Leserinnlegg

Norsk landbruk er en hovedpulsåre

av

Leserinnlegg fra Stein Petter Haugen, leder Røros Senterparti:

Norge er et fantastisk land med fantastiske med innbyggere i både bygd og by. At det er bosetning både i by og land er viktig for å ha det fine landet vi er så glad i. Derfor må vi ha en politikk som gjør det mulig og attraktivt for folk og bosette seg ute i distriktene. God infrastruktur, beredskap, god eldreomsorg, gode skoler, barnehager, jobber og gode oppvekstmiljøer for barn og unge ute i distriktene er en forutsetning for bosetning for at det er folk i hele Norge. 

Landbruket er en viktig næring og sysselsetter mange mennesker ute i distriktene. Ikke bare sysselsetter den bonden, men et årsverk i landbruket generer en rekke andre arbeidsplasser. Alt fra slakteren, meieriarbeideren, tankbilsjåføren, butikkarbeideren og en rekke andre jobber er tilknyttet landbruket. 

Landbruket sørger også for at det er lys i glassene og at det er liv og røre i distriktene. Dette er viktig for bosetning og for distriktene i fremtiden. Kort sagt, Norsk landbruk er på mange måter en hovedpulsåre i mange lokalsamfunn rundt omkring i landet.

Norsk landbruk er også viktig i en beredskapssammenheng. Det at vi klarer og produsere nok mat selv og er i mest mulig grad selvforsynt er livsviktig Vi vet ikke når neste krise som vi har vært gjennom det siste 1,5 året kommer. Viktigheten av at vi har sterkt beredskapslager på både mat og smittevernsutstyr må være en sak som ikke kan prioriteres høyt nok.

For at vi skal klare og produsere nok mat er det noen grunnleggende ting som må på plass. For det første må det være noen som produserer maten. Derfor trenger vi en variert bruksstruktur på gårdsbrukene. Vi trenger store, små og mellomstore bruk. Alle er like viktig. Da må bonden få ordentlig betalt for det den enkelte leverer. Senterpartiet ser viktigheten av at det landbruk av hele landet og vil jobbe for at det blir en økonomisk jamstilling av landbruket og andre yrkesgrupper. Den skal ha en tidshorisont på 4-6 år. Råvarene prisene må økes. Bevilgningene over statsbudsjettet må brukes målrettet til de jordbrukspolitiske mål som markedsprisene ikke klarer og oppfylle. Vi vil også sikre bonden et avløsertilskudd som gjør at bonden også kan ta seg en velfortjent ferie på linje med andre yrkesgrupper. Dette tilskuddet må følge lønnsutviklingen som resten av samfunnet.

For det andre må det være matjord og produsere maten på. I dag står matjorda praktisk talt uten vern og bygges ned i stor skala. Vi må lære oss å verdsette matjorda i større grad enn i dag. Ikke bare for nåtidens bønder, men også for fremtidens bønder er det viktig at vi klarer å verne mere matjord. For å si det veldig enkelt. Ingen kan lage mat på asfalt. Matjord er en nasjonal ressurs og må derfor forvaltes nasjonalt. Hensynet til utbygging av industri, infrastruktur og boligeier må balanseres bedre opp mot hensynet til langsiktig matproduksjon. Mer matjord må dyrkes og mindre må bygges ned.

For det tredje må vi ha en mye mere aktiv utmarksbeite enn det vi har i dag. Utmarksbeite er viktig for å produsere mat, men også for og holde kulturlandskapet ved like. I dag har vi en situasjon der mange ikke tørr å slippe beitedyrene på utmarksbeite pga rovdyrskader og tapte beitedyr. Dette er en utvikling en ny regjering må snu. Vi trenger beitedyr overalt i hele landet. Derfor vil Senterpartiet flytte rovdyrforvaltningen fra klima og miljødepartementet over til landbruksdepartementet. Senterpartiet vil også at de regionale rovviltnemdene har rammer og verktøy som sikrer en effektiv forvaltning. Vi trenger at bonden føler en trygghet for at dyrene bonden slipper på beite kommer trygt hjem igjen fra beite. Og ha en aktiv bruk av utmarksbeite er viktig ikke bare i et matsikkerhet perspektiv, men også i et klimaperspektiv. Norsk kortreist mat som har vært på utmarksbeite er klimavennlig mat isteden for mat som har reist halve jordkloden før den kommer på din tallerken.

Til slutt vil jeg si at et strengt importvern er viktig for å opprettholde et levende landbruk. Importvernet er viktig for at vi også i fremtiden skal ha et norsk jordbruksvaremarked. Nye handelsavtaler som svekker importvernet og rammevilkårene for den norske landbruksproduksjonen skal ikke inngås. Vi må også utnytte handlingsrommet innenfor dagens WTO avtale som sier at det høyeste vernetoll, prosent eller kronetoll skal brukes til en hver tid. På den måten sikrer vi at vi fortsatt har et levende landbruk i Norge.

Som forbruker har du også en mulighet til å påvirke politikken. Tenk gjerne gjennom neste gang du er i butikken og skal et kjøttstykke, ost eller andre matvarer hvor det er produsert. Står valget mellom en Norsk ost eller en fransk ost så velg gjerne den norske osten. Det er ditt valg.

Mvh

Stein Petter Haugen

Leder Røros Senterparti

Et A- og flere B-lag i Trøndelag

av

Leserinnlegg fra Tomas I Hallem, Fylkesvaraordfører og 3. kandidat stortingsvalglista i Trøndelag Nord valgdistrikt:

Satsingen på kollektivtransporten i Trondheimsområdet de siste årene har vært sterk. Tilbudet er derfor svært godt, særlig sammenlignet med de delene av Trøndelag som ikke er en del av byvekstavtalen til regjeringen.

