Leserinnlegg

Lahkoe saemiej åålmege-biejjine  – Gratulerer med samefolkets dag!

av

Leserinnlegg fra Hilde Danielsen, Hanne Hauge, Marianne Moseng Breigutu og Christian Elgaaen

6. Februar er samenes nasjonaldag. 

Samefolket har en viktig plass i Norges historie og samtid. Som urfolk har samene rett til å få leve i samsvar med sin kultur, sin næring og sitt språk. Norge plikter å sørge for at disse rettighetene ivaretas.

Vårt land er bygget på territoriet til to folk, samene og nordmenn. Vi er to kulturer med to offisielle språk. Vi bor og lever sammen. Samisk og norsk er likeverdige språk. 

Fornorskningspolitikken har satt de samiske språkene under hardt press. SV vil arbeide for styrking av det samiske språket, og retten til samisk språkopplæring, både i by og bygd, i nord og i sør. Alle i landet må få god kunnskap om samisk historie, språk og kultur gjennom skolegangen og i vårt samfunnsliv. Synlighet av samisk tilstedeværelse er viktig. Kunnskap om hverandres kulturer er veien for å bygge broer i samfunnet. 

Røros kommune har et særskilt og spesielt ansvar som forvaltningskommune for samiske språk. Røros SV er stolt over at vi nå har fått på plass offisielle samiske stedsnavn som Plaassja, Kloemege og Praahka. Det er en god start, og vi ønsker flere samiske stedsnavn og samiske skilt velkommen. 

I Røros kommune har vi flere viktige samiske institusjoner som Aajege språksenter og Sanks/Samisk nasjonal kompetansetjeneste – psykisk helsevern og rus. Vi ønsker også å trekke frem Samisk helseteam, som er et samhandlingsprosjekt mellom Røros kommune, St. Olavs hospital og Sørsamisk helsenettverk. Dette prosjektet bidrar til å skape likeverdige helsetjenester til samisk befolkning i sørsamisk område, som den samiske befolkningen både har rett til og behov for. Det er gledelig å se at dette prosjektet har tilført både ressurser og kunnskap til helsetjenestene i kommunen vår.

3 av 4 unge samer i dag har opplevd hets, trakassering eller rasisme, enten på sosiale medier eller i forbindelse med skolearrangement. Vi ser ungdommer som gruer seg for å bruke den samiske koften, gapta, på skoleball. De er redde for slengkommentarer og negative tilbakemeldinger. Vi som samfunn har et ansvar for å trygge våre barn og unge. Vi skal respektere hverandres meninger, men vi skal ikke godta hets, trakassering eller rasisme. Vi må stå sammen mot slike ytringer. SV tar denne kampen på alvor.

Samiske kulturarrangement og institusjoner er viktige møteplasser der samer og andre kan oppleve samisk kultur. Slike møteplasser må det offentlige støtte opp om. Samiske primærnæringer må gis mulighet til å leve og vokse. Reindrifta er en viktig næring i vår region og er med på å skape mange arbeidsplasser. SV vil hindre at reindriften mister beiteområder til arealinngrep, som utbygginger til vindkraft, gruver, vannkraft og andre naturinngrep. Samene må sikres avgjørende innflytelse over beslutninger som angår deres samiske språk, kultur, næring og samfunnsliv. 

SV ønsker at 6. februar skal være en offentlig høytidsdag, der hele Norge tar del i feiringen av samefolket og samisk kultur. La oss være stolte sammen!

Lahkoe saemiej åålmege-biejjine, gaajkh dovnesh!

Røros SV 

Hilde Danielsen, Hanne Hauge, Marianne Moseng Breigutu og Christian Elgaaen.

Mange tiltak små bremser en stor å

av

Kronikk av Frank Jenssen, statsforvalter, Line Lund Fjellvær, klima- og miljødirektør, Tore Bjørkli, landbruksdirektør, Siv Merethe Belbo, reindriftsdirektør, Mari Mogstad, kommunaldirektør, Dag Otto Skar, beredskapssjef – hos Statsforvalteren i Trøndelag

Ekstremværet Gyda hadde knapt reist før nye vindkast og mer snøvær sørget for flere stengte veier, at mobilnett og strøm forsvant og fly og annen trafikk måtte vente. Selv om det ble merkbare konsekvenser var det mange som pustet lettet ut. «Puh – det kunne vært verre!»

Som enkeltpersoner må vi være forberedt. Med et lite reservelager av det du er mest avhengig av – vann, mat, medisiner og varmekilder – er du bedre rustet for å klare deg selv noen dager. På samme måte må også kommunene og forvaltningen for øvrig være forberedt.

