Kultur

Trøndelag Teater setter opp musikalversjonen av “Så som i himmelen”, og har med seg rørosingene Jon Lockert Rohde og Snorre Ryen Tøndel.

Trøndelag Teater er kjent for å sette opp musikaler i verdensklasse og det er alltid stor spenning knyttet til lanseringen av årets musikal.

Tirsdag annonserte teateret høstens musikkeventyr, «Så som i himmelen» av Kay Pollak, Carin Pollak og Fredrik Kempe.

Prøvene starter i mai og premiere blir det onsdag 30. august på Hovedscenen.

Det store i det lille
Jon Lockert Rohde skal ha hovedrollen som den verdenskjente dirigenten som flytter tilbake til hjembygda etter akutt hjertesykdom. Vi fikk tatt en prat med han og kollega Snorre Ryen Tøndel, som også bekler en av rollene i oppsetningen.

-Det handler litt om å finne det store livet i det lille livet, sier Jon Lockert Rohde, som innrømmer å ha liten erfaring med å dirigere kor.

Snorre Ryen Tøndel skal først og fremst spille Tore, som er en psykisk utviklingshemmet kar som drømmer om å synge i koret, der han utfører sine faste gjøremål som medhjelper i kirka.

Han er også «understudy» for Jon Lockert Rohde i hovedrollen.

– Jeg synes at det fineste med hele forestillingen er han dirigenten Daniel, som kommer tilbake som en slags frelser. Han vil skape musikk som vil åpne hjertene til folk, sier Snorre Ryen Tøndel.

-Det er mange dyktige folk med på laget, tror det er over 30, sier Jon Lockert Rohde. Som skal spill mot Sunniva Dumond Nordahl, som innehar den andre av hovedrollene i musikalen.

Og så er det Ingrid Bergstrøm som skal fylle rollen som Gabriella, og dermed få æren av å fremføre «Gabriellas sang», som skal være kjent for de fleste.

Så som på Trøndelag Teater
Trøndelag Teater fornyer klassikere. Det gjelder også høyt skattede dramaer som Så som i himmelen. Når den verdensberømte dirigenten møter jenta i kassa på ICA, løftes den lille bygda nå inn i et nytt, visuelt og enestående univers, signert scenografen Katrin Bombe.

Handlingen er tro mot originalmanuset, fullt av latter, tårer og varme, og belyser i sterk grad tematikker som er aktuelle for vår tid: Kunsten som lindrende kraft for enkeltmennesket og samfunnet som helhet, skriver Trøndelag-Teater i en pressemelding.

Musikken gis et nytt og spennende uttrykk i regi av kapellmester Åsmund Flaten, sammen med noen av landets beste musikere.

Det kunstneriske teamet består av regissør Kjersti Haugen, musikalsk leder Åsmund Flaten, scenograf og kostymedesigner Katrin Bombe, lysdesigner Eivind Myren, koreograf Magnus Myhr og dramaturg Mina Stokke.

Saken fortsetter under bildet.

Et stort og godt lag

På rolleliste finner du noen av Norges mest anerkjente skuespillere og sangere: Jon Lockert Rohde, Sunniva Du Mond Nordal, Jo Saberniak, Ingrid Bergstrøm, Tor Ivar Hagen, Snorre Ryen Tøndel, Hallvard Holmen, Iren Reppen, Kathrine Strugstad, Stephen Brandt Hansen, Kine Bendixen, Marte M. Steinholt, Per Bogstad Gulliksen og Trond-Ove Skrødal, Ståle Kvarme Tørring, Natalie Grøndahl Tangen, Erik J. Hauge, Kari E. K. Meinhardt med flere.

