15 år på Flanderborg (+)

Flanderborg Rammer og Kunst med sitt Galleri Gnuttu har hatt fantastiske 15 år i den gamle Landsognsgården, en gang i tida kommunehus for Røros Landsogn. 

Opptakten til bedriften var Malmplassen Rammeverksted i Kurantgården, som Tor Omar Tronsmoen tok over etter Grete Kaland i 1999. Hennes fagkunnskap kom i høy grad den nye eieren til gode. I tillegg ble det kurser i Rammebransjeforbundet. 

-Til å begynne med var det bare ett rom og knapt nok plass til et rammeverksted, men da vi fikk et rom og en gang i tillegg, kunne vi begynne å stille ut kunst for salg. Galleri Gnuttu kom til under trange kår, og var til å begynne med bare «ei lita gnuttu», sier Tor Omar Tronsmoen. 

Etter sju år ble det aktuelt å flytte ut, først og fremst fordi museet trengte mer plass, da Bygnyngsvernsenteret kom. Hellet var at den gamle Landsognsgården på Flanderborg stod tom, og Astrid Finborud Langørgen ville leie den ut til deres formål. Her ble det mye bedre plass, ikke minst til galleriet, som fortsatt heter Galleri Gnuttu og består av fem rom med plass til mist 80 – 90 bilder.  Bedriften har nå til sammen vel 22 år å se tilbake på, og altså de siste 15 åra på Flanderborg.

Galleriet har i årenes løp vært besøkt av mange dyktige og kjente kunstnere. Noen av dem har mer eller mindre vært representert i alle år. Det gjelder først og fremst Gunnar Bratlie og Terje Grøstad, men mange andre har etter hvert kommet til for kortere eller lengre perioder. Oljemalerier og mange ulike grafiske teknikker er representert: tresnitt, linositt, litografi, serigrafi, etsing og noen foto.

Rammeverkstedet har i årenes løp rammet inn flere tusen bilder og noen gjenstander.

Det er ingen grenser for hva som kan rammes inn. Det er svært viktig at rammen er i harmoni med bildet eller gjenstanden, og at både kartong og glass er av første klasse.

-Vi lager kun beste  sort syrefri og støvtett innramming med artglass. Det nye artglaset  gir mindre refleks og bevarer fargene bedre. Tidligere var det nok noen som tenkte at det var mye billigere å kjøpe ferdigrammer på Europris eller Nille, og noen kom til oss  for å få skåret passepartout, men det ble aldri et godt resultat, for ramma hadde sjelden riktig mål tilpasset bildet. Ferdigrammene har i beste fall et tynt ark  som passepartout, ofte syreholdig huntonit som bakplate og simpelt glass. De blir dessuten aldri støvtett. Vi skjærer ikke lenger passepartout til ferdigrammer. På Flanderborg finnes et stort utvalg rammer i mange dimensjoner og farger, og vi gir gjerne råd om gode valg. Velkommen både til rammeverkstedet og til Galleri Gnuttu, sier Tronsmoen.

Flanderborg rammer og kunst. Foto: Tove Østby

Elden-dukker i butikkvinduene (+)

Elden-dukkene er på plass i flere butikkvinduer på Røros. I vår har dukkemaker Mette Laine Rasmussen samarbeidet med kostymegruppa i Elden, om et dukkeprosjekt. Mette har laget 10 dukker som har på karolineruniformer. Dukkeprosjektet ble til etter en workshop tidligere i år.

Kostymegruppa i Elden har heklet hatter, sydd uniformer, laget musketer, belter og vesker. Mariann Buås Hansen har hatt ansvaret for designet av kostymene. Musketene, veskene og beltene er laget av Bjørn Haukås. Mette har blant annet brukt modelleire, saueskinn og isopor til å lage dukkene.

Elden-dukke i vinduet hos Røros Sport. Foto: Tove Østby
Produksjonsleder for Elden 2021, Lise Krokan Kverneng sammen med medlemmer i kostymegruppa til Elden: Ellen Anda, Ester Mikkelsen og Herdis Hustad Olsen, og dukkemaker Mette Laine Rasmussen. Foto: Tove Østby

Midt-på-sommeren-glede på Røros bibliotek

Pressemelding fra Røros bibliotek:

Røros bibliotek kan melde om at selveste forfatter Tore Renberg kommer på besøk, midt på sommeren. 

