Leserinnlegg - Rørosnytt.no

Samiske folkevalgte bør støtte den samiske befolkningen

torsdag, 2 september 2021, 14:33 av Tove Østby

Leserinnlegg skrevet av: 1. kandidat Maja Kristine Jåma, 2.kandidat Ole-Henrik B. Lifjell og 3.kandidat Lisa Marit Pentha-Stavsøien for NSR i sørsamisk valgkrets:

I våre fylker og lokalsamfunn utgjør vi en liten del av befolkningen, og mange av oss har kjent veldig på hva det vil si når vi for eksempel trenger samiskundervisning på skolen, samisk barnehageplass eller når reindrifta blir presset.

Norske Samers Riksforbund (NSR) går til valg på at samer som trenger støtte skal få det av Sametinget. Derfor ønsker vi et sterkt Sameting med kapasitet til å kunne bistå. Vi vet godt hvor viktig den typen støtte er – fra kamper mot vindkraftverk på Fosen, for å bevare sameskolen i Hattfjelldal eller for å få et samiskspråklig tilbud i barnehagen. Vi mener at ingen skal måtte stå alene i det.

Vi bor spredt i mange kommuner og tilbudet den samiske befolkningen har i de ulike kommunene varierer. Noen tar stort ansvar for samisk språk og er innlemmet i samisk språkforvaltningsområde. I andre steder er vi i god prosess om samarbeidsavtaler med bykommunene, slik som i Tråante. Vi opplever samarbeidet som godt når vi får på plass samiske barnehagetilbud, møteplasser og skilting av samiske stedsnavn. Sammen kan man finne gode løsninger som fremmer det samiske samfunnet.

I andre kommuner er det mer utfordrende, særlig med tanke på arealinngrep i reindriftsområder. Når kommunene fatter vedtak som gjør det utfordrende for reindrifta, så kan vi ikke sitte stille i båten. I det sørsamiske området presses reindrifta ut av sine områder som følge av vedtak gjort i kommunene. Vi ser det gjennom vindkraftutbygginer på Fosen, Øyfjellet i Vefsn og Stokkfjellet i Selbu. Begrunnelsen er at de følger nasjonal politikk og er villig til å avsette arealer til det. Hva med de samiske innbyggerne, har de ikke rett til å opprettholde sitt livsgrunnlag?

I denne type saker, der samiske grupper kjemper mot både industrien, kommunen og nasjonale myndigheter, mener vi i NSR at Sametinget må stille seg sammen med dem. Når samer opplever urett på denne måten kan vi ikke ha et passivt Sameting. I et leserinnlegg fra Arbeiderpartiets kandidater til Sametinget har det vært påstått at det er aksjonisme.

Om ikke vi som samiske folkevalgte støtter dem, hvem skal da gjøre det? Vi har vært ute blant folk i denne valgkampen og fått gode innspill på hva de mener er viktig. Det vi får høre er at de ønsker at vi skal stå sammen med dem.

Derfor vil NSR jobbe for et sterkere Sameting og vi mener at vår presidentkandidat Silje Karine Muotka har de musklene som trengs for å lede an det arbeidet.

Vi vil støtte opp om de samer som trenger det. Fordi det er Sametingets oppgave, og fordi det er både riktig og nødvendig.

Er det sant at dere bare bryr dere om de rike?

onsdag, 1 september 2021, 23:18 av Tore Østby

Leserinnlegg av Guro Angell Gimse – Stortingsrepresentant

Dette var spørsmålet jeg fikk fra en 13-åring da jeg sto på stand for Høyre i helga. Gutten fortalte at han noen minutter tidligere hadde snakket med Arbeiderpartiet som påsto dette.

Spørsmålet kom etter at vi hadde snakket en stund om klima, miljø og skole. Jeg svarte, litt forfjamset, at dette ikke er sant.

Vi fikk en god prat om ulikhet. Om at det er 100 000 barn og unge i dag som lever i familier med vedvarende lavinntekt. Jeg sa at skolen kanskje er den viktigste arenaen vi har for å utjevne forskjeller, og at for oss i Høyre er utvikling av skolen og læreren veldig viktg. Gutten lyttet interessert og jeg fikk mulighet til å fortelle at vi også vil at alle barn skal kunne være med på fritidsaktiviteter. Vi prøver ut et fritidskort som skal gi barn og unge, som ikke kan være med på grunn av familiens økonomi, muligheter.

