Etter to avlyste martnaer har arrangør av Rørosmartnan sammen med Forbondeunionen tilrettelagt for en felles tur for alle kjørelagene som kjører hest og slede til martnas.
-Det er viktig å holde interessen oppe for å ivareta lasskjørertradisjonen som er en viktig del i vår immaterielle kulturarv, sier martnassjef Lillian Sandnes.
Til sammen er det 21 hester og 60 personer som tar turen fra Røros til Vauldalen Her er det hester og førselsbønder (norske lasskjørere og svenske forbønder) fra alle de åtte kjørelagene: Trøndelag, Selbu, Tydal, Fron, Hedemarken, Nord-Østerdal, Dalarna Femund og Kløvsjø.
Dette er den første fellesturen som blir arrangert noensinne, så her blir det både kunnskapsdeling og gode erfaringsutvekslinger foreningene imellom.
-En enestående dugnadsinnsats sammen med støtte fra Riksantikvaren muliggjør denne samlinga, sier Lillian.
Turen hadde felles avreise fra Hittersjøen i dag kl 10, og ankomst Vauldalen er lørdag ettermiddag.
Det blir kulturkveld med middag i Bjørkly i Brekken fredag kveld med temaet «Forbrødring over kjølen: Førselsbønder, folkemusikk og dans» Her serveres middag, det blir et historisk tilbakeblikk på Rørosmartnan og tradisjonen med lasskjøring, spell og dans. Etterpå blir det muligheter for en svingom! Arrangementet er et samarbeid mellom Brekken Ungdomslag, Vauldalen Fjellhotell og Forbondeunionen, og de håper riktig mange tar turen til Bjørkly denne kvelden.
Tiende trinn ved Røros skole gjennomførte tirsdag premieren på sin oppsetning av Elden i Storstuggu.
Elden har blitt en innarbeidet tradisjon på Røros, og forventningene er skyhøye hver gang det skal settes opp. Alle har vi våre favorittsanger, og mange av oss har vokst opp med å ha det rundt oss i lokalmiljøet og familien.
Forventingen denne gang var at vi skulle få se en skoleforestilling, men tiende trinn har ikke satt opp en skoleversjon av Elden, de har satt opp Elden.
For her er alle sanger og scener med, og det hender flere ganger i løpet av oppsetningen at scener og skuespillere er like gode som originalen.
Det er ikke bare skuespillere og sangere som imponerer, men også regi, musikk og scenografi.
Hyttklokka og kanoner fyller scenerommet, og når soldatene går dødsmarsjen på fjellet forvandles scenen til et iskaldt landskap. Scenebildet er i konstant bevegelse, koreografien er mesterlig utført og ingenting virker tilfeldig.
Unni Ryen har stålkontroll på regien, og elevene selv står for de kreative og effektive kulissene.
Artikkelen fortsetter etter bildet
Marit Solli, Ådne Gløtheim og Margrethe Hauge
Aktørene
Skuespillerne skal både spille og synge, og fallhøyden er ofte stor med et så velkjent og folkekjært materiale. Men aktørene holder et jevnt og høyt nivå gjennom hele forestillingen, og mestrer sangene, alvoret og ikke minst: humoren. Humor er et viktig element i Eldens alvor, men det kan også bli for mye. Her har de funnet balansen.
Mange av skuespillerne imponerer stort, og man skulle tro at Elden har nok av unge talenter å hente inn fra skole-ungdommen frammover.
Artikkelen fortsetter etter bildet
Majlen Løkken imponerer som Maren
I detta krig
Hjertet i Elden er følelsene, for hvis ikke publikum føler noe for karakterene eller handlingen, mister forestillingen sin nerve. Det er et alvorstungt stykke, og alvoret i verdens krig og elendighet kan ikke gjøres rettferdighet hvis ikke publikum blir grepet.
Og grepet blir vi, helt fra starten, og det blir ikke mindre gripende i løpet av historien som ender med dødsmarsjen på fjellet.
Når Ukraina-flagget til slutt heves over soldatene, og vi minnes på at vi er i den virkelige verden og ikke i et skuespill, gir tiende trinn Elden en ny følelsesdimensjon.
Karolinerne ankommer Bergstaden
Elden er skrevet av Arnfinn Strømmevold og Bertil Reithaug. For ordens skyld er Arnfinn Strømmevold far til artikkelforfatter Svend Agne Strømmevold
10. trinn ved Røros skole leverte i kveld en rørende og flott Elden-premiere. Publikum fikk følge de svenske karolinerne anno 1718 – 19 gjennom krig, sult, nød, men kanskje først og fremst sterke vennskapsbånd og gode kameratskap.