Enhver runde med ekstremvær er en test av rutiner og samhandling hos alle de som har samfunnsansvar. Politi, helse, brann, vegeiere, kollektivselskaper, leverandører av strøm, mobil og data, de som har ansvar for vassdrag og kommunal beredskap – er noen eksempler på de som jobber godt både sammen og hver for seg for å forberede og håndtere ekstreme værsituasjoner.

Endringer i klimaet øker risikoen for ekstremvær, flom og ras og havstigning. Vi kan diskutere hvorfor det blir slik eller hvor fort det kommer – men det fritar oss ikke fra ansvaret vi har for å forberede oss på endringene.

Hos Statsforvalteren skal vi bidra til bærekraftig reindrift, som er grunnlaget for den sørsamiske kulturen, vi skal realisere nasjonal landbrukspolitikk og bidra til sikring av viktige naturverdier. Alt dette påvirkes av endringer i klimaet.

Vi har et særlig ansvar for å bidra til at kommunene jobber godt med areal- og beredskapsplaner. Planene skal være til gode for mennesker, lokalsamfunn og livsgrunnlaget vårt – være seg beite for rein og husdyr, naturmangfoldet på land og i vassdrag, produktiv skog eller dyrkamarka. Da må de også sørge for å forebygge alvorlige konsekvenser av villere vær, flomstore elver og stigende hav. Risiko- og sårbarhetsanalyser – som også vurderer konsekvensene av endret klima – er viktig for kommunenes beslutninger for hvor det skal bygges.

Det beste verktøyet for å redusere og dempe flom, er naturen selv. Å planlegge og legge til rette for naturbaserte løsninger er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Mindre flommer kan forebygges og flomtopper kan reduseres eller forsinkes både med god planlegging og gjennom restaurering av myr og vassdrag. Og vi må unngå nye utbygginger i flom- og rasutsatte områder.

Private aktører sikrer matvareforsyning og betalingsløsninger, frivillige forsterker redningsarbeidet, det offentlige sørger for åpne veier og rent vann i springen. Alle bidrar de til at sentrale samfunnsfunksjoner går rundt, enten krisen som rammer er krig, uvær eller pandemi. Statsforvalteren samler alle disse «gode hjelperne» i et eget fylkesberedskapsråd hvor alle deler informasjon og blir kjent med hverandre. Dette rokker ikke ved hver enkelt sitt ansvar for å gjøre sin del av jobben. Tvert imot: Når vi kjenner hverandre og hverandres oppgaver, blir vi i enda bedre stand til å gjøre vår egen jobb effektivt. Det er når ressursene finner hverandre at én pluss én blir mer enn to.

Det er altså ikke bare flaks og tilfeldigheter som gjør at det går bra. Men når utfordringene blir større, må vi jobbe enda bedre. Kommunene har et særlig ansvar for gode planer som forebygger konsekvenser av klimaendringene, slik at vi kan leve trygge hverdagsliv samtidig som vi sikrer reindrifta, landbruket og naturmangfoldet.

Hvorfor vil ikke regjeringen satse på biogass i distriktene?

av

Leserinnlegg av Terje Halleland og Lars Haltbrekken

Enova vedtok rett over nyttår å fjerne støtten til fyllestasjoner for biogass. De peker på at markedskreftene skal styre etableringen av ny infrastruktur. Vedtaket er overraskende, særlig fra en regjering som har sagt de vil satse på biogass og ha mer statlig styring i næringspolitikken for å sikre arbeidsplasser.

Vi tror det blir avgjørende for en omstilling bort fra fossile drivstoff at vi utnytter alle tilgjengelige teknologier. Biogass er en av de som ikke er blitt utnyttet og som har et enormt potensial.

Det er mange tunge kjøretøy i dag som ikke kan elektrifiseres og hvor biogass er en utmerket løsning, både til næringstransport og kollektiv.

Skal vi lykkes med biogass må produsenter og brukere gå hånd i hånd, slik at produsenter vet at det er kjøpere og brukere vet at det finnes produsenter og fyllestasjoner. Da får vi investeringer i økt produksjon og økt andel kjøretøy på biogass. 

I dag er de fleste fyllestasjoner i Oslo-området og det er ikke en eneste fyllestasjon nord for Trondheim. Skal vi lykkes med biogass må det etableres langt flere fyllestasjoner. Bare på den måten skaper vi trygghet for produsent og bruker.