Det var mye jeg ikke fikk sagt; om økningen av barnetrygden (som har skjedd for første gang på over 20 år), gratis kjernetid i barnehagen, at 70 000 flere barn har fått redusert foreldrebetaling i barnehage og SFO og at vi har økt bostøtten.

Jeg fikk heller ikke snakket om at mange familier med vedvarende lavinntekt opplever dette fordi en eller begge av foreldrene ikke er i jobb, og at 85% av barna i denne situasjonen kommer fra innvandrerfamilier. Forskjellene vi ser i samfunnet er ofte mellom dem som har jobb, og de som ikke har det. Vi har derfor kommet med en integreringsstrategi og satt i gang en omfattende inkluderingsdugnad, slik at personer med hull i Cv´n og nedsatt funksjonsevne skal få mulighet til å komme i jobb

Det er mye jeg skulle ha sagt til den oppvakte gutten jeg møtte i helga. Først og fremst vil jeg takke ham for hans kritiske sans. At han undersøkte om det han fikk høre virkelig var sant. Hva han konkluderte med, vet ikke jeg. Forhåpentligvis fikk han en fornemmelse av at blåe hjerter er banker raskt for alle.

Vi ønsker mer, ikke mindre, av det landbruket vi ser i Rørosregionen!

torsdag, 2 september 2021, 14:42onsdag, 1 september 2021, 14:03 av Tove Østby

Debattinnlegg fra Jon Lurås Stortingskandidat MDG Hedmark, Ask Lindal Stortingskandidat MDG Sør Trøndelag, Tommy Reinås Stortingskandidat MDG Nord Trøndelag og Karina Ødegård Stortingskandidat MDG Oppland:

Vi må tenke nytt om vi skal produsere maten vår på en måte som er bra for mennesker, miljø og dyr.

25% av verdens befolkning har ikke tilgang på nok mat, og andelen øker i møte med klimakrisa og koronapandemien. Vi vet at vi står ovenfor en global klimakrise, men samtidig produserer vi i verden mat på en måte som utarmer jorda, ødelegger naturmangfoldet og bidrar ytterligere til global oppvarming. Det må vi snu og da skal vi se til Røros!

Matproduksjonen må være etisk forsvarlig og driftes i et evighetsperspektiv. God dyrevelferd, gode klimavalg og sikring av fruktbar jord og biologisk mangfold må ligge til grunn som rammer for all matproduksjon.

Selvforsyninga svekkes og effektiviseringsjaget går på helsa løs for bøndene, dyra og jorda. I vårt alternative jordbruksoppgjør satt vi en ny kurs for norsk matproduksjon.

i vårt alternative jordbruksoppgjør ga vi bøndene dobbelt så mye som de selv ba om!
Det er 3 ganger så mye som regjeringa tilbudte.

Vi vil redusere inntektsgapet mellom bønder og andre grupper og på sikt tette det helt. Vi skal ha en ny kurs hvor vi tar jorda i bruk for å sikre høyest mulig selvforsyning. Vi skal avslutte sentraliseringskursen og gi et særlig løft til små og mellomstore bruk. Vi skal også sikre at matproduksjonen er etisk forsvarlig og driftes i et evighetsperspektiv

MDG vil ha en statlig havarikommisjon for å finne ut hva som har gått galt med jordbrukspolitikken og hele verdikjeden. Vi foreslår også å flytte ansvaret for den samfunnskritiske jordbruksproduksjonen ut av næringskomiteen på Stortinget, og gjenopprette komiteen for landbruk som ble nedlagt i 1993.

Bondeopprøret som har oppstått roper et dramatisk varsko om arbeidspresset og den økonomiske situasjonen. Staten gjør likevel ikke noe forsøk verken på å svare opp inntektskravet som ligger i opprøret, eller ta tak i de strukturene som skapte situasjonen. Alt dette viser at utviklingen i jordbruket er på kollisjonskurs med Stortingets egne vedtatte mål når det gjelder matsikkerhet, landbruk over hele landet, økt verdiskaping og et bærekraftig landbruk med lavere utslipp av klimagasser

Vi kommer også til å innføre matkastelov og se på kjedemakta.

Gi oss tillit så skal vi være aktive bidragsytere til å bygge videre på prinsippet om å produsere «mat i takt med naturen», og videreutvikle alt det gode arbeidet som er gjort i Rørosregionen!