Barn: Anna J. L. Robson/Ingeborg S. Karlsen, Vemund Lothe Kjøl/Sverre Haugland, Nora H. Moe/Pernille Wallum

Orkester: Åsmund Flaten, Andrea O. Johansen, Rannveig Ryeng, Karoline Brevik, Stian Lundberg, Skjalg M. Raaen og Morten Berger Stai

Som et minimum må være absolutt boplikt i sentrum av Brekken, Glåmos og Røros, skriver Rødt Røros i dette leserinnlegget.

Det er for tiden en stor debatt blant Rørosingene om boplikt i kommunen, og hvordan kommunen skal håndtere dette fremover. Det har vært mange innlegg og synspunkter om saken i mediene, og diskusjonen går fremdeles livlig på mange arenaer. Mange har latt seg friste til å komme med innspill og presentert sine meninger angående denne viktige saken. Flere av argumentene har gått på at det må bo folk i husene, og andre mener at boligene vil synke i verdi.

Kommunen utlyste som kjent høring den 15. desember om revidering av gjeldende boplikt.

Boplikt ved kjøp av bolig har vært en regel i Røros kommune i mange år, og denne boplikten gjelder i dag for hele kommunen. Det vil si alle områder som er regulert til boligformål har en upersonlig boplikt, ekskludert landbrukseiendommer og etablerte hyttefelt.

Dessverre er håndhevelsen av denne plikten vært svært mangelfull. Det er få eller ingen konsekvenser for de som frem til nå har brutt boplikten, og eksemplene på det er mange. Derfor er det et poeng at med personlig boplikt ved arv vil det være enklere å kontrollere at boplikten overholdes. Dette kan som kjent enkelt gjøres ved å sammenligne folkeregister med hvem som eier boligen. 

Dette kan ansees som vel strengt, og en annen løsning kan være en endring av dagens upersonlige boplikt. Hvis denne endres til at det skal bebos 100% av året av en som er innbygger i kommunen, kan den som arver en bolig gis anledning til å beholde boligen ved å leie den ut. Dette vil være en mindre inngripende løsning for den som arver en bolig som har vært i slekta i lang tid. Da kan folkeregisteret fremdeles være en kontrollmekanisme for å sjekke om den som bor i boligen faktisk er innbygger i Røros kommune. Det vil være anledning til å omgå dette, men det krever også at man må ta større grep for å lure kommunen.

Et hus kan i dag primært deles inn i to kategorier: bolig og fritidsbolig. Røros kommune har i dag en svært stor andel fritidsboliger eller hytter. Når det er tilstelninger som martna og Elden, samt i ferietidene, er det et yrende folkeliv i gatene, og mange turister besøker Røros i løpet av året. Turismen lever vi godt av, og vi ønsker selvsagt hyttefolket velkommen til å skape liv i kommunen vår.

Hvordan ønsker vi at Røros skal se ut i fremtiden? Ønsker vi at Røros skal være en typisk hyttekommune for turister og ferierende med få fastboende? Eller ønsker vi at Røros skal være et attraktivt område for folk å etablere seg i? Er det et mål at vi vil ha flere fastboende som jobber og skatter til kommune? Vil vi at kulturarven og den lokale historien tas vare på? Bør vi ha en fornuftig boligpolitikk for innbyggere som kan fylle skoler, barnehager og som kan bidra i lokalsamfunnet? 

Skal det være fortsatt vekst i Røros kommune, så kan vi ikke selge unna eksisterende boligmasse, og eiendommer ment for boligbygging, til turister og hyttefolk. Det er i dag rift om boligene i kommunen, og dette har ført til et høyt prisnivå på eksisterende boliger. Røros trenger sårt flere boliger og områder øremerket boligformål. Nybyggingen i dag er nesten ikke-eksisterende i sentrumsområdene, og førstegangskjøpere møter en høy pristerskel når de skal skaffe seg bolig. Resultat er ofte at unge nyetablerere velger å bosette seg utenfor kommunen, der hvor prisnivået er på et lavere og mer normalt nivå. 