Ifølge Biogass Norge er det mulig å etablere biogassproduksjon i hele landet, og med det legge grunnlaget for stor verdiskapning, nye arbeidsplasser og ikke minst redusere klimagassutslipp. Denne satsingen er det regjeringen nå legger hindre i veien for ved å kutte ut et viktig ledd i verdikjeden. I tillegg skaper de stor usikkerhet hos alle, både produsenter og brukere, om hvilke rammevilkår som gjelder for bransjen. Hvem tør satse når regelverket endres seg så brått? Har virkelig regjeringen råd til å si nei til nye jobber og samtidig åpenbare klimakutt?

I juni i fjor stod FrP, SV, AP og SP bak et flertallsforslag i stortinget som skulle sikre at regjeringen skulle følge opp Stortingets vedtak om å sikre en enhetlig utbygging av infrastruktur for null- og lavutslippsteknologi. I tillegg legge til rette for en raskere søknadsprosess for gassdistributørene som søker om investeringsstøtte til fyllestasjoner hos Enova, samt umiddelbart forbedre Enovas støtteordning til fyllestasjoner og innkjøp av tyngre kjøretøy med biogass som drivstoff. 

Før ny regjering fikk sitte i 100 dager ønsker Enova å fjerne støtten og klima- og miljøministeren ser ut til å ha glemt hele den offensive politikken i opposisjon.

Nå forventer vi at regjeringen går inn og instruerer Enova til å følge opp vedtaket fra flertallet på Stortinget. 

Terje Halleland

Samferdselspolitisk talsperson Fremskrittspartiet

Lars Haltbrekken

Energipolitisk talsperson Sosialistisk Venstreparti

Ditt besøk kan gjøre en forskjell for Røros

av

Kronikk av næringsminister Jan Christian Vestre (Ap)

Sola har snudd, og vi går mot lysere tider. Men, selv om det nylig kom noen lettelser i smittevernreglene, henger det fortsatt mørke skyer over reiselivsnæringen mange steder i landet.

De strenge, men høyst nødvendige smitteverntiltakene som ble innført i midten av desember bød nok en gang på store utfordringer for veldig mange. De snudde forventninger om en fin og hektisk førjulstid, til fortvilelse og håpløshet.

Nå er det nye året godt i gang, og for noen vil lettelsene og støtteordningene bidra til at de kommer seg gjennom nok en etappe i dette maratonløpet, som sant skal sies ingen vet hvor langt egentlig er.

Det er en trist og veldig fortvilet situasjon mange reiselivsbedrifter står i i dag. Meter’n, antalls- og skjenkebegrensninger er ikke akkurat noe som lager liv i denne næringa. Men, det at utesteder og spisesteder igjen kan åpne dørene, det er i alle fall noe. Og det betyr selvfølgelig mye for bunnlinja til de mange serveringsstedene rundt omkring i landet.

Ser vi tilbake på hvordan reiselivsnæringen har hatt det de to siste årene, kan det oppsummeres med to ord: Ekstremt og krevende. Ekstremt krevende.

Da landet stengte ned 13. mars 2020, ble Norge satt i en ekstraordinær situasjon. Norges Bank satt ned renten og innbetaling av formueskatten ble utsatt. Deretter kom det tiltak på rekke og rad for å redusere de negative effektene smitteverntiltakene medførte for bedriftene. 2020 ble et krevende år. Spesielt for reiselivsnæringen. Ingen reiste, alle holdt seg hjemme og mange torde ikke bevege seg andre steder enn til maks hytta eller til nød nærmeste familie.

Året 2021 ble litt bedre. I perioder ble det noen steder veldig bra. Mange hadde fått første vaksine og korona opplevdes litt mindre farlig. Vi kjente vår besøkelsestid og ferierte i Norge. Mange oppdaget landet vårt på nytt og sverget at de i fremtiden heller ville feriere i Norge, enn å reise utenlands. Aldri før har vi vel vist hvor høyt vi elsker dette landet. Ja, sommeren ble for noen bra, og høsten ble ikke så aller verst den heller. Gjestene strømmet til, og 2021 ble faktisk all time high for hotellovernattinger i november. Det sier noe om hvor mye vi setter pris på denne næringen. Hvor viktig den er. Og hvor klare vi står for å gjeninnta alle de fantastiske tilbudene reiselivsbransjen har å by på, så fort de får lov til å åpne dørene på vidt gap igjen. Det er godt å vite.