Truet livsgrunnlag ?

onsdag, 25 august 2021, 19:27 av Tove Østby

Leserinnlegg fra Merika Jonassen:

Rovdyr, forvaltning og byråkrati truer livsgrunnlaget i reinbeitedistriktet (Svahken sijte), skriver Lokalavisa 05. august side 2. I distriktet er det 6 siidaandeler/ hushold. Det dramatiske oppslaget foranlediger et par bemerkninger. Nedenfor følger en oppsummering på produksjon m.m. Alle tall er hentet fra Landbruksdirektoratets hjemmeside under fanene Ressurs-regnskapet og Totalregnskapet.

Antall tonn per år levert slakt:

11/12	12/13	13/14	14/15	15/16	16/17	17/18	18/19	19/20
33	32	29	22	38	36	40	60	23

Til slakt 19/20:

Kalver	Voksne	Sum
810	211	1021

Tap til rovdyr 19/20:

Kalver	Voksne	Sum
901	176	1077

Oppsummert ser det ut til at rovdyrene dreper og spiser mer enn levert til slakt. Tapstallene kan likevel påvirkes av andre faktorer, f.eks. det totale antall dyr på beite, feil ved rapporteringen, værforholdene i kalvingstida, beitetilgangen før kalving, stress i forbindelse med tidlig kalvemerkingen m.v. Elgå er et av de få gjenværende distrikter i landet som ennå bruker en unødvendig dyrebelastende merkemetode. I tillegg kommer såkalte «privatslakt» som ikke registreres på samme måte som leveranser til offentlig slakteri. Merkemetoden fører dessuten til at mange kalver ikke blir merket. Disse slaktes til fordel for «heløringskassen» som er skattefri, jf skatteloven § 2-32. Offentlige tilskudd er blitt en stadig viktigere del av næringsgrunnlaget. Totalregnskapet s. 38 viser gjennomsnittlige inntektsoverføringer fra staten år 2019 på kr 268 000,- per siidaandel. Staten har dertil bidratt med slaktebuss til Mortensson/ og en Danielsen. Øvrige reineiere, inkl. nabodistriktene, leverer slaktet til Stensaas AS, Røros. Staten har bekostet gjerder og annet for å spare anstrengelser med voktingen, statlig kjøp av livdyr m.m. Systemet som sådant, samt byråkratiets støtte og bidrag til stadig større pengeoverføringer fra skattebetalerne, gjør at man neppe kan hevde at livsgrunnlaget er truet.

Merika Jonassen – Tidligpensjonert reineier

SV vil fylle hullet i velferdsstaten!

onsdag, 25 august 2021, 18:29 av Tove Østby

Leserinnlegg fra Hanne Hauge Kommunestyrerepresentant for Røros SV:

To ganger den siste måneden har jeg vært hos tannlegen. Et lite hull ble oppdaget på en rutinekontroll, og måtte fylles. Heldigvis for meg har jeg ikke større problemer med tannhelsen enn noen hull (og en noe irrasjonell og flau tannlegeskrekk). Jeg kunne derfor smile med alle tennene på veien ut, også etter å ha betalt regningen.

Mange har mye større problemer med tennene enn et sjeldent hull, og trenger omfattende tannlegebehandling. Andre igjen lar vær å gå jevnlig til tannlegen for å slippe den økonomiske belastningen, og ender opp med store tannproblemer. Her snakker vi om utgifter som langt overgår fylling av et hull.

SV går til valg på å fylle hullet i velferdsstaten. Vi har gode tannleger i landet vår, som gir svært gode tjenester til kundene sine. Men disse tjenestene må være tilgjengelig for alle! SV vil gjennomføre en tannhelsereform, slik at det ikke koster mer å gå til tannlegen enn å gå til legen. God tannhelse skal være for alle, uavhengig av familiesituasjon og økonomi. SV vil også innlemme kjeveortopedi i det offentlige helsetilbudet, og innføre regulerte priser på nødvendige kjeveortopediske tjenester.

Vi vil fylle hullet i velferdsstaten – for alle skal ha råd til å smile!

Hanne Hauge

Kommunestyrerepresentant for Røros SV

Norsk landbruk er en hovedpulsåre

lørdag, 21 august 2021, 21:46 av Tove Østby

Leserinnlegg fra Stein Petter Haugen, leder Røros Senterparti:

Norge er et fantastisk land med fantastiske med innbyggere i både bygd og by. At det er bosetning både i by og land er viktig for å ha det fine landet vi er så glad i. Derfor må vi ha en politikk som gjør det mulig og attraktivt for folk og bosette seg ute i distriktene. God infrastruktur, beredskap, god eldreomsorg, gode skoler, barnehager, jobber og gode oppvekstmiljøer for barn og unge ute i distriktene er en forutsetning for bosetning for at det er folk i hele Norge.