Det nevnes også et bosettingsmål i kommuneplanen om en økning av antallet innbyggere i kommunen til 6000 i 2028. Hvis det skal være realistisk mulig så må det være boliger tilgjengelig for dem som ønsker å bosette seg i kommunen. Det være seg boliger til leie, rimelige boliger som kan kjøpes, og en økt satsning på boligbygging.

Rødt Røros mener derfor at det som et minimum må være absolutt boplikt i sentrum av Brekken, Glåmos og Røros. Dette innebærer at alle boliger innenfor det som defineres som sentrum på disse stedene skal ha fast helårig bosetting av kommunens innbyggere. Det må være et absolutt krav at beboere skal ha en folkeregistrert adresse på boligen. 

Aller helst bør dette også gjelde for hele kommunen. Alt for mange flotte og fine hus «råtner på rot» fordi personer, som ikke er fastboende, ikke vil selge. Husene blir i mange tilfeller stående og forfalle av forskjellige årsaker. Det kan være økonomiske grunner til at dette skjer, og det kan også være manglende vilje til å drive nødvendig vedlikehold. Kommunen er uansett tjent med at boligene ikke står tomme, og helårsboliger blir som regel vedlikeholdt av en huseier eller beboer. 

Et annet poeng er at leiemarkedet i dag er sprengt. Det er svært vanskelig å få leid en bolig eller leilighet i kommunen. Dermed har også leieprisene på de enhetene som kommer på markedet steget svært mye. Ukentlig er det tilflyttere og personer i kommunen som spør etter leiemuligheter. Dette ser man på sosiale medier og via interne kanaler på jobb og skole. I tillegg har vi nå mange flyktninger som også trenger plass å bo. Situasjonen er alvorlig og altfor mange velger i stedet å gå for kortidsutleie til turister med høy profitt.

Det er i tillegg et argument at det er den følelsesmessige tilknytningen til boligen som mange har som fører til at flere hus ikke selges. De ønsker at boligen hvor deres slekt i sin tid bodde skal bevares i slekta. Dette er et argument som vi forstår godt. Derfor bør disse boligene kunne leies ut til noen som bor der på helårsbasis og har folkeregistrert adresse i boligen. Da har beholder man boligen i familien og man kan selv flytte dit ved en senere anledning.

Det er mange som også nevner verditap på boligene når det er boplikt. Dette mener vi er en ubegrunnet frykt fra enkelte huseiere. Ofte er det de som driver med korttidsutleie, eller eier flere boliger i kommunen, som kommer med denne påstanden. De ønsker at boligmarkedet i kommunen må reguleres av markedskreftene og at dette skal bestemme verdien på boligene. Resultatet av dette er ofte en høyere pris på sentrumsnære boliger kontra boliger lenger ute i distriktet.

Kort fortalt så ser ikke Rødt på boplikten som en trussel for hverken nåværende eller kommende boligeiere i kommunen. Det vil fremdeles være attraktivt å bo i sentrum av Brekken, Glåmos og Røros selv om det er boplikt. Eiendommene vil bevare verdien og være stabil fremover siden mange innbyggere ønsker å bo sentrumsnært. Disse boligene vil fortsatt være attraktive og populære siden det er kort vei til skole, barnehage, butikker og andre velferdstilbud. Kommunen må derfor legge til rette for at eksisterende boligmasse fortsatt vil være tilgjengelig som helårsboliger for kommunens innbyggere og tilflyttere. 

Oppsummering av Rødt Røros sine anbefalinger til kommunen om boplikt:

• Boplikt skal praktiseres i hele kommunen.

• Vi ønsker også at det skal være boplikt ved arv i kommunen.

• Sentrumsnære boliger skal ikke benyttes som fritidsboliger. 

• Boliger skal ikke brukes til korttidsutleie for turister.

• Det skal ikke legges til rette for bygging av fritidsboliger i sentrumsnære strøk.

• Kjøper av en bolig og eiendom plikter å oppgi formål med anskaffelsen. 