– Jeg blir alltid rørt på 10. trinn sitt musikkspill, men akkurat i år så er klumpen i halsen ekstra stor. Tusen takk til 10. trinn for særdeles vel gjennomført og gripende forestilling. Dere har kalt på det meste av følelser hos publikum i kveld. Og nådd mange hjerter. Det har vært planlagt lenge at dere skulle sette opp Elden, og plutselig ble den så skremmende aktuell med krigen så nær oss. Og dermed enda viktigere at akkurat nå så fikk dere formidle Eldens klare budskap om at det ikke finnes seier i krig. Bare tapere, sa avdelingsleder for 8. -10. trinn ved Røros skole, Bodil Moseng etter premieren.
Publikum fugte karolinerne fra Vallbo, til Røros og til deres siste marsj over Tydalsfjella.
https://vimeo.com/691153908
Video: Tove Østby
«I detta krig, i detta krig, för vem ger dom sia liv».
10. trinn hadde laget en forestilling som viser alt fra sommerens lyse gode, varme dager, fram til til den grusomme skjebnen som møter karolinerne i januar 1719. 10.trinn ved Røros skole er ungdommer som se lyst på det meste, som ungdom alltid har gjort. Ungdommen, som er på alder med karolinerne fra 1718.
Det er Arnfinn Strømmevold og Bertil Reithaug som har skrevet Elden. Forestillingen ble første gang satt opp i Gymbygget på Røros i 1980. Siden 1994 har Elden vært satt opp ved Slegghaugene siden 1994. I kveld hadde 10. trinn tatt med forestillingen inn på Storstuggu.
Jens Hystad har stått på for pressemuseet i 36 år. Han kom inn i vennegjengen i 1986, da han var formann i Norske avisers landsforbund sin tekniske komite. Han ble så fascinert av det rare bygget på elvekanten, at han har fartet mellom Stord og Røros jevnlig siden. I mange år var han styreleder i Pressemuseet Fjeld-Ljoms venner.
Jens Hystad er barnebarn av en av de mest sagnomsuste personlighetene i norsk pressehistorie. Avis har alltid ligget i blodet til mannen med et utrolig stort hjerte for pressemuseet, siden han først fikk høre om det i 1986.
Fredag kommer Teater Innlandet til Storstuggu med den kritikerroste familieforestillingen Karons sandkasse.
Forestillingen passer for barn fra fire år og for hele familien, og handler om hvordan barn møter døden. Stykket er skrevet i samarbeid med to barn som selv har mistet et søsken, og utforsker fantasiens og lekens evne til å hjelpe oss å møte det vanskeligste.
Teater innlandet beskriver det selv som et livsgnistrende eventyr fullt av lek og magi, hemmeligheter og sjelefrø.
Teateret er regissert av Torkil Sandsund, skrevet av Miriam Prestøy Lie og Torkil Sandsund, og varer 90 minutter.
På scene finner vi aktører som Julie Bjørnebye, Sofie Huijs, Stian Isaksen, Sunniva Du Mond Nordal, John Nyutstumo, Tom Styve og Anita Guri Tvedt.
Vi har tatt en prat med kulturhusleder Anne Linn Vingelsgaard Schärer om forestillingen og viktigheten av kultur for barn.
Lørdag inviterte musikeren og komponisten Alf Hulbækmo til konsert i Falkbergetsalen med egne versjoner av Prøysenviser. Et par timer senere gjennomførte han urfremførelsen av sitt nye verk over Falkbergets dikt «Den første sang på fjellet» til en fullsatt kirke.
https://vimeo.com/690260387
Intervju med Alf Hulbækmo.
Alf vokste opp i en musikalsk familie på Tolga, og spiller sammen med broren og foreldrene i «Hulbækmo & Jacobsen familieorkester». Til daglig jobber den 30 år gamle musikeren som organist i Vågå. Under Vinterfestspill i Bergstaden har han deltatt på Åpningskonserten, Pub i Peisstuggu, Midnattsmesse «Soul Church», Prøysen og Alf, Lun lørdag og Avslutningskonserten.
