Kultur

I går kveld var Falkbergetsalen i Storstuggu fullsatt, da Anna Lundquist Langen hadde plateslipp med sine egne sanger og melodier. Kunsten som er koblet opp til hver sang ble presentert. Det var også ei kunstutstilling i Gropa der kunstverkene var stilt ut. For Anna var det en drøm som gikk i oppfyllelse denne januarkvelden.

-Ja, det må man si altså. Fullsatt sal, og masse gode tilbakemeldinger etterpå. Det er en drøm, ja som har gått i oppfyllelse, sa Anna Lundquist Langen etter konserten.

Anna synes det var et herlig publikum som var med fra første sekund. Etter konserten var det mange som roset konserten. Det ble mange klemmer og gaver på Anna.

-Jeg er så heldig som får oppleve dette, sier hun.

Anna har skrevet låter og har bestandig hatt lyst til å komme med eget materiale. Hun bestemte seg for å gjøre dette prosjektet før hun ble for gammel. Men så var dette med å tørre å gjøre det, å sette liv til drømmen sin. Alle 12 låtene har hun skrevet selv, og hun har fått flinke kunstnere til å tolke tekstene som ble til fine kunstverk, derfor ble det både plateslipp og kunstutstilling i går kveld. Publikum hadde mulighet til å kjøpe Anna sin CD og kunstbok.

Anna valgte å følge drømmen sin, men det ligger et alvor bak prosjektet. I løpet av konserten fortalte Anna sin livshistorie som inneholder 20 års erfaring på feil side av læreplanen.

-Det handler mye om psykisk helse fordi jeg har ei sykdomshistorie bak meg. Da tenker jeg det at tida en inne for på en måte å kunne fortelle litt, men heller ikke alt. Jeg brenner litt for å være åpen om psykisk helse, men jeg kan ikke stå for det dersom jeg ikke er åpen selv liksom, sier Anna. Hun legger til at det hadde vært gull dersom hennes tekster kan hjelpe noen, så har hun nådd målet

Musikere på konserten var: Ole Jørgen Brun Engen – gitarer, Øystein Garli Dragset – keyboard, Vegard Hage – trommer, Tollef Østvang – perkusjon, John Arne Langen – bass og kor, Erik Roll – gitarer, Torkil Storli – kor, Elisabeth Erlien Ruud – kor.

Malena Aasen Gundersen danset. Tore Meli var lydansvarlig, og Kristen Knutsen Tröen hadde ansvaret for lys og bildeavvikling.

Kunstnerne som har deltatt i prosjektet: Monica Herskedal, Kari Engen, Liv Grådal, Per Sverre Dahl, Anne Fossen, Ragnhild Bjerkan, Silja Høsøien Grindflek, Unni Wilhelmsen, Nils Jøran Riedel, Hege Tørstad Aamo, Ira Isa Maritsdatter Samuelstuen, Eli Wintervold og Lena Marie Engan.

Her er en liten smakebit fra konserten:

I kveld skal artisten Anna Lundquist Langen ha plateslipp med egne sanger og melodier på Storstuggu. Dette er et stort prosjekt der hun gir ut 12 egenskrevne låter. Hver låt er koblet opp mot kunstnere, som har tolket Anna sine tekster. 

– Ryggsekken til Anna er tung, men tunge sekker må også bæres, derfor er ikke dette noe stakkars meg. Men hvis jeg kan hjelpe noen med å bære sekken med mine tekster, er jo det topp, sier Anna Lundquist Langen.

Anna sier det har vært en spennende prosess når kunstnerne har kommet med kunstverket for den teksten de har tolket. Noen tekster er mer åpenlyst hva de handler om enn andre. 

Låtene er ute på streamingtjenester allerede, men nå kommer CD-platen og kunstboka. All kunsten som er laget til låtene skal stilles ut i Gropa i kveld.

Tredelt

Anna sitt prosjekt er tredelt. Hun har holdt på med musikk stort sett hele livet, men da hun passerte 40 bestemte hun seg for at nå skulle det være slutt på å gjemme seg vekk. Nå skulle hun frem med sine egne sanger, hun hadde stort sett spilt coverlåter tidligere.

