En fullsatt Falkbergetsal fikk i kveld oppleve premieren på årets russerevy. Revyen som har fått navnet «Russens krystallklare drøm», ble en krystallklar revysuksess for Rørosrussen 2022. Gjennom sketsjer og sanger leverte russen en solid forestilling med mye energi.
Det er Aina Sandnes Røste som er regissør for russerevyen. Bandet består av Jo Ryen, Ketil Hage, Mattis Rønning og John Arne Langen. Revyen vises også fredag og lørdag denne uken.
13. mars kommer Erik Mogeno til Storstuggu med et show for hele familien. Erik`s populære kanin Kalle er selvsagt med. I tillegg kommer en helt ny karakter, den hypre Dragen Louie, og flere andre karakterer. I tillegg til at det vil bli mye trylling og magi.
Dette er en forestilling som passer for hele familien, enten du er 4 eller 70 år. Kanskje er du en av de heldige som får hjelpe Erik med å trylle på scenen? Det siste året har Erik gjort det stort med sine videoer i sosiale medier. Med over 15 millioner visninger på Tik Tok, Facebook og YouTube. Flere av karakterene du kanskje har sett her dukker opp denne dagen.
-Bli med inn i en reise i Erik`s magiske og humoristiske verden hvor alt kan skje, samtidig som du vil få deg en god latter, sier kulturhusleder, Anne Linn Vingelsgaard Schärer.
Erik Mogeno slo igjennom i 2010 da han som 17 åring tok seg til finalen i Norske Talenter i 2010, og fikk vist hele landet sitt buktalertalent. Etter dette har han hatt underholdning som sitt levebrød og reist landet rundt og gjennomført over 2500 show.
Pressemelding fra Storstuggu:
Mars kicker i gang vårsesongen skikkelig, med et allsidig og spennende program. «Vi setter i gang mars med russerevy, og anbefaler virkelig alle å få med seg den», sier kulturhusleder Anne Linn V. Schärer.
Etter revy går det slag i slag med KlubbLAN: Spill for alle, årets første livekino, Vamp og familieshow med Erik Mogeno. Så er det straks klart for Vinterfestspill, før vi fortsetter med oppsetningen «Elden» av 10. trinn, besøk av Teater Innlandet og ikke minst blir det utendørs konsert med Terje Isungset. «Terje Isungset spiller rett og slett på instrumenter laget av is, så dette tror jeg blir en helt unik opplevelse. Det blir derfor utendørs konsert i lavvoen ved Røros hotell.
Vi kan også anbefale Teater Innlandet sin familieforestilling «Karons Sandkasse» som tar opp et vanskelig tema om hvordan barn møter døden», fortsetter Anne Linn. «Ellers inviterer vi til årets første livekino den 8. mars, og her kan man oppleve kunst og Frida Kahlo på det store lerretet».
Mer om forestillingene:
Familieshow med Erik Mogeno: Erik Mogeno kommer til Storstuggu med et show for hele familien.
Bli med inn i en reise i Erik`s magiske og humoristiske verden hvor alt kan skje, samtidig som du vil få deg en god latter.
Erik`s populære kanin Kalle er selvsagt med. I tillegg kommer en helt ny karakter, den hypre Dragen Louie, og flere andre karakterer. . I tillegg til at det vil bli mye trylling og magi. Dette er en forestilling som passer for hele familien, enten du er 4 eller 70 år. Kanskje er du en av de heldige som får hjelpe Erik med å trylle på scenen? Det siste året har Erik gjort det stort med sine videoer i sosiale medier. Med over 15 millioner visninger på Tik Tok, Facebook og YouTube. Flere av karakterene du kanskje har sett her dukker opp denne dagen.
Teater Innlandet: Karons Sandkasse: Karons sandkasse er en helt spesiell historie om hvordan barn møter døden, skrevet i samarbeid med to barn som selv har mistet et søsken. Fortalt gjennom deres eget språk er forestillingen en hyllest til barns evne til lek og fantasi i møte med det aller vanskeligste.