Renberg skal feriere på Røros og lurte på om det gikk an å ha en forfatterkveld på biblioteket når han først var her. Dette var et tilbud biblioteksjef Ellen Vibeke Solli Nygjelten ikke kunne si nei til, ferie eller ei. Mandag 19. juli kommer han og skal fortelle om boka «Tollak til Ingeborg», en bok han fikk den gjeve bokhandlerprisen for. Tollak er en stribukk av en type, selv om han kaller seg selv for en kjærlighetens mann. Solli Nygjelten oppfordrer til å komme og bli bedre kjent med både Tollak og Renberg. Det er begrenset antall plasser og billetter må forhåndsbestilles.

50-årsdag for opprettelsen av Femundsmarka Nasjonalpark (+)

I dag, 9. juli er datoen for opprettelsen av Femundsmarka Nasjonalpark. Nasjonalparken ble opprettet fredag 9. juli 1971. 50-årsjubileet er en begivenhet som markeres i sommer. Det gir en god mulighet til å sette søkelyset på verdiene og kvalitetene som Femundsmarka har.

Leder for Nasjonalparkstyret for Femundsmarka og Gutulia nasjonalparker og varaordfører i Røros kommune, Christian Elgaaen, forteller at det blir et bredt og mangfoldig program som skal markere jubileet i sommer og høst. Det blir flere litt mindre arrangement tatt i betraktning av at det fremdeles er pandemi. Markeringen startet 5. juni, da det var sesongstart for rutebåten Fæmund II. Deretter blir det blant annet guidede turer med ulike startpunkt i ulike områder rundt parken. I morgen, lørdag 10. juli skal det være familiedag i Synnervika.

Hovedarrangementet for jubileet skal være lørdag 21. august. Da blir det markering både i Elgå og Synnervika med kulturinnslag, taler, matservering og folkefest. Til de guidede turene er det påmelding. De gjeldene smittevernreglene til enhver tid følges. Jubileumsarrangementene er gratis.

– Et viktig mål er at så mange som mulig skal få anledning til å bli kjent med Femundsmarka i løpet av året. Både de som bruker parken mye i dag, og nye som kan stifte bekjentskap med Femundsmarka. Håper mange blir med på markeringen, sier Elgaaen. Han håper at dette kan bli et jubileum som inspirer til bruk av naturen og formidle kunnskap om å ferdes ute. 

Nasjonalparkstyret består av representanter fra de to kommunene, de to fylkeskommunene og Sametinget: «Det er viktig å vise at her er det en stor nasjonalpark som to kommuner og to fylkeskommuner står sammen om å forvalte.» Det er viktig å bruke jubileet til å nå ut til mange målgrupper om parken, om verneverdier og kvaliteter.

Langtjønnbua. Foto Kjartan Trana

Ragnhild har laget Pippis verden (+)

Driver av Lille Røros, Ragnhild Bjerkan har laget «Pippis verden» i butikken sin i Kjerkgata. Utgangspunktet for prosjektet er den store Pippi Langstrømpe-plakaten, som er på veggen i butikken. Ragnhild er glad for at Pippi Langstrømpe nå er på plass i butikken.

Til prosjektet har Ragnhild også laget Villa Villekulla.

– Jeg er ivrig i søppelkoppene på Byggmakker, og finner det som de kaller strø. De små bitene som ligger mellom materialene når det kommer inn på lageret der. Snekkerer egentlig bare av gratis material, og leker meg bare rett og slett, sier Ragnhild. Hun legger til at hun og Pippi egentlig har mye til felles. Alt det som man sier at man ikke klarer, det klarer man likevel. Man finner en utvei på det.

Det er ikke bare Pippi Ragnhild har i Pippis verden. Blant annet Tommy og Annika, Herr Nilsson og Lille Gubben har fått plass der. Etterhvert skal det fylles på med figurer som Kling og Klang, slik at barna kan bli litt engasjert. Det synes Ragnhild er litt artig. Hun har også pengebøker, pepperkakeformer, Pippi-koster og matbokser med Pippi-motiv. Pepperkakeformene har Ragnhild selv prøvd.

-Jeg vet ikke om Pippi er god til å bake pepperkaker, men jeg er ikke god til det. Jeg har egentlig aldri gjort det før, så det ble sjokolade-pepperkaker. Puttet i litt kakao så de ble litt mørkere. Men det er artig å ha prøvd det da, sier hun. Ragnhild har hengt opp pepperkakene i inne i butikken for å vise kundene hvordan kakene blir. Om kort tid kommer det Pippi-skilt i butikkvinduet. Skiltet har Ragnhild laget selv.

Pippis verden. Foto: Privat

Harald Sohlbergs liv på Røros (+)

Guide ved Rørosmuseet, Ingeborg Anna Ødegaard, har studert livet til kunstner Harald Sohlberg, i den perioden han bodde på Røros. I forbindelse med at Nasjonalmuseet besøkte Røros forrige uke, og hadde med seg bildet «Gate i Røros», hadde Ingeborg Anna to Bergstadvandringer, der hun fortalte om livet til Harald Sohlberg på Røros.