Regjeringen Solberg  har i tillegg framforhandlet en avtale som nå gir kollektivbrukerne i Trondheimsområdet (fra Stjørdal til Melhus) nærmere 500 millioner kroner de neste åtte årene. Dette bidrar til en ytterligere senkning av prisene og gjør kollektivtrafikken enda  bedre i Stor-Trondheim. 

Det er jo fint for trønderne som bor i Trondheimsområdet. Men uten statlige midler til de andre delene av Trøndelag, utvikles det nå svært raskt et A- og B-lag for hvilket kollektivtilbud du kan benytte deg av og hvor mye du må betale for en enkelt billett. Slike forskjeller innad i en region som Trøndelag, kan vi ikke ha. Når du har et svært begrenset kollektivtilbud der du bor og prisene er langt høyere enn i Trondheim, skaper det ulikheter som ikke bør være der.

Problemet oppstår når regjeringen Solberg ikke gir Trøndelag noen millioner kroner til de områdene som ligger utenfor byvekstavtalen. Da oppstår det store forskjeller i både tilbud og pris på det kollektivtilbudet som kan gis til innbyggerne i de andre delene i Trøndelag (fra Levanger til Namsskogan i nord og alle kommunen i sør, bortsett fra Trondheim, Malvik og Melhus).

Dette kan ikke fortsette.  Saken er et tydelig eksempel på  skjevheter i tjenestetilbud  som denne regjeringen har blitt kjent for på mange områder.

Det er denne selvforsterkende forskjellsbehandlingen av innbyggere basert på bosted vi i Senterpartiet ønsker å gjøre noe med. Angrepene på Senterpartiet når vi på forskjellig hvis tar opp denne skjevfordelingen er tiltakende i styrke. Det kan tyde på at Ola Borten Moe og Marit Arnstad er på riktig spor når de på område etter område vil legge til rette for at folk skal ha gode muligheter til å bo og virke i hele Trøndelag – uansett om det er i Lierne eller Trondheim.

En slik politikk tjener ikke bare byen, men også småbyene, tettstedene og bygdene rundt omkring i Trøndelag.

Mvh. Tomas Iver Hallem – Fylkesvaraordfører og Stortingskandidat fra Senterpartiet.

Fremtidig og fredelig sameksistens mellom jordbruk og reindrift i lys av erfaringer fra Tufsingdalen og andre steder

av

Kronikk av Inge Even Danielsen og Lars Aage Brantsfjell, siitjeledere i reindriften, Thomas Engåvoll, grunneierrepresentant, Ordfører Runa Finborud, Os kommune, Assisterende statsforvalter Øystein Johannessen og rådgiver Simen Olafsen, Statsforvalteren i Trøndelag, Kommunal- og samordningsdirektør Anne Kathrine Fossum, Statsforvalteren i Innlandet. 

Nord-Østerdalen og Fjellregionen er en region med rike tradisjoner for ressursbaserte næringer og ressursutnyttelse. Det går en historisk linje fra gruvedriften på Røros via regionens jordbruk og reindrift som grunnlag for menneskers livsgrunnlag, livslykke, slektenes gang og en utvikling av nåtidig attraktivitet gjennom satsing på blant annet reiseliv som gjør at folk langt borte fra ønsker å komme til oss på besøk for kortere eller lengre perioder.

Den utfoldelse som ligger til grunn for disse næringene har ikke kommet uten en pris. Enkeltmennesket har virkelig arbeidet hardt, og framveksten av de ressursbaserte næringene har krevet mot, slit og tidvis tøffe valg. Noen av disse livs- og veivalgene har vært av det gode slaget, andre har skapt friksjon og konflikter.

De siste årene har sameksistensen mellom reindrift og jordbruk bydd på en rekke problemer og utfordringer. For å håndtere disse på en konstruktiv, fremtidsrettet og dialogbasert måte ble prosjektet «Fremtidsrettet reindrift og jordbruk i områder med arealkonflikter i Hedmark og Trøndelag» opprettet. Prosjektet har fem hovedinnsatsområder:

  1. Utvikle funksjonelle gjerdeløsninger
  2. Etablere rutiner for effektiv kommunikasjon mellom partene
  3. Kartlegging av beiteressursene innenfor Femund sijte reinbeitedistrikt
  4. Klarlegge og tydeliggjøre handlingsrom, regelverk og rutiner i reindriftsforvaltningen
  5. Kartlegge og utrede utviklingspotensialet for begge næringer

Prosjektet ble avsluttet 30.6.2021, og styringsgruppens medlemmer vil gjøre opp status og kommentere de utfordringer prosjektet har avdekket og som må løses. Partnerne i prosjektet er to reinbeitedistrikter, to representanter fra grunneierne, Os kommune og Statsforvalterne i Innlandet og Trøndelag. Tolga kommune har også vært involvert i prosjektet.


Innenfor de fem innsatsområdene er det opparbeidet kunnskap og foreslått tiltak som prosjektpartnerne er enige om å sikre et liv etter at prosjektet er avsluttet.

Styringsgruppen er opptatt av at stemmene til begge næringene skal høres! Vi har brukt mye tid i prosjektet på å formidle og diskutere virkeligheten sett fra de to næringene. Dette har bidratt til vi har fått økt innsikt og ny kunnskap, og det har skapt et klima for dialog mellom deltakerne. Når prosjektet nå avsluttes er vi opptatt av at denne innsikten og kunnskapen må nå ut til de som ikke har deltatt i styringsgruppen.

