Leserinnlegg

Røros’ turistnæring og fremtidige visjoner kan bygges på skuldrene av en gigant som bør hedres på samme måte som Johan Falkberget, Bergstaden Ziir og Reinsdyret oppe ved museet, skriver filosof og forfatter Anders Indset i dette leserinnlegget.

Fredag kveld og himmelen og Bergstaden viser seg fra sin magiske side. Jeg sitter med min datter fra Tyskland. Hun forstår en del, jeg hjelper med noen små oversettelser. 

15 år. SnapChat-generasjon. Fra 21.30 til 00:01 er hun bergtatt. 

Og hun er ikke alene. Jeg roper “Bravo!”, prøver å trampeklappe med fot og hånd, mens det føles som om 1000 tilbakeholdne nordmenn egentlig har lyst å skrike ut. 

Dette var kvelden da elden brant. For en kveld. For en eld. I løpet av de siste månedene har jeg hatt æren av å besøke Wagner’s verk og «Bayreuther Festspiele’, jeg har sittet med “VIP” i Salzburg og sett «Jedermann”. Men, jeg har aldri følt meg mer tilstede og i live’, enn når jeg kjenner varmen av Røros Tweeds’ mini-ullpledd varme opp baken slik som hjertet mitt gløder på tribunen bak slegghaugan den 28.07.2023. 

Tusen takk kjære Røros! Jeg har aldri vært så stolt over å være en del av dette samfunnet. 

Sjela i Røros-Samfunnet

I en tid hvor det føles som om alle skal ha noe å sette fingern på, vite noe bedre, være mot noe, kan vi finne noe som vi alle er for? Noe felles å samles rundt? Om det skal være boplikt, om kverulanter og andre besserwissere skal krangle om bygging i Galåen, om destinasjonen skal ta med Tynset og Alvdal – eller det skal hete Røros og Østerdalen, om døra på biblioteket skal være på høyre eller venstre side, eller om personalansvarlig i kommunen skal bli HR-Sjef: Jeg amuserer meg over ‘lokalt krutt’ og ‘mangfoldige vådeskudd’. 

For meg, finner vi selve sjela hos mannen med stokken som vandrer rundt på sleggen – inn og ut av scenene – med kun en liten replikk denne kvelden. Han er større enn stykket selv der han i kjent stil ‘snakker’ med alle og lyser opp forestillingen ved siden av Gammel-Ola. 

Idet han setter seg ned på benken i bakgrunnen, snur stokken på hodet, fester kroken rundt foten og drar den opp på fanget slik at det ene beinet blir liggende over det andre, snur jeg meg mot min datter og forklarer hvem denne figuren er.

Denne kvelden føles det som om at det aldri har vært viktigere å hedre verk og virke i sin tid. Aldri føles det viktigere å si jeg er for noe. 

Nåtidskunst for evigheten

Til sin 90-årsdag i 1970 ble Pablo Picasso den første kunstneren som fikk en retrospektiv utstilling (i Louvre) for å ære sitt livsverk. Kunst var tilbake i nåtiden. 

Kjære Rørosinger, budskapet til Elden har en nåtidsrelevans som beveger. Men, det er ikke kun krigen i Ukraina og splittelsen i samfunnet som gjør dette til en kveld og en fremføring vi aldri vil glemme. Det er appellen til sjela i Røros-samfunnet som treffer vår ‘logos’ – gjennom en historisk beskrivelse, vår ‘ethos’ – gjennom forståelsen av hvor meningsløst krig og splittelse er, og vår ‘pathos’ – hvor vi berøres av et stykke skrevet av en kunstner som bør hedres i sin tid. 

Rundt denne skapende skikkelsen som over flere tiår har våget å uttrykke sine følelser for noe, og som har brukt lek, moro, kunst og kreativitet som virkemidler, kan regionen med dugnadsånd, stå-på-vilje og fantastiske ildsjeler skape en positiv samlet fjellregion som lar seg begeistre og tør å si “bravo!”. 

