Kultur

Lasskjørere på vei fra alle kanter

av

8 lasskjørerlag og forbondelag er på vei til Rørosmartnan. De kommer fra alle retninger, og deler av turen kjører de på trafikkert vei. Bilister bes om å vise forsiktighet når de kjører forbi kolonnene. Derfor er det hestekolonner å se på alle innfartsveiene til Røros nå. Disse hestekolonnene er hovedattraksjonen under åpningsseremonien, der de gjør innmarsj på nærmest olympisk vis.

I år har lasskjørerne også med seg en kulturpris fra i fjor i lasset. Kulturprisen kan deles ut til personer, lag og foreninger som har gjort en aktiv innsats for å styrke kulturlivet innen kommunen eller som har bidratt til å gjøre Rørosbygdene kjent utover landet på det kulturelle plan. I fjor gikk prisen til Forbonde- og Lasskjørerunionen for sin unike innsats for å ivareta forbonde- og lasskjørertradisjonen. 

Dette er lagene som kommer

Fron Lasskjørerlag

Froningene er et følge på 9 ekvipasjer som følger historiske ferdselsårer fra Vinstra i Gudbrandsdalen til Røros. De tilbakelegger imponerende 33 mil med hest og slede etter den gamle vinterleia som var en viktig handelsvei på 1800-tallet. Det var spesielt kornvarer, skinn, redskap og utstyr til verket som ble kjørt over fjellet, og fra Gudbrandsdalen kom det i tillegg mange hester. De starter turen den 7. februar 2026.

Dalarna Femund Forkjørerforening

Dalarna Femund Forkörerforening er en svensk-norsk forening som jobber for å bevare, levendegjøre og dokumentere forbondekulturen i Norden. Før det fantes veier var det best å frakte varer om vinteren. Islagte vatn og myrer og snødekte fjell og daler ble benyttet til å komme fram til markeder og steder. Foreningen starter sin ferd fra ulike steder fra svenske Dalarna hvert år, og i 2026 samles de i Älvdalen og kjører mot Røros den 7. februar. 

Hedemarken Lasskjørerforeninginnfartsveien til Røros nå.

Hedemarken Lasskjørerforening har tatt turen til Rørosmartnan de femten siste årene. Bygg og erter lastes opp sammen med diverse andre varer på garder på Hedmarken. Ved Mjøsas bredder møtes lasskjørerne på Norges eldste, rene potetspritbrenneri som fortsatt er i drift, Atlungstad brenneri som faktisk er jevngammelt med martnan (etablert i 1855). Den 7. februar 2026 ønskes de god tur oppover Østerdalen til Røros!

Föreningen Forbonden Klövsjö

Föreningen Forbonden Klövsjö gjennomfører sin vintertur til martnan med 10-12 ekvipasjer. De starter i Kløvsjø tirsdag før martnasuka og følger de gamle forveiene på ca 20 mil til Røros.

Ferden går over mange sjøiser, og i tettstedene ringer kirkeklokkene når forbøndene ankommer. Kløvsjø hadde sin første tur til Rørosmartnan i 1981, og det var denne foreningen som tok opp igjen denne historiske tradisjonen. Vi ønsker våre svenske venner varmt velkommen til Rørosmartnan 17. februar 2026!

Trøndelag Lasskjørarlag

Trøndelag Lasskjørerlag følger leia oppover Gauldalen til Rørosmartnan hvert år. Kjørelengdene daglig ligger fra 2,5 -3,5 mil og tar 10 – 12 timer. I 2025 kjørte de hele veien fra Ravnkloa i Trondheim, og nå i 2026 starter de som de vanligvis gjør, fra Singsås!

De vanligste varene som ble fraktet opp Gauldalen var høy og havre til buskap, salt, mel, tørrfisk og sild i tillegg til bestilte varer fra Røros. 