For jordbrukets del opplever bøndene rein som kommer utenfor distriktsgrensene og tidvis på innmarka til jordbrukere som et uromoment og som en trussel mot inntektsgrunnlaget. At situasjonen gjentar seg og at det tidvis ikke er lys i tunellen er en belastning. Jordbrukerne forstår reineiernes behov og utfordringer med tilgang på beiteområder og klimatisk-biologiske endringer, men kan ikke akseptere at dette skal medføre skader og til dels store avlingstap i svært marginale jordbruksområder.

Fra reindriftens side opplever man at distriktsgrenser som ble trukket opp for ca 125 år siden er lite funksjonelle, og reinens trekkmønster påvirkes av klimatiske og ressursmessige forhold. Reineierne er opptatt av at reinen skal sikres gode beiteressurser gjennom årets ulike faser, og ulike endringer og inngrep påvirker både beiteressurser og trekkleier. De to reinbeitedistriktene har forståelse for at rein på innmark påfører grunneierne i regionen ulike belastninger. De sier at innmarka er bondens gull og at de misliker at reinen har forvillet seg inn på innmark.

Prosjektets partnere er enige om at det er viktig å sikre at de to ressurs- og tradisjonsbaserte næringene må kunne leve videre side om side. Noe annet er helt uakseptabelt!

Hva er så veien videre? En av de viktigste lærdommene fra prosjektet er at veien videre ikke er enkel. Det finnes ikke ett enkeltgrep, et quickfix, eller en enkelt aktør eller myndighet, som kan sikre en vei mot fremtiden. Styringsgruppen er enig i at det er en kombinasjon av flere tiltak samt noen grunnleggende krav til kommunikasjon og samhandling som er den vei mot en fremtid med plass til begge næringer.

Styringsgruppen fremhever at det er dialog og en dialogarena som må videreføres etter at prosjektet er avsluttet. Videre er det nødvendig å ha en høy bevissthet om at det er en kombinasjon av tiltak som må på plass for å sikre fremgang. Et tredje forhold er at alle aktører må ta ansvar for gode løsninger for fremtiden. 

I tillegg til de overordnede tingene som må på plass vil styringsgruppen fremheve noen konkrete tiltak som vi mener vil bidra til en god kurs mot fremtiden:

  • Kommunikasjonsavtalen som er utviklet mellom landbruket og Femund Sijte i prosjektet må videreutvikles i vintersesongen
  • Fysiske sperretiltak bør settes inn der det gir god effekt. Det finnes finansieringsordninger. Disse må utnyttes.
  • Årlige dialogmøter bør gjennomføres
  • Kommunens rolle som tilrettelegger for god dialog med begge næringene, er veldig viktig.
  • Statsforvalternes fagmiljøer innenfor reindrift og landbruk må ta en aktiv rolle.
  • Relevante lover og forskrifter må brukes med klokskap og der det gir god effekt.
  • Nasjonale myndigheter bør videreutvikle nasjonalt rammeverk for konfliktløsning mellom jordbruk og reindrift

Gode hensikter er ikke nok for å sikre en fredelig sameksistens mellom reindrift og jordbruk. Etter vår mening er det hardt arbeid, dialog, empati og løsningsorientering som skal til. Noe annet valg har vi ikke – det har vi ikke råd til.

Vi må ha klimaløsninger som funker!

av

Leserinnlegg fra Ivar Østby:

Klima er en av vår tids største utfordringer; det er helt sant. Sjeldent har det vært så innlysende som akkurat nå at vi må ta klimakrisa på det største alvor. Men, da må det gjøres ordentlig. MDG er veldig opptatt av å bygge ned og avvikle; dette oppleves for meg litt som en panikkreaksjon. 

For, det er innlysende helt sant at norsk oljeindustri ikke er bærekraftig og det er like innlysende at Norge ikke burde være med på å undergrave andre lands muligheter til å klare seg i klimakrisa. Det er både usolidarisk og kortsiktig! 

Men om man skal omstille Norge, og det skal man, så har ikke MDG løsningene. For, virkeligheten er den: 100 selskaper står for rundt 70% av jordas utslipp. Det trengs kanskje ikke nevnes, men ingen av disse 100 selskapene har hovedbase i noen bakgård på Brekken; dette er store internasjonale selskaper som blant annet driver med kull, olje og gass. 

Og, Norge har påvirkningsevne langt over vår størrelse. Vårt enorme pensjonsfond gir oss muligheten til å investere i bærekraftig industri både innenfor og utenfor våre landegrenser; vi har muligheten til å bidra til forskning som kan løse enorme spørsmål og vi har en kompetanse på industri som få andre har. Den dag i dag er det tross alt vi som bygger ut verdens største havvindpark rett utenfor kysten til Skottland!

Når MDG da velger å fremme bilfiendtlige, flyfiendtlige og kjøttfiendtlige tiltak fremstår det på meg som litt rart. For, det er jo ikke slik at det er den jevne karen og dama i gata som står for det meste av utslipp på jorda; uavhengig av om de kjører Tesla eller spiser kjøtt. Det er de store tiltakene, de lange linjene og de internasjonale avtalene som kommer til å redde verden. Ikke smålige tiltak som over tid gjør folks liv verre.