Røros’ turistnæring og fremtidige visjoner kan bygges på skuldrene av en gigant som bør hedres på samme måte som Johan Falkberget, Bergstaden Ziir og Reinsdyret oppe ved museet. Arfinn med skjegget – Bergstadens Old Stars Bør Børson – som solgte meg min første ‘GI-Joe’ figur på Amneus for 32 år siden, fyller 70 år i 2025.

Det er mye vi kan diskutere, men vi kan bli enige om én ting: Arnfinn Strømmevold bør få sin statue oppe på skansen, eller midt i hjertet av Kjerkgata. 

La oss verdsette denne sjelen i hans tid. Dette er jeg for.

Kjære Arnfinn: TAKK. 

Det er dyrtid, prisene på mat, klær, drivstoff og strøm har økt – og rentene går opp. Dette merker de fleste nå godt i hverdagen, og særlig de med høye boliglån. 

For mange barnefamilier er det vanskelige tider nå. Tidlig i etableringsfasen har man gjerne høyt boliglån, kanskje noe studiegjeld, og en rekke utgifter som følger med det å ha barn som rett og slett ikke kan velges bort. 

De fleste vil prioritere mat, låneavdrag og strømregning foran deltakeravgifter på fritidsaktiviteter og kostbart utstyr. Det økonomiske blir barrieren som gjør at mange barn ikke får mulighet til å delta.

Jeg har en målsetning om at ALLE barn i Røros kommune skal kunne delta på en fritidsaktivitet, uavhengig av foreldrenes økonomi. Jeg mener det er viktig å tilhøre et felleskap også utenfor skoletiden og familien, og da er deltakelse på fritidsaktiviteter man finner glede i svært viktig. 

I løpet av de siste årene har det skjedd mye positivt i denne sammenhengen: 

-Utstyrssentralen, der alle kan låne utstyr til fritidsaktiviteter helt gratis har siden åpningen i 2021 blitt et populært tilbud.

-Lokale idrettslag, med drahjelp fra både offentlige og private tilskudd etablerer stadig flere gode lavterskel gratistilbud for barn og unge.

-På kommunestyremøtet i juni la jeg på vegne av Arbeiderpartiet og SV frem forslag om å opprette et eget fritidsfond som skal gå til å dekke deltakterkontigent i på fritidsaktiviteter for barn og unge for de som har behov for det. Et enstemmig kommunestyre sluttet seg til forslaget.  Jeg ser frem til å rulle ut denne ordningen, og tror dette vil utgjøre en forskjell for mange familier de neste årene. 

Summen av alle små og store tiltak gjør at vi som samfunn i felleskap bygger ned de økonomiske barrierene som gir utenforskap. Jeg mener denne innsatsen er viktig å forsterke på også de kommende årene. 

Alle barn fortjener gleden av ei meningsfylt fritid!

Leserinnlegg av Isak V Busch, ordfører i Røros kommune og ordførerkandidat for Røros Arbeiderparti

Hele grunnfjellet i det trygge norske offentlige helsevesenet er i ferd med å forvitre! Her på Røros har 1/3 av innbyggerne manglet fastlege og pensjonerte leger har måttet gå inn i jobb igjen for å ta unna i den mest kritiske situasjonen – og dette er ikke et lokalt fenomen. Nasjonalt er opp mot 300 000 nordmenn uten fastlege , skriver Stig-Arvid Leinum og Ronny Kjelsberg fra Rødt i dette leserinnlegget.

Grunnplanken i velferdsstaten er i ferd med å svikte.

Årsakene til dette er selvsagt flere. Det er for få unge leger som vil gå inn og bli fastleger.

