Leserinnlegg

Leserinnlegg av Paul Bendikk Jåma, 1. kandidat til Sametingsvalget for NSR i Sørsamisk valgkrets:

Sørsamisk språk er ett av de mest truede språkene i Europa. Det er et språk som i generasjoner ble forsøkt utryddet gjennom fornorskingspolitikk. I dag er det anerkjent som et offisielt språk i Norge, men den praktiske virkeligheten forteller en annen historie: vi mangler lærere, vi mangler utdanningsløp, og vi mangler reelle muligheter for å styrke og videreføre språket.

Antallet personer som kan sørsamisk er svært lavt, og mange av dem er eldre. Når barn og unge i dag ønsker å lære sørsamisk, møter de et system som svikter dem. Det finnes få lærere, undervisningen er sporadisk, og tilgang til språkopplæring avhenger ofte av enkeltpersoners innsatsvilje, ikke av en samlet nasjonal satsing.

Mangelen på utdanningsinstitusjoner som tilbyr sørsamisk på en systematisk og høyverdig måte gjør at vi mister verdifulle år. Barna våre får ikke det språklige grunnlaget de trenger. Språket vårt svekkes, og med det også identiteten, kulturen og kunnskapen knyttet til det sørsamiske livet.

Dette er en alvorlig samfunnsutfordring. Når en stat har anerkjent et språk som offisielt, men lar det forvitre i praksis, svekkes også tilliten til systemet. Det trengs forpliktelser:

• Flere utdanningsløp for sørsamisklærere, både for grunnskole og videregående.
• Kommunene må styrke de sørsamiske språksentrene og sikre nok ressurser til lokalt språkarbeid.
• Garantert rett til reell sørsamiskopplæring uansett bosted.
• Alle kommunene bør i samfunnsplanene sine ha en klar plan for hvordan de skal skaffe samiskundervisning til de sørsamiske barna. 
• At staten bidrar til å opprette et samisk språkombud med tilsynsmyndighet, som kan støtte foreldre som opplever at barna deres ikke får sine lovgitte rettigheter innfridd. 

På Sametinget vil NSR blant annet bidra med å styrke stipendordningene til samiske lærerstudenter, og ved å jobbe i tett samarbeid med kommunene og høyere utdanningsinstitusjoner om å finne nye måter å bidra til rekruttering av lærere. Det handler om lønn, men også om muligheter for kunne jobbe under utdanning som lærer. 

Å redde sørsamisk språk handler ikke bare om minoritetspolitikk, det handler om Norges ansvar for å bevare sin egen kulturarv.

Vi har ikke råd til å miste flere generasjoner. Sørsamisk språk trenger konkret handling, ikke flere løfter uten oppfølging.

Leserinnlegg av Ingulf Galåen:

Elden må sjølsagt hele tiden utvikles for å beholde sin aktualitet, og Elden 2025 er en fin utgave med mye nytt og mange flotte rollefigurer. Men konkrete historiske personer må ikke tillegges ting som åpenbart ikke har skjedd. At enkefru Hiort gav opplysninger til svenskene om kobberet for å spe på sine inntekter er en handling som helt åpenbart ikke har skjedd. Jeg reagerer derfor veldig på at familien Hiort på denne måten svertes. 

Daglig leder uttaler at det er teater, og at det er ingen på Røros som vet hvordan Hiort-familien egentlig var. Det er fullstendig feil. Det er knapt noen historisk familie på Røros som er mere beskrevet, og det er absolutt ingen som har bidratt med så mye positivt til Røros som familien Hiort. 

Ingulf Galåen

Leserinnlegg fra Stortingskandidat Sør-Trøndelag Høyre, Ingvill Dalseg:

Små og mellomstore bedrifter står for 99 prosent av alle norske virksomheter og sysselsetter to av tre arbeidstakere. Likevel fører regjeringen Støre en politikk som systematisk undergraver denne delen av næringslivet. Det får konsekvenser langt utover bedriftene selv.

