Kultur

Flanderborg Rammer og Kunst med sitt Galleri Gnuttu har hatt fantastiske 15 år i den gamle Landsognsgården, en gang i tida kommunehus for Røros Landsogn. 

Opptakten til bedriften var Malmplassen Rammeverksted i Kurantgården, som Tor Omar Tronsmoen tok over etter Grete Kaland i 1999. Hennes fagkunnskap kom i høy grad den nye eieren til gode. I tillegg ble det kurser i Rammebransjeforbundet. 

-Til å begynne med var det bare ett rom og knapt nok plass til et rammeverksted, men da vi fikk et rom og en gang i tillegg, kunne vi begynne å stille ut kunst for salg. Galleri Gnuttu kom til under trange kår, og var til å begynne med bare «ei lita gnuttu», sier Tor Omar Tronsmoen. 

Etter sju år ble det aktuelt å flytte ut, først og fremst fordi museet trengte mer plass, da Bygnyngsvernsenteret kom. Hellet var at den gamle Landsognsgården på Flanderborg stod tom, og Astrid Finborud Langørgen ville leie den ut til deres formål. Her ble det mye bedre plass, ikke minst til galleriet, som fortsatt heter Galleri Gnuttu og består av fem rom med plass til mist 80 – 90 bilder.  Bedriften har nå til sammen vel 22 år å se tilbake på, og altså de siste 15 åra på Flanderborg.

Galleriet har i årenes løp vært besøkt av mange dyktige og kjente kunstnere. Noen av dem har mer eller mindre vært representert i alle år. Det gjelder først og fremst Gunnar Bratlie og Terje Grøstad, men mange andre har etter hvert kommet til for kortere eller lengre perioder. Oljemalerier og mange ulike grafiske teknikker er representert: tresnitt, linositt, litografi, serigrafi, etsing og noen foto.

Rammeverkstedet har i årenes løp rammet inn flere tusen bilder og noen gjenstander.

Det er ingen grenser for hva som kan rammes inn. Det er svært viktig at rammen er i harmoni med bildet eller gjenstanden, og at både kartong og glass er av første klasse.

-Vi lager kun beste  sort syrefri og støvtett innramming med artglass. Det nye artglaset  gir mindre refleks og bevarer fargene bedre. Tidligere var det nok noen som tenkte at det var mye billigere å kjøpe ferdigrammer på Europris eller Nille, og noen kom til oss  for å få skåret passepartout, men det ble aldri et godt resultat, for ramma hadde sjelden riktig mål tilpasset bildet. Ferdigrammene har i beste fall et tynt ark  som passepartout, ofte syreholdig huntonit som bakplate og simpelt glass. De blir dessuten aldri støvtett. Vi skjærer ikke lenger passepartout til ferdigrammer. På Flanderborg finnes et stort utvalg rammer i mange dimensjoner og farger, og vi gir gjerne råd om gode valg. Velkommen både til rammeverkstedet og til Galleri Gnuttu, sier Tronsmoen.

Elden-dukkene er på plass i flere butikkvinduer på Røros. I vår har dukkemaker Mette Laine Rasmussen samarbeidet med kostymegruppa i Elden, om et dukkeprosjekt. Mette har laget 10 dukker som har på karolineruniformer. Dukkeprosjektet ble til etter en workshop tidligere i år.

Kostymegruppa i Elden har heklet hatter, sydd uniformer, laget musketer, belter og vesker. Mariann Buås Hansen har hatt ansvaret for designet av kostymene. Musketene, veskene og beltene er laget av Bjørn Haukås. Mette har blant annet brukt modelleire, saueskinn og isopor til å lage dukkene.

Forrige uke åpnet Røros Kunstformidling Sommergalleri i Kjerkgata 15. I pandemitiden har de undret på hva de flotte lokalene i Kjerkgata 15 skulle brukes til.

