Leserinnlegg

Leserinnlegg fra Malin Østby:

Frihet er ikke en selvfølge, det er ikke noe man har fått gratis i alle år. Det er noe utallige mennesker har kjempet for at vi skal ha. Der hver og enkelt generasjon har kjempet for at den neste generasjonen skal ha det enda bedre enn seg selv. Et bedre liv med flere og flere muligheter. 

Kvinnedagen er utrolig viktig for meg, den er viktig for meg som jente, men også som en politisk aktiv jente. Med Kvinnedagen vil jeg markere at jeg vil kjempe for å beholde alle rettighetene generasjonene før meg, oss har kjempet for, men også kjempe for å nå nye mål i likestillingskampen, kvinnekampen. 

Selv om vi har kommet en lang vei, har vi mange, mange kamper å ta. Alt i fra retten til å bestemme over egen kropp, få lov til å ha på de klærne du vil på skolen, til at kvinner skal ha lik lønn som menn i samme jobb. Hva kvinnen, eller jenta hadde på seg da hun ble voldtatt skal ikke være tema, for det er aldri hennes feil!

Kvinnekampen handler også om kjønnsrollene i samfunnet vårt. Der jenter og gutter ikke skal føle at de skal passe inn i en perfekt mal som er definert som en “fasit” på kvinne og mann. For det er ingen fasit. Vi er alle forskjellige. Og det er flott! For et samfunn der alle hadde vært like hadde ikke fungert. 

8. mars markerer vi også hverandre, hverandre sine liv og hverandres plasser i samfunnet. For uansett om du er bak kassa på Rema 1000 eller fastlege på legekontoret, så har du en utrolig viktig plass i samfunnet som gjør at vi kan leve trygt og godt sammen. 

Dette mener jeg er utrolig viktig å markere, feire og vise frem med stolthet. Derfor oppfordrer jeg at du finner frem flagget og flagger i dag den 8. mars! På AUF i Trøndelag sitt årsmøte vedtok vi at vi vil ha 8. mars som nasjonal flaggdag. Det er en stor, stor seier, som jeg virkelig håper blir partipolitikk. Selv om 8. mars ikke enda er en nasjonal flaggdag, kan vi fortsatt flagge. 

For med flagget viser du ikke bare stolthet ved å være kvinne, eller ha sterke kvinner i livet ditt, men du viser også at du støtter opp alle kvinnene som har det vanskelig rundt om i verden. Noe som kan være ekstra støttende i tiden fremover der tusenvis av kvinner er på flukt fra Ukraina og må reise fra sønner, brødre, venner, kjærester og ektemenn. Noe som for meg virker utrolig modig og tøft, og jeg vil derfor vise min støtte ved å flagge, det håper jeg du også vil.

Gratulerer med dagen til alle verdens kvinner og feminister, takk for at dere står på!

Malin Østby, nestleder i Røros AUF

8. mars hilsen fra Røros SV:

Etter flere år med pandemi, og store utfordringer å ta fatt på, står vi nå overfor en ny situasjon i verden.
En verden hvor internasjonal kvinnesolidaritet trengs mer enn noen gang.
Russlands folkerettsstridige aggresjon mot Ukraina fører til store lidelser. Ukrainske kvinner og barn har siden krigens utbrudd strømmet over grensen til nabolandene.
Familier splittes, ingen vet når eller om de vil ses igjen.
Å være på flukt er noe av det verste et menneske kan oppleve.
Krig fører til at sikkerheten i samfunnet bryter sammen. Fravær av politi og rettssikkerhet øker faren for alle former for vold og overgrep mot kvinner og jenter.
De som krysser grensen, befinner seg i en svært sårbar og usikker situasjon. I et nytt land. Uten nettverk. På en farlig reise.
Alle land i Europa må nå ta sitt ansvar for å gi ukrainske flyktninger trygghet. Norge må gå i front, gi flyktninger kollektiv beskyttelse og bosette raskt.
Vi skal stille opp!