• Selger av bolig eller megler plikter å vise til krav om at det er boplikt i kommunen.

• Ved normalt kjøp av bolig kan det gis 6-12 måneders fritak for oppussing og nødvendig vedlikehold før innflytting eller utleie. 

• Del av helårsbolig som kan leies ut skattefritt som hybel eller hybelleilighet kan ikke overstige 50% av boligens totale areal.

• Eventuell endring av 50% upersonlig boplikt til 100%.

• Det må tilrettelegges for den tredje boligsektor med rimelige utleieboliger øremerket unge og tilflyttere.

• Det bør bygges flere utleieboliger i kommunal regi med tanke på «leie til eie» konseptet.

• Etablering av nye hyttefelt skal ikke gå på bekostning av innmark eller reinbeiteområder.

• Det skal gis begrenset adgang til å etablere nye hyttefelt. Fritidsboliger og hytter er det mer enn nok av i kommunen!

For et musikalsk innblikk i Englands puber fra det 17. århundre, inviterer Barokksolistene til Alehouse på Sangerhuset 18.mars.

Englands puber fra det 17. århundre var ikke bare serveringssteder, de var også de første konsertlokalene. Fra enkle drikkeviser kunne en blanding av musikk, sang og dans utvikle seg til å bli hele forestillinger.

Det blir full fest i Sangerhuset når Barokksolistene inviterer til «Alehouse»

Barokksolistene er et norsk musikkensemble innen barokkmusikk og tidligmusikk. Ensemblet ble startet i 2005 av Bjarte Eike som er kunstnerisk leder og fiolinist i orkesteret.

Vinterfestspill i Bergstaden er en årlig kammermusikkfestival i hjertet av verdensarven Røros bergstad og Circumferensen. Her møter fremragende nasjonale og internasjonale musikere et entusiastisk publikum. Årets festival foregår fra 16.- 19. mars.

For tredje gang samles den lokale gruppa med forfatterspirer seg. Treffet foregår på Solheim Pensjonat torsdag 9. mars.

Etter at initiativtaker og styremedlem i Forfatterforbundet Jan Erik Øvergård, begynte å arrangere forfattertreff på Røros i fjor. 

Denne gangen skal den lokale forfatteren Ragnar Kokkvoll snakke om eget forfatterskap. Kokkvoll har utgitt to bøker på eget forlag, og skal blant annet ta for seg hva som fikk han til å skrive de to bøkene, arbeidet med research og utgivelse på eget forlag. 

I tillegg blir det lansering av skrivekonkurranse i regi av Fjell-Ljom. Konkurransen skal avsluttes med kåring av vinner i desember da det nye biblioteket åpner. 

Det vil også bli anledning til å lese egne tekster, og naturligvis sosialt samvær.

Torsdag 16. mars besøker for første gang bandet Mall Girl Røros og holder konsert på Ungdommens Hus.

Mall Girl ble opprettet i 2017 og består av Bethany Forseth-Reichberg (vokal), Eskild Myrvoll (bass), Veslemøy Narvesen (trommer) og Iver Armand Tandsether (gitar). I 2018 slo de gjennom med poplåten “Slay Queen” og har markert seg som en del av den alternative popscenen i Oslo. Bandet er kjent for sitt energiske og sjangermessig eklektiske live-show.

Debutplata «Superstar» ble utgitt på Jansen Records i april 2022 og fikk strålende anmeldelser. 

I 2018 slo de gjennom med den dansbare poplåten Slay Queen, og siden har de gitt ut en rekke enestående singler som har markert dem på osloundergrunnens popkart.

Musikknyheter.no beskriver albumet til bandet som en sjangereklektisk fargesprakende popeksplosjon.

– Dette kommer blir å bli mektig, sier Anne Guri Stokkli-Haugvold med et smil. Hun er én av rundt 40 sangere i det helt nye Gospelkoret, en av mange høydepunkter under årets Vinterfestspill i Bergstaden fra 16. til 19. mars.