Men det er selvsagt også en grunn at veksten i private kommersielle legetjenester koblet til private helseforsikringsordninger stjeler ressurser fra det offentlige helsevesenet for alle. Vi har et gratis utdanningssystem i Norge – i hvert fall om du er norsk eller fra EU. Det er en del av velferdsstaten, men vi ser at kommersielle aktører nå tar de fellesressursene vi utdanner og privatiserer dem for kommersiell profitt.

Det første skrittet for å stoppe dette er nettopp å gjøre det offentlige helsevesenet så bra at ingen tjener noe på å kjøpe private helsetilbud i Norge.

Så hva gjør vi?

Vi i Rødt vil svare på dette langs tre spor: Rekruttering, avbyråkratisering, og rett bruk av tid.

1. Ansett fastlegene og andre i primærhelsetjenesten i kommunen til fastlønn. La dem bruke tida si til helse – ikke byråkratiet som følger å drive eget AS. og la ferske leger slippe å sette seg i milliongjeld ved å kjøpe et legekontor i starten av karrieren. Leger skal drive med medisin – ikke regnskap, arbeidsgiveransvar osv.

2. Så må vi gjøre noe med misbruket av fastlegers tid. Skrot fraværsgrensa i den videregående skolen og gjør IA-avtalen til lov. Vi kan ikke bruke tiden til høyt utdannet medisinsk personell til å skrive ut sykemeldinger til unge og voksne som bare trenger å holde senga noen dager før de kan gå på jobb igjen!

3. Tett lekkasjen til private klinikker. Her har faktisk regjeringa gjort noe, men vi må følge opp dette tett. Vi må som samfunn sette inn begrensede ressurser der behovet er størst, Ikke der profitten er størst.

Til slutt: Utdann flere leger. dette er ett området hvor det faktisk ikke mangler søkere. I dagens situasjon må vi se på opptakstallene.

Med Rødt ved roret vil kommunene få bedre økonomi, legene få trygge økonomiske rammevillkår, og tid til å drive med behandling av pasienter. Det skal bli mer attraktivt å bli fastlege, og det skal bli flere av dem!

mvh
Stig-Arvid Leinum (1. kandidat Rødt Røros og Fylkestingskadidat Rødt Trøndelag).og Ronny Kjelsberg (Fylkestingskandidat Rødt Trøndelag)

Lufthavnsjef Gudbrand Rognes har skrevet et leserinnlegg som svarer på Nettavisens pristest på Oslo Lufthavn, hvor to rørosinger ble intervjuet om «syke priser» i kiosken på flyplassen.

Dette er et debattinnlegg.  Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

I uke 26 omtalte Arbeidets Rett Nettavisens pristest på Oslo lufthavn, hvor 20 prispunkter i en kiosk ble sammenlignet med en ledende lavpris dagligvarekjede og en kiosk utenfor flyplassen. To Rørosinger ble intervjuet om det de opplevde som “syke priser”. Setter flyplasskiosken prisene opp i skyene på varene du ikke kan ha med gjennom sikkerhetskontrollen? Nei – sannheten er at kioskprisene på flyplassen tilsvarer kioskprisene utenfor flyplassen. For å forstå helheten er det nyttig å se på hvordan Avinor drives.

Avinor skal utvikle og drive et sikkert, effektivt og bærekraftig luftfartssystem i Norge. Det innebærer også å opprettholde viktige flysikringstjenester til både forsvar, justissektor og helsevesen. I tillegg driver Avinor Røros lufthavn og 42 andre flyplasser i hele Norge. Dette er selskapets samfunnsoppdrag, som opprettholdes uten en eneste krone overført over statsbudsjettet. Denne unike måten å drive et luftfartssystem på har fått navnet Avinormodellen.