Kvinnedagen er en kampdag for alle kvinner. Vi skal stille opp for våre medmennesker i Ukraina, men ikke ett øyeblikk skal vi glemme kvinnene fra andre land.
Som har flyktet fra andre konflikter og katastrofer.
Kvinnene som har flyktet fra Sør-Sudan til flyktningleirer i Uganda, og som venter på overføring som kvoteflyktning.
Kvinnene som risikerer livet over Middelhavet.
Kvinner og barn strandet i skammens teltleirer i Hellas, på sjette året. Vi har hjerterom og husrom også til dem! Også nå!

Selv om 8. mars er en kampdag, er det også en festdag. I dag fyller vi igjen gater og torg med solidaritet, med kvinnekamp og kvinnekrav.
SV er et utålmodig feministisk parti.
Vi står med begge beina solid plantet i den kvinnepolitiske tradisjonen som har kjempet for jenter og kvinners frihet fra menns vold, overgrep og seksuell trakassering – lokalt, nasjonalt og globalt!
Søstre og kamerater. Morgendagen tilhører oss!
Tørk tårene, knytt nevene, fyll hjertet med kampånd og solidaritet. Gratulerer med kvinnedagen!

Lahkoe nyjsenebiejjine njoktjen 8.b.!
Gratulerer med den internasjonale kvinnedagen!

Røros SV

Leserinnlegg fra Hanne Hauge:

Når ukrainere nå flykter fra sitt hjemland i redsel, må vi gi et klart signal om at Røros kommune står klar med åpne dører.

Av fungerende varaordfører Hanne Hauge, Røros SV

Røros SV fordømmer den russiske invasjonen av Ukraina, som er et klart brudd på internasjonal rett. Russlands militære aggresjon mot Ukraina fører til store lidelser for sivilbefolkningen. I Ukraina var det allerede før krigen brøt ut rundt 850.000 internt fordrevne. FN meldte mandag at 500.000 ukrainere har krysset grensen til naboland, på flukt fra krigens redsel. Et flertall av disse er kvinner og barn, og tallet kommer dessverre til å stige. Røros SV ønsker at Røros kommune skal være klar til å ta imot flyktninger fra Ukraina, når det blir behov for det, også på kort varsel.

Norge må også legge press på det russiske regimet. Det gjelder økonomiske sanksjoner, det gjelder politisk press. De siste ukene har vi sett at det er mange i Russland som er imot krigen. Alle demokratiske land må bidra med det de kan for å stoppe Putins ulovlige og umoralske aggresjonskrig mot Ukraina. Norges viktigste rolle er å bruke vår økonomiske styrke til å gjennomføre sanksjoner som virkelig biter mot den russiske eliten, og å stille opp med humanitær hjelp til det ukrainske folket.

Verdenshistorien har tatt en dramatisk vending. Det er vanskelig å skue konsekvensene av Russlands angrep på Ukraina. Det eneste vi vet med sikkerhet er at vår verden ikke blir den samme. Russland legger opp til en blodig krig som vil ramme det ukrainske folket i lang tid framover.

Alle land i Europa må ta sitt ansvar for å gi ukrainske flyktninger trygghet. Som i alle kriger, blir nå ukrainske familier skilt fra hverandre, barn traumatiseres og fratas mulighet til utdanning og helsetjenester. Av erfaring fra liknende krigssituasjoner vet vi at faren for vold og overgrep mot kvinner og barn øker. Det vil bli et enormt behov for hjelp i tiden fremover, noe Røros kommune kan og bør være med på å møte.

SV står i solidaritet med ukrainske folk.

Leserinnlegg fra Rob Veldhuis, medlem i formannskap og kommunestyrerepresentant i Røros Kommune. Gruppeleder for Røros Høyre:

Boligtomtemangel engasjerer og diskuteres ut og bort, opp og ned også i det lokale politiske miljøet. 

Mangel på boligtomter blir fra flere hold pekt på som en hemsko for tilflytting. Det er jeg enig i, men jeg er opptatt av at botilbudet er mangfoldig, rett og slett for å appellere til flest mulig. Det foregår fortiden en kamp om arbeidskraft i hele landet, og både kommuner og bedrifter i distriktene sliter ekstra med å tiltrekke seg riktig kompetanse. Kommunens attraktivitet som tilflytterkommune vil være avgjørende for at Rørossamfunnet skal komme ut som vinner i denne kampen. 

