Takk alle sammen

Leserinnlegg fra Stein Petter Haugen

Stortingsvalget 2021 er historie og tallene er klare. Norges befolkning ønsker et skifte og en ny kurs for landet. Det hersker det ingen tvil om.

På både Røros og i resten av landet er tallene klare. Senterpartiet er den store vinneren av dette valget. Vi er klare til å ta ansvar for og skaffe Norge en ny regjering og et skifte av kurs. En kurs med mindre forskjeller, stans i sentraliseringen og en regjering som ser hele Norge og tar hele landet i bruk.

Jeg vil i den anledning få rette en stor takk til alle som har stått på stand for partiet, som har skrevet innlegg, pratet med folk over en kaffekopp, delt ut materielle, som har levert løpesedler i postkasser, som har kokt kaffe, rigget stands og ellers alt annet som hører med i en hektisk valgkamp.

Og sist men ikke minst vil jeg takke alle i Røros kommune som har stemt på Senterpartiet i dette valget. Vi i Senterpartiet setter utrolig stor pris på alle stemmer og vi lover å ta godt vare på stemmen din.

Mvh

Stein Petter Haugen

Leder Røros Senterparti

Nær folk i Rørosregionen!

Leserbrev fra Holtålen og Røros Senterparti:

Nettopp DU har muligheten til å sende en representant fra Rørosregionen til Stortinget, Heidi Greni fra Holtålen er nært et gjenvalg fra andreplassen på vår liste. 

Våre folkevalgte står for:

• Gode tjenester nær folk og styrket kommuneøkonomi

• Fokus på ren norskprodusert mat

• Beredskap og trygghet i form av et solid forsvar og beredskapslagre av mat

• Frihet til å organisere kommunene slik folket ønsker 

• Satsing på samferdsel i distriktene med midler til fylkesveiene.

Heidi lover i tillegg å kjempe for flyruta vår, beitenæringenes eksistens og aktiv forvaltning av naturressursene.

Ønsker du at landet skal ledes av representanter med erfaring fra arbeidslivet, godt praktisk vett og stor innsatsvilje og engasjement? 

Da er Senterpartiets stemmeseddel noe for deg, enten du forhåndsstemmer eller venter til valgdagen.

Godt valg!

La oss få både debatten og landet tilbake på sporet

Leserinnlegg av Ivar Østby

Om få dager skal landets neste fire år, og med dem, landets fremtid avgjøres. Stortingsvalget legger rammevilkårene for millioner av menneskers helt ekte liv, og det er noe jeg personlig tar på den største alvor. Jeg prøver selv da å holde et høyt og saklig nivå i debatten, fordi jeg genuint ønsker at vi skal komme frem til de beste løsningene.

Det er derfor så skuffende å lese innlegget til Stine Estenstad. 

Fordi, Arbeiderpartiets representant Marta Hofsøy var ute og avslørte at en Høyrerepresentant hadde løyet i en debatt i Troms, og senere har altså denne debattanten lagt seg flat. Det er kjempebra og kjempeviktig, for man skal ha tillit til at politikere snakker sant; noe demokrati kan aldri funke om man mistenker at enhver politiker lyver.

Saken virket for meg død, da. Så har altså Stine Estenstad, varaordfører og leder av Melhus Høyre, sent et innlegg hvor hun anklager oss i Arbeiderpartiet for å lyve. Alt vi har gjort er selvfølgelig bare å utfordre løgnen til Høyre, og Høyredebattanten det er snakk om har allerede lagt seg flat og innrømmet sannheten. At Høyre da føler for å kjøre et nytt angrep på oss, utelukkende fordi vi opplyser om sannheten i en situasjon fremstår for meg som uforståelig.

Også er det flaut. For, dette er ikke første gangen Høyres velsmurte valgkampsmaskineri har masseprodusert “ektefølte” historier. Senest i påske så sendte flere toppolitikere i Høyre ut klin like innlegg hvor de, ifølge seg selv, beskrev sine ektefølte bekymringer om fremtiden til landet.

Dette er selvsagt bekymringer mange faktisk har: Folk, som meg selv, bekymrer seg for hva man skal leve av og hvordan det skal gå med sine lokalsamfunn. Spesielt tatt i betraktning at fremtiden er så usikker for et land så avhengig av oljeindustrien, så forstår jeg godt at det er en angst i lufta for vanlige folk. Men den angsten vil ikke vi i Arbeiderpartiet møte med masseproduserte innlegg og tåkeprat: Vi skal møte det med ekte verdiskaping og trygg styring. 