Omtrent halvparten av Avinors inntekter kommer fra lufthavn- og flysikringsavgifter som flyselskapene betaler. Den andre halvparten kommer fra blant annet butikker, kiosker, taxfree, spisetilbud og tilbringertjenester på flyplassene. I Nettavisens artikkel avkrefter kollega og leder for terminal i Avinor, Iskra Skram, påstanden om at kiosken på flyplassen kan sette den prisen de vil. Hun poengterer også at det blir helt feil å sammenligne to vidt forskjellige konsepter, men lover at Avinor skal ta en gjennomgang med leietakerne der hvor prisene ikke tilsvarer et liknende konsept utenfor flyplassen, slik det stilles krav om i avtalene inngår med partnere på flyplassene. 

Det er ikke billig å drive en flyplass. Tårntjeneste, brannberedskap, sikkerhetskontroll og andre nødvendige tjenester skal være fullt operative. Det betyr at små flyplasser sjeldent er lønnsomme, men takket være Avinormodellen reiser du trygt og effektivt hele veien fra Røros og ut i verden, selv om du mot formodning skulle være den eneste som går om bord i flyet på Røros. Synes du forresten det gikk raskt og effektivt sist du reiste gjennom Oslo lufthavn? Norges hovedflyplass var Europas mest punktlige i 2022 og ble nylig trukket frem som en av de tre beste på kontinentet av organisasjonen for europeiske lufthavner – grunnet punktligheten, det høye innovasjonsnivået og for å ha en aktiv bærekraftagenda.

Avinor kan altså være selvfinansiert uten at pizzabiten, solbrillene eller kaffekoppen du kjøper på flyplassen koster mer enn hos tilsvarende konsepter utenfor flyplassen. Du har faktisk allerede bidratt ved å benytte flytilbudet. Husk at det er gratis å fylle medbrakt drikkeflaske i terminalen, så lenge den er tom når du går gjennom sikkerhetskontrollen. 

God tur!

Gudbrand Rognes, lufthavnsjef ved Røros lufthavn

Dette er et leserinnlegg av Christian Elgaaen.

Endelig skal vi nok en gang feire og markere 1. mai, arbeidernes internasjonale kampdag. Denne dagen bør vi bruke til å takke alle dem som har gått foran og kjempet for rettigheter og et godt samfunn for alle, mens det samtidig er viktig å rette blikket framover mot nye utfordringer og muligheter.

En sterk fagbevegelse og et organisert arbeidsliv har vært og er helt avgjørende for arbeidstakeres trygghet og rettigheter. Det er viktig å øke organisasjonsgraden og få opp antall medlemmer i fagforeningene. Dikteren Stig Holmås slår fast i «Dikt til mine barn» at uten fagforeningene hadde vi ingenting. 

De siste årene har vært både uoversiktlige og krevende, for de fleste av oss, på ulike måter. Krig i Ukraina, pandemi, klima- og naturkrise og dyrtid med økte priser og kostnader har gjort seg gjeldende.

Sammen må vi skape en ny og forsterket tro på framtida. Dette er en oppgave for politikere, fagbevegelsen og hele sivilsamfunnet. Det er mulig å løse de små og store utfordringene vi har, lokalt, nasjonalt og globalt. Det krever fellesskap, solidaritet, samhold og politiske løsninger som er inkluderende og rettferdige.

Gratulerer med dagen!

Christian Elgaaen, varaordfører (SV), Røros

På nordsamisk har vi et gammelt ord “gába”, som kun kan brukes om kvinner som er ferdighetsrike, med spesialisert kunnskap, evner og oppfinnsomhet. Det gir meg stort håp for fremtiden å vite at vi har så mange “gába nissonat” – sterke kvinner – i vår oppvoksende generasjon. Årets kvinnedag er for meg dedikert til de unge som gikk i tet i forrige uke og som vekket hele Norge fra en dyp søvn. Drømmen om Norge som en menneskerettighetsnasjon ble avbrutt.

Det skriver sametingspresident Silje Karine Muotka (NSR)i denne kronikken.