Vi trenger flere innbyggere i Røros Kommune for å kunne opprettholde og ikke minst utvikle tjenestetilbudet i framtiden. Innbyggertallet er grunnlaget for rammetilskuddet til kommunekassen. Samtidig er mange private aktører avhengige av aktivitet; byggebransjen, handelsstanden og reiselivet. De siste to hadde ikke vært dette samme uten hyttebeboere. Når en legge disse to sammen i et utviklingsperspektiv trenger vi flere tomter for både boliger og fritidsboliger. Så oppstår konfliktene og utfordringene. Det stilles spørsmål som: Har vi nådd grensen til hyttebygging?  JEG mener NEI!  Grensen kan være nådd, ut fra et miljøperspektiv, for store eiendommer på store tomter som beslaglegger store arealer ut i periferien. Men samtidig kan vi ikke stanse utviklingen av Røros samfunnet. Da vil konsentrert bygging av flere mindre enheter, gjerne sentrumsnært være en balansert løsning, mener jeg. 

‘Vi skal ikke ha flere sentrumsnære fritidseiendommer, det er boligtomter vi trenger!’ blir det hevdet av et flertall i planutvalget. Planutvalget har sagt nei til to planer hvor det samlet var planlagt ca. 140 helårsboliger og ca. 140 fritidseiendommer. Et ‘JA’ hadde vært vinn-vinn spør du meg, særlig i det større utviklingsperspektivet. Legger du til fortettingsprosjekter som ‘Granterveien’, ‘Kølkjørarveien’ m.fl. så kunne det samlet sett ha vært et attraktivt og mangfoldig tomte- og botilbud til både potensielle tilflyttere og eksisterende innbyggere. 

Røros Høyre har også ved flere anledninger fremmet forslag om at kommunen bør se på muligheter for å legge ut et nytt boligfelt i Vola. Det ville ha bidratt til boligtomter i mange år framover.

Noen av de omtalte planene har også en økonomisk side som kanskje ikke alle er klar over.

Røros kommune har arealplaner og reguleringsplaner. Arealplaner avgjør til hvilke formål vi ønsker å bruke gitte arealer. Reguleringsplaner sier noe om hva en får lov å gjøre innenfor de formålene. Om en grunneier ønsker å bruke arealet sitt til noe annet enn arealplanen tilsier, så må det søkes om dispensasjon fra formålet, og søke om en formålsendring. I Røros kommune har vi to arealplaner, én til alt utenom sentrumet og én til sentrum. Førstnevnte er vedtatt i 2021, sistnevnte er under arbeid. Det er slik at når kommunen i en arealplan avsetter areal til ‘bolig’ så forplikter kommunen seg til å legge til rette for formålet, nødvendig infrastruktur må ha nok kapasitet, f.eks. kloakk og vann og adkomst til omradet. Vann og kloakk finansieres via selvkost, altså av oss innbyggere i form av kommunale avgifter. Er derimot arealet ikke avsatt til ‘bolig’, og en grunneier ønsker seg en formålsendring til ‘bolig’ for arealet, da er det grunneieren som må betale for nødvendig infrastruktur. Og det er akkurat her din og min økonomi kommer inn i bildet.  

I planforslaget fra Gjøsvikmoen AS, et selskap med Røros Kommune som hovedaksjonær, ønsker de seg en formålsendring og formålsdeling til området. De ønsker å både bygge helårsboliger og fritidsboliger. Dette vil medføre at Gjøsvikmoen AS må stå for kostnadene knyttet til utbygging av nødvendig infrastruktur.  Da slipper du og jeg å betale for det i form av økte kommunale avgifter, samt at budsjettarbeidet kanskje blir litt mindre vanskelig. Problemet er bare at totalinvesteringen er så stort at kun boligbygging ikke kan dekke kostnadene til infrastruktur innenfor rimelighetens grenser. Derfor søkte selskapet om å få lov til å bygge fritidsboliger i tillegg, for å minske risikoen og for å kunne få finansiert prosjektet.