Men, for noen er nok dette en mager trøst. Det hjelper ikke alle de som tærer på de siste kreftene for å holde liv i livsverket sitt. Jeg skjønner at mange er veldig slitne nå etter snart to år med strenge smitteverntiltak, flere runder med nedstengning, og lite forutsigbarhet. Mange bedriftseiere er forståelig nok svært bekymret for sine ansatte og bruker mye av tiden sin på å holde motet oppe hos dem, samtidig som de forsøker å holde liv i bedriften sin. Denne utholdenheten står det stor respekt av.

I denne vanskelige tiden ønsker jeg å gå ut med en oppfordring til hele Norges befolkning om å støtte de som nok en gang er hardt rammet av tiltakene: Bedriftene som lever av å knytte oss sammen. De som skaper de gode møteplassene i små og store lokalsamfunn over hele landet. For det er de som er de første til å få røde tall når restriksjonene trer i kraft. Skal disse sosiale arenaene være der når samfunnet åpner opp igjen, er det nå vi må vise de hvor høyt vi setter pris på dem. Et besøk av deg kan gi virksomhetene i utelivsbransjen og kulturlivet akkurat den hjelpen de trenger for å komme seg gjennom denne svært utfordrende tiden.

Før pandemien var reiseliv en av verdens raskest voksende næringer, og Norge står høyt oppe på listen over land mange ønsker å besøke. Men, det er fremdeles stor usikkerhet knyttet til hvordan pandemien vil påvirke reisemønsteret vårt fremover. Velstandsøkning og teknologiutvikling tilsier at veksten antas å fortsette det neste tiåret. Det er bra. Vi ønsker at folk fra alle verdens hjørner skal komme hit til Norge og oppleve alt det fantastiske vi har å by på. Samtidig vet vi at økning i antall reisende vil gi økt belastning på naturressurser, kulturminner og lokalsamfunn. For å bevare et reisemåls attraksjonsverdi og den lokale oppslutningen om reiseliv som næring er det derfor viktig at disse utfordringene, når tilstrømmingen av turister igjen kommer tilbake, håndteres på en god og forsvarlig måte.

Akkurat nå lever vi i en usikker tid. Men, vi skal komme oss gjennom dette, og vi skal komme oss gjennom dette på en måte som ivaretar mangfoldet av opplevelser over hele landet. Slik bidrar vi til å bevare levende byer og lokalsamfunn. Slik bidrar vi til å bevare det Norge vi vil ha.

Folket mot strømprisen!

av

Leserinnlegg av Isak V Busch

Det er lite som engasjerer så mye som strømprisene vi ser i vinter. Og det er jaggu ikke rart! Strøm er ikke en luksusvare. Det er en helt grunnleggende del av vår livsnødvendige infrastruktur i et av Europas kaldeste og mørkeste land. For første gang i historien gir staten Norge et kontanttilskudd til en stor del av innbyggerne, for at vi skal klare strømregningene. Dette er en innrømmelse av at prisene er uakseptabelt høye, og at vi har et strømmarked som ikke fungerer. Slik kan vi ikke holde på i evigheten. Vi må få kontroll med strømprisene, gjennom varige endringer. 

Jeg synes helt ærlig at dette er et kjempevanskelig tema, og jeg har store problemer med å få oversikt over alle de elementer som til sammen fører til at vi har de prisene vi har. Jeg ser også at sosiale medier er smekkfulle av «strømeksperter». Men jeg har forstått såpass at hvordan dagens strømmarked fungerer er utrolig sammensatt. Tilsynelatende er det såpass kompleks at til og med de ordentlige ekspertene blir rådville når de blir utfordret på hvor vi må begynne for å finne en løsning. Avisene er fulle av ekte eksperter, som er svært uenige om hva som faktisk er problemet og løsningen. Når vi har laget oss strukturer som er så komplekse at alle egentlig spør seg «hvordan i alle dager kom vi til dette punktet?», er kanskje det enkleste å bare røske ut pluggen og begynne på nytt. Samtidig skjønner jeg at komplekse problemer ofte har komplekse løsninger. Men slik vi har det i dag, med vidt forskjellige priser alt etter hvor du bor, og en vanvittig prisendring fra den ene dagen til den andre kan vi ikke ha det lengre. Slik det er i dag mister norsk industri et av de få konkurransefortrinnene vi har og vanlige familier må bruke mastercardet for å betale strømregningen. Det går ikke! 