Så la oss nå, bare dager før årets viktigste dag, legge sporet over i den debatten som faktisk betyr noe: Hvordan skal Norge se ut etter COVID? Vi i Arbeiderpartiet vil heve skattene for de som tjener over 750.000 kroner året og senke skattene for alle andre. Enkelt og greit fordi selv om det er slik at arbeidsfolk, fra professoren til vaskeren, skaper verdiene i samfunnet, så er det de rikeste som har fått penger hevet etter seg. Dette, da på bekostning av barn med dårlig råd og dårlig syn, på bekostning av folk med multihandikap, og på bekostning av folk som bare vil dra på jobb. 

Høyre har, sammen med Venstre, KrF og FrP(!) skapt et Norge hvor den øverste prosenten av befolkninga tjener hver femte krone samtidig som køa til fattighuset slynger seg rundt kvartaler. Dette er da, til orientering, i verdens rikeste land. Løsninga til Høyre? Høyres viktigste kampsak i dette valget? Kutt i formuesskatten, fordi de stakkars rikeste i Norge har rett og slett ikke nok milliarder på konto.

Nei, nå er det på tide å få både debatten og landet på riktig spor; nå må det bli vanlige folk sin tur!

Stem Arbeiderpartiet!

Aksjon for borgerlig valgseier

Leserinnlegg av Isak V. Busch

Foreningen «Aksjon for borgerlig valgseier» har den siste tiden kjøpt annonseplass i en rekke
av landes aviser, der de forsøker å gjenta den etter hvert forslitte floskelen om «rød-grønt
kaos» og de vil advare velgere mot å stemme på ikke-borgerlige partier. Det har de helt
sikkert sine grunner til, men det er de ikke så interessert i å fortelle høyt.

Foreningen ønsker ikke å oppgi sine medstiftere, ei heller hvem som har donert pengene de
har fått inn for å drive valgkamp kommer fra. Den borgerlige tankesmien Civita takket nei til
donasjoner der de ikke kjente til den reelle avsenderen, og etter at saken har fått fokus i
nasjonale medier har også KRF, Venstre og Høyre valgt å tilbakebetale de 250.000 hver av de
mottok i støtte. FrP valgte å beholde støtten.

At organisasjoner, enkeltpersoner og andre forsøker å påvirke valget er helt vanlig. At politiske partier mottar økonomisk støtte til å drive valgkamp fra sine støttespillere er også helt vanlig i norsk politikk, men at det holdes hemmelig hvem som egentlig står bak og hvor pengene kommer fra er langt mer problematisk.

I et åpent demokrati må det være klart hvem som forsøker å påvirke valget. Det finnes nok av eksempler i verden der skjulte krefter forsøker å påvirke demokratiske prosesser og hvilke resultater det kan gi.

Jeg må innrømme at jeg drar litt på smilebåndet når de borgerlige partiene og deres støttespillere truer med «rød-grønt kaos» dersom det ikke blir borgerlig valgseier. Når man
ser tilbake på alle interner konflikter mellom de borgerlige regjeringspartiene gjennom 8 år,
særlig mellom V og FrP (som reelt sett står mye lengre fra hverandre i politikken enn SV og
SP), er det nærmest et under at Erna Solberg har klart å holde på regjerningen. Det er en
bragd – det skal hun ha!

Styringen av justisdepartementet under de borgerlige er kanskje det grelleste eksemplet, der den ene statsråden mindre kompetent enn den andre har avløst hverandre i et tempo man aldri før har sett i norsk politikk. Hvis jeg hadde drevet borgerlig valgkamp ville jeg heller brukt energien min på å forklare hvorfor det er bra for oss at jernbanen er splittet opp i en haug med ulike selskaper med økte priser for reisende, hvorfor anbud på nødvendig infrastruktur som fly er så magre at tilbudet til passasjerene blir dyrere og dårligere enn før, og hvorfor det er rettferdig at de som tjener mest og eier mest skal bidra mindre til felleskapet. Jeg vil også vite hvorfor postgangen er treigere enn noen gang, og hvorfor det er bra for meg at nødvendige tjenestetilbud som utstedelse av pass og fornying av førerkort først og fremst skal foregå i en by.