Heldigvis har Arbeiderpartiet store planer: Vi forstår at oljenæringa er på siste verset og at mange av de som går til plattformene for sitt daglige brød nå frykter morgendagen. Men, vi i Norge er i en kjempeposisjon til å omstille oss! Som sagt så er det allerede Equinor som er ute og bygger havvind i Britiske havområder, men tenk om de bygde havvind for oss i Norge? Tenk så i tillegg om vi hadde en offentlig styring av strømindustri, og gode ordninger som bidrar til å redusere strømregningene til folk flest? 

I tillegg så flommer det over av skog i Norge; skog som kan brukes til foredling, konstruksjon og fiskemat for oppdrettsanlegg! Nå har riktignok regjeringa gjort det de kan for å slå ut knærne på en norsk skogsatsing ved å selge store deler av statsskog til utlandet, men Arbeiderpartiet kommer til å stanse disse salgene. Vi vet at det ligger et industrieventyr i skogen og venter, og vi skal utvikle det før oljepumpene stopper. 

Arbeiderpartiet skal kutte 55% av Norges utslipp; det er enkelt og greit målet vårt. Men i motsetning til MDG så skal vi gjøre det samtidig som vi bygger landet;et Norge bygd for vanlige folk og ikke for de som bare lever av renter! 

Ivar Østby, medlem av Røros Arbeiderparti og fagligpolitisk ansvarlig AUF i Trøndelag

Klimakrisen må begrenses

av

Leserinnlegg fra Stein Petter Haugen, leder Røros Senterparti:

I starten av denne uken kom FNs klimapanel med nok en rapport om hvordan det står til med moder jord. Det var en alarmerende rapport som viser i all tydelighet at det haster med å begrense den globale oppvarmingen og Co2 utslippene om vi skal nå klimamålene vi har satt oss. Derfor er det bra at klima og miljø kommer på dagsorden i valgkampen. Det jeg håper er at det ikke bare blir et tema i valg, men også i tiden fremover mellom hvert valg. 

Det som derimot er synd når temaet klima og miljø kommer på dagsorden er at debatten dessverre alt for lett har en tendens til inneholde argumenter og løsninger som ikke vil ha noen særlig effekt for klimaet og miljøet. MDG og en rekke organisasjoner foreslår at vi omtrent skal stenge all vår oljesktivitet over natten og at vi skal slutte og eksportere olje og gass. Dette er et lite gjennomtenkt standpunkt. Det vil ikke utgjøre noen forskjell om Norge hadde lagt ned all oljeutvinning i morgen. Resultatet da hadde blitt at andre land som driver med olje og gassvirksomhet hadde økt sin produksjon og eksport. Samtidig som Kina som har kullkraftverk hadde bygget flere kullkraftverk.

Skal en nedtegning av olje og gassektoren ha en effekt er man avhengig av at alle land som produserer olje gjør det samtidig. En rapport fra 2019 viser at Kina gjennom sine kullkraftverk slipper ut 6 ganger mere klimagassutslipp enn Norge. Og bare fra 2020-2021er Kinas samlede utslipp 40 ganger mer enn Norge sitt.

 Det vi kun oppnår med MDG sitt forslag er at man ødelegger norsk velferd, kompetanse, arbeidsplasser og industri. Samtidig som man flytter problemene globalt og de totale utslippene globalt øker. Det løser ingen klimakrise, men snarere forsterker den. Dumt for klimaet, dumt for Norge.

Vi i Senterpartiet blir ofte beskyldt for å være klimasinkere. Det er ikke korrekt. Senterpartiet støtter fullt ut opp om målene i parisavtalen og vil kutte 50-55% av våre totale klimagass utslipp innen 2030. Vi er derimot opptatt av å føre en klimapolitikk som er realistisk og jordnær. Ikke en klimapolitikk som forsterker geografiske og sosiale forskjeller. Vi ønsker ikke å stenge olje og gassektoren da denne er en del av klimaløsningen. Norsk gass er renere og mere miljøvennlig enn Kinesisk og tysk kull. Derfor vil vi ikke sette en sluttdato på olje og gassvirksomheten. Denne vil automatisk stenge seg selv i takt med etterspørselen. Senterpartiet går til valg på en rekke klimatiltak. Jeg skal nevne noen.

Bidra til at alle nye personbiler og lette varebiler som selges i 2025 skal være nullutslippsbiler (el, hydrogen og biogass).

Redusere klimautslippene fra næringstransport/tungtransport, blant annet ved å etablere et CO2- fond for næringstransporten.

Opprette et program for innfasing av null- og lavutslippsfly i Norge. De første innenriks ruteflygningene med nullutslipp bør skje innen 2030 og det bør etableres et statlig pilotprosjekt for elfly og andre null- og lavutslippsløsninger

Jobbe for å videreutvikle ladestasjoner for skipsfarten og styrke innsatsen for at alle havner skal tilby landstrøm innen 2030.

Opprette et «Bionova», et klimafond på 10 mrd. kroner for landbruket, hvor utøvere kan søke støtte til omlegging av produksjon og drift. Fondet skal også bidra til å finansiere tiltak for økt binding av CO2 i skog og jord.

Utrede og vurdere en klimatoll på import av kjøtt.

Iverksette nye tiltak for å forhindre matsvinn og matkasting

Styrke arbeidet for økt karbonlagring i jord og skog. Det bør stimuleres til aktiv skogsdrift, økt bruk av fangvekster og biokull. Virkemidler som styrker etablering av sirkulære verdikjeder ved bruk av biokull, bør prioriteres.

Styrke Enova med kapital som kan gjøre det økonomisk gjennomførbart å investere i klimateknologi.