Overgangen fra fossil til grønn energi er viktig for å få ned klimagassutslippene våre. Ifølge Statkraft er vi ikke lengre selvforsynt med strøm om bare 5 år. Dersom vi ikke har økt produksjonen vår, eller begrenset forbruket vårt i et omfang som virkelig monner innen den tid er vi ille ute. At Norge kommer til å trenge mindre strøm 5 år frem i tid tror jeg er lite sannsynlig, gitt tempoet på elektrifisering av hele samfunnet vårt. Samtidig har de siste årene vist oss at motstanden mot vindkraftutbygging er enorm og motstanden mot eventuelle nye vannkraftverk vil helt sikkert være minst like stor. Hva står vi igjen med da? Effektivisering av eksisterende vannkraftverk vil kanskje hjelpe noe. NVE anslår potensialet til 7,6TWh. Men dette blir magert når normalproduksjonen for samlet norsk vannkraft i dag er på rundt 135 TWh.  Hvilke andre muligheter har vi egentlig da? Gasskraft? Eller er tiden inne for at vi seriøst må vurdere kjernekraft? Akkurat nå heller jeg personlig mot det siste.  

For meg er det særlig to ting som nå må løses, i samme operasjon:

  1. Den ekstreme geografiske prisforskjellen må bort. 

Jeg har liten tro på at ei lyspære på Glåmos lyser 5 ganger sterkere enn ei lyspære noen kilometer lengre vest, på den andre siden av kommunegrensa. Det burde den egentlig gjort, når prisen er 5 gangere høyere! Prisene varierer VOLDSOMT ut ifra hvor i Norge man bor.  Det har jeg store problemer med å akseptere.

Jeg vet at dette forklares med at det skyldes manglende kapasitet på overføring mellom de ulike strømsonene i Norge. OK, da må kapasiteten på overføringskabler i Norge økes, slik at vi får et reelt felles norsk strømmarked. Dette er et skoleeksempel på en statlig oppgave for å sikre at innbyggerne i landet vårt har like tilbud uavhengig av bosted. 

  1. Prisene må være forutsigbare, og holdes på et nivå som gjør at alle har råd til nødvendig strøm.

Vi trenger alle strøm i hverdagen, uavhengig av hvem vi er, hvor vi bor og hvor mye vi tjener. Strømmen kan reelt sett ikke velges bort! Selvsagt kan vi alle gjøre vårt for å kutte ned på strømbruken, men det finnes en nedre grense. Den tror jeg folk har nådd i vinter. 

Ingen av partiene på stortinget er fritatt ansvar i denne saken. Og nå er problemene blitt så prekære at det må en felles innsats til for å fikse et ødelagt strømmarked en gang for alle! Dette må fikses i inneværende stortingsperiode, på vakten til de som i høst ble innvalgt. Og det har jeg en klar forventing om at gjøres raskt, all den tid våre 169 fremste folkevalgte omtrent har kappes om å beklage seg over høy strømpris i mediene.  

Hvordan dette best kan løses aner jeg ikke! Men jeg har tillitt til at ansvarlige politikere på stortinget nå finner sammen, på tvers av partigrenser, for å løse dette en gang for alle. For enigheten om at dette ikke kan fortsette synes å være stor! 

Isak V Busch, ordfører i Røros kommune. 

Hessjøgruva i ferd med å lande intensjonsavtale

av

Pressemelding fra Hessjøgruva AS

Hessjøgruva AS, som er heleid av Holtålen kommune, besitter en utvinningsrett i det kjente Hessjøfeltet sørvest i kommunen. Covid-fasen har vært begrensende også for utvikling av mineralressurser og samarbeid over landegrenser. Men, Hessjøgruva kan nå annonsere at vi er i ferd med å lande en intensjonsavtale med Capella Minerals Norway AS. Selskapet er registrert i Oslo og er et datterselskap av kanadiske Capella Minerals Limited. – Det er verdt å nevne at selskapet allerede har lokalt ansatte i dalføret, med kompetanse og kunnskap om lokale forhold, sier styreleder Gudbrand Rognes i Hessjøgruva AS. 

Foto: Gudbrand Rognes

– Vi trenger tilgang på geologikompetanse og kapital for å bringe Hessjøprosjektet videre. En intensjonsavtale med konkrete milepæler er et viktig skritt fremover for selskapet vårt, uttaler styret i Hessjøgruva AS

– Hessjøgruva inneholder viktige ressurser av kobber, sink og kobolt. Dette er metaller som brukes blant annet i batterier og elektriske biler. Behovet for kobber øker stadig på global skala som et resultat av skiftet til en renere energikilde, og Hessjøgruva har potensialet til å bli en viktig leverandør av kobber på det norske markedet, sier Eric Roth, CEO i Capella Minerals Limited. «

Uansvarlig, naiv og ansvarsfraskrivelse ?

av

Leserinnlegg av Hilde Fjorden og Jon Anders Kokkvoll

Det er ord høyres representant Rob Veldhuis bruker i leserinnlegg om medlemmer av
kommunestyret som fikk flertall for budsjettforslaget sitt. Takk for den!