Mange møtte opp i Falkbergetsalen på lørdag da den unge musikeren satte seg ned med munnspill bak flygelet for å servere oss sine egne versjoner av Prøysens klassiske viser. Det er en stor scene å fylle, men Alf klarte å fylle den allerede fra den første sangen “Vise for gærne jinter”. De velkjente visene finner en ny form i Hulbækmos tolkning. Han har valgt å blande sjangre og stiler sømløst sammen, og funnet et lekent og uforutsigbart musikalsk uttrykk. Det gjør at han klarer å holde publikum på kanten av setene, ivrige etter det neste musikalske overraskelsesmomentet.
Mellom visene forteller Alf om hvordan han har jobbet med Prøysen. Han har en ydmyk og vennlig tone, og smilet sitter løst både hos artisten og publikum. Han skaper en varm og behagelig konsertstemning og en nær kjemi med publikum.
Alf Hulbækmo begynte å pusle med Prøysen da han gikk på jazzlinja, og har tidligere spilt egne arrangementer av Prøysen med bandet “Lillebror”. Lillebror ga i 2017 ut Prøysen-plate som er tilgjengelig både på CD og Spotify. Noen av arrangementene vi får høre stammer fra den tiden, og noe har han jobbet videre med.
I prøysens viser er det mye glede og mye alvor, men også humor; og humoren har ikke kommet i skyggen denne gang: pianoet tripper lett eller tramper tungt om hverandre, og Alf tar lytteren med på en uforutsigbar og frisk reise. Å få et helt publikum til å le av klaveret kan ikke være helt enkelt, men Hulbækmo får det til å se lekende lett ut, og man minnes Victor Borge med sin klassiske piano-komikk.
Det er noe intimt og forsiktig prøvende over fremførelsen, og de velkjente melodiene får gå igjennom en sjangerblandende musikalsk reise. Bare i løpet av en enkelt vise blir vi dratt fra det rolige til det dramatiske, fra det formfaste til det abstrakte.
Et stadig begeistret publikum reagerer vekselvis med latter og applaus når Alfs mange musikalske krumspring overrumpler dem. Pianoet drypper lett og elegant i “Nøtteliten”, og går plutselig over i en tung, jazz-inspirert solo. Stemningsbredden imponerer, og publikum henger med i hver sving.
Mange møtte opp i Falkbergetsalen for å få med seg Prøysen og Alf.
Da konserten var ferdig lot ikke applausen vente på seg, og entusiasmen var stor idet Alf overrasket med ektranummeret “Du ska få en dag i mårå”. Det er ikke noen tvil om at Alf har gitt Prøysen nytt liv.
Bare en drøy time etter konserten avsluttet i Storstuggu har Hulbækmo slått seg ned ved orgelet bak i Ziiren. Foran står dirigent Anita Brevik, Nidarosdomens jentekor og oboisten Christoph Hartmann fra Berlinerfilharmonikerne, klar for fremføre Hulbækmos verk til Falkbergets dikt «Den første sang på fjellet». Stykket skulle egentlig blitt fremført på Vinterfestspill i Bergstaden i fjor, men koronaen satte det på vent og først i år fikk vi høre urpremieren. Konserten åpner arrangementet Lun Lørdag i kirka.
Ziiren gjøres klar for Lun Lørdag.
Falkbergets dikt begynner for ti tusen år siden, da Rørosvidda lå kald og øde: «Ti tusen år før den første rune ble risset inn med lodden hand i hulens kalde, våte vegg –», og breen lå kald og blå på våre fjell. Et mennesketomt og øde landskap. Nettopp et slikt musikalsk landskap begynner å forme seg da konserten starter. Harmonier som virker fremmede, nesten uvirkelige, og det er en urtidsmessig kvalitet over deler av komposisjonen.
Komponisten selv sitter bak orgelet, usynlig for publikum men ikke desto mindre til stede. Den ydmyke og spontane Alf vi traff i Falkbergetsalen er byttet ut med en selvsikker, dramatisk og mektig skikkelse som sitter bak og trekker i trådene. Orgelet runger tungt gjennom Ziiren og det salige jentekoret løfter oss opp sammen med den like salige oboen.
Den særpregede kombinasjonen av orgel, jentekor og oboe gir det hele en kontrastfull lyd, og like kontrastfull er selve komposisjonen, som veksler mellom det tonale og det atonale, mellom det mørke og det lyse, og mellom klassisk og folkemusikk. Motsetningene ligger hele tiden i bakgrunnen og skjelver mens det bygger seg opp, eller spirer og blomstrer inn i en stadig mektigere form.