Likestilling handler om å arbeide for et samfunn med like rettigheter, plikter og muligheter for alle – uavhengig av kjønn. Likestilling handler om hvilke verdier vi skal bygge vårt samfunn på. Likestilling handler om menneskerettigheter. FN peker på at mangel på likestilling er en menneskerettighetsutfordring. Bildet av Norge som en menneskerettighetsnasjon har imidlertid slått sprekker den siste tiden. Norge har i mer enn 500 dager brutt menneskerettighetene i den etter hvert svært kjente Fosen-saken. I over 500 dager har regjeringen latt det skje, og i over 500 dager har riksmedia sovet. Og det kunne lett ha gått 500 dager til før både hele Norge og Regjeringen skjønte at det pågår et menneskerettighetsbrudd, hadde ikke en gjeng med modige ungdommer brutt den nasjonale lydmuren. Blant ungdommene som sto opp for menneskerettighetene, sto et knippe unge kvinner helt i front. 

I dag på FNs internasjonale kvinnedag vil jeg trekke frem nettopp disse. Generasjonen av yngre samiske kvinner som trer frem og som krever sin rett til å bli hørt og tatt på alvor. Det krever modighet å stå opp for sine rettigheter, men det krever noe ekstra å skulle gjøre det på vegne av ditt folk overfor landets utøvende makt.

Kampen for samiske rettigheter er også likestillingskamp. Samiske rettigheter er viktige for alle som er for et rettferdig og likestilt samfunn. Dessverre har vi ikke oppnådd likestilling, for vi lever ikke i samfunn med like rettigheter, plikter og muligheter mellom kvinner og menn, mellom samisk og norsk. Det har blitt ekstra tydelig for alle de siste ukene. 

I dag retter vi søkelys på jenters og kvinners rettigheter og muligheter, og kvinnedagen har fortsatt betydning, spesielt fordi kvinnens rettigheter generelt står svakere internasjonalt. Det har også reell betydning fordi vi vet at vold og overgrep mot kvinner er et stort samfunnsproblem i Sápmi, og vi har en stor jobb å gjøre Sápmi.

Det er ekstra betryggende å vite at de samiske kvinnene ennå er foregangspersonene i samfunnet vårt. Ella Maria Hætta Isaksen for eksempel er å se på alle flater for tiden, og hun er en av de mange som skriver seg inn i den lange historien av samiske kvinner som har gått i spissen. 

«Buks-Berret» eller Beret Paulsdatter Dypvand som hun het, ikledde seg bukser som en mann og var sjef for mannskap på egen båt under Lofotfisket i første halvdel av 1800-tallet. Elen Skum var en av lederne i det kjente Kautokeino-opprøret i 1852. Elsa Laula Renberg samlet samene til det første samiske landsmøtet i 1917, og jobbet utrettelig hele livet med saker om utdanning, areal og reindrift blant annet. Og Kirsten Svineng, også kjent som «Mamma Karasjok», risikerte livet sitt for å hjelpe serbiske krigsfanger under andre verdenskrig. 

Rekken av unge kvinner som har bemerket seg som forkjempere for samiske rettigheter de siste ukene er lang, deriblant lederne for NSR Nuorat, Elle Nystad, og leder for Natur og Ungdom, Gina Gylver. Sammen med andre viktige, unge, kvinner kommer de til å bli husket i fremtiden. Men aller først skal de være med på å forme samfunnet videre for sin egen generasjon. 

På nordsamisk har vi et gammelt ord “gába», som kun kan brukes om kvinner som er ferdighetsrike, med spesialisert kunnskap, evner og oppfinnsomhet. Det gir meg stort håp for fremtiden å vite at vi har så mange «gába nissonat” – sterke kvinner – i vår oppvoksende generasjon. 

Årets kvinnedag er for meg dedikert til de unge som gikk i tet i forrige uke og som vekket hele Norge fra en dyp søvn. Drømmen om Norge som en menneskerettighetsnasjon ble avbrutt. Regjeringen må nå bevise at det ligger vilje bak deres unnskyldning, og vi lover – Norge sover ikke lenger.

Til lykke med kvinnedagen!