Stille krav om at miljø og klima skal vektes med minst 30 % i offentlige anskaffelser der innkjøpene har miljø- og klimapåvirkning. Ved vareanskaffelser skal vurderingen skje ut fra hele livsløpet til varene

Sette mål om 10 TWh energieffektivisering i boliger, næringsbygg og offentlige bygg

Utvikle og styrke ordningen med Klimasatsmidler til kommunesektoren

Jeg kunne ramset opp flere klimatiltak som vi går til valg på, men det hadde blitt et fryktelig langt innlegg. Du finner flere gode klimatiltak i vårt stortingsprogram som ligger på hjemmesiden til Senterpartiet.

Godt Valg.

Stein Petter Haugen

Leder Røros Senterparti

Rekord-innmelding i MDG

av

Leserinnlegg av Hanne Feragen, leder Miljøpartiet de grønne Røros:

TV2-nyhetene meldte i går om rekord-innmelding i Miljøpartiet de grønne. Det har tikket inn et nytt medlemskap annet hvert minutt.https://www.tv2.no/nyheter/14155226/


Lokallaget på Røros merker også konsekvensen av FNs siste klimarapport, som slår alarm om at verden trolig ikke vil nå 1,5-gradersmålet og at alle nasjoner må stoppe all leting etter olje og gass i dag.


Vi i De grønne blir kjempeglade for nye medlemmer og velgere, som gir oss økt mulighet til å rydde opp etter altfor mange tiår med utdatert politikk og til å skape en fremtid som blir bedre for alle på kloden, både mennesker og dyr.
Derimot blir vi mindre glade av bakgrunnen for medlemsveksten, fordi den er resultatet av ENDA alvorligere advarsler og formaninger i gårsdagens FNs klimarapport. Klimakrisen skjer nå, og den vil eskalere.


Det skal holde hardt å kunne reversere klima- og naturkrisen, fordi alle verdens regjeringer starter oppryddingsarbeidet altfor sent, tross alle advarsler. Ingen andre partier på Stortinget beviser å mene alvor når det kommer til stykket, fordi de er redde for å ta upopulære avgjørelser. Høyre uttalte i sakens anledning at de IKKE vil endre politikk som følge av klimapanelets rapport, og den røde blokken vil fortsette som før uten å sørge for nye, grønne arbeidsplasser raskt nok.


MDG tar de tøffe valgene, og har løsninger som er bra for oss alle.

Meld deg inn og forhåndsstem – for en framtid du gleder deg til!
Hanne Feragen, leder Miljøpartiet de grønne Røros

Stabilitet, samhold og samarbeid på Sametinget

av

Leserinnlegg av Runar Myrnes Balto, leder i Norske Samers Riksforbund (NSR) og 1. Kandidat i Gáisi valgkrets:

I 2017 gikk vi i NSR til valg på å bidra til samisk samhold og samarbeid. Det følte vi var nødvendig fordi mange av velgerne satt med et bilde av at Sametinget var en arena for mye uro, dramatikk og posisjonskamp. Nå, ved utgangen av sametingsperioden, tør jeg påstå at vi har levd opp til den lovnaden.

Bakteppet var som kjent at NSRs president Aili Keskitalo uten forvarsel ble kastet som president av AP, Nordkalottfolket, FRP, Árja og Høyre. Vibeke Larsen inntok presidentstolen og styrte i ni kaotiske måneder. Det ble stor nasjonal oppmerksomhet om dette i Norge, og mange samer syntes nok at det var en unødvendig situasjon som ikke var vårt folkevalgte parlament verdig. 

Aili Keskitalo og NSR gikk den høsten til valg på å gjenopprette stabilitet og ro på Sametinget, og på at tiden skulle bli brukt på politikk og saker som er viktige for samene – i stedet for på intriger. Jeg mener at vi har klart det veldig godt. I fire år har vi hatt et stabilt og godt samarbeid med SP, Flyttsamelista og ÅaSG, og gjennom brede flertall i viktige saker har vi klart å få til viktige fremskritt for det samiske samfunnet. 

Toril Bakken Kåven fra Nordkalottfolket har i Finnmark Dagblad kritisert NSR, Senterpartiet og Arbeiderpartiet for at vi finner sammen i de store og viktige sakene som har mye å si for alle samer. Jeg må si jeg er veldig glad for at vi har bidratt til den arbeidsroen som det samiske samfunnet forventet, og klart å samle brede flertall i de viktige sakene. 

Blant store saker som vi har behandlet er for eksempel konsultasjonsloven, som sikrer samene rett til å bli hørt både nasjonalt og lokalt i saker som angår oss. Senest i juni behandlet vi også viktige forslag om endringer i grunnloven, som vil kunne sikre at samene blir omtalt som urfolk. Dette er den typen saker Nordkalottfolket trekker frem når de kritiserer. Jeg derimot sier at det er svært uklokt av de som stemmer imot.  

Aili Keskitalo går av som sametingspresident i oktober i høst, etter til sammen ni år som samenes fremste talsperson i Norge. Hun har oppnådd mye gjennom alle disse årene, men jeg vil trekke frem Muohtačalmmit-samarbeidet – koalisjonen med NSR, Senterpartiet, Flyttsamelista og ÅaSG som hennes store mesterverk som leder. Hun klarte å rydde opp i kaoset Sametinget var kastet ut i, og reiste sannsynligvis den sterkeste og mest stabile samarbeidskoalisjonen vi har sett gjennom Sametingets 32 år. 