Ice Music: Terje Isungset (vedlagt bilde): Instrumentene vi får høre denne dagen er laget av is og hentet opp fra vann på fjellet i løpet av vinteren og gjort om til isinstrumenter. Terje Isungset er Geiling og oppfinneren av ismusikk. Han har spilt på is i over 20 år! Prosjektet turnerer for det meste i utlandet, og har gjort en rekke store oppdrag i Australia, Kina, Japan, USA, Canada, India og Europa. Nylig viste NRK konsertopptak fra Grønlandsisen som heter ”Lyden av is”. Konserten blir gjennomført utendørs ved Storstuggu, nærmere bestemt i lavvoen utenfor Røros hotell. I tillegg til Terje og isinstrumentene, vil vokalisten Maria Skranes være med denne dagen. Sammen spiller de musikk fra albumet ”Beauty of winter”.
Instrumentene vi får høre denne dagen er isofon, ishorn, istrompet, istrommer og isperkusjon.
På slutten av 1800-talet kom elektrisiteten til Røros. På Malmplassen ligger nedre maskinhus, og fra det huset ble det produsert strøm tidligere enn fra Kuråsfossen kraftverk.
Strømmen som ble produsert lyste opp Malmplassen, området rundt, smelthytta, og trolig nedre maskinhus, forteller Simen Flaten Svisdal, som er student ved NTNU sitt studie for kulturminneforvaltning. Han har i en måned vært hospitant hos Rørosmuseet.
Under gulvet i nedre maskinhus er det rester etter en gammel turbin som fikk vann fra samme rørgate som kompressoren i maskinhuset. Turbinen var koblet opp mot en generator, som ble montert i 1896. Det førte til at deler av Røros fikk strøm før Kuråsfossen Kraftstasjon ble åpnet.
– Dette var nok det første kraftverket som forsynte Røros med strøm, sier Simen.
Han har ikke funnet noe dokument som viser når kraftverket ble tatt ut av drift, men når Kuråsfossen Kraftverk kom i drift ble det trolig en gradvis utfasing. Kraftverket i nedre maskinhus stod kanskje som ei reserve maskin.
På tredje forsøk under pandemien kommer Vamp endelig tilbake til Røros og Storstuggu med sin kritikerroste jubileumskonsert lørdag 12 mars. I tre tiår har de levert hundrevis av sanger om det å være menneske. Om kjærlighet og sorg, myter og skrømt, ærlighet og svik, døden og livet.
Deres nyeste utgivelse «Tiå det tar» har fått strålende kritikker og høye terningkast fra anmelderne, og flere mener at dette er Vamps beste utgivelse så langt. Katalogen deres er full av kjente og kjære sanger som de øser av på konsertene sine.
Førstkommende torsdag er det premiere på russerevyen 2022. Årets revy har fått navnet «Russens krystallklare drøm», og krystallklar drøm er en rød trå gjennom revyen.
-Det er litt om hva vi ønsker å bli. Det blir noen artige innslag med sketsjer og parodier. Vi er en sangglad gjeng, så det blir mye sang og dans. Det blir mye energi i revyen i år tror jeg, sier revysjef Julie Saur Auran.
Rørosnytt har vært på besøk hos russen under øving, og her er en smakebit og intervju med revysjefene.
Russen startet litt før jul med å skrive sketsjene til revyen. Underveis har det vært usikkerhet med korona og antall publikum i salen. Men de har vært heldige og kan fylle Falkbergetsalen i Storstuggu. Russerevyen skal ha tre forestillinger: 3., 4. og 5. mars. Nå håper Rørosrussen 2022 på fullsatt sal alle tre kveldene. Det er Aina Sandnes Røste som har regien.
Russen synes det er artig å sette opp revy.