SMB har historisk vært motoren i norsk økonomi. Disse bedriftene innoverer, skaper arbeidsplasser og bidrar med skatteinntekter som finansierer velferdsstaten. Men de siste årene har rammevilkårene blitt dramatisk forverret.

Siden regjeringsskiftet har vi sett en rekke tiltak som rammer SMB særlig hardt: Formuesskatten er økt, utbytteskatten hevet, en ny exitskatt innført, og innleieregelverket strammet inn. Samtidig har regjeringen innført ekstra arbeidsgiveravgift for høyere inntekter. For en liten bedrift kan dette utgjøre forskjellen mellom vekst og stagnasjon.

Tallene taler sitt tydelige språk: Norske eiere flytter kapital ut av landet i et tempo vi ikke har sett før. Gründere etablerer seg i Sverige, Danmark og andre land med bedre rammevilkår. Dette er ikke bare tall på et regneark. Bak hver statistikk står arbeidsplasser som ikke blir skapt, ideer som ikke blir realisert, og lokalsamfunn som mister sin viktigste motor for utvikling.

Regjeringen Støre synes å tro at verdiskaping er et nullsumspill – at når noen tjener penger, må det gå på bekostning av andre. Denne tankegangen er grunnleggende feil. SMB skaper verdier som gavner hele samfunnet. Når en liten bedrift vokser og ansetter flere, øker skatteinnbetalingene, reduseres arbeidsledigheten, og lokalsamfunnet styrkes.

SMB har ikke ressurser til store juridiske avdelinger eller compliance-team. Når regelverket blir stadig mer komplisert, rammer det små bedrifter uforholdsmessig hardt. Regjeringen Solberg gjennomførte over 200 forenklinger som sparte næringslivet for 35 milliarder kroner årlig. Denne retningen har regjeringen Støre snudd.

I dag bruker en typisk SMB-eier 20-30 prosent av arbeidstiden på rapportering og regeletterlevelse. Det er tid som ikke går til produktutvikling, kundeservice eller ansettelser. Dette er samfunnsøkonomisk sløsing av enorme dimensjoner.

Vi foreslår en helt annen tilnærming til SMB-politikk:

Skattelettelser som gir resultater: Vårt stortingsvalgprogram lover å «redusere skatte- og avgiftstrykket for å stimulere til økt verdiskaping og investeringer.» Konkret vil vi fjerne formuesskatten på arbeidende kapital, skrote exitskatten, og etablere et mer konkurransedyktig skattenivå for bedrifter.

Forenkling som virker: Vi vil etablere et forenklingspanel etter dansk modell der hver ny regel må ha omvendt bevisbyrde – det offentlige må bevise at regelen er nødvendig. Vi vil også utvide Regelrådets mandat til å vurdere eksisterende lover, ikke bare nye.

Kapitaltilgang og vekstmuligheter: Vi foreslår å styrke ordningen med skattefradrag for investeringer i oppstartsselskaper og gjøre det enklere å bli medeier i egen bedrift. Dette vil kanalisere mer privat kapital til vekstbedrifter.

Kritikere vil hevde at skattelettelser reduserer offentlige inntekter. Dette er kortsiktig tenkning. Lavere skatter gir økt aktivitet, flere arbeidsplasser og til slutt høyere samlede skatteinntekter. Irland, som reduserte selskapsskatten dramatisk, har sett sine samlede skatteinntekter øke kraftig.

Vi konkurrerer ikke bare mot andre norske regioner om investeringer og bedriftsetableringer – vi konkurrerer mot hele verden. Sverige har lavere selskaps- og formuesskatt. Danmark har enklere regelverk. Nederland tilbyr bedre ordninger for gründere.

Når norske bedrifter flytter til disse landene, tar de med seg arbeidsplassene, skatteinntektene og innovasjonen. Det som i utgangspunktet var norske konkurransefortrinn blir til konkurransefortrinn for andre land.

SMB representerer ikke bare en næringspolitisk utfordring – de representerer selve grunnlaget for det norske samfunnet. Når vi svekker SMB, svekker vi lokalsamfunn, reduserer mangfoldet i arbeidslivet, og undergraver grunnlaget for fremtidig velferd..