Vi syns det er på grensen til drøyt å kalle flertallet i kommunestyret for uansvarlige og naive. Denne type verbal sjargong fortjener heller ikke politikere. Det er ingen som tar lett på budsjettprosessen, og det er mange runder internt i de ulike partiene for å bli enige om prioriteringene. Jobben med budsjettet og økonomiplan begynte politisk allerede i vår under dialogkonferanse 1.

Det han har rett i, er at politikk handler om å prioritere, og det å måtte velge.

Det handler også om verdivalg.

Røros Arbeiderparti stemte i 2020 for å opprettholde en desentralisert skolestruktur i Røros
kommune. Det er et prioritert valg som ble gjort, noe vi den dag i dag mener var riktig.

Gjennom budsjettprosessen, som starter med dialogmøtet vi har i mai, signaliserte vi også at vi ønsker å prioritere Røros skole i budsjettbehandlingen og jobbe for å øke overføringene. Det er også riktig og villet. Så har administrasjonen fremmet sitt forslag til budsjett, der en har valgt å skjerme Røros skole for kutt. Gjennom tilleggsproposisjonen fra statsbudsjettet er det også tildelt 500 000 pr skole i kommunen, noe en i sin helhet har valgt å legge inn i budsjettet til Røros skole, nettopp for å bedre økonomien. Hvordan skolen velger å bruke disse midlene er opp til virksomheten. Røros skole
er altså prioritert med ca. 1,5 millioner ekstra i vårt budsjett for 2022. Dette vil gi økt bemanning ved Røros skole og på eller litt over lærernorm i 2022.

Røros skole har knapt med midler, det er vi ikke uenig i, men de stadige forsøkene på å fremstille Røros skole som en dårlig skole vil vi ikke godta. De ansatte ved Røros skole gjør en formidabel innsats og leverer en god tjeneste til elevene ved skolen. Det viser også undersøkelser som er gjennomført.

Røros Høyre foreslår i sin økonomiplan å flytte 3 millioner fra virksomhet tekniske tjenester samt Stab og støtte. Dette foreslår de uten å kjenne noe til konsekvensene det vil få for driften og tjenestetilbudet her. Kan dette sies å være mer ansvarsfullt? Vi er ikke av den oppfatning.

Hvis det hadde vært så enkelt, hadde vel administrasjonen foreslått å kutte i egne rammer.

Tekniske områder, stab og støtte, leverer også tjenester som kommer befolkningen til gode og er også lovpålagte oppgaver.

At Høyre i sitt alternative budsjett også foreslo å kutte en halv million innenfor eldreomsorgen i økonomiplanperioden nevner ikke høyres gruppeleder i sitt leserinnlegg. Når vi vet at det kommer til å bli flere eldre med hjelpebehov kan man jo lure på hvilke av ordene i høyres retorikk som passer best; «uansvarlig», «naivt» eller «ansvarsfraskrivelse»? Kanskje alle sammen.

Røros Høyre har prioritert ned bibliotek i planperioden for å øke finansieringen til Røros skole.

Biblioteket trenger nye lokaler. De ansatte som jobber der fortjener nye lokaler, og ikke minst fortjener Røros sentrum den styrkningen et moderne bibliotek faktisk innebærer.Arbeidet med å realisere nytt bibliotek har pågått i flere år. Å nå skulle stoppe opp arbeidet med å få på plass nye biblioteklokaler vil være et stort tilbakeskritt.

Røros Arbeiderparti har programfestet realisering av et nytt folkebibliotek i inneværende periode, noe vi vil fortsette å jobbe for. Det bør ikke overraske Høyre at vi holder fast på dette.

Budsjettet for 2022 er vedtatt ut fra at dette er til beste for lokalbefolkningen, unge som voksne. Arbeidet med budsjettet for 2023 er allerede i gang.


Varaordfører Hilde Fjorden (AP) og partileder Røros AP Jon Anders Kokkvoll

I Norge pryder vi oss med tittelen verdens beste demokrati

av

Leserinnlegg fra Jon Tokle Yri:

Det er der vi skal være, men dette må ikke være en hvilepute. Demokratiet kan alltid utvides, og nå har fylkestinget i Trøndelag en gylden mulighet til dette.