– Det har ikke vært så lett. Vi hadde en intensjon om å få til et lite minisenter her. Men ingen har tort å gå inn og binde husleie og en garanti, og starte en butikk her, når de ikke engang kunne vite om de fikk lov til å ha åpent. Derfor har det stått tomt frem til nå, sier Rolf Ericson i Røros Kunstformidling. Han legger at han synes det er feil, at det skal stå tomt et lokale som ligger på den beste plassen i hele gata. Det er dårlig gjort overfor andre næringsdrivende. Det er dårlig gjort for hele byen.

– Jeg synes at vi forplikter oss, når vi eier bygningen, til å bruke den. Det er først og fremst derfor vi har åpnet et sommergalleri. Det medfører at Røros Kunstformidling får mer plass, sier Rolf. Han tror ikke at omsetningen blir doblet, men det er et bidrag til at gata skal være trivelig å komme til for turister. Rolf ser at byens egne innbyggere setter pris på å gå rundt, og kikke på god kunst. Kunstformidlingen prøver å skille de to galleriene, med forskjellige kunstnere i hvert sitt galleri.

Sommergalleriet

I Sommergalleriet er det blant annet kunst av Kai Fjell og Jakob Weidemann. I tillegg er det keramikere. Noen kunstnere er flyttet fra galleriet på hjørnet til Sommergalleriet. Mari Follinglo er kommet dit, og er sterkt representert.

Det er noen gamle antikviteter, historiske skatter, i sommergalleriet. Rolf har vært i Risør og kjøpt gamle, fine bord fra 1600-tallet. I tillegg er det blant annet flere hengeskap som pynter veggene. Rolf synes antikvitetene hører bra til i et miljø på Røros.

Den første dagen Sommergalleriet hadde åpent var helt fantastisk. Det har lugnet seg litt etter det.

– I denne bransjen trenger man ikke så veldig mange kunder, dersom det er fine kunstverk som er attraktiv, og som blir solgt, så får vi omsetningen vår likevel, sier Ericson.

Ungdommer

Røros Kunstformidling utvidet med 3,5 stilling i sommersesongen, og utover høsten for å få kabalen til å gå opp. Rolf synes det er morsomt å få inn skoleungdom som interesserer seg for kunstyrket. Det er ansatt ei jente fra Bodø, ei fra Hamar, ei fra Røros og ei fra Dalsbygda.

To galleri

Elisabeth Schrødter er galleriansvarlig for begge galleriene. Til daglig står hun i ett av galleriene. Hun jobber også med nettbutikken. Elisabeth har mange bilder å holde oversikt over. I begge galleriene er det nesten 300 bilder. Fra kjempestore bilder til små.

En av Elisabeth sine oppgaver er å ha kontakt med kunstnerene. I tillegg svarer hun på spørsmål fra folk som er innom. Spørsmålene som går igjen er hvor kunstnerene er ifra, og hvor gamle de er. Elisabeth må ha oversikt over hver kunstner.

– Man må jo vite litt om hver enkelt, sier Elisabeth Schrødter.

Pushwagner er den kunstneren som Elisabeth får mest spørsmål om. Det er spørsmål om bildene, historien bak dem og historien om Pushwagner.

Det er stort sett bare norske kunstnere i galleriene nå. Det er et bevist valg, fordi det ikke har vært et internasjonalt publikum på to år.

På veien

Nå er Rolf på vei rundt omkring i Norge, og henter inn kunst før sommeren.

– Det er faktisk litt manko på bilder selv om vi har så mange. Det er veldig viktig å ha det som etterspørres. Men samtidig så må vi presentere et bredt utvalg, og la nye kunstnere få sjansen de også. Det kan ikke bare være etablerte som er kostbare. Publikum har forskjellig smak. Det finnes ingen fasit på hva som er fint, og ikke fint. Det du liker er fasiten, det er fint for deg. Derfor må vi ha noe for enhver, sier Rolf.

Det jobbes hele tiden med kunst som skal inn i galleriet. Rolf leter etter unge kunstnere som tiltaler et yngre publikum. Det jobbes blant annet med en kunstner som heter Mathias Maserati Nordby fra Hamar. I følge Rolf er han en pop art-kunstner som har slått an voldsomt. Han kommer om kort tid til galleriet.