– Prosjektet er knyttet mot åpenhet om psykisk helse Vi skal ha mer åpenhet om det, men vi skal heller ikke dyrke årsaken til at det er slik. Dyrking gjør vi i grønnsakshagen, sier Anna Lundquist Langen. Hun legger til at dette er et veldig viktig tema som står henne nær. Dersom hennes historie kan hjelpe noen, og at det faktisk går an å få til noe av drømmene sine selv om veien har vært humpete. Dersom hennes sanger eller historie kan hjelpe noen så er hun fornøyd.

Livet er forkort til å la drømmene ligge. Derfor hopper Anna ut av sin komfortsone og lar sine egne låter få et liv.

– Ryggsekken til Anna er tung, men tunge sekker må også bæres, derfor er ikke dette noe stakkars meg. Men hvis jeg kan hjelpe noen med å bære sekken med mine tekster, er jo det topp, sier Anna Lundquist Langen.

20. januar blir en spennende dato for visekunstneren. Da skal hun ha plateslipp med egne sanger og melodier. Dette er et stort prosjekt der Anna gir ut 12 egenskrevne låter. Hver låt er koblet opp mot kunstnere, som har tolket Anna sine tekster. 

Anna sier det har vært en spennende prosess når kunstnerne har kommet med kunstverket for den teksten de har tolket. Noen tekster er mer åpenlyst hva de handler om enn andre. 

Låtene er ute på streamingtjenester allerede, men nå kommer CD-platen og kunstboka. Under plateslippet blir det også kunstutstilling. All kunsten som er laget til låtene skal stilles ut i Gropa på Storstuggu. 

Tredelt

Anna sitt prosjekt er tredelt. Hun har holdt på med musikk stort sett hele livet, men da hun passerte 40 bestemte hun seg for at nå skulle det være slutt på å gjemme seg vekk. Nå skulle hun frem med sine egne sanger, hun hadde stort sett spilt coverlåter tidligere.

– Prosjektet er knyttet mot åpenhet om psykisk helse Vi skal ha mer åpenhet om det, men vi skal heller ikke dyrke årsaken til at det er slik. Dyrking gjør vi i grønnsakshagen, sier Anna Lundquist Langen. Hun legger til at dette er et veldig viktig tema som står henne nær. Dersom hennes historie kan hjelpe noen, og at det faktisk går an å få til noe av drømmene sine selv om veien har vært humpete. Dersom hennes sanger eller historie kan hjelpe noen så er hun fornøyd.

Selv om veien ofte er humpete, synes Anna at man må begynne å se mennesket. Ikke bare diagnostikk eller traumer. 

– Skal vi på holde på med det hele tiden, så blir vi stort sett vår egen traume til slutt. Det er noe med det og bare se mennesket, og kanskje finne på noe annet i tillegg enn de 45 minuttene rundt et bord med en pakke Kleenex på bordet. Bruk de ressursene vi har, som inn på tunet, musikkterapi og utendørs terapi osv. Ofte når vi kjøper oss en rosebusk er vi mye flinkere til å finne hvilken plassering den skal ha, hvilket sollys og hvilken retning den skal stå enn at vi spør mennesket hva du vil og trenger, sier Anna. 

Fulgte drømmen

Til slutt valgte Anna å følge drømmen sin. Men det har kostet i forhold til å bare hoppe uti det. Men hun har fulgt den, og det ser ut til at hun kommer i mål. Det er litt med det og ikke gjemme seg vekk da. Det er noe med å sette folk på rett plass, så blomstrer de.

– Noen av tekstene mine går direkte på psykisk helse. Jeg har skrevet en tekst om tolleransevinduet, og da kan folk spørre om hvorfor jeg vet så mye om det, for det er jo et faguttrykk. Men da vil jeg fortelle dem at jeg har 20 års erfaring på feil side av læreplanen, sier Anna. Hun legger til at for å få folk ut av psykiatriboblen sin, så er det noe med det at vi må tillpasse et opplegg som den enkelte personen klarer. Det er unødvendig å sette en person med overgrepsbakgrunn på et sykehjem der en del av jobben er stell av brukerne. Da blir du ikke der lenge. Det er noe med å sette riktig person på riktig plass, og spørre hva de kan og ikke bare se traumene. Det er mye bra i systemet, men det er mye som er dårlig også. 

