Leserinnlegg

Leserinnlegg av Ivar Østby

Om få dager skal landets neste fire år, og med dem, landets fremtid avgjøres. Stortingsvalget legger rammevilkårene for millioner av menneskers helt ekte liv, og det er noe jeg personlig tar på den største alvor. Jeg prøver selv da å holde et høyt og saklig nivå i debatten, fordi jeg genuint ønsker at vi skal komme frem til de beste løsningene.

Det er derfor så skuffende å lese innlegget til Stine Estenstad. 

Fordi, Arbeiderpartiets representant Marta Hofsøy var ute og avslørte at en Høyrerepresentant hadde løyet i en debatt i Troms, og senere har altså denne debattanten lagt seg flat. Det er kjempebra og kjempeviktig, for man skal ha tillit til at politikere snakker sant; noe demokrati kan aldri funke om man mistenker at enhver politiker lyver.

Saken virket for meg død, da. Så har altså Stine Estenstad, varaordfører og leder av Melhus Høyre, sent et innlegg hvor hun anklager oss i Arbeiderpartiet for å lyve. Alt vi har gjort er selvfølgelig bare å utfordre løgnen til Høyre, og Høyredebattanten det er snakk om har allerede lagt seg flat og innrømmet sannheten. At Høyre da føler for å kjøre et nytt angrep på oss, utelukkende fordi vi opplyser om sannheten i en situasjon fremstår for meg som uforståelig.

Også er det flaut. For, dette er ikke første gangen Høyres velsmurte valgkampsmaskineri har masseprodusert “ektefølte” historier. Senest i påske så sendte flere toppolitikere i Høyre ut klin like innlegg hvor de, ifølge seg selv, beskrev sine ektefølte bekymringer om fremtiden til landet.

Dette er selvsagt bekymringer mange faktisk har: Folk, som meg selv, bekymrer seg for hva man skal leve av og hvordan det skal gå med sine lokalsamfunn. Spesielt tatt i betraktning at fremtiden er så usikker for et land så avhengig av oljeindustrien, så forstår jeg godt at det er en angst i lufta for vanlige folk. Men den angsten vil ikke vi i Arbeiderpartiet møte med masseproduserte innlegg og tåkeprat: Vi skal møte det med ekte verdiskaping og trygg styring. 

Så la oss nå, bare dager før årets viktigste dag, legge sporet over i den debatten som faktisk betyr noe: Hvordan skal Norge se ut etter COVID? Vi i Arbeiderpartiet vil heve skattene for de som tjener over 750.000 kroner året og senke skattene for alle andre. Enkelt og greit fordi selv om det er slik at arbeidsfolk, fra professoren til vaskeren, skaper verdiene i samfunnet, så er det de rikeste som har fått penger hevet etter seg. Dette, da på bekostning av barn med dårlig råd og dårlig syn, på bekostning av folk med multihandikap, og på bekostning av folk som bare vil dra på jobb. 

Høyre har, sammen med Venstre, KrF og FrP(!) skapt et Norge hvor den øverste prosenten av befolkninga tjener hver femte krone samtidig som køa til fattighuset slynger seg rundt kvartaler. Dette er da, til orientering, i verdens rikeste land. Løsninga til Høyre? Høyres viktigste kampsak i dette valget? Kutt i formuesskatten, fordi de stakkars rikeste i Norge har rett og slett ikke nok milliarder på konto.

Nei, nå er det på tide å få både debatten og landet på riktig spor; nå må det bli vanlige folk sin tur!

Stem Arbeiderpartiet!

Leserinnlegg av Isak V. Busch

Foreningen «Aksjon for borgerlig valgseier» har den siste tiden kjøpt annonseplass i en rekke
av landes aviser, der de forsøker å gjenta den etter hvert forslitte floskelen om «rød-grønt
kaos» og de vil advare velgere mot å stemme på ikke-borgerlige partier. Det har de helt
sikkert sine grunner til, men det er de ikke så interessert i å fortelle høyt.