Så stiller jeg store spørsmålstegn ved hvordan det kan være bra for oss å selge ut norsk
skog og naturressurser til utenlandske kapitalkrefter. At alt overnevnte har ført til at det brukes mindre penger i offentlig sektor kan godt hende det, og det var vel det som var intensjonen også. Men jeg er ikke enig i at dette har vært riktig kurs for landet vårt!

At vi bygger ned landet gjennom å fjerne gode offentlige tjenester og selger unna arvesølvet for å kunne redusere skattene til de som har mest fra før synes jeg er helt feil. Jeg mener vi skal ha gode offentlige tilbud til alle landets innbyggere, uavhengigav tykkelsen på lommeboka og hvor de bor. Og jeg mener dette er noe vi skal betale for i felleskap. Det forutsetter at flere bidrar til felleskapet, og de mede den sterkeste ryggen må bære den tyngste børa.

Med arbeiderpartiets skatteopplegg vil alle som tjener over 750.000 belage seg på å betale mer skatt enn de gjør i dag, mens de som tjener under vil betale mindre. De med de største formuene vil også måtte betale mer skatt enn i dag. Samfunn med små forskjeller mellom folk, men der alle har de samme mulighetene til å skape seg gode liv er viktig for Arbeiderpartiet. Det har vært en suksessfaktor for Norge, og det trenger vi også i fremtiden.

Store oppgaver løser vi best sammen!

Isak V Busch
Arbeiderpartiet

SV krever at det grønne skiftet blir rettferdig

Leserinnlegg av Hilde Danielsen og Hanne Hauge

Nå har alarmen ljomet. Det er opplagt at vi må stoppe å lete etter mer olje, men det er ikke nok. Vi må kutte massivt i utslipp, og det må skje raskt. 

FNs klimapanel har gitt verden klar beskjed: Vi må kutte utslippene våre for å kjempe mot farlige klimaendringer. Da holder ikke tiltak som først fører til kutt i utslippene ti femten år frem i tid, som er tilfellet om vi stopper å lete etter olje.  

Klimakrisen er urettferdig. Temperaturen øker, været forandrer seg, og verden bruker stadig mer av de begrensede naturressursene vi har på jorden. Dette fører allerede til at millioner av mennesker tvinges på flukt. Samtidig som mennesker flykter er det noen som tjener seg søkkrike på å forurense og ødelegge miljøet. Klimaendringene er menneskeskapte, og mennesker kan også løse dem. 

Det er de rikeste, både i Norge og i verden, som forurenser mest, mens de fattige landene blir hardest rammet av klimaendringene. Når temperaturen øker, får vi mer ekstremvær, styrtregn og flom. Norge har nesten dobbelt så høye klimagassutslipp per person som det Sverige har. Selv om norske utslipp er på vei ned, så er ikke nedgangen stor nok til at Norge klarte å nå Stortingets klimamål for 2020. Denne utviklingen må vi snu! 

SV har lagt fram en plan for å kutte klimautslipp, bygge opp nye næringer, sikre arbeidsplasser og dele godene for å få ned de økonomiske forskjellene. SV mener at Norge skal kutte utslippene fram mot 2030 med 70 %, og innen 2040 skal Norge ha null eller negative utslipp. Vi må redusere energiforbruket og erstatte fossil med fornybar energi i alle deler av samfunnet, og samtidig ta vare på naturen.

Hele landet skal involveres, og omstillingen av samfunnet må bidra til å redusere forskjellene i samfunnet og styrke velferden. Landet vårt er bygget på rikdom fra hav og jord, fjell og fjord. Sikrer vi en bærekraftig forvaltning og felles eierskap, kan naturen fortsette å gi oss mat, arbeidsplasser og gode opplevelser i uoverskuelig framtid.

Hilde Danielsen

stortingskandidat Sør-Trøndelag SV

Hanne Hauge

kommunestyrerepresentant Røros SV

Høyre har en klimapolitikk!

Leserinnlegg av Kjell Magnus Krog

Ut fra media kan det nesten se ut som om Høyre ikke har en klimapolitikk. Fakta er at Høyre har en god, gjennomførbar, helhetlig og realistisk klimapolitikk for både folk og næring.