Selbu Lasskjørerforening

6 hesteekvipasjer tar turen fra Selbu etter ruta som lasskjørerne brukte for mer enn 100 år siden, da kvernsteinshandelen utgjorde et betydelig innslag i Rørosmartnan.
Selbyggene kjører etter den gamle leden over fjellet og starter fra Østerungen i Selbu. Ferden går over fjellet Bringen og rett sørover til Grønset og Gåre i Haltdalen. Turen fortsetter opp Gauldalen, gjennom Ålen og Glåmos før de ankommer Røros den nest siste tirsdagen i februar.

Nord-Østerdal Lasskjørerlag

Lasskjørerlaget fra Nord-Østerdal har tatt turen med hest og slede hvert år siden 1993, med følger som kjører både fra Rendalen og Folldal. Nord-østerdølene representerer tidsepoken fra før jernbanen kom på 1800-tallet. Mange turer med køl-lass har blitt kjørt på denne strekningen i forbindelse med Røros Kobberverk.

Fellesturen for våre naboer i sør starter fra Tynset søndag før åpningsdagen på Rørosmartnan, og de kan være opp til 30 ekvipasjer i følget!

Hestkjørere fra Tydal

Hestefølget som kjører fra Tydal til Rørosmartnan legger ut på sin 28. tur over fjellet til Rørosmartnan 2026. Hestekjørerne fra Tydal teller inntil ti ekvipasjer og starter ferden i Stuggudal. De følger deler av den gamle ferdselsleia over Langen og Rien og videre over Aursundsjøen, over til Hitterdalen og ned på Hittersjøen til Røros. 

I morgen kan du fly med denne

av

Riis Bilglass tilbyr de som vil og tørr, å ta en liten flytur med luftballong. Firmaet har kjøpt inn en varmluftsballong, for å bruke den ved arrangementer. Det har gått lang tid siden investeringen ble gjort, men ved alle arrangementer så langt, har været satt en stopper for aktiviteten.

I morgen har meteorologene lovet rolig og fint vær. Dermed er det klart for jomfrutur med publikum ombord. Ballongen skal ha base på Øra, og kundesenterleder ved Riis Bilglass Irene Tverli sier dette er noe Riis Bilglass har ventet lenge på å gjøre.

Først fremme på Orkelbogen

av

Niklas Rogne har holdt posisjonen, og kom først til Orkelbogen i Femund 650. Ringreven Robert Sørli kom inn seks minutter bak. På den siste etappen har avstanden til øvrige konkurrenter blir stor. Slik det ser ut nå, blir det et oppgjør mellom disse to om seieren.

Nå gjenstår det to etapper; Orkelbogen til Tolga og Tolga til Røros. Et av spenningsmomentene er hvor mange hunder de to har i spannene sine ut fra Orkelbogen.

UKM med skikkelig trøkk

av

Det var skikkelig trøkk på Ungdommens Hus Røros i går kveld da årets UKM ble arrangert. Rundt 50 ungdommer deltok på utstilling, med sceneinnslag og som arrangører. Det var 15 sceneinnslag, og i gangen var det en utstilling med fire utstillere.

Flere av bandene deltok med rock, metal og punk/rock. I tillegg var det deltakere med instrumental gitar, R&B/soul, alternativ rock, ballade, pop og jazz/pop. Så her var det noe for enhver musikkelsker. Avdelingsleder for Ungdommens Hus Røros, Ove Testad var godt fornøyd med årets deltakere, men hadde gjerne hatt med flere UKM-deltakere.

– Det har ikke vært kjempestort, men vi håper jo at det gir inspirasjon til dem som var her, dem som går på kulturskolen, dem som går på ungdommens hus og Røros skole. At de tenker litt sånn at det var kult, dette har jeg lyst til å bli med på, lyst til å bidra med noe neste år i en eller annen form, om det er med et sceneinnslag, en Lego-kloss. Som arrangør så håper jeg at det blir enda litt flere som blir med neste år, sier avdelingsleder for Ungdommens Hus Røros, Ove Testad.