NSR mener at Sametinget er best når vi står sammen om de viktige sakene. Det er fordi samiske saker står sterkest i møte med myndigheter og storsamfunnet når det er bred enighet. For oss er det ikke et mål at Sametinget skal ha mest mulig politisk uenighet internt. For oss er det viktigste med samepolitikken å få gjennomslag nasjonalt.

Vi søker derfor å bygge store flertall og få med oss så mange som mulig på gode løsninger. Det er verdt å berømme Arbeiderpartiet i opposisjon for at de på ansvarlig vis i denne perioden har støttet opp om Keskitalo-rådets forslag i store saker. Med de brede flertallene i ryggen har Aili Keskitalo og hennes sametingsråd gjort en utmerket jobb med å fronte og forsvare det samiske samfunnet i debatten i storsamfunnet og i møte med myndighetene. Som bør være det viktigste for alle samepolitikere.  

NSR ønsker også etter høstens valg å bidra til et stabilt Sameting som har fokus på de politiske sakene som er viktig for det samiske folket. Hvis vi vinner valget, ønsker vi igjen å legge igjen kreftene på å kjempe for samenes interesser der det er nødvendig. Denne gangen stiller vi med den dyktige sjøsamen Silje Karine Muotka som presidentkandidat. Hun er god både på å bygge samarbeid og på å fronte samiske interesser. Under hennes ledelse vil det store mangfoldet av samer kunne få en leder som taler deres sak. 

Sannheten om 22. juli

av

Leserinnlegg av Isak V. Busch

 I årevis har det blitt snakket om 22. juli som om det var en slags naturkatastrofe eller ulykke, og at det nesten var tilfeldig at terroren og døden kom til Regjeringskvartalet og Utøya den fredagen for 10 år siden. Det var ingen tilfeldighet. Gjerningsmannen gjennomførte en nøye planlagt og målrettet terroraksjon der ofrene ikke var hvem som helst, men nøye «utpekt», fordi de hadde andre politiske tanker og holdninger enn han. Han mente at de var involvert i en ond konspirasjon for å gjøre Europa muslimsk, at kvinner hadde fått for stor makt, at homofili var en styggedom, og at sosialdemokratiets egentlige formål er å rive i stykker Norge og gi restene over til fremmede makter. Han syntes han sto over alle som mente annerledes enn han, og at han derfor hadde rett til å ta livet deres. 

Konspirasjonsteoriene mot Arbeiderpartiet er i og for seg gammelt nytt. NS frontet de allerede på 30- og 40-tallet. Den gangen var det angivelig jødene og kommunistene Arbeiderpartiet hadde slått seg sammen med for å ødelegge Norge. I dag mener konspirasjonsteoretikerne Arbeiderpartiet slått seg sammen med muslimer, men med samme formål. Dette trodde terroristen på, og han mente han gjorde Norge en stor tjeneste ved å gjøre det han gjorde, og han hadde fått massiv støtte og «dekning» for sitt tankegods i forkant og på den måten rettferdiggjorde han handlingene sine. 

I årene etter terroren ble det satt et sterkt fokus på manglende beredskap. Og det var både viktig og riktig. Liv kunne blitt reddet med bedre beredskap. Men på et eller annet vis har manglende beredskap for mange blitt selve årsaken til hvorfor og hvordan det grusomme kunne skje. Det er en alvorlig avsporing, og må ikke få stå igjen som en forklaring på hvorfor terrorangrepene denne dagen skjedde. Ingen av oss går inn i en bank og ber om alle pengene eller stjeler en sjokolade på butikken bare fordi det ikke står en sikkerhetsvakt i døra. Terroren var motivert av noe, og det var ikke dårlig beredskap som var motivasjonen. Dette «noe» er ganske konkret. Konspirasjonsteorier, hat og rasisme.

Nettopp konspirasjonsteorier, hat og rasisme blomstrer som aldri før. Det vi ser når vi scroller gjennom feeden vår på sosiale medier er bare toppen av et isfjell. Det som er virkelig ille finner man i skjulte grupper og diskusjonsgrupper på internett. For eksempel slikt som bombeoppskrifter der man vurderer antall kilo spiker man bør bruke for mest mulig skade veid mot mengden sprengstoff, diskusjonstråder der ivrige debattanter forsøker å finne ut av hvor brutal man bør være i et eventuelt angrep for å få internasjonal oppmerksomhet, og at noen har tatt seg bryet med å lage et dataspill som simulerer angrepet på Utøya, der formålet er å skyte flest mulig livredde barn og ungdommer på sommerleir. Dette skjer – hver eneste dag. Ikke er det spesielt vanskelig å finne heller. 

Men det de fleste av oss ser i hverdagen, eller i alle fall bør evne å se, finner vi i sosiale medier, rundt kaffebordene og under lunsjpraten på jobben. Noe litt skjult, andre ting helt blottlagt. Svært mange av oss vil med enkelthet finne hat, konspirasjonsteorier og rasisme lagt for dagen helt åpent og under fullt navn dersom vi orker å se etter. 

Alle vet vi av noen som lirer av seg konspirasjonsteorier eller hatefulle og rasistiske ytringer innimellom. Eller gir slikt et dsikret «likerklikk» på facebook, og dermed er med på å støtte opp under, uten selv å ytre det direkte.

Det er heldigvis forsvinnende få som omsetter konspirasjonsteorier og holdninger til vold.  Men de finnes. Det er mindre enn to år siden sist en høyreekstrem terrorist i Norge grep til våpen og drepte. Til alt hell var han så evneløs at han ikke fikk til å gjennomføre alt han hadde planlagt. Vil nestemann også mislykkes med sitt mål?  