Landbruket er en viktig næring og sysselsetter mange mennesker ute i distriktene. Ikke bare sysselsetter den bonden, men et årsverk i landbruket generer en rekke andre arbeidsplasser. Alt fra slakteren, meieriarbeideren, tankbilsjåføren, butikkarbeideren og en rekke andre jobber er tilknyttet landbruket.

Landbruket sørger også for at det er lys i glassene og at det er liv og røre i distriktene. Dette er viktig for bosetning og for distriktene i fremtiden. Kort sagt, Norsk landbruk er på mange måter en hovedpulsåre i mange lokalsamfunn rundt omkring i landet.

Norsk landbruk er også viktig i en beredskapssammenheng. Det at vi klarer og produsere nok mat selv og er i mest mulig grad selvforsynt er livsviktig Vi vet ikke når neste krise som vi har vært gjennom det siste 1,5 året kommer. Viktigheten av at vi har sterkt beredskapslager på både mat og smittevernsutstyr må være en sak som ikke kan prioriteres høyt nok.

For at vi skal klare og produsere nok mat er det noen grunnleggende ting som må på plass. For det første må det være noen som produserer maten. Derfor trenger vi en variert bruksstruktur på gårdsbrukene. Vi trenger store, små og mellomstore bruk. Alle er like viktig. Da må bonden få ordentlig betalt for det den enkelte leverer. Senterpartiet ser viktigheten av at det landbruk av hele landet og vil jobbe for at det blir en økonomisk jamstilling av landbruket og andre yrkesgrupper. Den skal ha en tidshorisont på 4-6 år. Råvarene prisene må økes. Bevilgningene over statsbudsjettet må brukes målrettet til de jordbrukspolitiske mål som markedsprisene ikke klarer og oppfylle. Vi vil også sikre bonden et avløsertilskudd som gjør at bonden også kan ta seg en velfortjent ferie på linje med andre yrkesgrupper. Dette tilskuddet må følge lønnsutviklingen som resten av samfunnet.

For det andre må det være matjord og produsere maten på. I dag står matjorda praktisk talt uten vern og bygges ned i stor skala. Vi må lære oss å verdsette matjorda i større grad enn i dag. Ikke bare for nåtidens bønder, men også for fremtidens bønder er det viktig at vi klarer å verne mere matjord. For å si det veldig enkelt. Ingen kan lage mat på asfalt. Matjord er en nasjonal ressurs og må derfor forvaltes nasjonalt. Hensynet til utbygging av industri, infrastruktur og boligeier må balanseres bedre opp mot hensynet til langsiktig matproduksjon. Mer matjord må dyrkes og mindre må bygges ned.

For det tredje må vi ha en mye mere aktiv utmarksbeite enn det vi har i dag. Utmarksbeite er viktig for å produsere mat, men også for og holde kulturlandskapet ved like. I dag har vi en situasjon der mange ikke tørr å slippe beitedyrene på utmarksbeite pga rovdyrskader og tapte beitedyr. Dette er en utvikling en ny regjering må snu. Vi trenger beitedyr overalt i hele landet. Derfor vil Senterpartiet flytte rovdyrforvaltningen fra klima og miljødepartementet over til landbruksdepartementet. Senterpartiet vil også at de regionale rovviltnemdene har rammer og verktøy som sikrer en effektiv forvaltning. Vi trenger at bonden føler en trygghet for at dyrene bonden slipper på beite kommer trygt hjem igjen fra beite. Og ha en aktiv bruk av utmarksbeite er viktig ikke bare i et matsikkerhet perspektiv, men også i et klimaperspektiv. Norsk kortreist mat som har vært på utmarksbeite er klimavennlig mat isteden for mat som har reist halve jordkloden før den kommer på din tallerken.

Til slutt vil jeg si at et strengt importvern er viktig for å opprettholde et levende landbruk. Importvernet er viktig for at vi også i fremtiden skal ha et norsk jordbruksvaremarked. Nye handelsavtaler som svekker importvernet og rammevilkårene for den norske landbruksproduksjonen skal ikke inngås. Vi må også utnytte handlingsrommet innenfor dagens WTO avtale som sier at det høyeste vernetoll, prosent eller kronetoll skal brukes til en hver tid. På den måten sikrer vi at vi fortsatt har et levende landbruk i Norge.