Konferansierer

Konferansierene Magnus Schjølberg Tollan og Ask Sødal. Foto: Tove Østby

Kveldens konferansierer var Ask Sødal og Magnus Schjølberg Tollan. De tok oppdraget på utfordring forrige uke, og hadde kort tid på å forberede seg. De to ledet UKM på en flott måte der de hadde god kontakt med publikum underveis. De var nettopp ferdig med russerevyen.

– De sa ja, og tok det på strak arm. Det er imponerende på så kort tid. Å sette seg inn i og få til det dem fikk til i dag, det synes jeg er imponerende, sier Haldor Bromstad ved Ungdommens Hus Røros.

Det var mange som hadde tatt turen til Ungdommens Hus Røros for å oppleve årets UKM. Det siste sceneinnslaget var med Rett i Band Tribute Orchestra som besto av lærer ved Røros kulturskole. Foto: Tove Østby

Det var fullt i salen på Ungdommens Hus under årets UKM. Det var publikum fra de minste til besteforeldre.

Et hemmelig fagpanel har sett på alle innslag, både i utstillingen og sceneinnslag, og skal velge ut hvem som skal til regionfestivalen i Bjugn 17. – 19. april. Deltakelse på regionfestivalen gir nye erfaringer, skaper relasjoner og man blir kjent med andre UKMere fra andre steder i Trøndelag.

– Dem har noe å glede seg til. For det er alltid positive ting altså. Det var magisk på Frøya i fjor. Alle koset seg. Var oppe litt for sent, men det er slik det skal være på UKM, sier Ove Testad.

Prosess

Det er en prosess å arrangere UKM.

– Konkurransen er ikke viktig. Det er prosessen som er greia med UKM, sier Haldor Bromstad.

– Det er god stemning på Ungdommens Hus. Folk roer seg ned og koser seg. Stress og nervøsitet forsvinner synes vi. Det er kult å ha UKM på Ungdommens Hus, sier Ove Testad.

Kulturskolen

Årets sceneinnslag startet med to Rett i band fra Røros kulturskole. Forestillingen ble avsluttet med Rett i Band Tribute Orchestra som besto av lærere ved Røros kulturskole.

UKM har et samarbeid med kulturskolen der Rett i Band deltar på scenen. Elevene er for unge til å delta i UKM, men får muligheten til å vise frem det de holder på med på UKM-scenen.

Det var Moan lyd som hadde lyden under UKM. Ungdommens Hus takker dem for samarbeidet. Det sendes også takk til arrangører, kulturskolen og alle som tok turen innom Ungdommens Hus denne februarkvelden.

Utstilling. Foto: Tove Østby

Vemodig å sette punktum

av

Årets utgave av Femundsløpet er det siste med Jon Anders Kokkvoll som daglig leder og øverste ansvarlige. De ti årene han har vært øverste leder for Femundløpet har det skjedd mye. Det har vært oppturer og nedturer, og fjorårets VM har vært høydepunktet så langt. Nå er det siste Femundløpet under Kokkvoll ledelse godt i gang.

I Kokkvolls regjeringstid har både arrangementet og interessen økt kraftig. Det er gjort store grep for sikkerhet. Frivilligstaben teller i år neste 900 personer. Både medieinteressen, og bevilgning over statsbudsjettet viser hvor grundig løpet er satt på kartet.

Femund 650 har kommet til det tredje sjekkpunktet i Flendalen. I ettermiddag starter Femundløpet junior og Femund 450. Femund 200 og Femundløpet Challenge starter i morgen.

Kaldt og klart vær gir løpene en perfekt ramme, og Kokkvoll innrømmer at det er vemodig at dette er hans siste løp som sjef.