Et av Høyres viktigste prinsipper er at vi skal overlate kloden i bedre stand enn da vi overtok den. Utslippene i Norge har gå8 ned med Erna som statsminister, og i dag har vi de laveste utslippene siden 1993. I samme periode har vi blitt flere mennesker og den norske økonomien har mer enn doblet seg. Dette er kjernen i høyres klimapolitikk; vi kutter utslippene, ikke utviklingen.

Høyre skal kutte 50-55 prosent av utslippene innen 2030. Da må vi kutte utslippene i et mye høyere tempo enn i dag. Til nå har Høyre og regjeringen fokusert mye på forskning og utvikling for å modne frem teknologiene som er nødvendige for å kutte utslippene. Vi ser nå bedrifter over hele landet som implementerer lav- og nullutslippsteknologi som faktisk kutter utslipp i den daglige driften.

Samtidig må vi sørge for at Norge har en rettferdig omstilling som skaper nye arbeidsplasser og muligheter for folk og bedrifter over hele landet. Vi tror på en klimapolitikk som får folket med seg, og da må vi i størst mulig grad unngå tiltak som skaper forskjeller, eller tar fra folk jobben. Klimameldingen vi la frem tidligere i år viser hvordan vi skal få dette til.

Fire av våre pilarer i klimapolitikken er:

Det skal lønne seg å velge grønt, og koste å forurense: Derfor vil vi gjennomføre et grønt skatteskifte. Høyre vil øke CO2-avgiften slik at den er på 2000 kr i 2030, men kompensere for dette gjennom lettelser i andre skatter og avgifter. Slik blir det mer lønnsomt for bedriftene å ta i bruk ny teknologi og produsere varer og tjenester med mindre utslipp. Samtidig blir det billigere for oss, “vanlige folk”, å ta mer klimavennlige valg.

Fortsette den grønne transportrevolusjonen: Høyre vil føre en politikk som vil stimulere utslippsfrie biler, men vil ikke ha et forbud mot fossilbiler i 2025. Vi vil satse på et godt og utslippsfritt kollektivtilbud både til lands og til sjøs, og bygge ut tilhørende infrastruktur.

Bygge ny grønn industri: Vi må bygge opp ny industri, slik at det skapes nye grønne arbeidsplasser og eksportmuligheter. Derfor satser vi på hydrogen for å sikre at vi kan ta i bruk utslippsfrie skip, ferger og lastebiler. Og vi er pådriver overfor næringslivet for å utvikle ny teknologi som fanger og lagrer CO2 fra industrien. Alt dette er ny teknologi verden etterspør som både vil kunne gi Norge inntekter og kutte utslipp globalt.

Klimakrisen er global: Derfor trenger vi å samarbeide med andre land. Vårt viktigste samarbeid er med EU og Europa. Skal vi nå klimamålene, må alle verdens land bidra i forpliktende samarbeid og kutte sine utslipp. Vi skal oppfylle vår del av Parisavtalen og være pådriver for at andre land gjør det samme.

I valgkampen blir ofte norsk klimadebatt redusert til kun et spørsmål om JA/NEI til
videre oljeproduksjon. Vi i Høyre vet at det å legge ned norsk olje- og gassproduksjon umiddelbart bare vil føre til mindre penger i kassen, høy arbeidsledighet og minimale reduksjoner i globale klimagassutslipp.

For eksempel roper venstresiden at havvind er en stor del av svaret for hva vi skal
leve av etter oljen. Men det blir vanskelig uten kabler til utlandet eller EØS-avtalen.

Miljøutfordringer ved storskala utbygging av havvind snakkes det ikke om. Høyre står for en helhetlig politikk som kutter utslippene uten å kutte utviklingen! Tenker du grønt – stem blått!

Kjell Magnus Krog
Røros Høyre

Et grovt overtramp

Leserinnlegg av Stine Estenstad

Det er meget ufint av Arbeiderpartiet i Troms å så tvil om at Høyres stortingskandidat ,Gimse fra Melhus, virkelig har hatt en samtale med en 13- årig gutt om fattigdom og rikdom.

Jeg var selv tilstede på stand denne dagen og overhørte samtalen, og at den omtalte 13- åringen først var innom Arbeiderpartiets stand er også bekreftet av en representant fra Arbeiderpartiet i Melhus.

