Leserinnlegg fra nestleder Industri- og Næringspartiet, Trøndelag, Gunnar Hofstad:
Det pågår en stadig kamp om offentlige midler, hvor disse bør prioriteres og debatten mellom by og bygd går i de ulike medier.
Jeg har merket meg en tendens til at tilhengere av urbanisering og fortettning, oftere og oftere føler de må forklare bygdenorge, at de reelle verdiene ikke lengre skapes i distriktene, men derimot inne i de største byene våre, og da Oslo i særdeleshet.
Liketil de to gladguttene Ole-Martin Ihle, og Nils Brenna, redaksjonsmedlemer i humor- og vitenskapsprogrammet Brille på TVN følte det var på sin plass å fortelle verden hvordan ståa virkelig er.
Videre så har Gunnar Stavrum, (adm dir. i Nettavisen)
Og Mats A Kirkebirkeland (Høyre) også utrykket sine bekymringer rundt samme tema.
Sistnevnte argumenterer med blandt annet, at man ikke kan tilskrive Olje og gass til distriktene, da sokkelen ikke hører til noe distrikt.
Elektrisiteten produseres riktignok i distriktene, men konsumeres i Oslo og andre storbyer. Og distriktene tapper verdier ved å få subsidiert lavere strømpriser.
Fisken, – Han bekrefter at den riktig nok hentes opp langs kysten, Men viktigst – De finansielle og juridiske tjenestene, samt salg utføres fra byene.
Skogvirke – jo, her ligger Oslo og Akershus med høyest fylkesfordelt bruttoinntekt.
Mineraler og malm. – Kan ha potensiale, men er ubetydelig. Også her trekkes det frem at det er byene som er forbrukere.
Turisme – her er også Oslo den klart foretrukne delen av landet å besøke, begrunnet med antall gjestedøgn.
Så oppsummerer den opprinnelige Bergenseren, at «han selv har flyttet til Oslo, og angrer ikke»
Gunnar Stavrum i sin tur, bygger mye av sin argumentasjon på at bygdenorge rett og slett er iferd med å dø ut, det bor snart kun pensjonister der, ungdommen har flyttet ut, og det er etterhvert alt for kostbart å subsidiere utkant-Norge med 40-50 milliarder pr år i støtteordninger.
Dessuten, så virker det i Stavrums hode, helt feil å bruke alle disse milliardene på å subsidiere folk som alikevel ikke ønsker å bo der, og snart alikevel dør ut.
For å bekrefte alvoret i situasjonen, så påpeker han at ikke en gang innvandrere ønsker å bo der lengre.
For å sette tallet 40-50 milliarder i kontekst, sa tilsvarer dette Oslo sin forventede kommunale gjeld i 2021.
De udiskutable og overbevisende tallene, som viser brutto nasjonalprodukt pr. innbygger, skal være det trygge fakta å lene alle disse synspunktene på.
Og der kjære overnevnte skribenter, der bør dere virkelig tenke dere om.
For, jeg er helt sikker på at dere også forstår hva disse tallene sier dere.
Og det er intet annet, enn at alle våre ressurser megles, styres, forsikres og finansieres i stor grad i Oslo.
Men, de hverken finnes, hentes, produseres eller foredles i deres kjære by, og vår alles hovedstad.
Så, om tall og ressurser skal balanseres, så er det desentralisering som er svaret på den økonomiske korrigeringen.
Jeg er helt med, på at urbanisering og stordriftsfordeler ved å sentralisere kan ha, og har økonomiske fordeler.
– Men man må også huske å legge inn utfordringene (integrering, miljø, kostnad og tilgjengelighet på bolig, håndtering av pandemier, sikkerhetsmessig sårbarhet, mangel på egne ressurser, kriminalitet mm.)
Jeg er også inneforstått med at enkelte administrative funksjoner kan ha nytte av å samles.
– Men, som den pågående pandemien har lært oss, i mye mindre grad enn vi trodde.
Samt at tidene her har faktisk endret seg i retning av at vi kan administrere mere spredt.
Jeg har også forståelse for at ungdom trekkes inn til byene, grunnet bedre sosiale tilbud, utdanning, jobb og urban tilværelse.
– Men, må huske på at dette er en konsekvens av at arbeidsplasser forsvinner fra bygdene, og derved sosiale tilbud (altså en forsterkende effekt)
Etter mitt hode, så finnes det ikke enten eller. Men, omvendt proporsjonalt i forhold til de tidligere overnevnte herrers påstander.
Byene er faktisk helt avhengig av distriktene, i mye større grad enn hva bygden er av byen.
Gunnar Hofstad
Nestleder Industri- og Næringspartiet, Trøndelag