En blir så fanget. Komposisjonen er full av mysterier og uløste gåter, tonerekker som løper løpsk og harmonier som oppløses i uforståelige musikalske klimaks. I tillegg til folkemusikk og klassisk har Hulbækmo hentet inspirasjon fra bibelske salmer. Verket får en tidløs kvalitet, og man merker at det nok ville vært vanskelig å tidfeste komposisjonen.
Publikum var full av beundring, og Johan Falkbergets stemme ble igjen hørt i en fullsatt Ziir.
Luíz Fïlíp Coelho, Ann-Helen Moen og Frida Siegrist Oliver.
Så fortsatte Lun Lørdag med fremførelser av Gustav Mahler, Gioachino Rossini og Robert Schumann, og publikum kunne en stund glemme verden utenfor og nyte noe av verdens vakreste klassiske musikk. Konsertvert Erling Dahl jr. tok et beundrende publikum med på en fabelaktig reise med musikere og sangere som Ann-Helen Moen, Luíz Fïlíp Coelho, Christoph Hartmann og strykere fra KonstKnekt. kvelden avsluttet med Schumans klaverkonsert i ess dur, framført av W.A.M trio og Christian Ihle Hadland.
Vinterfestspill i Bergstaden bød på MiniViB, et barnefestspill i Falkbergetsalen. Der fikk en gjeng barn i alderen 3-8 sammen med voksne se forestillingen «Minitryll», en tilpasset versjon av W.A Mozarts «Tryllefløyten» fremført av Opera Trøndelag. De fikk også høre musikalske innslag fra Emilia Amper, Bendik Smedåsgjelten Qvam og Øyvind Gimse. De fikk også prøve seg under trommekurs holdt av trommeslager Jens Linell, og man kunne høre barna trampeklappe «We will, we will rock you». Barna virket oppslukt og fornøyd, og deltok helhjertet i kurset.
Etter en matpause med utdeling av matpakker var det eventyrstund med Kirsti Sæter(Produsent og administrasjonssekretær i Vinterfestspill i Bergstaden). Hun fortalte om Askeladden til en trollbundet forsamling av barn i alle aldre.
Pressemuseet Fjeld-Ljom på Røros er allerede unikt som en av Europas svært få bevarte og komplette produksjonslinjer for trykking med bly-sats. Nå blir museet enda mer unikt, ved at det komplette førdigitale avishuset gjenskapes, med redaksjon og ekspedisjon, slik huset ble brukt fram til 1975. Tilbakeføringen skjer i et samarbeid mellom husets eier, Rørosmuseet, og Fjeld-Ljoms Venner. Kulturrådet har bevilget 120.000 kr til prosjektet.
– Vi er svært fornøyd og takknemlig for at Kulturrådet har sett verdien av å ta vare på det unike avishuset ved Hyttelva, ikke bare som trykkeri, men også som et komplett avishus. Nå kan vi sammen med husets eier, Rørosmuseet og Museene i Trøndelag (MiST), få gjennomført planer som vi lenge har hatt, sier Jan Erik Øvergård, styreleder for Pressemuseet Fjeld-Ljoms Venner.
Planene som venneforeningen har utarbeidet og som vant gehør hos Kulturrådet, innebærer blant annet gjenoppbygging av mørkerommet der redaksjonen framkalte filmer og kopierte bilder til bruk i avisa, fram til 1975, da redaksjonen i Fjell-Ljom flyttet ut av huset.
– I vår digitale tidsalder, da stadig nye generasjoner vokser opp uten å ha egne kunnskaper om hvordan medievirkeligheten var før vi fikk internett, Facebook, Instagram og alle de andre sosiale plattformene, blir det enda mer viktig å ta vare på et kulturminne som det Pressemuseet Fjeld-Ljom er, sier Øvergård.
REKRUTTERING OG OPPLÆRING
Gjenskaping av andreetasjen i avishuset er ikke de eneste planene til den driftige venneforeningen. Foreningen er også tildelt 90.000 kroner i støtte fra Rørosbankens Næringsfond, til et rekrutterings- og opplæringsprosjekt som startes opp i forbindelse med dugnaden i avishuset i dagene 16. til 19. mars.