Som forbruker har du også en mulighet til å påvirke politikken. Tenk gjerne gjennom neste gang du er i butikken og skal et kjøttstykke, ost eller andre matvarer hvor det er produsert. Står valget mellom en Norsk ost eller en fransk ost så velg gjerne den norske osten. Det er ditt valg.

Mvh

Stein Petter Haugen

Leder Røros Senterparti

Et A- og flere B-lag i Trøndelag

torsdag, 19 august 2021, 7:00 av Tove Østby

Leserinnlegg fra Tomas I Hallem, Fylkesvaraordfører og 3. kandidat stortingsvalglista i Trøndelag Nord valgdistrikt:

Satsingen på kollektivtransporten i Trondheimsområdet de siste årene har vært sterk. Tilbudet er derfor svært godt, særlig sammenlignet med de delene av Trøndelag som ikke er en del av byvekstavtalen til regjeringen.

Regjeringen Solberg har i tillegg framforhandlet en avtale som nå gir kollektivbrukerne i Trondheimsområdet (fra Stjørdal til Melhus) nærmere 500 millioner kroner de neste åtte årene. Dette bidrar til en ytterligere senkning av prisene og gjør kollektivtrafikken enda bedre i Stor-Trondheim.

Det er jo fint for trønderne som bor i Trondheimsområdet. Men uten statlige midler til de andre delene av Trøndelag, utvikles det nå svært raskt et A- og B-lag for hvilket kollektivtilbud du kan benytte deg av og hvor mye du må betale for en enkelt billett. Slike forskjeller innad i en region som Trøndelag, kan vi ikke ha. Når du har et svært begrenset kollektivtilbud der du bor og prisene er langt høyere enn i Trondheim, skaper det ulikheter som ikke bør være der.

Problemet oppstår når regjeringen Solberg ikke gir Trøndelag noen millioner kroner til de områdene som ligger utenfor byvekstavtalen. Da oppstår det store forskjeller i både tilbud og pris på det kollektivtilbudet som kan gis til innbyggerne i de andre delene i Trøndelag (fra Levanger til Namsskogan i nord og alle kommunen i sør, bortsett fra Trondheim, Malvik og Melhus).

Dette kan ikke fortsette. Saken er et tydelig eksempel på skjevheter i tjenestetilbud som denne regjeringen har blitt kjent for på mange områder.

Det er denne selvforsterkende forskjellsbehandlingen av innbyggere basert på bosted vi i Senterpartiet ønsker å gjøre noe med. Angrepene på Senterpartiet når vi på forskjellig hvis tar opp denne skjevfordelingen er tiltakende i styrke. Det kan tyde på at Ola Borten Moe og Marit Arnstad er på riktig spor når de på område etter område vil legge til rette for at folk skal ha gode muligheter til å bo og virke i hele Trøndelag – uansett om det er i Lierne eller Trondheim.

En slik politikk tjener ikke bare byen, men også småbyene, tettstedene og bygdene rundt omkring i Trøndelag.

Mvh. Tomas Iver Hallem – Fylkesvaraordfører og Stortingskandidat fra Senterpartiet.

Fremtidig og fredelig sameksistens mellom jordbruk og reindrift i lys av erfaringer fra Tufsingdalen og andre steder

onsdag, 18 august 2021, 9:51 av Tore Østby

Kronikk av Inge Even Danielsen og Lars Aage Brantsfjell, siitjeledere i reindriften, Thomas Engåvoll, grunneierrepresentant, Ordfører Runa Finborud, Os kommune, Assisterende statsforvalter Øystein Johannessen og rådgiver Simen Olafsen, Statsforvalteren i Trøndelag, Kommunal- og samordningsdirektør Anne Kathrine Fossum, Statsforvalteren i Innlandet.

Nord-Østerdalen og Fjellregionen er en region med rike tradisjoner for ressursbaserte næringer og ressursutnyttelse. Det går en historisk linje fra gruvedriften på Røros via regionens jordbruk og reindrift som grunnlag for menneskers livsgrunnlag, livslykke, slektenes gang og en utvikling av nåtidig attraktivitet gjennom satsing på blant annet reiseliv som gjør at folk langt borte fra ønsker å komme til oss på besøk for kortere eller lengre perioder.

Den utfoldelse som ligger til grunn for disse næringene har ikke kommet uten en pris. Enkeltmennesket har virkelig arbeidet hardt, og framveksten av de ressursbaserte næringene har krevet mot, slit og tidvis tøffe valg. Noen av disse livs- og veivalgene har vært av det gode slaget, andre har skapt friksjon og konflikter.