Foreningen ønsker ikke å oppgi sine medstiftere, ei heller hvem som har donert pengene de
har fått inn for å drive valgkamp kommer fra. Den borgerlige tankesmien Civita takket nei til
donasjoner der de ikke kjente til den reelle avsenderen, og etter at saken har fått fokus i
nasjonale medier har også KRF, Venstre og Høyre valgt å tilbakebetale de 250.000 hver av de
mottok i støtte. FrP valgte å beholde støtten.

At organisasjoner, enkeltpersoner og andre forsøker å påvirke valget er helt vanlig. At politiske partier mottar økonomisk støtte til å drive valgkamp fra sine støttespillere er også helt vanlig i norsk politikk, men at det holdes hemmelig hvem som egentlig står bak og hvor pengene kommer fra er langt mer problematisk.

I et åpent demokrati må det være klart hvem som forsøker å påvirke valget. Det finnes nok av eksempler i verden der skjulte krefter forsøker å påvirke demokratiske prosesser og hvilke resultater det kan gi.

Jeg må innrømme at jeg drar litt på smilebåndet når de borgerlige partiene og deres støttespillere truer med «rød-grønt kaos» dersom det ikke blir borgerlig valgseier. Når man
ser tilbake på alle interner konflikter mellom de borgerlige regjeringspartiene gjennom 8 år,
særlig mellom V og FrP (som reelt sett står mye lengre fra hverandre i politikken enn SV og
SP), er det nærmest et under at Erna Solberg har klart å holde på regjerningen. Det er en
bragd – det skal hun ha!

Styringen av justisdepartementet under de borgerlige er kanskje det grelleste eksemplet, der den ene statsråden mindre kompetent enn den andre har avløst hverandre i et tempo man aldri før har sett i norsk politikk. Hvis jeg hadde drevet borgerlig valgkamp ville jeg heller brukt energien min på å forklare hvorfor det er bra for oss at jernbanen er splittet opp i en haug med ulike selskaper med økte priser for reisende, hvorfor anbud på nødvendig infrastruktur som fly er så magre at tilbudet til passasjerene blir dyrere og dårligere enn før, og hvorfor det er rettferdig at de som tjener mest og eier mest skal bidra mindre til felleskapet. Jeg vil også vite hvorfor postgangen er treigere enn noen gang, og hvorfor det er bra for meg at nødvendige tjenestetilbud som utstedelse av pass og fornying av førerkort først og fremst skal foregå i en by.

Så stiller jeg store spørsmålstegn ved hvordan det kan være bra for oss å selge ut norsk
skog og naturressurser til utenlandske kapitalkrefter. At alt overnevnte har ført til at det brukes mindre penger i offentlig sektor kan godt hende det, og det var vel det som var intensjonen også. Men jeg er ikke enig i at dette har vært riktig kurs for landet vårt!

At vi bygger ned landet gjennom å fjerne gode offentlige tjenester og selger unna arvesølvet for å kunne redusere skattene til de som har mest fra før synes jeg er helt feil. Jeg mener vi skal ha gode offentlige tilbud til alle landets innbyggere, uavhengigav tykkelsen på lommeboka og hvor de bor. Og jeg mener dette er noe vi skal betale for i felleskap. Det forutsetter at flere bidrar til felleskapet, og de mede den sterkeste ryggen må bære den tyngste børa.

Med arbeiderpartiets skatteopplegg vil alle som tjener over 750.000 belage seg på å betale mer skatt enn de gjør i dag, mens de som tjener under vil betale mindre. De med de største formuene vil også måtte betale mer skatt enn i dag. Samfunn med små forskjeller mellom folk, men der alle har de samme mulighetene til å skape seg gode liv er viktig for Arbeiderpartiet. Det har vært en suksessfaktor for Norge, og det trenger vi også i fremtiden.

Store oppgaver løser vi best sammen!