Vi har sett at planen for ‘Amneushagaen’ etter avslag fra flertallet i planutvalget ble trukket: Det blir verken helårsboliger eller fritidsboliger, og dermed heller ingen gang-og sykkelvei langs Amneusgjellan betalt av utbygger. 

Jeg er redd for at det samme vil skje med ‘Gjøsvikmoen’, ingen utvikling og kun tapte muligheter for samfunnet.  Så kan det vel trygg sies at boligtomtemangelen i stor grad er selvpåført, dessverre….

Leserinnlegg fra Hilde Danielsen, Hanne Hauge, Marianne Moseng Breigutu og Christian Elgaaen

6. Februar er samenes nasjonaldag. 

Samefolket har en viktig plass i Norges historie og samtid. Som urfolk har samene rett til å få leve i samsvar med sin kultur, sin næring og sitt språk. Norge plikter å sørge for at disse rettighetene ivaretas.

Vårt land er bygget på territoriet til to folk, samene og nordmenn. Vi er to kulturer med to offisielle språk. Vi bor og lever sammen. Samisk og norsk er likeverdige språk. 

Fornorskningspolitikken har satt de samiske språkene under hardt press. SV vil arbeide for styrking av det samiske språket, og retten til samisk språkopplæring, både i by og bygd, i nord og i sør. Alle i landet må få god kunnskap om samisk historie, språk og kultur gjennom skolegangen og i vårt samfunnsliv. Synlighet av samisk tilstedeværelse er viktig. Kunnskap om hverandres kulturer er veien for å bygge broer i samfunnet. 

Røros kommune har et særskilt og spesielt ansvar som forvaltningskommune for samiske språk. Røros SV er stolt over at vi nå har fått på plass offisielle samiske stedsnavn som Plaassja, Kloemege og Praahka. Det er en god start, og vi ønsker flere samiske stedsnavn og samiske skilt velkommen. 

I Røros kommune har vi flere viktige samiske institusjoner som Aajege språksenter og Sanks/Samisk nasjonal kompetansetjeneste – psykisk helsevern og rus. Vi ønsker også å trekke frem Samisk helseteam, som er et samhandlingsprosjekt mellom Røros kommune, St. Olavs hospital og Sørsamisk helsenettverk. Dette prosjektet bidrar til å skape likeverdige helsetjenester til samisk befolkning i sørsamisk område, som den samiske befolkningen både har rett til og behov for. Det er gledelig å se at dette prosjektet har tilført både ressurser og kunnskap til helsetjenestene i kommunen vår.

3 av 4 unge samer i dag har opplevd hets, trakassering eller rasisme, enten på sosiale medier eller i forbindelse med skolearrangement. Vi ser ungdommer som gruer seg for å bruke den samiske koften, gapta, på skoleball. De er redde for slengkommentarer og negative tilbakemeldinger. Vi som samfunn har et ansvar for å trygge våre barn og unge. Vi skal respektere hverandres meninger, men vi skal ikke godta hets, trakassering eller rasisme. Vi må stå sammen mot slike ytringer. SV tar denne kampen på alvor.

Samiske kulturarrangement og institusjoner er viktige møteplasser der samer og andre kan oppleve samisk kultur. Slike møteplasser må det offentlige støtte opp om. Samiske primærnæringer må gis mulighet til å leve og vokse. Reindrifta er en viktig næring i vår region og er med på å skape mange arbeidsplasser. SV vil hindre at reindriften mister beiteområder til arealinngrep, som utbygginger til vindkraft, gruver, vannkraft og andre naturinngrep. Samene må sikres avgjørende innflytelse over beslutninger som angår deres samiske språk, kultur, næring og samfunnsliv. 

SV ønsker at 6. februar skal være en offentlig høytidsdag, der hele Norge tar del i feiringen av samefolket og samisk kultur. La oss være stolte sammen!

Lahkoe saemiej åålmege-biejjine, gaajkh dovnesh!

Røros SV 

Hilde Danielsen, Hanne Hauge, Marianne Moseng Breigutu og Christian Elgaaen.