Ny Kalle i Elden

av


Elden er glade for å kunngjera at vi no har sikra oss den svenske skodespelaren Timothy Fogelberg til å spela «Kalle» i 2026-oppsetninga av Elden. Fogelberg er bredt utdanna i Sverige, og arbeider for tida på Göteborgsoperan med «Miss Saigon» Han kjem frå ei stor familie, og vaks opp i Höön i Skåne. Tross den store familien, er han den einaste som ikkje er tonedøv. Dette er hans egne ord, og vi på Elden er da glade for at det er nettopp han som skal ha rollen som den litt usikre Kalle, som blir kalt ut i «Den Stora Nordiska Kriget», langt fra sin kjærest som ventar deira første born.

Timothy seier sjølv at han ikkje har sett Elden, men har hørt mye om stykket. Så han gler seg til å komma til Røros i sommar. Han betrakter seg som eit friluftsmenneske, og håpar han og hans familie får fine turar i fjellet, og bading i elv og vatn.

Han spiller som nevnt i Miss Saigon for tida, og der har han rollen som Chris. «Rollen som Chris og Kalle er ikkje ulike», seier ha. «Men eg vil prøva å skapa ein karakter så godt eg kan». 

Daglig leder i Elden, Jo Inge Nes, har store forventninger til den nye hovedrolleinnehaveren.

https://youtu.be/huJoXf4x8fA

Tildelt fylkeskommunens frivillighetspris

av

Femundløpets mange hundre frivillige har fått Trøndelag fylkeskommunes frivillighetspris. Prisen ble delt ut under åpningen av Femundløpet tirsdag 10. februar. I begrunnelsen heter det blant annet at de mange hundre frivillige skaper møteplasser, fellesskap og samarbeid på tvers av generasjoner, bygder og landegrenser.  
 

Trøndelag fylkeskommunes frivillighetspris hedrer personer, grupper og organisasjoner som gjør en ekstraordinær frivillig innsats i fylket. Juryen – Hovedutvalg for kultur – har vurdert 28 nominasjoner fordelt på 15 kandidater før årets vinner ble valgt. 
 

I år peker Femundløpets frivillige seg tydelig ut. Hvert år stiller mellom 600 og 700 personer opp som løypevakter, tidtakere, funksjonærer, riggere, mediepersonell, vertskap og i ulike beredskapsroller – ofte i streng kulde og til alle døgnets tider. Mange bidrar i ukevis med forarbeid, mens andre står på gjennom hele konkurransen. 
 

– Stor verdi utover selve løpet 

Leder av Hovedutvalg for kultur, Jan Grønningen, rettet en tydelig takk i talen sin under åpningsseremonien til Femundløpet: 
 
– Dere er selve hjertet i Femundløpet og uten deres innsats ville Femundløpet i dagens omfang vært umulig å gjennomføre. 
 

Han beskriver også bredden og betydningen av innsatsen: 
 
– Innsatsen til dere frivillige har stor verdi langt utover selve løpet. Dere skaper møteplasser, fellesskap og samarbeid på tvers av generasjoner, bygder og landegrenser. Dere bidrar til å løfte fram kulturarv, friluftsliv og naturforståelse, og gir tilreisende en varm velkomst som kjennetegner den norske dugnadsånden på sitt beste. 
 

Prisen består av et diplom og 25 000 kroner. Trøndelag fylkeskommunes frivillighetspris har blitt delt ut hvert år siden 2018 og den har som formål å motivere, synliggjøre og verdsette frivilligheten i fylket. 

Trøndelag fylkeskommunes frivillighetspris  

  • Prisen skal gis til en initiativrik person, lokal forening eller gruppe i Trøndelag, som har utmerket seg med frivillig innsats, engasjement og pågangsmot til beste for den enkelte og samfunnet.  
  • Prisen skal synliggjøre frivillighetens egenverdi og samfunnsverdi gjennom å løfte fram gode eksempler på resultater av frivillig innsats.  
  • Frivillighetens bredde og mangfold både med tanke på organisasjonsform, tematikk, alder og kultur skal over tid gjenspeiles i et tilsvarende mangfold blant prisens vinnere.  
  • Prisen kan gis på grunnlag av en persons, lokal forening eller gruppes frivillige innsats over lengre tid eller i et tidsavgrenset prosjekt. 