I dag er det en stor gruppe mennesker som ikke har mulighet til å delta i den demokratiske prosessen, ungdommen. Det er 32 000 ungdommer i Trøndelag, som ikke får sin stemme hørt på lik linje med andre. Det finnes en enkel løsning på dette demokratiske hinderet, nemlig at Ungdommens fylkesutvalg får møte og talerett. Med denne retten får ungdommen muligheten til å fremme sine syn på styre og stell i fylket vårt.

Trøndelag er og skal være en foregangsregion. Men nå henger vi etter. I Agder og Nordland har allerede ungdommen møte og talerett, og ungdommen gjør en fremragende jobb der. Vi i Trøndelag kan aldri akseptere at vår rett til å delta i demokratiet er avhengig av bostedsadressa di. Her må fylkestingspolitikerene stå på rett side av historien.

Mange vil jo stille spørsmål om ungdommen skal ha muligheten til å ytre seg i fylkestinget. Men for ordens skyld, la oss ta et eksempel. Kommuner som Inderøy, Lierne, Melhus og Indre fosen har hatt ungdomsråd i flere år, med gode resultat. I disse kommunene har ungdommen møte og talerett i kommunestyret. Denne retten er hjemlet i forskrift for medvirkningsordninger. Forskriften skiller ikke på ungdomsråd for fylker og kommuner. Så hvorfor skal ungdommen ikke ha muligheten til å påvirke i fylkeskommunen og kun kommunen? Det blir i beste fall dobbeltmoralsk.

Jeg håper at når fylkestinget settes på onsdag, så velger fylkestinget å gå i front for demokratiet og ungdommen. Gi ungdommens fylkesutvalg møte og talerett, og Trøndelag blir igjen demokratiets forpost.

Vaksinering i Verket

av

Leserinnlegg av Erling Mjelva

Onsdag 8. desember var det «drop-in» for tredje dose med koronavaksine i Verket på Røros. Målgruppe var alle over 65 år, samt en del med underliggende sykdom, alt annonsert innenfor en veldig snau tidsramme. Hadde de virkelig lagt opp til så stor kapasitet at dette skulle gå greit, eller var det en oppskrift på kaos? Det ble verre. I ti kuldegrader og iskald sno sto folk ute og venta i inntil to timer. De som holdt ut fikk sin vaksine til slutt, stivfrosne og forbanna.

Naturlig nok er det kommet mange kommentarer på et så skandaløst dårlig opplegg. Tor Enget har en fyldig kommentar med mange gode momenter i Retten 10. desember. Kommunalsjef Jan Roger Wold svarer på kritikken ved å rette pekefingeren mot de som var til stede, de «må ta ansvar og holde avstand». Han framstiller kvelden som en suksess, med over 600 vaksinerte, og forklarer at Røros ikke kan innføre timebestilling som større byer gjør.

Arrangementet og tilsvaret fra kommunalsjefen etterlater et inntrykk av manglende respekt for de innbyggerne det gjelder. Er det virkelig greit at så mange skal stå ute så lenge og fryse «ræva av seg» på grunn av dårlig organisering? Hvor mange som ble syke i ettertid får kanskje fastlegene et inntrykk av? Det vitner også om manglende forståelse for smittespredning, en person med omikronvarianten kunne fort ha gitt hundre nysmitta personer i køen. Og hva gjør det med oppslutningen om vaksineprogrammet? Mange valgte å snu, kommer de tilbake?

Det er selvfølgelig ikke slik at kommunen må være stor for å avvikle vaksinasjon i ordna former. Jeg kan anbefale kommunalsjefen å ta en telefon til Risør kommune, som er sammenlignbar med Røros både i folketall og alderssammensetning. De har ingen problemer med å gi time til revaksinering i ordnede former.

Jeg håper virkelig kommunen går gjennom rutinene sine, til beste for innbyggerne og oppslutningen om vaksinasjon. Hvis problemet er kapasiteten kan de også ta en prat med våre to stedlige apotek, der er det til sammen et betydelig antall godkjente vaksinatører.

Erling Mjelva, 10. desember 2021

PS: Jeg var heldig og hadde alt fått vaksina ved et besøk på legesenteret. Så heldig var ikke min ektefelle.  