Leserinnlegg av Terje Halleland og Lars Haltbrekken

Enova vedtok rett over nyttår å fjerne støtten til fyllestasjoner for biogass. De peker på at markedskreftene skal styre etableringen av ny infrastruktur. Vedtaket er overraskende, særlig fra en regjering som har sagt de vil satse på biogass og ha mer statlig styring i næringspolitikken for å sikre arbeidsplasser.

Vi tror det blir avgjørende for en omstilling bort fra fossile drivstoff at vi utnytter alle tilgjengelige teknologier. Biogass er en av de som ikke er blitt utnyttet og som har et enormt potensial.

Det er mange tunge kjøretøy i dag som ikke kan elektrifiseres og hvor biogass er en utmerket løsning, både til næringstransport og kollektiv.

Skal vi lykkes med biogass må produsenter og brukere gå hånd i hånd, slik at produsenter vet at det er kjøpere og brukere vet at det finnes produsenter og fyllestasjoner. Da får vi investeringer i økt produksjon og økt andel kjøretøy på biogass. 

I dag er de fleste fyllestasjoner i Oslo-området og det er ikke en eneste fyllestasjon nord for Trondheim. Skal vi lykkes med biogass må det etableres langt flere fyllestasjoner. Bare på den måten skaper vi trygghet for produsent og bruker.

Ifølge Biogass Norge er det mulig å etablere biogassproduksjon i hele landet, og med det legge grunnlaget for stor verdiskapning, nye arbeidsplasser og ikke minst redusere klimagassutslipp. Denne satsingen er det regjeringen nå legger hindre i veien for ved å kutte ut et viktig ledd i verdikjeden. I tillegg skaper de stor usikkerhet hos alle, både produsenter og brukere, om hvilke rammevilkår som gjelder for bransjen. Hvem tør satse når regelverket endres seg så brått? Har virkelig regjeringen råd til å si nei til nye jobber og samtidig åpenbare klimakutt?

I juni i fjor stod FrP, SV, AP og SP bak et flertallsforslag i stortinget som skulle sikre at regjeringen skulle følge opp Stortingets vedtak om å sikre en enhetlig utbygging av infrastruktur for null- og lavutslippsteknologi. I tillegg legge til rette for en raskere søknadsprosess for gassdistributørene som søker om investeringsstøtte til fyllestasjoner hos Enova, samt umiddelbart forbedre Enovas støtteordning til fyllestasjoner og innkjøp av tyngre kjøretøy med biogass som drivstoff. 

Før ny regjering fikk sitte i 100 dager ønsker Enova å fjerne støtten og klima- og miljøministeren ser ut til å ha glemt hele den offensive politikken i opposisjon.

Nå forventer vi at regjeringen går inn og instruerer Enova til å følge opp vedtaket fra flertallet på Stortinget. 

Terje Halleland

Samferdselspolitisk talsperson Fremskrittspartiet

Lars Haltbrekken

Energipolitisk talsperson Sosialistisk Venstreparti

Leserinnlegg av Isak V Busch

Det er lite som engasjerer så mye som strømprisene vi ser i vinter. Og det er jaggu ikke rart! Strøm er ikke en luksusvare. Det er en helt grunnleggende del av vår livsnødvendige infrastruktur i et av Europas kaldeste og mørkeste land. For første gang i historien gir staten Norge et kontanttilskudd til en stor del av innbyggerne, for at vi skal klare strømregningene. Dette er en innrømmelse av at prisene er uakseptabelt høye, og at vi har et strømmarked som ikke fungerer. Slik kan vi ikke holde på i evigheten. Vi må få kontroll med strømprisene, gjennom varige endringer. 