Harald Sohlberg flyttet til Røros i 1902 sammen med sin kone Lilli. Ingeborg Anna forteller at Harald Sohlberg aldri trivdes på Røros. Han beskrev Røros som en illeluktende dass. Det første maleriet fra Røros laget han samme året som han flyttet hit. Maleriet fikk navnet «Fra en trist by». Harald fikk aldri særlig mange venner på Røros. Sohlberg kom fra en klasse som ikke fantes på Røros. Han havnet litt mellom to stoler. Man hadde den aristokratiske overklassen, og ei arbeiderklasse som var ganske fattig. Mens Harald Sohlberg kom fra et miljø som var belært og kunstinteressert, interesser som arbeiderklassen på Røros ikke forsto seg på. Det å skulle livnære seg på å være kunstner, det så arbeiderklassen på som tull.

Guide på bergstadvandringen, Ingeborg Anna Ødegård viser en kopi av det første bildet som Harald Sohlberg malte på Røros, «Fra en trist by». Foto: Tove Østby

Ingeborg Anna tror det hadde vært enklere å være Harald Sohlberg på Røros i dag. Han hadde nok truffet langt flere likesinnede enn det han gjorde først på 1900-tallet.

Selv om Harald Sohlberg ikke trivdes på Røros, ble det mange fine bilder fra Bergstaden. De årene han bodde på Røros laget Sohlberg noen av sine beste verk. Flere av dem har i den senere tid blitt våre nasjonalskatter, blant annet «Gate i Røros».

Harald var barn av nyromantismen. Man var akkurat ferdig med realismen, der kunstnerene malte nøyaktig det de så. Det skulle være så realistisk som mulig. Mens hos nyromantikerne skulle man male følelser. Det var det Harald Sohlberg gjorde.

Ingeborg Anna sier at det er ingen tvil om at bildene til Sohlberg har vært forbildene, da riksantikvar Harry Fett kom til Røros, og fredet de første husene. I 1923 ble det fredet åtte enkelt hus og gårdsanlegg. Blant annet de fem øverste husene i det som er blitt kjent som «Sohlbergrekka» senere. Ikke de tre nederste husene, de vises ikke på det ene bildet til Sohlberg, så det var ikke så viktig med dem.

– De fem øverste ble fredet, og blitt et forbilde for hvordan vernemyndighetene ville at Røros skulle se ut, sier Ingeborg Anna. Hun legger til at ingen av de fem husene har panel fra den tiden som Sohlberg var på Røros. Derfor kan det ikke gjøres fargeundersøkelser for å finne ut om husene hadde den fargen som Sohlberg har malt husa i. Harald Sohlberg flyttet fra Røros i 1905.

Harald Sohlberg malte «Natt», mens han bodde på Røros. Bildet viser Røros kirke med kirkegård fremfor. Han malte bildet om kveldene, men bildet viser ikke helt det maleren så. Blant annet er sakristiet ikke med på maleriet. Foto: Tove Østby
Det ble reist byste av Harald Sohlberg på Røros i 1974. Foto: Tove Østby

Statsråd Rotevatn besøker Røros

Pressemelding fra Kulturminnefondet

Det er rekordstor politisk deltakelse fra Klima- og miljødepartementet når statsråd Sveinung Rotevatn besøker Røros den 15. juli. 

Statsråden og statssekretær Maren Hersleth Holsen med delegasjon setter av en hel dag på Os og Røros i forbindelse med Rotevatns nasjonalpark-turné.  

– Vi gleder oss til å få besøk av statsråden, og ser frem til å vise frem vår unike del av verdensarven. Vi vil også benytte anledningen til å komme inn på spesielle utfordringer vi har, nettopp knyttet til den statusen vi har som et verdensarvsted, sier Rørosordfører Isak V. Busch.

Tema for Røros-besøket er kulturminner og kulturmiljø, kulturlandskap og verdensarv. Statsråden legger inn et etatsmøte med Kulturminnefondet, og besøk på Verdensarvsenteret står også på dagsorden.  

I etatsmøtet med Kulturminnefondet vil statsråden få presentert resultatene prosjekter som har fått støtte over hele landet. Kulturminnefondet er et lavterskeltilbud og en rendyrket tilskuddsordning direkte underlagt Klima- og miljødepartementet, lokalisert til Røros.   