Vi kan ikke subsidiere oss til vekst. Vi kan ikke byråkratisere oss til innovasjon. Vi kan bare skape rammevilkår som gjør det lønnsomt å satse, investere og bygge fremtiden. SMB trenger en regjering som forstår deres verdi og jobber for deres suksess. For når SMB lykkes, lykkes Norge.

Leserinnlegg fra Maren Grøthe, 1.kandidat for Senterpartiet Sør-Trøndelag Valgdistrikt:

Ap-regjeringen har gått inn for at kommunene kan forby anleggsmaskiner på diesel på både offentlige og private byggeplasser. Selv om 99 prosent av anleggsmaskinene i Norge går på diesel. 

Dette betyr i praksis at en kommune kan pålegge bedrifter, privatpersoner, organisasjoner og staten store ekstra kostnader dersom de skal få utført ulike former for veiarbeid, utgraving av boligtomter eller lignende. 

Vi er alle enige om å kutte klimagassutslipp, også i byggenæringen. Men realiteten er at dette er et tiltak som er veldig dyrt, med svært liten effekt – og som mer eller mindre tilfeldig kan sende regningen til tilfeldige privatpersoner og bedrifter. Nasjonalt har man ikke valgt å benytte seg av dette tiltaket, nettopp fordi det verken er realistisk eller lønnsomt.

Jeg er bekymret for konsekvensene dette kan ha for arbeidsplassene i bygg- og anleggsbransjen i Trøndelag. Vi har over 5 000 bygg- og anleggsbedrifter og over 22 000 ansatte i denne bransjen i fylket vårt. Unødvendig dyre klimatiltak kan føre til at særlig de små- og mellomstore aktørene svekkes. Maskinentreprenørenes Forbund (MEF) er i sin høringsuttalelse tydelig på at tiltaket vil gi redusert byggeaktivitet.

Senterpartiet mener at dette er unødvendig dyr symbolpolitikk. I ei tid der både boligpriser er høye og byggenæringen bremser, er dette det siste vi trenger. 

Vi har derfor fremmet forslag i Stortinget om å oppheve forskriften. Det skal behandles neste uke, og jeg håper de andre partiene er med oss og sikrer flertall. 

Vi må kunne ha sunn fornuft – også i klimapolitikken!

Maren Grøthe, 

1.kandidat for Senterpartiet

Sør-Trøndelag Valgdistrikt

Leserinnlegg fra Stein Petter Haugen, Motvind Norge og kommunestyrerepresentant Røros:

I Arbeidets rett den 03.06.25 kunne vi lese at Nord-Østerdal Kraftlag NØK) planlegger nok engang å etablere vindkraft i Os kommune. De skal ha fått godkjenning av 3 grunneiere til å gå videre med dette prosjektet. Dette er etter mitt skjønn en dårlig ide og bør stoppes umiddelbart.

La meg først starte med å si at vi i fremtiden vil ha behov for fornybar kraft siden vi skal få ned klimagassutslipp og bruke mer fornybar energi. Det som jeg derimot savner i debatten er hva vi skal bruke den energien vi produserer til. Ikke bare diskutere hvordan vi skal produsere denne energien. La meg bare ta to eksempler på direkte sløsing av strøm. Elektrifisering av Melkeøya og elektrifisering av oljeplattformene. Dette er eksempler på direkte sløsing av strøm fra land. I stedet kunne denne energien blitt brukt til å sikre husholdninger og bedrifter energi til en rimelig pris. 

Det andre viktige argumentet for å stoppe vindkraft på land er at vi har ved siden av en klimakrise en naturkrise I følge en FN rapport fra 2019 så er tapet av natur og naturmangfold en like stor krise som klimakrisen. Da er ikke resepten på og stoppe dette og bygge ned mere natur med vindkraft. Kort sagt så redder man ikke klimaet med å bygge ned naturen. I tillegg er områder satt av til vindkraft, viktige jakt, fiske og rekreasjonsområder for mange innbyggere. Det er etter mitt skjønn verdier å ta vare på.