Jeg synes helt ærlig at dette er et kjempevanskelig tema, og jeg har store problemer med å få oversikt over alle de elementer som til sammen fører til at vi har de prisene vi har. Jeg ser også at sosiale medier er smekkfulle av «strømeksperter». Men jeg har forstått såpass at hvordan dagens strømmarked fungerer er utrolig sammensatt. Tilsynelatende er det såpass kompleks at til og med de ordentlige ekspertene blir rådville når de blir utfordret på hvor vi må begynne for å finne en løsning. Avisene er fulle av ekte eksperter, som er svært uenige om hva som faktisk er problemet og løsningen. Når vi har laget oss strukturer som er så komplekse at alle egentlig spør seg «hvordan i alle dager kom vi til dette punktet?», er kanskje det enkleste å bare røske ut pluggen og begynne på nytt. Samtidig skjønner jeg at komplekse problemer ofte har komplekse løsninger. Men slik vi har det i dag, med vidt forskjellige priser alt etter hvor du bor, og en vanvittig prisendring fra den ene dagen til den andre kan vi ikke ha det lengre. Slik det er i dag mister norsk industri et av de få konkurransefortrinnene vi har og vanlige familier må bruke mastercardet for å betale strømregningen. Det går ikke! 

Overgangen fra fossil til grønn energi er viktig for å få ned klimagassutslippene våre. Ifølge Statkraft er vi ikke lengre selvforsynt med strøm om bare 5 år. Dersom vi ikke har økt produksjonen vår, eller begrenset forbruket vårt i et omfang som virkelig monner innen den tid er vi ille ute. At Norge kommer til å trenge mindre strøm 5 år frem i tid tror jeg er lite sannsynlig, gitt tempoet på elektrifisering av hele samfunnet vårt. Samtidig har de siste årene vist oss at motstanden mot vindkraftutbygging er enorm og motstanden mot eventuelle nye vannkraftverk vil helt sikkert være minst like stor. Hva står vi igjen med da? Effektivisering av eksisterende vannkraftverk vil kanskje hjelpe noe. NVE anslår potensialet til 7,6TWh. Men dette blir magert når normalproduksjonen for samlet norsk vannkraft i dag er på rundt 135 TWh.  Hvilke andre muligheter har vi egentlig da? Gasskraft? Eller er tiden inne for at vi seriøst må vurdere kjernekraft? Akkurat nå heller jeg personlig mot det siste.  

For meg er det særlig to ting som nå må løses, i samme operasjon:

1. Den ekstreme geografiske prisforskjellen må bort. 

Jeg har liten tro på at ei lyspære på Glåmos lyser 5 ganger sterkere enn ei lyspære noen kilometer lengre vest, på den andre siden av kommunegrensa. Det burde den egentlig gjort, når prisen er 5 gangere høyere! Prisene varierer VOLDSOMT ut ifra hvor i Norge man bor.  Det har jeg store problemer med å akseptere.

Jeg vet at dette forklares med at det skyldes manglende kapasitet på overføring mellom de ulike strømsonene i Norge. OK, da må kapasiteten på overføringskabler i Norge økes, slik at vi får et reelt felles norsk strømmarked. Dette er et skoleeksempel på en statlig oppgave for å sikre at innbyggerne i landet vårt har like tilbud uavhengig av bosted. 

2. Prisene må være forutsigbare, og holdes på et nivå som gjør at alle har råd til nødvendig strøm.

Vi trenger alle strøm i hverdagen, uavhengig av hvem vi er, hvor vi bor og hvor mye vi tjener. Strømmen kan reelt sett ikke velges bort! Selvsagt kan vi alle gjøre vårt for å kutte ned på strømbruken, men det finnes en nedre grense. Den tror jeg folk har nådd i vinter. 

Ingen av partiene på stortinget er fritatt ansvar i denne saken. Og nå er problemene blitt så prekære at det må en felles innsats til for å fikse et ødelagt strømmarked en gang for alle! Dette må fikses i inneværende stortingsperiode, på vakten til de som i høst ble innvalgt. Og det har jeg en klar forventing om at gjøres raskt, all den tid våre 169 fremste folkevalgte omtrent har kappes om å beklage seg over høy strømpris i mediene.  

Hvordan dette best kan løses aner jeg ikke! Men jeg har tillitt til at ansvarlige politikere på stortinget nå finner sammen, på tvers av partigrenser, for å løse dette en gang for alle. For enigheten om at dette ikke kan fortsette synes å være stor! 

Isak V Busch, ordfører i Røros kommune.