– Det er første gang Kulturminnefondet får etatsbesøk med så stor politisk deltakelse fra departementet, og vi ser frem til besøket. Vi vil orientere om Kulturminnefondets virksomhet og samfunnsnytte, forteller Simen Bjørgen i Kulturminnefondet.

Bergstadens Ziir, ei kulturkirke (+)

Det var leder i Røros Menighetsråd, Rutt – Karin Engzelius, som ønsket velkommen da Nasjonalmuseet besøkte Røros kirke på fredag. Nasjonalmuseet var på Røros med Harald Sohlberg sitt maleri «Gate i Røros». Rutt – Karin synes det var ei hyggelig oppgave å ønske velkommen.

– Det er litt viktig at kirka blir brukt på flere måter. Ikke bare i menighets sammenheng som med gudstjenester og kirkelige handlinger, men det er jo ei kulturkirken også. Det er et stort spenn. Vi er glade for å kunne bruke kirka på mange måter, sier Engzelius.

Finnegården

Harald Sohlberg bodde en periode i Finnegården i Bergmannsgata. Mens han bodde der fikk han et oppdrag av Gustaf Engzelius senior, som er oldefar til Rutt – Karin sin mann. Gustaf ønsket et maleri med Finnegården og oppover Storgata. Bildet ble malt i 1904, og fikk navnet «Storgaten Røros».

– Vi har prøvd å finne noen bilder i Finnegården, men det har vi ikke gjort. Vi har ikke funnet noen spor etter han. Det var sikkert det, men dette er over 100 år siden. Det er mye som har skjedd på den tiden. Bildet er nok forsvunnet et sted, sier Rutt – Karin.

Rutt – Karin har lyst til å spore opp bildet og kanskje kjøpe det tilbake, men hun tror bildet har en stiv pris i dag.

Storgaten Røros malt av Harald Sohlberg i 1904.

Sohlberg-maleri besøkte Røros kirke (+)

I dag var Nasjonalmuseet på Rørosbesøk. Museet hadde med seg Harald Sohlberg´s maleri «Gate i Røros». Maleriet som Sohlberg malte i 1902, var utstilt i Røros kirke. Seniorkurator formidling hos Nasjonalmuseet, Ellen J. Lerberg, sier at museet er ute på veien i sommer, og tar kunstverk med «hjem» for en dag.

Leder i Røros Menighetsråd, Rutt – Karin Engzelius ønsket velkommen. Deretter ble maleriet introdusert av Ellen J. Lerberg. Etterpå var det mulighet til å være med på en times vandring i bergstaden, sammen med Ingeborg Anna Ødegaard fra Rørosmuseet, som fortalte om livet til Harald Sohlberg mens han bodde på Røros.

Guide på bergstadvandringen, Ingeborg Anna Ødegaard. Foto: Tove Østby

I løpet av dagen var det to vandringer med Ingeborg Anna. Ellen introduserte maleriet tre ganger. Etter den siste introduksjonen var det orgelkonsert ved Stephen Hicks, kantor i Røros kirke

På begynnelsen av 1900-tallet bodde Harald Sohlberg noen år på Røros sammen med familien sin. Her skapte han maleri med motiv fra bergstaden. Flere av disse har blitt til folkekjære hovedverk i norsk kunst, og spesielt gjelder det maleriene med fargerike hus og Røros kirke i bakgrunnen.

Etter hvert ble Sohlbergs malerier et viktig utgangspunkt og et godt hjelpemiddel i arbeidet med å tilbakeføre bergstadens tidligere utseende. Allerede i 1922 ble åtte bygninger fredet, og flere sto for tur. I 1980 ble Røros ført opp på UNESCOs verdensarvliste, og området rundt, Circumferensen, ble inkludert i 2010.

Hjemsted

I sommer skal flere kjente verk fra Nasjonalmuseets samling vises frem på sitt «hjemsted». Nasjonalmuseet skal i løpet av sommeren innom alle fylkene i Norge. I noen tilfeller vises kunstverket på stedet der det ble skapt, men si andre tilfeller er det motivet eller kunstneren som har tilknytning til stedet.

Nasjonalmuseets nye bygning åpner i Oslo 11. juni neste år. Der vil man kunne se flere kjente verk av Harald Sohlberg, med blant annet motiver fra Røros. De vil være utstilt i Rom 61 sammen med malerier og skulpturer av flere av Sohlbergs samtidige kunstnere.

Prosjektet i dag var et samarbeid mellom Rørosmuseet, Røros kirke og Nasjonalmuseet.

Leder for Røros Menighetsråd, Rutt – Karin Engzelius ønsket velkommen. Foto: Tove Østby
Røros kirke 2. juli 2021. Foto: Tove Østby

Kunst og historiske skatter (+)

Forrige uke åpnet Røros Kunstformidling Sommergalleri i Kjerkgata 15. I pandemitiden har de undret på hva de flotte lokalene i Kjerkgata 15 skulle brukes til.