Kommuneøkonomi, prioritering og ansvar

av

Leserinnlegg av Rob Veldhuis

Det har gått litt over ei uke siden budsjett 2022 og økonomiplan 2023-25 ble behandlet i kommunestyret. Det er ikke ofte at jeg hver eneste dag tenker på et vedtak kommunestyret har gjort, men denne gangen er det ord som hele tiden duker opp i hodet mitt; ‘uansvarlig’ , ‘naiv’ og ‘ansvarsfraskrivelse’

Kommunedirektøren og økonomisjefen har hele veien vært tydelig på det økonomiske utfordringsbildet i Røros Kommune. Altså VET vi politikere om utfordringene. Samtidig er det også slik at økonomiplanen er viktigere enn budsjettet for neste år. Mye er gitt til neste års budsjett, mens økonomiplanen er grunnlaget for kommende budsjetter.  Da synes jeg det er merkelig at ingen andre partier enn Røros Høyre har kommet med strukturelle endringer i økonomiplanen for å bedre handlingsrommet i fremtidige budsjetter. Jeg mener det er naivt å tro at Staten kommer til å redde kommuneøkonomien på Røros i de årene som kommer. Kommuneøkonomien er lokalpolitikerens ansvar. Vi politikere skal til enhver tid forholde oss til de rammene som finnes. Vi kan i en viss grad styre hvor pengene brukes ved å prioritere. Prioritering handler ikke bare om å velge og satse på noe. Det sier seg selv at når en velger det ene, så er en nødt til å velge bort noe annet.

I økonomiplanen, grunnlaget for framtidige budsjetter, er det tatt inn 3 mill. årlig i driftsrammen fra aksjeutbytte. Røros Høyre mener det ikke er forsvarlig å ta aksjeutbytte inn i driftsbudsjett til kommunen. Det er penger vi ikke vet om vi får. Røros Høyre har derfor valgt å ta den posten ut av økonomiplanen. Finansiering av denne endringen er redegjort for i Røros Høyre sitt alternative budsjett som finnes her: https://pub.framsikt.net/2022/roros/ps-2022-røros_høyre,_alternativt_budsjett_2022_og_økonomip/#/polsim/politicalsimulation/

I korte trekk går det ut på å kutte rammen til området ‘stab og støtte’ samt ‘tekniske områder’.

 
I formannskapsbehandlingen av budsjettet 18. november kom det fram at de 3 mill. i årlig aksjeutbytte var tenkt å komme fra RENRØROS etter signaler fra selskapet i et avhold eiermøte.  I nylig framlagt eierskapsmelding kan vi imidlertid lese på side 15 om RENRØROS:
Samlet har konsernet en egenkapitalandel som er for lav. Den gir ikke rom for større låneopptak eller store investeringer. Det er derfor nødvendig å styrke konsernets egenkapital.
Jeg får det ikke til å stemme med det jeg fikk opplyst i formannskapsmøte 18. november. Jeg anser det som en bekreftelse at det var riktig fra Røros Høyre å ta forventet aksjeutbytte ut av framtidige budsjetter. Det krever prioritering, og det har Røros Høyre gjort mens andre partier har valgt å skyve utfordringene fram i tid og håper at det løser seg. Ansvarsfraskrivelse kalles det, spør du meg.

Så burde vel alle være klar over at Rørosskole er underfinansiert og at tjenesten er pålagt å spare inn mye i årene som kommer. Per i dag er det i praksis ikke nok penger til vikarer slik at barna får fullverdig undervisning istedet for en slags underholdning med TV og film når det oppstår fravær. I tillegg er grunnbemanningen så lav at lærernormen knapt oppnås, for ikke å snakke om de eldgamle lærebøker som brukes.

I flere runder har politikere fra andre partier med Arbeiderpartiet i spissen lovet ekstra penger til Rørosskole. Under budsjettbehandlingen har det ikke kommet et eneste forslag fra Arbeiderpartiet eller de andre partier, til endring i økonomiplanen som sikrer mer penger til Rørosskole over tid.

Mye snakk har det vært, men ingen konkrete løsninger eller forslag med reell inndekning ble presentert.

Røros Høyre har i sitt alternativt budsjett prioritert Rørosskole i hele planperioden og har prioritert ned et nytt bibliotek for å frigjøre de nødvendige midlene. Ingen konkrete motforslag kom og noen debatt ble det ikke heller. Røros Høyre sitt alternativt budsjett ble bare stemt ned. Tror det kan bli en kort vei til en Robek-plassering. Men verst blir det uten tvil for ansatte, elever og foreldrene ved Rørosskole…

Rob Veldhuis, Medlem i formannskap og kommunestyrerepresentant i Røros Kommune og gruppeleder for Røros Høyre.

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.