Nå er han Rørosing

av

I fjor tok han over som daglig leder for Elden. Nå har Jo Inge Nes tatt skrittet helt ut, og blitt rørosning. Han fikk en veldig god start på sin tid som daglig leder for musikkteateret ved Slegghaugene. Fram til nå har han ukependlet til Røros fra Sunndalsøra. I helga tok han med seg flyttelasset, og endret sin status i folkeregisteret.

Jo Inge Nes er musiker og komponist. Han kom fra stillingen som produsent og daglig leder for «Lady Arbuthnott – Frua på Elverhøy», før han tok over som daglig leder for Elden. Nå har han lagt både «Frua» og «Øra» bak seg, og lar seg sluke av «Elden» som innbygger i Røros kommune.

God stemning på pubkor

av

I helga arrangerte Bergstadkoret sin tradisjonelle Vinterfestival. I over 30 år har koret arrangert festivalen, og mange kor har vært på besøk på Røros i årenes løp. I år var det færre kor som deltok på festivalen, det ga arrangør-koret mulighet for til å endre på programmet.

De åpnet festivalen med kirkekonsert fredagskvelden og avsluttet med pubkor lørdagskveld. Årets festival hadde tre arrangement som var åpne for publikum. Rundt 150 sangere fylte bergstaden med korsang i helgen. 

Årets nyhet var pubkor i Storstuggu på lørdagskvelden.

– PubKor ble en morsom vri på festivalen! Folk sang med og kosa seg. Dirigentene hadde forberedt seg godt, og arrangert sanger spesielt til dette arrangementet! Det kom også en del utenfra, sier leder for Vinterfestivalen, Aud Wintervold. 

Bergstadkoret er fornøyd med årets festival. Det var fint å åpne festivalen med kirkekonsert fredagskvelden. Sangerkafeen på lørdag var også en suksess som var godt besøkt til tross for lav temperatur.

– Det var morsomt å gjøre festivalen annerledes, sier Aud Wintervold. 

Bergstadkoret. Foto: Tove Østby

85 hesteekvipasjer inntar veiene mot Røros – Tenk elg

av

I februar legger 85 hesteekvipasjer ut på tur for å holde en gammel tradisjon i hevd, på vei til Rørosmartnan med hest og slede. Men møtet mellom historiske hestekrefter og moderne trafikk kan skape livsfarlige situasjoner. Nå bes sjåfører som ferdes i Innlandet og Trøndelag de neste ukene om å være klar over at de kan treffe på lengre hestefølger langs veiene – og lære seg noen enkle huskeregler.

Når levende kulturhistorie møter trafikk

I dagene fremover mot åpningen av Rørosmartnan 17. februar vil trafikanter i Innlandet og Trøndelag kunne få oppleve et syn som tatt ut av historiebøkene. Åtte forskjellige lasskjørerlag starter i disse dager på den lange ferden mot Røros. Selv om de i størst mulig grad benytter de gamle ferdselsveiene og prøver å unngå sterkt trafikkerte veier, er det ingen vei utenom å dele veibanen med biler og trailere på enkelte strekninger.

Foto: Privat

– Vi tar trafikksikkerhet på høyeste alvor. Alle lagene har tilgang på følgebil med roterende lys, og vi har varsling over radio. Likevel opplever vi noen ganger farlige situasjoner. Det skumleste er ofte møter med tunge kjøretøy som holder for høy fart, og det er utfordrende å nå ut med informasjon til sjåførene, sier Sigurd Svendsen, leder i Forbonde- og Lasskjørerunionen (FLU).