Det tredje argumentet for at vindkraft på land er en dårlig ide er at mange av dagens vindkraftanlegg har utenlandske eiere. Der det meste av profitten fra anleggene ikke kommer lokalsamfunnet til gode. Kun smuler havner lokalt. Er det noen som mener at vi skal bygge ned norsk natur for at utenlandske eiere skal tjene seg feite på og rasere naturen vår?. Jeg mener helt klart at dette ikke er greit. I tillegg kan man jo alltid lure på hvor mye av strømmen som produseres går ut i det europeiske markedet til eksport.

For det fjerde så har man jo nå i det siste pratet om å flytte Fosenreinen fra Fosen til nettopp dette området. Dette har man bevilget 100 millioner til Om dette prosjektet blir en realitet så kan man spare seg de 100 millionene og la Fosenreinen forbli på Fosen. For det er ingen vits i å flytte reinen fra et vindkraftområde til et annet. Effekten er den samme om den er blandt vindturbiner på Fosen eller i Os kommune.

Det finnes langt bedre løsninger på å dekke behovet for energi i fremtiden enn å ødelegge naturen med vindkraft. 

1 Større fokus på energieffektivisering.

2 Bedre utnyttelse av vannkrafta og modernisere de vannkraftverkene som i dag allerede finnes. 

3 Kjernekraftverk. En ny studie fra NTNU viser at de tre energikildene som forbruker minst natur er kjernekraft, vannkraft og solenergi. Faktisk produserer kjernekraft energi langt billigere enn vindkraft 

Vi skal produsere fornybar energi, men vi skal gjøre det på en slik måte at vi skåner mest mulig natur og produserer ren energi

Så kjære folkevalgte i Os kommune. Si Nei til vindkraft i deres kommune og si ja til nåtidens og  fremtidens generasjoners livskvalitet og bolyst.

Stein Petter Haugen

Motvind Norge og kommunestyrerepresentant Røros

Leserinnlegg fra Hans Oddvar Stuenes:

USA sier at ambasaden deres i Oslo ikke får henge opp Prideflagg i juni. EBU
sier at Prideflagg ikke får vises på scena. Krf sier at skoler ikke skal flagge. I
Ungarn får de ikke ha Prideparader. En Frp-politiker har trua de som går med
flagg med øks. Skeive blir knivstukket på åpen gate i Oslo. Lista kunne vært
mye lengre.

Så hvorfor skal jeg flagge. For meg er det en liten motvekt til debatten som har blitt
hardere og mer negativ mot skeive. Både i sosiale medier og redaktørstyrte medier.
Kvikne Fjellhotell mottar trusler. Da ønsker jeg å vise at jeg støtter dem. Jeg gjør det
for å huske terrorangrepet mot skeive under Oslo Pride i 2022. For å huske de som
ble knivstukket på Tjuvholmen bare fordi de er skeive. Rapporter sier at
hatkriminalitet mot skeive øker. Skeive barn blir mer mobba enn andre barn. Det
rapporteres at skeive har dårligere psykisk helse pga. av det minioritetsstresset de
blir utsatt for. Skeive i mange land kan bli dømt til døden, fengslet, de nektes rett og
slett å være synlige. Freia blir tvunget av amerikanske eiere til å slutte å jobbe for
mangfold og likestilling. Tenk at Patriarken Filaret i 2020 ga oss skeive skylda for
corona.

Jeg håper at Prideflagg vil være synlig i både bygd og by i hele juni. Det vil være en
god støtte til de skeive. Du kan vise at du er for mangfold, inkludering og solidaritet.
Du kan vise det til dine ansatte, kundene dine, naboen din, kollegaen din og hele
verden. For vi trenger at noen støtter oss synlig og høylytt, som en motvekt mot det
negative vi mottar. Tar du et standpunkt og viser det, vet jeg hvor jeg har deg. Helt til
slutt må jeg si at jeg flagger litt for meg selv også. Det er bare ett par uker siden jeg
igjen fikk høre JÆVLA HOMO. Jeg nekter å gjemme meg. Husk at vi er mennesker
vi også. Happy Pride Month.