De siste årene har sameksistensen mellom reindrift og jordbruk bydd på en rekke problemer og utfordringer. For å håndtere disse på en konstruktiv, fremtidsrettet og dialogbasert måte ble prosjektet «Fremtidsrettet reindrift og jordbruk i områder med arealkonflikter i Hedmark og Trøndelag» opprettet. Prosjektet har fem hovedinnsatsområder:

Utvikle funksjonelle gjerdeløsninger
Etablere rutiner for effektiv kommunikasjon mellom partene
Kartlegging av beiteressursene innenfor Femund sijte reinbeitedistrikt
Klarlegge og tydeliggjøre handlingsrom, regelverk og rutiner i reindriftsforvaltningen
Kartlegge og utrede utviklingspotensialet for begge næringer

Prosjektet ble avsluttet 30.6.2021, og styringsgruppens medlemmer vil gjøre opp status og kommentere de utfordringer prosjektet har avdekket og som må løses. Partnerne i prosjektet er to reinbeitedistrikter, to representanter fra grunneierne, Os kommune og Statsforvalterne i Innlandet og Trøndelag. Tolga kommune har også vært involvert i prosjektet.

Innenfor de fem innsatsområdene er det opparbeidet kunnskap og foreslått tiltak som prosjektpartnerne er enige om å sikre et liv etter at prosjektet er avsluttet.

Styringsgruppen er opptatt av at stemmene til begge næringene skal høres! Vi har brukt mye tid i prosjektet på å formidle og diskutere virkeligheten sett fra de to næringene. Dette har bidratt til vi har fått økt innsikt og ny kunnskap, og det har skapt et klima for dialog mellom deltakerne. Når prosjektet nå avsluttes er vi opptatt av at denne innsikten og kunnskapen må nå ut til de som ikke har deltatt i styringsgruppen.

For jordbrukets del opplever bøndene rein som kommer utenfor distriktsgrensene og tidvis på innmarka til jordbrukere som et uromoment og som en trussel mot inntektsgrunnlaget. At situasjonen gjentar seg og at det tidvis ikke er lys i tunellen er en belastning. Jordbrukerne forstår reineiernes behov og utfordringer med tilgang på beiteområder og klimatisk-biologiske endringer, men kan ikke akseptere at dette skal medføre skader og til dels store avlingstap i svært marginale jordbruksområder.

Fra reindriftens side opplever man at distriktsgrenser som ble trukket opp for ca 125 år siden er lite funksjonelle, og reinens trekkmønster påvirkes av klimatiske og ressursmessige forhold. Reineierne er opptatt av at reinen skal sikres gode beiteressurser gjennom årets ulike faser, og ulike endringer og inngrep påvirker både beiteressurser og trekkleier. De to reinbeitedistriktene har forståelse for at rein på innmark påfører grunneierne i regionen ulike belastninger. De sier at innmarka er bondens gull og at de misliker at reinen har forvillet seg inn på innmark.

Prosjektets partnere er enige om at det er viktig å sikre at de to ressurs- og tradisjonsbaserte næringene må kunne leve videre side om side. Noe annet er helt uakseptabelt!

Hva er så veien videre? En av de viktigste lærdommene fra prosjektet er at veien videre ikke er enkel. Det finnes ikke ett enkeltgrep, et quickfix, eller en enkelt aktør eller myndighet, som kan sikre en vei mot fremtiden. Styringsgruppen er enig i at det er en kombinasjon av flere tiltak samt noen grunnleggende krav til kommunikasjon og samhandling som er den vei mot en fremtid med plass til begge næringer.

Styringsgruppen fremhever at det er dialog og en dialogarena som må videreføres etter at prosjektet er avsluttet. Videre er det nødvendig å ha en høy bevissthet om at det er en kombinasjon av tiltak som må på plass for å sikre fremgang. Et tredje forhold er at alle aktører må ta ansvar for gode løsninger for fremtiden.

I tillegg til de overordnede tingene som må på plass vil styringsgruppen fremheve noen konkrete tiltak som vi mener vil bidra til en god kurs mot fremtiden:

Kommunikasjonsavtalen som er utviklet mellom landbruket og Femund Sijte i prosjektet må videreutvikles i vintersesongen
Fysiske sperretiltak bør settes inn der det gir god effekt. Det finnes finansieringsordninger. Disse må utnyttes.
Årlige dialogmøter bør gjennomføres
Kommunens rolle som tilrettelegger for god dialog med begge næringene, er veldig viktig.
Statsforvalternes fagmiljøer innenfor reindrift og landbruk må ta en aktiv rolle.
Relevante lover og forskrifter må brukes med klokskap og der det gir god effekt.
Nasjonale myndigheter bør videreutvikle nasjonalt rammeverk for konfliktløsning mellom jordbruk og reindrift

Gode hensikter er ikke nok for å sikre en fredelig sameksistens mellom reindrift og jordbruk. Etter vår mening er det hardt arbeid, dialog, empati og løsningsorientering som skal til. Noe annet valg har vi ikke – det har vi ikke råd til.

