvendte og er svært billige. Ingen er solgt. Dette begrunnes med at detaljreguleringa av feltet gir sterke begrensinger i valg av hustyper og i plasseringa av bygninger på tomtene. Feltet må omreguleres, og da kan det konkurrere godt med tomteprisene i utlagte felt på Røros.

Tilleggsmomenter:

Venstre støttet forslaget fra AP om å frede grendeskolene fram til 2027 og så evaluere. Dette ble vedtatt da saken var oppe i forrige periode. Vi ønsker å holde dette løftet, og vi oppfordrer AP, SP og Røroslista om å gjøre det samme. «Elevenes beste» er et overordnet mål. Det å begrense transporttid til og fra skole er da viktig. Mange elever reiser allerede langt før de kommer til skolen. Vi mener kommunen er tjent med en blanding av små og store skoler. Barn, foreldre og lærere har da valgmuligheter. Forskning viser at tilbudene er likeverdige når det gjelder undervisningskvalitet. Men noen elever kan profitere ekstra på å være i mindre miljøer der lærer har mer tid til den enkelte.

Kommunens utredning konsentrerer seg om opplæring og kostnader og sier ingenting om hva skolen betyr for samhold, miljø, bolyst, tilhørighet og trivsel i grenda. Den sier ingenting om betydningen skolen har for de som driver jordbruk og matproduksjon på gårdene rundt. Disse faktorene er det vi politikere som må vektlegge. Venstre tror nedleggelse vil framskynde sentralisering til Røros. Når folk jobber og går skole på Røros, vil butikken også etter hvert være truet og det er fare for at bygda i økende grad blir en soveplass. 

Konklusjon:

Venstre heier på foreldreutvalget og aksjonsgruppa ved Glåmos skole og støtter arbeidet disse utfører. Skolen er hjertet i bygda, sier glåmosingene. Røros kommune har valgt slagordet «pulsen i fjellet». Uten et fungerende hjerte blir det ikke rare pulsen igjen på Glåmos. Røros skole bør ikke tildeles ressurser i et så stort omfang at det ikke lenger er penger til drift av Glåmos skole. Åpnes det for nedleggelse av Glåmos skole vil Brekken skole også føle berettiget utrygghet.

Ja takk, jeg blir gjerne med på busstur

av

Leserinnlegg fra Gudbrand Rognes – Leder Røros Sp:

Jeg vil gjerne oppleve lokalsamfunnet på Glåmos, med menneskene der, nærskolen, idrettslaget, revylaget og frisbeegolf-banen.

Når skal vi på busstur på Glåmos og i bygdene rundt? Skolestrukturen i Røros kommune er atter på dagsorden, kun kort tid etter forrige debatt. Den endte som kjent med at skolene på Glåmos og i Brekken ble opprettholdt. En kan mene mye om hvorfor saken kommer opp allerede nå, men jeg velger heller å fokusere på de som engasjerer seg på en positiv måte for lokalsamfunnet sitt.

I Retten kunne vi nylig lese om de 3 unge kvinnene Laura Stjern, Erle Fæmundshytten og Nina Maaø-Ruden, som engasjerer seg i kjernegruppa for å bevare Glåmos skole. De inviterer til befaring og dialog med kommunens politikere. Å møtes for en saklig prat er alltid klokt, normalt gir en befaring nyttig kunnskap og ny innsikt.
En kan også legge merke til at de fremsnakker nærskolen og lokalsamfunnet sitt og har fokus på seg selv, er ikke det en klok tilnærming?
Å løfte frem det positive ved å ha en nærskole, hva den betyr for bosetting i grendene rundt Glåmos, for lokalsamfunnet, for idrettslagets aktivitet og mye annet, er etter mitt syn en fin måte å jobbe på.

Ja takk, jeg blir gjerne med på busstur. Vi har stor tro på nærskolen!

Gudbrand Rognes
Leder Røros Sp

PS: Løft frem alle de positive kreftene i Glåmossamfunnet, og jobb frem et godt leilighetsprosjekt sentralt i bygda. Det gir gode og varige effekter for bosetting og et levende lokalsamfunn for fremtida.

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.