Hans Oddvar Stuenes

Leserinnlegg fra Stein Petter Haugen – Kommunestyrerepresentant Røros:

Den 15.5.25 hadde planutvalget i Røros Kommune en sak på bordet. Saken gjelder en omlegging av en vei i Vintervollia. Kort sagt så er det en liten del av en vei som ikke er i tråd med den reguleringsplanen som tiltakshaver fikk innvilget.

Man kan mene hva man vil om reguleringsplaner og hyttebygging. Imidlertid må man forvente at tiltakshavere forholder seg til den reguleringsplanen som de har fått godkjent og ikke endre noe på den i ettertid. Dette gjelder uansett omfanget av endringene eller om du heter Jørgen hattemaker eller kong Salomon. Lovvarket skal være lik for alle.

I planutvalget ble det argumentert med at endringene var av liten og ubetydelig karakter eller størrelse og at naturinngrepene ikke er større etter at veien ble lagt om. Det er meget mulig den argumentasjonen er riktig, men det er fortsatt en endring i forhold til innvilget reguleringsplan. Da spiller det forsåvidt ikke hvor liten endringen er. Poenget er at det fortsatt er en endring. Det minste man kan forvente er at en regulant forholder seg til det som er vedtatt av kommunestyret.

I de fleste reguleringssaker så får man beskjed fra de som er for at man må forholde seg til de faglige rådene man får fra statsforvalter og kommunens faglige råd. Det har man ikke gjort i denne saken. Spørsmålet blir hvorfor man ikke har gjort det i denne saken. 

Til slutt så vil jeg si at dette ikke er et forsøk på å få omgjort vedtaket om reguleringsplanen som er vedtatt eller å lage trøbbel for regulanten. Det jeg er mer bekymret for er hvor mange slike saker vi vil få etterhvert og om dette vil skape presedens. Hvilke signal dette sender om at det bare er å endre litt på vedtatt reguleringsplan og du får tilgivelse i ettertid. Når man har gitt tilgivelse til en, så må man gi tilgivelse til de kommende sakene også Tilgivelse skal ikke være basert på hvem du er.

Stein Petter Haugen

Kommunestyrerepresentant Røros

Leserinnlegg fra Høyres Stortingskandidater Henrik Kierulf og Ingvill Dalseg:

På de meningsmålinger hvor det er flertall for venstresiden, er Jonas Gahr Støre avhengig av Rødt og SV. Det er skremmende at Støre holder døren på gløtt for et formelt samarbeid med Rødt. Enda mer skremmende er det at han ikke avviser regjeringssamarbeid med dem.

Rødt har et radikalt annerledes samfunnssyn enn de aller fleste av oss. De ønsker revolusjon og kommunisme, økte skatter, mer statlig styring og mer alenegang for Norge i en urolig verden. Kommer Rødt på vippen for Støre, kan det dramatisk endre Norge slik vi kjenner det. 

Samfunnssynet Einar Gerhardsen og tidligere Ap-ledere tok skarpt avstand fra, setter Jonas Gahr Støre nå døra på gløtt for. Det er helt nye og desperate signaler fra Arbeiderpartiet. Koalisjonen Støre satser på at skal gi han fire nye år som statsminister, er en helt annen enn i 2021. Den er rødere, mer radikal, mer skattesulten og mer isolasjonistisk. 

Høyre har tre store bekymringer dersom Rødt får makt. Det første er økte skatter, hvor Rødt foreslår 40 milliarder i økte skatter bare i år. Det andre er sikkerheten vår, hvor Rødt vil melde Norge ut av NATO og EØS. Det tredje er valgfriheten, hvor Rødt lover å fjerne alle private tilbydere i velferden. Det er en dramatisk annerledes politikk som vil endre hverdagen til folk drastisk. 

Den eneste garantien mot å la Rødt få en hånd på rattet er å stemme Høyre. En stemme til Støre er en stemme til å potensielt la Rødt få makt og innflytelse. Det vil bety økte skatter, mer utrygghet og mindre frihet for folk.