-Vi trives jo veldig med å jobbe med det her, og jeg har fått inntrykk av at de fleste i klassene liker dette også. Så klart kan det bli lange dager, men det er fellesskap og det er bare trivelig rett og slett, sier revysjef June Haugom Wintervold. Julie legger til at det er noe med det samholdet man får når man jobber med noen ting som er felles, som er veldig viktig. Det er artig at alle har lyst til å være med. De blir en veldig sammensveiset gjeng av dette. Nå har de gått sammen i 13 år, og skal snart splittes. Det er fint å få et slikt samholdsprosjekt helt på slutten.
Fire personer har søkt på stillingen som arrangements- og markedsføringskoordinator. Stillingen er på 100 %, og er et vikariat. Det er tre kvinner og en mann som har søkt på stillingen.
Her er søkerlisten:
Saara Johanna Kunelius (44) fra Røros – Servicemedarbeider 25 % fast stilling
Giuseppe Jacob Nesma Enríquez (31) fra Trondheim
Christel Meyer (32) fra Bodø – Spesialpedagog
Ingrid Thingstad Lundstein (30) fra Elverum – Medarbeider
Bygningsvernsenteret skulle denne uken egentlig hatt håndverksmartna. For å unngå martnas abstinensen hadde de besøk av museumskolleger, både formidlere og håndverkere. I full aktivitet i Kurantgården på tirsdag var Rumenske håndverkere og 6. trinn ved Røros skole.
Bygningsvernsenteret har jobbet frem et samarbeid med skolene innenfor cirkumferensen med opplegget Verdensarv som veiviser.
Avdelingsleder for Bygningsvernsenteret, Berit Bakosgjelten er glad for at elevene på 6. trinn fikk med seg sin del om håndverk i løpet av vinteren, som har vært mye stengt på grunn av korona. Elevene var blant annet på besøk i Hyttstuggu.
– Det som er litt ideen her, det er at vi heller skal sette i stand og ta vare på de gamle husa enn å bygge nytt. Det er bærekraftstenking som ligger i bunnen, sier Berit Bakosgjelten.
I Hyttstugge er gulvet blitt tatt opp i noen rom. Elevene så på sporene i Hyttstuggu etter historien. Læringen går på at det skal legges ned igjen gulv, men det som er brukbart av det gulvet som har ligget der det brukes opp igjen. Men det må legges til noen nye gulvplanker, derfor ble det høvlet gulvbord i Raugarasjen på tirsdag.
Elevene så sammenhengen fra det som trengtes, til det som de har ferdig. Sagstillingen ute i Kurantgården var satt opp igjen, der ble det saget tømmer til plank. Inne i Raugarasjen ble planken bearbeidet videre. Der ble det det høvlet gulvbord. Elevene fikk følge prosessen fra stokken til gulvbordet. Det lå noen gamle gulvbord i Raugarasjen, så der var malen. Gulvbordene som ble laget blir brukt i Hyttstuggu. En dag kommer kanskje elevene tilbake til Hyttstuggu og får se gulvbordene på gulvet.
Bakosgjelten synes det er strålende å kunne samarbeide med skolene. Rekrutering av håndverkere til de tradisjonelle fagene er den mest direkte måten å tenke det på. Men det er ikke bare det, for når man vokser opp på et sted som Røros med hus som skal tas vare på for evigheten. Selv om Røros er et verdensarvsted, så er det like mye de holdningene som bygges i barn og ungdom, som er de praktiske ferdighetene for fremtidig yrkesliv.
– Jeg tror at gjennom å få prøve noe praktisk så sitter det mye bedre, og varer med inn i voksenlivet i stedet for å bare sitte å lese om det, sier Berit. Kanskje forteller elevene en dag til barn og barnebarn at de har vært med på å lage gulvbordene i Hyttstuggu.