Isak V Busch
Arbeiderpartiet

Leserinnlegg av Marta Hofsøy

Er det sannsynlig at to ulike Høyre-politikere, to ulike steder i landet, har hatt en identisk samtale med en politisk interessert 13-åring? Fredag 3. september deltok jeg i en debatt for Arbeiderpartiet, der noe annet enn politikken ble hengende fast i minnet mitt.

Debatten ble arrangert av av Flerkulturelt Forum i Tromsø og Organisasjonen mot offentlig diskriminering, og jeg synes det var en god diskusjon der formålet var å oppmuntre innvandrere som kan stemme i Troms til å delta i den demokratiske prosessen, og å introdusere innvandrere for de ulike partene i Stortingsvalget. Alle partier, bortsett fra FrP, KrF og Sp stilte opp og snakket om sine respektive kjernesaker.

Disse debattene er en veldig verdifull del av demokratiet vårt, der velgerne kan bli bedre kjent med partienes meninger. Jeg brukte åpningsinnlegget mitt på å snakke om at arbeid til alle er jobb nummer én for Arbeiderpartiet, om boligpolitikk og at vi vil ha gratis SFO for førsteklassinger og rimeligere barnehage.

Høyres representant Anne Berit Figenschau deltok også. Hennes innlegg åpnet med at hun hadde møtt en ung gutt som kom bort til henne og lurte på om det var sant at «Høyre bare bryr seg om de rike». Dette utsagnet skulle gutten visstnok ha hørt fra representanter på Arbeiderpartiets stand. Figenschau ga en lang og malerisk beskrivelse av dette møtet, og jeg stusset på om denne historien i det hele tatt kunne være sann.

Selv har jeg stått i timevis på stand i Tromsø de siste ukene, og mitt inntrykk er at samtalene med velgerne stort sett handler om Arbeiderpartiets politikk. Da jeg senere den helga nevnte historien for en partikollega, viste hun meg et helt likt innlegg fra Høyres stortingsrepresentant Guro Angell Gimse som også hadde møtt en ung gutt på stand.

Historiene var bemerkelsesverdig like. Både Gimse og Figenschau hadde først snakket med gutten om «klima, miljø og skole», begge ble like «forfjamset» over hans angivelige spørsmål, begge fikk en «god prat om ulikhet» med de nøyaktig samme temaene, og begge forteller
at de glemte å nevne barnetrygd og inkluderingsdugnad. Hva er egentlig sjansen for at dette har skjedd på nøyaktig samme vis, med to ulike tenåringer, to forskjellige steder i landet? Det er jo ikke 100% umulig at gutten har reist fra Trøndelag til Tromsø for å stille det
samme spørsmålet, men det ser jo unektelig merkelig ut.

Enten velgerne jeg møter på stand er 13 eller 37 eller 72 år gamle, snakker jeg med dem om vår egen politikk. Om våre hovedsaker, som er arbeid til alle, klimakutt som skaper jobber og sterkere velferd i hele landet – om at nå er det vanlige folks tur. Men også om forskjellene mellom de ulike partiene.

Jeg ville nok aldri ha fortalt en tenåring at Høyre kun bryr seg om de rike, men jeg kunne godt ha fortalt hvilken politikk de har ført i regjering de siste åtte årene. Store kutt i formuesskatten, finansiert med smålige velferdskutt som å kutte i brillestøtten til barn, i arbeidsavklaringspenger eller i støtten til fysioterapi for brannskadde. Lista er lang. Og dette er faktisk også en del av demokratiet: Vise frem alternativene og forskjellene partiene
imellom, og det gjør jeg hver dag.

Så får folk heller gjøre seg opp sin egen mening om hvem de ulike partiene er til for – og Gimse og Figenschau får selv svare for det utrolige sammentreffet, og hvordan de bruker det aktivt i valgkampen.