Det vi alle må ta inn over oss er at for hver gang noen deler konspiratorisk tankegods, en hatefull ytring, eller deler ut et diskret likerklikk er det en bekreftelse for de som er i stand til å utøve vold på at «de har rett». Dette er med på å legitimere og normalisere disse holdningene. Det må vi til livs! Vi må ikke la slengbemerkninger og annet passere. Det kan være nok å stille spørsmålet; «hva mener du egentlig med det?». De som bidrar til å spre hatet og konspirasjonene må stilles til ansvar for det de gjør! I ukene og månedene etter angrepene snakket vi om at terroren var et angrep på demokratiet vårt – oss alle. Om vi fortsatt mener terroren rammet oss alle 22. juli og om vi fortsatt mener det var en nasjonal tragedie er det vår felles oppgave å stå opp mot de som i dag forfekter det samme tankegods som terroristen.

Sannheten er et terrorangrepene 22. juli ikke var noen tilfeldighet. Angrepene var nøye planlagt, av en person med en verdensanskuelse som er mer tilstedeværende i samfunnet nå enn for 10 år siden. Vi har mislyktes med å ta et oppgjør med holdningene som lå bak angrepene den 22. juli.

Det burde få varsellampene til å blinke hos alle som bryr seg om landet vårt og norsk kultur på ordentlig. 

Isak V Busch, ordfører i Røros kommune 

Trist merkedag for folkehelsen

av

Leserinnlegg fra Mina Gerhardsen

I fjor drakk vi ni milliarder sukkerbiter i sukkerholdig brus i Norge. Hva er da hensikten med å kutte
avgiften og gjøre det mer attraktiv å kjøpe denne usunne brusen?

Første juli kuttes den norske sukkeravgiften, en avgift som har bidratt til sunnere kosthold her til lands siden 1920-tallet. Nasjonalforeningen for folkehelsen synes det uforståelig at flertallet på Stortinget gjør dette kuttet. Det siste året har vist hvor viktig en grunnleggende god folkehelse er i krisetider.

Flertallet av norske menn og kvinner har overvekt eller fedme. Vårt råd, i likhet med råd fra andre fagmiljøer, er at det aller viktigste vi kan gjøre for å få folk til å spise sunnere, er å bruke pris og avgifter. Om hver enkelt nordmann drikker bare litt mindre sukker, vil det ha stor positiv betydning for folkehelsen. Men når prisen går ned gjør vi det motsatte, vi drikker litt mer sukker. Dette gir tilsvarende stor negativ innvirkning på folkehelsen. Dette vet fagfolk. Dette vet politikerne. Det er derfor et informert valg politikerne nå har tatt om å svekke folkehelsen.

Vi har utfordret både myndigheter og matvarebransjen på å ta hensynet til folkehelsen på alvor. Med avgiftskuttet på sukkerbrusen viser stortingsflertallet at de ikke vil lytte. Et lite lyspunkt akkurat nå er den priskrigen noen av matvarekjedene nettopp har startet om den sukkerfrie brusen. Det hilser vi velkommen, og oppfordrer til mer av det samme. Vi trenger at den sunne maten blir billigere og denusunne dyrere.

Norge har noen store helseutfordringer. Nær 90 prosent av sykdomsbyrden vår er knyttet til ikke-smittsomme sykdommer, som kreft, hjerte- og karsykdom og diabetes. Dette er alle sykdommer som påvirkes av levevaner og som kan forebygges. Men for å lykkes med det, må vi ha strategier som treffer hele befolkningen. Vi er alvorlig bekymret over hvor skjevt den dårlige helsa rammer.

Det skiller hele 14 år i levealder mellom menn øverst og nederst på den sosiale rangstigen.
I gjennomsnitt drakk hver nordmann fem sukkerbiter daglig i fjor, men forbruket er ikke jevnt fordelt.

Noen grupper er mer utsatt og denne sosiale urettferdigheten og ulikheten i helse øker.
Undersøkelser viser at det er stor støtte til å nettopp gjøre sunnere mat billigere og usunn mat
dyrere. Ønsket er ikke billigst mulig brus og sjokolade, men tilrettelegging som gjør det lettere å velge sunnere. Etter høstens valg har de nyvalgte stortingsrepresentantene en ny mulighet. Vi håper de tar ansvar for helsen vår, lytter til fagråd og er villig til å gjøre det som virker for å snu dårlige trender.

Av Mina Gerhardsen, generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen

Miljødebatten må tilbake på sporet

av

Kronikk fra Bane NOR

Selv om alle biler hadde vært elektriske, er jernbanen likevel langt mer klimavennlig. Å satse på mer transport på skinner, er å jobbe for en bærekraftig fremtid.

Samferdselssektoren står for en tredjedel av klimautslippene i Norge. Mest kommer fra veitrafikken, mye fra flytrafikken og noe fra sjøtransporten. Jernbanen er utslippsfri.

Eller for å være helt presis: den delen av togtransporten i Norge som fortsatt går på diesel utgjør rundt 0,3 prosent av CO2-utslippene fra transport. Denne dieseldriften jobber vi for å fase ut.

Køer skaper ikke verdier

Skal Norge nå våre internasjonale forpliktelser om å redusere klimagassutslipp, er satsing på jernbanen en naturlig del av løsningen.

Før koronaen så vi at transportbehovet stadig økte i og rundt våre større byområder. Der det bor flest folk gror veiene igjen av trafikk. Samtidig så vi en eksplosiv vekst i antall togreisende. Vi vet at mange av byområdene vil fortsette å vokse. Dermed øker trolig transportbehovet når pandemien er over og samfunnet er tilbake i normalt gjenge.