Vi må ha klimaløsninger som funker!

torsdag, 12 august 2021, 20:41 av Tove Østby

Leserinnlegg fra Ivar Østby:

Klima er en av vår tids største utfordringer; det er helt sant. Sjeldent har det vært så innlysende som akkurat nå at vi må ta klimakrisa på det største alvor. Men, da må det gjøres ordentlig. MDG er veldig opptatt av å bygge ned og avvikle; dette oppleves for meg litt som en panikkreaksjon.

For, det er innlysende helt sant at norsk oljeindustri ikke er bærekraftig og det er like innlysende at Norge ikke burde være med på å undergrave andre lands muligheter til å klare seg i klimakrisa. Det er både usolidarisk og kortsiktig!

Men om man skal omstille Norge, og det skal man, så har ikke MDG løsningene. For, virkeligheten er den: 100 selskaper står for rundt 70% av jordas utslipp. Det trengs kanskje ikke nevnes, men ingen av disse 100 selskapene har hovedbase i noen bakgård på Brekken; dette er store internasjonale selskaper som blant annet driver med kull, olje og gass.

Og, Norge har påvirkningsevne langt over vår størrelse. Vårt enorme pensjonsfond gir oss muligheten til å investere i bærekraftig industri både innenfor og utenfor våre landegrenser; vi har muligheten til å bidra til forskning som kan løse enorme spørsmål og vi har en kompetanse på industri som få andre har. Den dag i dag er det tross alt vi som bygger ut verdens største havvindpark rett utenfor kysten til Skottland!

Når MDG da velger å fremme bilfiendtlige, flyfiendtlige og kjøttfiendtlige tiltak fremstår det på meg som litt rart. For, det er jo ikke slik at det er den jevne karen og dama i gata som står for det meste av utslipp på jorda; uavhengig av om de kjører Tesla eller spiser kjøtt. Det er de store tiltakene, de lange linjene og de internasjonale avtalene som kommer til å redde verden. Ikke smålige tiltak som over tid gjør folks liv verre.

Heldigvis har Arbeiderpartiet store planer: Vi forstår at oljenæringa er på siste verset og at mange av de som går til plattformene for sitt daglige brød nå frykter morgendagen. Men, vi i Norge er i en kjempeposisjon til å omstille oss! Som sagt så er det allerede Equinor som er ute og bygger havvind i Britiske havområder, men tenk om de bygde havvind for oss i Norge? Tenk så i tillegg om vi hadde en offentlig styring av strømindustri, og gode ordninger som bidrar til å redusere strømregningene til folk flest?

I tillegg så flommer det over av skog i Norge; skog som kan brukes til foredling, konstruksjon og fiskemat for oppdrettsanlegg! Nå har riktignok regjeringa gjort det de kan for å slå ut knærne på en norsk skogsatsing ved å selge store deler av statsskog til utlandet, men Arbeiderpartiet kommer til å stanse disse salgene. Vi vet at det ligger et industrieventyr i skogen og venter, og vi skal utvikle det før oljepumpene stopper.

Arbeiderpartiet skal kutte 55% av Norges utslipp; det er enkelt og greit målet vårt. Men i motsetning til MDG så skal vi gjøre det samtidig som vi bygger landet;et Norge bygd for vanlige folk og ikke for de som bare lever av renter!

Ivar Østby, medlem av Røros Arbeiderparti og fagligpolitisk ansvarlig AUF i Trøndelag

Klimakrisen må begrenses

onsdag, 11 august 2021, 20:19 av Tove Østby

Leserinnlegg fra Stein Petter Haugen, leder Røros Senterparti:

I starten av denne uken kom FNs klimapanel med nok en rapport om hvordan det står til med moder jord. Det var en alarmerende rapport som viser i all tydelighet at det haster med å begrense den globale oppvarmingen og Co2 utslippene om vi skal nå klimamålene vi har satt oss. Derfor er det bra at klima og miljø kommer på dagsorden i valgkampen. Det jeg håper er at det ikke bare blir et tema i valg, men også i tiden fremover mellom hvert valg.