Høydepunktene står i kø når Vinterfestspill i Bergstaden er klar for en ny utgave om to uker. Vinterfestspill i Bergstaden ønsket seg i år en signaturmelodi, og den fikk Gjermund Larsen ansvar for. Det blir dermed urfremføring av Vintermars under årets Vinterfestspill.

Uansett anledning, tid og sted trollbinder Gjermund Larsen publikum med sitt spill og sin formidling. Musikken er alt fra sår og enkel til vilter og virtuos. Som en moderne Ole Bull bringer han sin egen musikk til et bredt publikum, der han lekende lett danser over de ulike musikalske sjangere, heter det i egenreklamen fra Vinterfestspill i Bergstaden.

17. mars møter du de amerikanske verdensstjernene Angela Clemmons, Vaneese Thomas og Darryl Tookes til en storslagen gospelkonsert i Røros kirke, og med seg på laget har de lokale sangere i det nyoppstartede Gospelkoret. Anne Guri Stokkli-Haugvold er en av de lokale som gleder seg. 

– Dette kommer blir å bli mektig, sier Anne Guri Stokkli-Haugvold, en av rundt 40 sangere i det helt nye Gospelkoret. Koret består av rundt 40 lokale sangere fra hele regionen. Den yngste er 14 år, den eldste nesten 70. Her møter vi aktive sangere fra Røros Soul Children, Vingelen Singers og Røros Sangforening sammen med mange andre – også hytteboere bosatt i Trondheim.

– Det er klart vi kunne leid inn et profesjonelt kor fra for eksempel Oslo, sier festspilldirektør i Vinterfestspill i Bergstaden, Bjørn Nessjø.

– Og det hadde jo helt sikkert blitt fint det også. Men isteden har vi valgt å tilby denne muligheten til lokale sangere og slik skape noe helt spesielt og lokalt her i regionen. Her kan sanginteresserte møte profesjonelle sangere og musikere, og under ledelse av en profesjonell kordirigent ta del i en storslagen konsert med amerikanske verdensstjerner.

Skolekonserter, lunsjkonserter, magi og fantasi i Røros kirke, Festspillutstilling, konsertforedrag med Tor Espen Aspaas, kammertime, midnattsmesse, barokkpub, solrenningskonsert og mye mer står på et omfattende program. Les mer på www.vinterfestspill.no

[metaslider id=»177189″]

Lørdag 18.mars er det plateslipp av Per Bergersen-albumet PB, som kommer ut som dobbel LP.

Som en del av prosjektet “Norske albumklassikere”, skal PB utgis som en lekker dobbel LP med gatefold sleeve og innleggsark med nye linernotes. Den remastrede utgivelsen vil ha tolv sanger som ikke var med på den opprinnelige utgivelsen som ble utgitt i 1991. I 2021 ble albumet gitt ut som CD.

Plata kommer i et eksklusivt opplag på 200 eksemplarer i oransje vinyl som bare vil være å få kjøpt på Ungdommens Hus. Inntektene går til prosjekter og aktiviteter på Ungdommen Hus. 

Prosjektledere for utgivelsen er klubbleder Ove Testad, forfatter og musikksribent Arvid Skancke-Knutsen. I prosjektgruppa har Christer Falck og Frode Strømstad vært bidragsytere.

Norske albumklassikere på LP er en serie med reutgivelser av musikk som enten ikke har vært på LP eller musikk som er vanskelig tilgjengelig på LP. Christer Falck og John Richard Stenberg står bak denne fantastiske prosjektserien.

Plata «PB» ble opprinnelig gitt ut på LP i 1990 og trykket opp i 1000 eksemplarer. Overskuddet gikk til Røros Fritidsklubb (skiftet navn til Ungdommens Hus Røros i 1999). LP-plata er svært ettertraktet og går for store summer på bruktmarkedet.