– Det har ikke vært så lett. Vi hadde en intensjon om å få til et lite minisenter her. Men ingen har tort å gå inn og binde husleie og en garanti, og starte en butikk her, når de ikke engang kunne vite om de fikk lov til å ha åpent. Derfor har det stått tomt frem til nå, sier Rolf Ericson i Røros Kunstformidling. Han legger at han synes det er feil, at det skal stå tomt et lokale som ligger på den beste plassen i hele gata. Det er dårlig gjort overfor andre næringsdrivende. Det er dårlig gjort for hele byen.

– Jeg synes at vi forplikter oss, når vi eier bygningen, til å bruke den. Det er først og fremst derfor vi har åpnet et sommergalleri. Det medfører at Røros Kunstformidling får mer plass, sier Rolf. Han tror ikke at omsetningen blir doblet, men det er et bidrag til at gata skal være trivelig å komme til for turister. Rolf ser at byens egne innbyggere setter pris på å gå rundt, og kikke på god kunst. Kunstformidlingen prøver å skille de to galleriene, med forskjellige kunstnere i hvert sitt galleri.

Sommergalleriet

I Sommergalleriet er det blant annet kunst av Kai Fjell og Jakob Weidemann. I tillegg er det keramikere. Noen kunstnere er flyttet fra galleriet på hjørnet til Sommergalleriet. Mari Follinglo er kommet dit, og er sterkt representert.

Det er noen gamle antikviteter, historiske skatter, i sommergalleriet. Rolf har vært i Risør og kjøpt gamle, fine bord fra 1600-tallet. I tillegg er det blant annet flere hengeskap som pynter veggene. Rolf synes antikvitetene hører bra til i et miljø på Røros.

Den første dagen Sommergalleriet hadde åpent var helt fantastisk. Det har lugnet seg litt etter det.

– I denne bransjen trenger man ikke så veldig mange kunder, dersom det er fine kunstverk som er attraktiv, og som blir solgt, så får vi omsetningen vår likevel, sier Ericson.

Ungdommer

Røros Kunstformidling utvidet med 3,5 stilling i sommersesongen, og utover høsten for å få kabalen til å gå opp. Rolf synes det er morsomt å få inn skoleungdom som interesserer seg for kunstyrket. Det er ansatt ei jente fra Bodø, ei fra Hamar, ei fra Røros og ei fra Dalsbygda.

To galleri

Elisabeth Schrødter er galleriansvarlig for begge galleriene. Til daglig står hun i ett av galleriene. Hun jobber også med nettbutikken. Elisabeth har mange bilder å holde oversikt over. I begge galleriene er det nesten 300 bilder. Fra kjempestore bilder til små.

En av Elisabeth sine oppgaver er å ha kontakt med kunstnerene. I tillegg svarer hun på spørsmål fra folk som er innom. Spørsmålene som går igjen er hvor kunstnerene er ifra, og hvor gamle de er. Elisabeth må ha oversikt over hver kunstner.

– Man må jo vite litt om hver enkelt, sier Elisabeth Schrødter.

Pushwagner er den kunstneren som Elisabeth får mest spørsmål om. Det er spørsmål om bildene, historien bak dem og historien om Pushwagner.

Det er stort sett bare norske kunstnere i galleriene nå. Det er et bevist valg, fordi det ikke har vært et internasjonalt publikum på to år.

På veien

Nå er Rolf på vei rundt omkring i Norge, og henter inn kunst før sommeren.

– Det er faktisk litt manko på bilder selv om vi har så mange. Det er veldig viktig å ha det som etterspørres. Men samtidig så må vi presentere et bredt utvalg, og la nye kunstnere få sjansen de også. Det kan ikke bare være etablerte som er kostbare. Publikum har forskjellig smak. Det finnes ingen fasit på hva som er fint, og ikke fint. Det du liker er fasiten, det er fint for deg. Derfor må vi ha noe for enhver, sier Rolf.

Det jobbes hele tiden med kunst som skal inn i galleriet. Rolf leter etter unge kunstnere som tiltaler et yngre publikum. Det jobbes blant annet med en kunstner som heter Mathias Maserati Nordby fra Hamar. I følge Rolf er han en pop art-kunstner som har slått an voldsomt. Han kommer om kort tid til galleriet.

Rolf Ericson og Elisabeth Schrødter ved maleriet «Hyttelva» laget av kunstner Torill Skipnes. Foto: Tove Østby