Det krever at Stortinget holder fast ved satsingen på kollektivtrafikk. Politikerne har satt et mål om at økningen i bilbruk i byområdene skal stoppes. Her skal trafikkveksten tas av mer sykling, gåing og kollektivtrafikk, for å redusere utslippene og for å effektivisere transporten. Det er ikke samfunnsøkonomisk lønnsomt å stå fast i bilkø. Da produseres det lite annet enn forurensning, energiforbruk og irritasjon.

3,3 millioner biler tar plass

Vi har registrert at enkelte debattanter mener at ny teknologi alene kan løse fremtidens transportbehov.

Vi sier ja takk til satsing på både nyvinninger og mer elektrisk drevet transport. Vi må imidlertid ikke stanse satsingen på toget som frakter mange mennesker samtidig – helt utslippsfritt og svært energieffektivt. Det gir jernbanen et klart fortrinn i områder med mange mennesker, og når gods skal transporteres over lengre distanser.

Skinnegående transport beslaglegger også mye mindre areal enn biltrafikken. Ingen har holdt av plass rundt i landet til ny infrastruktur. Derfor kan utbygginger ta både natur, dyrka mark, kulturminner og dagens bebyggelse. Store veier er mye bredere enn jernbanesporene. I tillegg bruker de rundt 3,3 millionene person- og varebiler i Norge mye plass til parkering. Det gjør jernbanen langt mer arealeffektiv enn veitrafikken.

Vi kutter stadig utslipp under bygging

En kan innvende at selv om det å kjøre tog er utslippsfritt, er det ressurskrevende å bygge jernbane. Det fører imidlertid til klimautslipp uansett hva som bygges, enten det er skinnegang, veier eller store bygninger. Størrelsen på anleggene og beliggenheten bestemmer også volumet av klimagasser.

Vi jobber kontinuerlig for å redusere utslippene. Vi bruker den minst forurensende betongen. Under planleggingen kutter vi ned på lengden av bruer og tunneler, for å redusere materialbruken. Vi stiller stadig strengere krav til utslipp på anleggsplassene og vil elektrifisere dem i løpet av få år. Vi deltar i forskningsprosjekt med mål om å redusere bruken av sement til grunnstabilisering. Vi stiller samtidig strengere miljøkrav i våre kontrakter til entreprenørene – og opplever at leverandører kutter mer i klimautslippene enn vi forventer.

Samtidig leter vi etter løsninger som sørger for at avtrykket fra jernbanen blir stadig «grønnere». I Drammen skal vi eksempelvis dekke perrongtaket på den nye stasjonen med solcellepanel. Dermed får vi en helt ren kraftproduksjon som sørger for hele stasjonens strømforbruk, og mere til.

Når jernbanen står ferdig, kan folk og gods fraktes på skinnene utslippsfritt. Slik «betales» byggetidens miljøgasser raskere ned i et klimaregnskap. Det gjør jernbanen uslåelig på bærekraft.

Sats på miljøet, sats på jernbane!

Norge står foran noen store utfordringer i tiden fremover. Vi skal redusere våre utslipp fra bruken av fossilt drivstoff med opptil 55 prosent innen 2030. Veisektoren, luft- og sjøfarten bruker store ressurser for å «avkarbonisere» sine sektorer fram mot 2050.

I dag transporteres om lag 14 ganger flere folk og ti ganger mer gods på veiene, enn på jernbanen. Vi er helt avhengig av et godt utbygd veisystem i Norge, både til privatbilisme og yrkestrafikk. Bane NOR ønsker gode, raske og effektive transportårer i hele landet. Mange steder må veiene sørge for transporttilbudet, andre steder kan jernbanen være effektiv, og på trafikkerte strekninger trenger vi begge deler.

Biltrafikken har imidlertid noen store miljømessige utfordringer, sammenlignet med skinnegående transport. De er det viktig å være klar over:

  • Nye beregninger viser at dekkslitasje, bremsestøv og veislitasje slipper ut over 8000 tonn mikroplast hvert år. Det er 40 prosent av Norges totale mikroplastutslipp, som spres i havet og utover landjorda.
    – Jernbanen har ingen slike utslipp.
  • Veitrafikk er den største kilden til lokal luftforurensing gjennom eksos, slitasjepartikler fra veier, bildekk og bremser. I Norge mister vi totalt 15 200 friske leveår – hvert år – på grunn av svevestøv.
    – Jernbanen påvirker ikke luftkvaliteten. Her oppstår det også slitasje fra skinnegangen, men den blir liggende i sporet.
  • Veivedlikehold gir utslipp av over 250 000 tonn kjemikalier og salt hvert år. Det påvirker vann og vassdrag flere steder i landet.
    – Jernbanens kjemikaliebruk er 4000 liter glyfosat årlig. Vi har streng kontroll med bruken av stoffet, og jobber for å holde miljøpåvirkningen til et minimum.
  • Veitrafikken står for 60 prosent av energien som brukes i transportsektoren.
    – Togene bruker en prosent og effektiviserer stadig energibruken.

Kort oppsummert: Jernbane er den mest klima- og miljøvennlige transportformen. Det vil den fortsette å være etter det grønne skiftet og i uoverskuelig fremtid.

Gorm Frimannslund
Konsernsjef i Bane NOR

(Kilder: Statistisk sentralbyrå, Statkraft, Miljødirektoratet, Statens vegvesen, Jernbanedirektoratet, regjeringen.no)