Tor Brovold og Svein Strugstad var to av frontfigurene i Trondheimsbandet Four Jets, som preget norsk pop og norske hitlister på 70- og 80-tallet, samt litt inn i 90-tallet. Torsdag 2. mars spiller de på Øverhagaen bo-, helse- og velferdssenter. 

Med kjente slagere som Elgesæter bru og Ulvillavisa (Får itj æ ei pøls) fant bandet Four Jets veien inn i både trønderske og norske hjerter generelt i løpet av 1970- og 1980-tallet. De har gitt ut 15 album og solgt omtrent 750.000 plater siden oppstart i 1963. Gruppa hadde også hele 21 førsteplasser på NRKs Norsktoppen fra 1973 og fram til radioprogrammet ble nedlagt i 2008.

Torsdag 2. mars holder Brovold og Strugstad konsert på Øverhagaen bo-, helse- og velferdssenter. Konserten finner sted i Storsalen klokka 17:00, og er gratis for alle.

Duoen holder i tillegg et lukket arrangement for beboerne på Gjøsvika sykehjem tidligere på dagen.

Arrangør er Den kulturelle spaserstokken Røros kommune.

Fylkesordfører i Trøndelag, Tore O. Sandvik åpnet Rørosmartnan i år: – Det er noe av det fineste du kan oppleve i Trøndelag

– Jeg har vært her både privat og i offisiell sammenheng. Det er andre gangen jeg får æren av å åpne Rørosmartnan, og forrige gang var for 16 år siden, sier O.Sandvik.

Tore forteller at han var litt usikker på om det kom til å bli like godt oppmøte i år som tidligere, med to år uten.

– Men når jeg ser utover Malmplassen her så er det stappfullt og det ser ut som folk er i godt humør, sier Tore, og legger til at han håper folk har spart litt penger så de har noe å legge igjen på Rørosmartnan. 

O. Sandvik synes at Rørosmartnan er noe av det fineste man kan oppleve i Trøndelag i løpet av året. 

– Nå kjenner jeg virkelig på martnasstemninga når Dalakopa spiller opp og det er dansing av Rørospols, og når lasskjørerne kommer inn er det vanskelig å ikke komme i stemninga, sier Tore. 

– Du har et sterkt forhold til Røros?

– Ja, jeg må si det, også må vi huske at det medfører et ansvar også. Det er verdensarv, og det betyr at vi skal forvalte kulturarven for hele verden. Det skal vi ta innover oss, og da må vi bidra til at kulturminnet Røros er så levende som det er, for det er de levende kulturminnene det er verdt å besøke.

“Det tomme toget” av Øyvind Hånes er en av fjorårets mest kritikerroste norske romaner, og 13 mars blir det forfattermøte på Røros bibliotek.

– En drøm å lese, skrev Dagbladets anmelder og rullet seks på terningen.

Boka handler om:

En julikveld i 1966 går en far og hans seks år gamle sønn ombord i et nattog på Oslo Østbanestasjon. Toget skal til Røros. Det er ingen andre passasjerer om bord, og det kommer heller ikke på flere reisende underveis. Konduktør finnes ikke, og er det i det hele tatt noen lokfører der? Gutten sover ikke et sekund på hele turen. Nattehimmelen blir morgenhimmel oppover Østerdalen. Åser avløses av fjell som stadig blir høyere. Telefonledningene langsmed skinnegangen stiger og synker mellom stolpene. Elva i dalbunnen, hesjene på jordene og trærne som vokser i den hvite mosen, synger sanger han aldri før har hørt. Stasjonene de stopper på underveis har folketomme perronger. Reisen utvikler seg til en lysende opplevelse som ikke blir glemt så lenge han lever. Det tomme toget gir et levende bilde av dagliglivet på Røros og i fjellregionen gjennom de siste hundre år.