Det som derimot er synd når temaet klima og miljø kommer på dagsorden er at debatten dessverre alt for lett har en tendens til inneholde argumenter og løsninger som ikke vil ha noen særlig effekt for klimaet og miljøet. MDG og en rekke organisasjoner foreslår at vi omtrent skal stenge all vår oljesktivitet over natten og at vi skal slutte og eksportere olje og gass. Dette er et lite gjennomtenkt standpunkt. Det vil ikke utgjøre noen forskjell om Norge hadde lagt ned all oljeutvinning i morgen. Resultatet da hadde blitt at andre land som driver med olje og gassvirksomhet hadde økt sin produksjon og eksport. Samtidig som Kina som har kullkraftverk hadde bygget flere kullkraftverk.

Skal en nedtegning av olje og gassektoren ha en effekt er man avhengig av at alle land som produserer olje gjør det samtidig. En rapport fra 2019 viser at Kina gjennom sine kullkraftverk slipper ut 6 ganger mere klimagassutslipp enn Norge. Og bare fra 2020-2021er Kinas samlede utslipp 40 ganger mer enn Norge sitt.

Det vi kun oppnår med MDG sitt forslag er at man ødelegger norsk velferd, kompetanse, arbeidsplasser og industri. Samtidig som man flytter problemene globalt og de totale utslippene globalt øker. Det løser ingen klimakrise, men snarere forsterker den. Dumt for klimaet, dumt for Norge.

Vi i Senterpartiet blir ofte beskyldt for å være klimasinkere. Det er ikke korrekt. Senterpartiet støtter fullt ut opp om målene i parisavtalen og vil kutte 50-55% av våre totale klimagass utslipp innen 2030. Vi er derimot opptatt av å føre en klimapolitikk som er realistisk og jordnær. Ikke en klimapolitikk som forsterker geografiske og sosiale forskjeller. Vi ønsker ikke å stenge olje og gassektoren da denne er en del av klimaløsningen. Norsk gass er renere og mere miljøvennlig enn Kinesisk og tysk kull. Derfor vil vi ikke sette en sluttdato på olje og gassvirksomheten. Denne vil automatisk stenge seg selv i takt med etterspørselen. Senterpartiet går til valg på en rekke klimatiltak. Jeg skal nevne noen.

Bidra til at alle nye personbiler og lette varebiler som selges i 2025 skal være nullutslippsbiler (el, hydrogen og biogass).

Redusere klimautslippene fra næringstransport/tungtransport, blant annet ved å etablere et CO2- fond for næringstransporten.

Opprette et program for innfasing av null- og lavutslippsfly i Norge. De første innenriks ruteflygningene med nullutslipp bør skje innen 2030 og det bør etableres et statlig pilotprosjekt for elfly og andre null- og lavutslippsløsninger

Jobbe for å videreutvikle ladestasjoner for skipsfarten og styrke innsatsen for at alle havner skal tilby landstrøm innen 2030.

Opprette et «Bionova», et klimafond på 10 mrd. kroner for landbruket, hvor utøvere kan søke støtte til omlegging av produksjon og drift. Fondet skal også bidra til å finansiere tiltak for økt binding av CO2 i skog og jord.

Utrede og vurdere en klimatoll på import av kjøtt.

Iverksette nye tiltak for å forhindre matsvinn og matkasting

Styrke arbeidet for økt karbonlagring i jord og skog. Det bør stimuleres til aktiv skogsdrift, økt bruk av fangvekster og biokull. Virkemidler som styrker etablering av sirkulære verdikjeder ved bruk av biokull, bør prioriteres.

Styrke Enova med kapital som kan gjøre det økonomisk gjennomførbart å investere i klimateknologi.

Stille krav om at miljø og klima skal vektes med minst 30 % i offentlige anskaffelser der innkjøpene har miljø- og klimapåvirkning. Ved vareanskaffelser skal vurderingen skje ut fra hele livsløpet til varene

Sette mål om 10 TWh energieffektivisering i boliger, næringsbygg og offentlige bygg

Utvikle og styrke ordningen med Klimasatsmidler til kommunesektoren

Jeg kunne ramset opp flere klimatiltak som vi går til valg på, men det hadde blitt et fryktelig langt innlegg. Du finner flere gode klimatiltak i vårt stortingsprogram som ligger på hjemmesiden til Senterpartiet.

Godt Valg.