Uten å undersøke sannhetsgehalten, sender nå Arbeiderpartiet i Troms leserinnlegg til ulike medier i Trønderlag hvor de antyder at Gimse lyver. Det er ufint å spre slike usanne rykter i Gimse`s hjembygd og fylke og påstå et historien er fiktiv, og på denne måten sverte henne.

Å komme med slike påstander uten å undersøke nærmere er uakseptabelt. Vi nærmer oss slutten av en spennende valgkamp, men det er ingen unnskyldning for å fremme usannheter  om personer man ikke kjenner.

Jeg forventer at Arbeiderpartiet i Troms vil beklage utspillet ovenfor Gimse og i de medier dette er publisert som et grovt overtramp.


Stine Estenstad – varaordfører og leder av Melhus Høyre

Et utrolig sammentreff

Leserinnlegg av Marta Hofsøy

Er det sannsynlig at to ulike Høyre-politikere, to ulike steder i landet, har hatt en identisk samtale med en politisk interessert 13-åring? Fredag 3. september deltok jeg i en debatt for Arbeiderpartiet, der noe annet enn politikken ble hengende fast i minnet mitt.

Debatten ble arrangert av av Flerkulturelt Forum i Tromsø og Organisasjonen mot offentlig diskriminering, og jeg synes det var en god diskusjon der formålet var å oppmuntre innvandrere som kan stemme i Troms til å delta i den demokratiske prosessen, og å introdusere innvandrere for de ulike partene i Stortingsvalget. Alle partier, bortsett fra FrP, KrF og Sp stilte opp og snakket om sine respektive kjernesaker.

Disse debattene er en veldig verdifull del av demokratiet vårt, der velgerne kan bli bedre kjent med partienes meninger. Jeg brukte åpningsinnlegget mitt på å snakke om at arbeid til alle er jobb nummer én for Arbeiderpartiet, om boligpolitikk og at vi vil ha gratis SFO for førsteklassinger og rimeligere barnehage.

Høyres representant Anne Berit Figenschau deltok også. Hennes innlegg åpnet med at hun hadde møtt en ung gutt som kom bort til henne og lurte på om det var sant at «Høyre bare bryr seg om de rike». Dette utsagnet skulle gutten visstnok ha hørt fra representanter på Arbeiderpartiets stand. Figenschau ga en lang og malerisk beskrivelse av dette møtet, og jeg stusset på om denne historien i det hele tatt kunne være sann.

Selv har jeg stått i timevis på stand i Tromsø de siste ukene, og mitt inntrykk er at samtalene med velgerne stort sett handler om Arbeiderpartiets politikk. Da jeg senere den helga nevnte historien for en partikollega, viste hun meg et helt likt innlegg fra Høyres stortingsrepresentant Guro Angell Gimse som også hadde møtt en ung gutt på stand.

Historiene var bemerkelsesverdig like. Både Gimse og Figenschau hadde først snakket med gutten om «klima, miljø og skole», begge ble like «forfjamset» over hans angivelige spørsmål, begge fikk en «god prat om ulikhet» med de nøyaktig samme temaene, og begge forteller
at de glemte å nevne barnetrygd og inkluderingsdugnad. Hva er egentlig sjansen for at dette har skjedd på nøyaktig samme vis, med to ulike tenåringer, to forskjellige steder i landet? Det er jo ikke 100% umulig at gutten har reist fra Trøndelag til Tromsø for å stille det
samme spørsmålet, men det ser jo unektelig merkelig ut.

Enten velgerne jeg møter på stand er 13 eller 37 eller 72 år gamle, snakker jeg med dem om vår egen politikk. Om våre hovedsaker, som er arbeid til alle, klimakutt som skaper jobber og sterkere velferd i hele landet – om at nå er det vanlige folks tur. Men også om forskjellene mellom de ulike partiene.

Jeg ville nok aldri ha fortalt en tenåring at Høyre kun bryr seg om de rike, men jeg kunne godt ha fortalt hvilken politikk de har ført i regjering de siste åtte årene. Store kutt i formuesskatten, finansiert med smålige velferdskutt som å kutte i brillestøtten til barn, i arbeidsavklaringspenger eller i støtten til fysioterapi for brannskadde. Lista er lang. Og dette er faktisk også en del av demokratiet: Vise frem alternativene og forskjellene partiene
imellom, og det gjør jeg hver dag.