Marta Hofsøy, stortingskandidat for Troms Arbeiderparti

Leserinnlegg av Ivar Østby

Selv om pandemien enda en gang har festet sitt grep om Norge, så er lyset i enden av tunnelen godt synlig. Vi vet vi kommer til å komme ut av dette, og vi vet at vi kommer til å komme ut av det fordi vi sto i lag og bekjempet pandemien. Tross at regjeringen gjorde det til valgflesk å kjøre en uansvarlig gjenåpning mistenkelig nære valgdagen, så står likevel vanlige folk på for å slå tilbake bølge etter bølge med COVID. 

Og, det kommer en dag da siste bølge er slått tilbake og siste lockdown er hevet. Og, akkurat da: Når den morgensola hever seg over landet vårt, så får vi en mulighet som har vært unik i min levetid. Da skal vi avgjøre hva vi skal gjøre med landet vårt. 

I åtte år har Høyre, Venstre, KrF og FrP hatt flertall på Stortinget; de har hatt mulighet til å gjøre nøyaktig det de hadde lyst til. Og, med deres velsignelse, fant Erna frem ostehøvelen. I likhet med meg en tidlig mandags morgen gikk hun ivrig frem med høvelen. Mens jeg høvler skjeggstubber, høvler hun på vårt fellesskap. 

Hun høvlet 22 millioner(!!) i fri rettshjelp for de aller, aller mest fattige i vårt samfunn. I et budsjett på en del milliarder er dette forøvrig små kutt, men for de som ikke lengre har råd til advokathjelp når deres rettigheter blir brutt, er det uvurderlig. Likeså, da skattekuttene til de rikeste skulle finansieres i 2019, så fant hun frem høvelen. Etter å ha kuttet i støtte til multihandikappede året før, skulle man tro at man kanskje ikke hadde så mye mer å høvle i. 

Men, så feil kan man ta. For, Erna høvlet da i brillestøtten for barn(!). Det er med andre ord viktigere for Høyre og deres venner, at de rikeste i Norge skulle få noen millioner til, enn at barn skal ha råd til å se. Dette, da i et land hvor den øverste prosenten av befolkninga tjener hver femte krone. 

Og nå, nå som landet trenger verdiskaping og arbeidsplasser; nå som klimakrisa og oljeprisen krever omstilling, hva går Høyre til valg på? Bedre helse? Tryggere skole? bedre arbeidsvilkår?

Nei, men Kutt i formueskatten, som selvsagt må finansieres med den gode gamle ostehøvelen.

Jeg er lei høvling, jeg! For, nå skal landet bygges og det skal bygges for vanlige folk. I åtte dryge, traurige år har Høyre, Venstre, KrF og FrP stykket opp, solgt og sentralisert. Arbeiderpartiet vil ikke bare reversere dette; vi skal ikke bare trygt tilbake til hverdagen. Vi skal forbi den kalde, blå hverdagen til Høyre og hive ostehøvelen til fordel for hammeren.

Først så skal de som tjener mest, også betale mest i skatt. Nå har vi kommet i den utrolige situasjonen at den øverste prosenten, den samme som jeg snakket om tidligere, gjennomsnittlig betaler 22% skatt! Det er altså mindre, prosentvis, enn en jevn sykepleier eller lærer. Denne gjengen, som forøvrig tjener penger på at andre folk arbeider for dem, har nok mer å gi. 

Samtidig: Aldri har det vært så mange avgifter enn under denne regjeringen, og vil ha dem vekk. Alle som tjener under 750.000 kroner året vil derfor betale mindre i skatt med Arbeiderpartiet. Men, vi skatter ikke for gøy! Disse pengene skal gå til å utvikle sterke, bærekraftige arbeidsplasser. Innen skogbruk, bygg og fiske; ressursene man kan ta i bruk er enorme. 

Størst av alt er likevel havvinden; muligheten vi har til å skape og bidra til klimakampen er så enorm at det er ubegripelig at den ikke er tatt før. Men vi skal ta ta den og vi skal skal ta den, ikke for de rike, men for vanlige folk. For nå, etter åtte lange år, er det faktisk vanlige folks tur!

Ivar Østby, Fagligpolitisk ansvarlig AUF i Trøndelag