Dette med å skape relasjoner til bygninger det har Rørosmuseet gjort egentlig i lang tid. Et prosjekt som gikk på slutten av 1990-tallet og inn på 2000 handlet om husadopsjon. Der klassene adopterte museumsbygninger og lærte om dem. Noen jobbet med håndverket. Noen satte opp tablåer og skuespill. Nå er de erfaringene fra det prosjektet tatt inn i Verdensarven som veiviser, som går på 1. til 10. trinn på alle skolene i verdensarvkommunene.
Brynja Bjørk Birgisdottir som er museumsdirektør på Sverresborg var imponert over skoleelevene.
6. klassinger kan være alt mulig, men barna som har vært her i dag har vært ivrige, interessert, holdt på og ville delta. Det har ikke vært noe døtid. Det synes jeg er kjempe imponerende, sier museumsdirektøren på Sverresborg.
Koordinator
Seniorrådgiver i Mist, Ann Siri H. Garberg er koordinator i prosjektet mellom Romania og Mist med Rørosmuseet og Sverresborg. Hun jobber blant annet med å legge program, og kommunikasjon med rapportering og økonomi. Dette er et treårig prosjekt. Møtet på Røros denne uken var det andre partnermøtet de hadde. Første gang de møttes var i oktober på Sverresborg. Det tredje møtet skal være i Romania i september.
– Det skal følges opp, og det skal planlegges og rapporteres til myndighetene. Til Riksantikvaren i Norge. Dette er et EØS-prosjekt, sier Ann Siri. Hun legger til at det er mye læring i prosjektet. Det er dyktige museumsfolk, som er godt oppdatert på hva som skjer innenfor museumsfeltet, og utvikler hele tiden museet sitt.
Ann Siri har vært tre ganger i Astra Museum i Sibiu i Romania gjennom det forrige prosjektet de var involvert i.
– Det har stor betydning å lære av hverandre. Være i slike internasjonale prosjekt. Det er alltid mye læring i det. Vi lærer av hverandre og blir kjent med hverandre. Det tror jeg er utrolig bra for utviklingen. Også for oss. Dette er toveis, sier hun.
Første gang Astra Museum tok kontakt var på Sverresborg i 2009. Det har vært et langt samarbeid og kjennskap til hverandre.
– Jeg tror det er viktig for oss å samarbeide med museet over lang tid. Da blir vi bedre kjent. Vi blir personlig kjent med hverandre, og det er mye lettere for neste prosjekt. I stedet for at man skal få en ny partner igjen neste gang. Så det er fint å ha langvarige samarbeidsprosjekt, sier Garberg.
Elevene fra Røros skole og håndverkerne fra Romania kommuniserte godt på engelsk.
– Elevene snakker bra engelsk. De hiver seg frempå og torde å snakke engelsk. Ser helt tydelig at de forstår godt og de tørr å snakke. Det er kjempeviktig å se at det går an å bruke språket her, faget fra skolen, og de ser at dette har vi nytte av. Det tror jeg er kjempefint. Da vi møttes på Sverresborg i oktober ar det ei tømmrerklasse fra fra Skjetlein videregående skole som deltok i prosjektet den gangen, sier Ann Siri.
Sverresborg
– Akkurat i dag har egentlig jeg samme rolle som elevene. Er her for å lære, delta og gå litt i dybden for å se hva vi bidrar med og får igjen i dette prosjektet. Jeg har egentlig hatt veldig glede av å være med på å se elevene i aksjon. Hun legger til at det er mye mer en språklig kommunikasjon. Det er kunnskapen som ligger i hendene og fingrene hos håndverkerne som egentlig er fokuset her. Det er mye kroppsspråk involvert i å vise frem hva man gjør og hvordan man gjør det, sier Brynja Bjørk Birgisdottir.
Prosjektet er et samarbeid mellom Mist og Astra, men det er også et treveis samarbeid for de på Sverresborg og Rørosmuseet, får ikke noe mindre ut av det seg i mellom heller. Rørosmuseet har kommet langt med workshops og undervisning i håndverksfaget, som Sverresborg ikke har drevet så aktivt med de senere årene. Sverresborg sine håndverkere og museumspedagoger drar også mye nytte av det som foregår på Røros.