Så får folk heller gjøre seg opp sin egen mening om hvem de ulike partiene er til for – og Gimse og Figenschau får selv svare for det utrolige sammentreffet, og hvordan de bruker det aktivt i valgkampen.

Marta Hofsøy, stortingskandidat for Troms Arbeiderparti

Ut med høvelen, inn med hammeren

Leserinnlegg av Ivar Østby

Selv om pandemien enda en gang har festet sitt grep om Norge, så er lyset i enden av tunnelen godt synlig. Vi vet vi kommer til å komme ut av dette, og vi vet at vi kommer til å komme ut av det fordi vi sto i lag og bekjempet pandemien. Tross at regjeringen gjorde det til valgflesk å kjøre en uansvarlig gjenåpning mistenkelig nære valgdagen, så står likevel vanlige folk på for å slå tilbake bølge etter bølge med COVID. 

Og, det kommer en dag da siste bølge er slått tilbake og siste lockdown er hevet. Og, akkurat da: Når den morgensola hever seg over landet vårt, så får vi en mulighet som har vært unik i min levetid. Da skal vi avgjøre hva vi skal gjøre med landet vårt. 

I åtte år har Høyre, Venstre, KrF og FrP hatt flertall på Stortinget; de har hatt mulighet til å gjøre nøyaktig det de hadde lyst til. Og, med deres velsignelse, fant Erna frem ostehøvelen. I likhet med meg en tidlig mandags morgen gikk hun ivrig frem med høvelen. Mens jeg høvler skjeggstubber, høvler hun på vårt fellesskap. 

Hun høvlet 22 millioner(!!) i fri rettshjelp for de aller, aller mest fattige i vårt samfunn. I et budsjett på en del milliarder er dette forøvrig små kutt, men for de som ikke lengre har råd til advokathjelp når deres rettigheter blir brutt, er det uvurderlig. Likeså, da skattekuttene til de rikeste skulle finansieres i 2019, så fant hun frem høvelen. Etter å ha kuttet i støtte til multihandikappede året før, skulle man tro at man kanskje ikke hadde så mye mer å høvle i. 

Men, så feil kan man ta. For, Erna høvlet da i brillestøtten for barn(!). Det er med andre ord viktigere for Høyre og deres venner, at de rikeste i Norge skulle få noen millioner til, enn at barn skal ha råd til å se. Dette, da i et land hvor den øverste prosenten av befolkninga tjener hver femte krone. 

Og nå, nå som landet trenger verdiskaping og arbeidsplasser; nå som klimakrisa og oljeprisen krever omstilling, hva går Høyre til valg på? Bedre helse? Tryggere skole? bedre arbeidsvilkår?

Nei, men Kutt i formueskatten, som selvsagt må finansieres med den gode gamle ostehøvelen.

Jeg er lei høvling, jeg! For, nå skal landet bygges og det skal bygges for vanlige folk. I åtte dryge, traurige år har Høyre, Venstre, KrF og FrP stykket opp, solgt og sentralisert. Arbeiderpartiet vil ikke bare reversere dette; vi skal ikke bare trygt tilbake til hverdagen. Vi skal forbi den kalde, blå hverdagen til Høyre og hive ostehøvelen til fordel for hammeren.

Først så skal de som tjener mest, også betale mest i skatt. Nå har vi kommet i den utrolige situasjonen at den øverste prosenten, den samme som jeg snakket om tidligere, gjennomsnittlig betaler 22% skatt! Det er altså mindre, prosentvis, enn en jevn sykepleier eller lærer. Denne gjengen, som forøvrig tjener penger på at andre folk arbeider for dem, har nok mer å gi. 

Samtidig: Aldri har det vært så mange avgifter enn under denne regjeringen, og vil ha dem vekk. Alle som tjener under 750.000 kroner året vil derfor betale mindre i skatt med Arbeiderpartiet. Men, vi skatter ikke for gøy! Disse pengene skal gå til å utvikle sterke, bærekraftige arbeidsplasser. Innen skogbruk, bygg og fiske; ressursene man kan ta i bruk er enorme. 