Strenge krav til kusk og hest

Svendsen er tydelig på at det ligger grundige forberedelser bak turen.

– Det ligger hundrevis av timer med trening bak hesteekvipasjene som nå legger ut på veien. Lasskjørerlagene stiller strenge krav til kompetanse, og kuskene må dokumentere sine ferdigheter. Hestene er godt miljøtrente og vant til trafikk, understreker Svendsen.

– Men selv den best trente hest er fra naturens side et fluktdyr med sterke instinkter. Vi kan aldri trene bort hestens natur fullstendig, og derfor er vi avhengige av samspill med sjåførene vi møter langs veien, legger han til.

Dødsulykke minner om alvoret

Svendsen påpeker at frykten for ulykker er høyst reell. For noen år siden inntraff en tragisk ulykke i Sverige der et lasskjørerfølge på vei til et julemarked ble påkjørt. To personer og en hest omkom.

– Kunnskap om at vi er ute på veiene, og hvordan man som sjåfør skal opptre, er derfor livsviktig. Vi ønsker at alle skal komme trygt frem, sier Svendsen.

Nå går lasskjørerne sammen med prosjektet «Hest i Trafikken» for å be sjåførene om hjelp.

«Elg-regel» i ny opplæringsfilm

Prosjektet «Hest i Trafikken» (som Norsk Hestesenter, Norsk Hesteeierforbund, Trygg Trafikk og NAF står bak) har nylig lansert en ny 2-minutters informasjonsfilm som skal gjøre det enklere for sjåfører å vite hva de skal gjøre. Budskapet er kokt ned til en enkel huskeregel: «ser du hest, tenk elg».

– Mange sjåfører tenker på hesten mer som en sykkel enn som et levende dyr med instinkter, og det kan skape farlige situasjoner. Derfor sier vi: Gjør som du ville gjort om du møtte en elg. Du ville ikke sust forbi en elg i 80 km/t med en halvmeter klaring. Det bør du ikke gjøre med en hest heller, sier prosjektleder i Hest i Trafikken, Lene Aasbø.

De tre konkrete rådene i den nye kampanjen er:

• Tenk elg (Vær forberedt på at hesten kan gjøre uventede bevegelser, akkurat som

elgen).

• Senk farten (Maks 25 km/t ved passering).

• Hold avstand (Minst 2 meter).

Hvorfor «tenk elg»?

Aasbø forklarer at hester er fluktdyr som kan reagere lynraskt om de blir skremt – en hest som blir skremt kan hoppe flere meter til siden på et brøkdels sekund. Mange er heller ikke klar over at lyden av luftbremser på tunge kjøretøy kan skremme hesten. Siden hester har et sterkt flokkinstinkt, kan én skremt hest føre til at flere følger etter. Da blir det farlig!

Ber om tålmodighet

Lasskjørerne ber om litt ekstra tålmodighet fra medtrafikanter de neste ukene. – Vi vet at vi kan skape litt kø, men vi gjør alt vi kan for å slippe trafikken forbi der det er trygt. Hvis sjåførene kan gi oss plass og senke farten, kommer alle trygt frem – både hester, kusker og sjåfører. Vi har også et tett samarbeid med politiet ved spesielt krevende veikryssinger, og får bistand fra dem med blålys, sier Svendsen i FLU

Fakta om Forbonde og lasskjørerunionen (FLU):

Samler og bevarer den unike lasskjørertradisjonen – en levende del av Nordens kulturarv. Gjennom årlig vinterturer til Rørosmartnan, aktivt kulturarbeid og pågående forskning sørger FLU for at kunnskapen, historien og fellesskapet rundt tradisjonen ikke bare bevares, men også videreføres for framtiden.

Sigurd Svendsen og FLU ble i 2023 tildelt Riksantikvarens kulturminnepris for deres arbeid med å bevare lasskjørertradisjonen.

Foto: Privat