Det er mye felles håndverk mellom Romania og Norge. Kunskapen som sitter i fingrene. Materialkunnskapen, verktøykunnskapen, håndteringen er universelt. De har mye å lære av hverandre.
Denne uken har Bygningsvernsenteret hatt besøk av Rumenske håndverkere i samarbeid med Sverresborg i Trondheim. På tirsdag samarbeidet håndverkerne med 6. trinn ved Røros skole.
Vi har hatt workshop. Jeg er glad for at det har snødd. I Romania har vi ikke snø. Vi er her i Røros fordi vi er partnere i et prosjekt med Mist som handler om verdensarv. Dette er det andre prosjektet vi er samarbeidspartnere. Vi har til sammen tre prosjekter som er finansiert av EØS, sier Ciprian Stefan som er leder for Astra Museum i Sibiu.
Han har sett både i Trondheim og på Røros potensiale som Astra museet i Sibiu kan jobbe mot. Ut fra det kan de utvikle flere programmer innen undersøkelser av kulturminner, utdanning og kommunikasjon. Gjennom kurs ønsker de å skolere sine aktører i entreprenørskap og utvikling, samt å sertifisere kunnskap og evner.
– Vi må utvikle oss på alle disse områdene også i Romania. Det kan ikke skje over natta, men vi må tenke langsiktig for årene som kommer. Vi må se hvordan det blir gjort her, og lære hvordan dette kan gjøres på best mulig måte. Og implementere dette i vårt arbeid ved museet i Sibiu, sier Ciprian. Han legger til at de er er et nasjonalmuseum, og et stort museum i Europeisk sammenheng.
– Vi er det største museet i Europa, og vi mottar statlige penger. Vi mottar penger både fra bygdene i nærområdet, og fra byene. Vi er en aktiv del av lokalsamfunnene i vårt området. Vi holder oss i bare på museumskontoret, men vi er ute i lokalsamfunnene og delar aktivt i det som skjer. Vi jobber med å få folk til å forstå at de kan få gode liv i Romania, og ikke forlate landet og dra til vesten for å få gode liv der. Befolkningsutviklingen i Romania er negativ, og vi mister mange kompetente mennesker til vest Europa, sier Stefan.
Dette er tredje gangen Ciprian Stefan er i Røros. Første gangen var i 2017.
– Og når vi ble kjent med Bygningsvernsenteret der de ikke bare driver med restaureringer av bygninger, men også utdanner håndverkere. Det drives skolering både av elever og voksne i skoleprosjekter. Vi vil gjøre det samme i Romania midt i Sibiu, sier han.
Sibiu er en historisk by, med historiske bygninger. Astra museet kjører skoleprogram og har opplæring for håndverkere i restaureringsarbeider. På denne måten for de utført restaureringsarbeider med lavere kostnader. De som deltar får attester på det de har lært og kan bruke dem i konkurranse om oppussingsprosjekter og etablere eller styrke egne bedrifter. Ciprian mener at dette prosjektet er blant de beste i Øst-Europa.
I dag, 15. februar skulle Rørosmartnan 2022 blitt åpnet. Hyttklokka skulle ha ringt og Røros-sangen skulle markert åpningen av årets martna. Ingen polsdansere og og ingen taler. Klokken 12 i dag var det stille på Malmplassen. For andre året på rad er Rørosmartnan avlyst.
Den første Rørosmartna ble holdt i 1854. En kongelig resolusjon fra 1853 sier følgende: ”Fra 1854 av skal der i Røros avholdes et marked der begynder næst siste tirsdag i februar Måned og varer til den påfølgende fredag.” Senere ble det utvidet til lørdag.
Neste år skal Rørosmartnan no. 168 etter planen arrangeres 21. – 25. februar. Her er et glimt fra Rørosmartnan før koronapandemien. Forhåpentligvis er det slik igjen neste år.