Størst av alt er likevel havvinden; muligheten vi har til å skape og bidra til klimakampen er så enorm at det er ubegripelig at den ikke er tatt før. Men vi skal ta ta den og vi skal skal ta den, ikke for de rike, men for vanlige folk. For nå, etter åtte lange år, er det faktisk vanlige folks tur!

Ivar Østby, Fagligpolitisk ansvarlig AUF i Trøndelag

Sametingets næringspolitikk lykkes

Leserinnlegg fra Sandra Márjá West, 2. kandidat for Norske Samers Riksforbund (NSR) i Gáisi valgkrets:

Hos NRK kunne vi denne uken lese en solskinnshistorie om fire samiske gründere som har fått støtte fra Sametinget. Det er deilig å se at Sametingets næringspolitikk lykkes og at samenes folkevalgte parlament dermed bidrar til at folk blir boende i distriktene.

222 millioner kroner har blitt bevilget i de to periodene NSR har ledet Sametinget. Mottakerne er like mangfoldige som Sápmi er. Reiselivsbedrifter, duodjiutøvere, fiskere, bønder og bedrifter innen kreative næringer har fått støtte. Tilskuddene har gått til oppgraderinger av kaianlegg og fiskemottak, videreforedling av reinkjøtt, innkjøp av utstyr til samisk filmbransje, oppgradering av fjøs fra båsdrift til løsdrift, støtte til verkstedbygg og etableringer av kafé og restaurant. Hva ville vel samiske bygder vært uten alle disse ildsjelene som skaper både arbeidsplasser og liv på sine hjemsteder?

Fiskeri er virkelig et felt hvor dagens unge kommer dårlig ut, sammenlignet med deres foreldre. Å få kjøpt båt, med tilhørende kvote, krever enorme investeringer og risikokapital. Her har Sametinget stilt opp med tilskudd til mange fiskere slik at de kan komme seg inn i fiskermanntallet og investere i båt og bruk.

Samisk kulturkunnskap ligger ofte til grunn for nyskapende samiske bedrifter, enten det er Skodi Rein med sine prisbelønte reinkjøttprodukter eller om det er Internasjonalt Samisk Filminstitutts (ISFI) satsning på et profesjonelt lydstudio. Det er kunnskapen om reinkjøtt som råvare og kjennskapen til det samiske filmmiljøet som gjør at disse bedriftene skiller seg ut.

Dáiddadállu er en virksomhet som har fått støtte fra Sametinget. De er et samisk kunstnerkollektiv med base i Kautokeino. Ved å samle medlemmer innen mange kunstsjangre har de skapt et hjem for samiske kunstnere og satt samisk kunst på kartet. Dáiddadállu oppmuntrer til økt samarbeid og kompetansedeling som kommer hele det samiske kunstfeltet til gode. Dette er kunstnere som forteller samiske historier og som virkelig ønsker å bo i Sápmi.

Pandemien har vært tøff for mange bedrifter, men Sametinget har spilt en viktig rolle ved å fordele krisestøtte. Sametinget har god kjennskap til det samiske samfunnet og næringslivet og kunne dermed raskt få ut midlene dit det trengtes. Dette gjorde Sametinget ved å øke pengepotten på eksisterende tilskuddsordninger, ordninger som samiske bedrifter har god kjennskap til fra før.

Små samiske bedrifter er fortsatt hardt rammet av ettervirkningene av pandemien, gjennom tapt driftskapital og lite penger til markedsføring. NSR ser det som en viktig oppgave å hjelpe samiske bedrifter over kneika når Sametinget skal revidere næringsmeldingen i neste periode.

NSR ønsker at Sametinget fortsatt skal satse sterkt på samisk næringsliv i framtiden. NSR ønsker å satse på

  • å øke Sametingets tilskudd til næringer
  • et samisk såkornfond for innovasjon og utvikling
  • tettere samarbeid og nettverk blant samiske næringsaktører
  • tilpassing av lovverk slik at samiske matprodusenter kan bruke tradisjonelle metoder for foredling av kjøtt og fisk.
  • bedre havner og veier, god mobildekning og fiber i distriktet
  • å beholde tiltakssonen i Finnmark og Nord-Troms

Sametinget må være offensivt og må støtte dem som ønsker å skape liv og røre i samiske lokalsamfunn. Når samiske bedrifter og lokalsamfunn lykkes, så lykkes Sametinget!