De gamle settemaskinene og trykkpressa som brukes til å lage en årlig museumsavis, krever jevnlig vedlikehold for å kunne fungere. Kunnskapene om dette hviler hos en generasjon av frivillige dugnadsarbeidere med mangeårig erfaring fra avis og trykkeri. Venneforeningen har innsett at om museet skal holde liv i maskinene i fremtiden, så trengs etter hvert yngre krefter. De er derfor stadig på leting etter rekrutter som har interesse av å lære maskinene og bli del av det sammensveisete miljøet i venneforeningen.
KOMMUNAL STØTTE
Museumsavisa som venneforeningen trykker til høsten, vil bli laget som en guide for Pressemuseet, med historikk for huset og maskinene. Utarbeidelse og trykking av denne museumsguiden er blitt støttet av Røros kommune med 5.000 kr.
I tillegg planlegger venneforeningen også å trykke en brosjyre i mindre format, i farger, som kan legges ut i Røros for å gjøre besøkende oppmerksom på at Bergstaden i Fjeld-Ljom har et unikt museum. Trykking av denne brosjyren er gjort mulig gjennom gaver til minne om typograf Kåre Møller som gikk bort tidligere i år. Han arbeidet hele sitt yrkesaktive som typograf, det meste av tida i Fjell-Ljom, og var også en aktiv pådriver i venneforeningen gjennom mange år.
VIKTIG KOMPETANSE
Rørosmuseet roser venneforeningen for et stort engasjement og ikke minst den unike kompetansen som foreningen bidrar med. – Trykking med blysats er ikke allmenn kunnskap, og for å holde maskinene vedlike er vi avhengige av den innsatsen venneforeningen bidrar med, sier Tone Rygg, konstituert direktør ved Rørosmuseet.
– Det er svært gledelig at Kulturrådet bidrar med økonomisk støtte til å videreutvikle Pressemuseet som formidlingstilbud. Ved å gjenskape mørkerommet, vil publikum få oppleve enda en side av avisarbeidet som ikke lenger er i bruk. Det blir spennende, sier Rygg.
Under årsmøtet til Pressemuseet Fjeld-Ljoms Venner fredag ble fire nestorer som har arbeidet frivillig for foreningen i mange år hedret med Fjeld-Ljoms sølvnål. Fra venstre: Ragnar Løkken, Carl P. Løken, Jens Hystad og Per Hvamstad.
I dag klokka 14.00 har AUF Røros invitert til en støttemarkering for Ukraina, som får bred støtte fra alle organisasjoner og partier på Røros. Det er varslet fem appeller, og det er ordfører Isak Busch som er først ute.
Isak V. Busch
Foto: Tore Østby
Deretter følger nestleder i Røros AUF, Malin Østby. Det var hun som tok initiativet til denne markeringen på Røros i dag.
Nestleder i Røros AUF, Malin Østby.
Så følger fungerende varaordfører Hanne Hauge.
Varaordfører Hanne Huge.
Så er det appell ved Ida Østby, som har sin første offisielle opptreden etter at hun sto fram som transperson. Ida har også skrevet ny tekst tilpasset Ukrainakrigen basert på den ene av de to norske tekstene til Bella ciao.
Ida Østby
Foto: Tore Østby
Så taler Harald Hauge. Rørospresten har gjort seg bemerket blant annet med å lede an i Den Norske Kirkes anerkjennelse av homofile. Nå har han vist et glødende engasjement for Ukraina.
Prest Harald Hauge. Foto: Tore Østby
Ole Jørgen Kjellmark intervjuet av Tore Østby.
For ordens skyld: Ida og Malin Østby er døtrene til Tove og Tore Østby.
Røros fargelegges med 5.500 tulipaner, mer enn 100 musikere og det er flere enn 20 konserter i dag til søndag. Etter to års ventetid er Vinterfestspill i Bergstaden tilbake. Vinterfestspillene er vinterens vakreste eventyr. Arrangøren kaller dagene vi har foran oss, Den femte årstid. Norge har åpnet opp igjen etter pandemien, og Vinterfestspill i Bergstaden byr på en skattekiste av kulturopplevelser.
Det starter i kveld klokken 18, med en feststemt konsert i Røros kirke, hvor mange av festivalens artister presenterer seg.
– Vi inviterer til ørens fryd og en «tolvretter» av en konsert, sier kunstnerisk leder Øyvind Gimse.
Deretter går det slag i slag med blant annet Midnattsmesse, Kammers kommers, Solrenningskonsert og Lun lørdag, fram til avslutningskonserten «Den femte årstid» i Bergstadens Ziir på søndag.