For tiden har Anna mange sommerfugler i magen, for det er mye som skal på plass før releasedagen. Men etter at hun fulgte drømmen sin er hun blitt tryggere på seg selv. 

– Du blir sterk av å følge drømmen din, da går du ut av mange soner og du lærer mens du går, sier hun. 

Sterkere person

Anna tror at man absolutt kommer ut som en sterkere person. Man må hoppe over så mange soner av seg selv, man blir sterkere for hver gang man trør den veien. Man kan plumpe ut i bekken noen ganger, men det gjør man ellers i livet også. Man lærer av å falle ned en tur også. 

– Når man er innlagt er det ikke noe ettervern. Du kom ut med en plastpose full av medisin som kunne ha tatt livet av flere personer. Personene i systemet prøver å hjelpe så godt de kan, men det er systemet som ikke fungerer. Du havner fort tilbake igjen. Det er klart at når du har vært innlagt, så må det være et ettervern som passer på deg. Dersom du ikke har noen rundt deg deg, så havner du fort tilbake igjen. Når man ser tilbake er det ikke ok. Dersom jeg hadde fått riktig og tilrettelagt behandling fra starten av, så kunne sykdomsløpet ha vært litt annerledes. Dersom vi hadde brukt midler på å sett folk på riktig plass i arbeidstrening, hadde vi spart mye penger og resusjer tror jeg. Det er mye bedre enn å sette pasienter på uføregrad og medisinere unødvendig. Men igjen, det handler om å se menneske og tilpasse etter behov. Det må vi snart ta lærdom av. Men er det nødvendig med medisinering og en uføregrad, skal dette selvsagt gjøres. Man skal være forsiktig med å tenke at personen «bare går hjemme» og er lat. Gå heller bort og spør så får du kanskje et annet svar. Kanskje er det en grunn til det er slik, sier Anna.

I dag, onsdag 10. januar, gjester menneskerettighetsforkjemperen Asieh Amini, Røros i forbindelse med åpningen av kunstutstillingen «Woman. Life. Freedom» hos Kunst & Kaos.

Iranske Asieh Amini er poet, forfatter og samfunnsdebattant. Hun har kjempet for menneskerettigheter og ytringsfrihet både i Iran og Norge. Asieh er også venn av fredsprisvinner Narges Mohammadi. I dag besøker hun Røros for å holde et foredrag om Iran og kvinners kamp for menneskerettigheter. Foredraget skjer i forbindelse med åpning av en kunstutstilling med iranske kunstnere hos Kunst & Kaos.

Woman. Life. Freedom.

I januar 2024 åpner utstillingen «Woman. Life. Freedom» i galleriet Kunst & Kaos på Røros. Utstillingen viser arbeider av iranske eksil-kunstnere bosatt i flere ulike land i verden, og deres skildringer av kampen for menneskerettigheter gjennom bevegelsen «Zan. Zendegi. Azadi.» / «Woman. Life. Freedom.»

Mange av dagens iranske kunstnere når ut med sitt arbeid gjennom å produsere verk som de viser på Instagram. Internett er blitt et viktig virkemiddel for å spre informasjon og meninger. Emneknaggen #womanlifefreedom brukes flittig, også av kunstnere.

Utstillingen på Røros vil vise et utvalg av verk fra digitale flater presentert fysisk i galleriet. Et nært samarbeid med Kjøpmannsgata-Ung-Kunst i Trondheim har gjort det mulig å velge verk fra utstillingen «A New Dawn» som ble vist i Trondheim tidligere i år. I tillegg til verk fra denne utstillingen, utvides og suppleres det med nye arbeider av kunstnere fra flere land.

Utstillingen vil bl.a. inneholde verk av kunstnerne Roshanak Rouzbehani, Azin Erfani, Ahmad Rafiei, Mehregan Meysami, Mohammad Tabrizi og Soroush Sanaei.

Åpning med musikk og foredrag

I forbindelse med åpningen vil den iranske menneskerettighetsforkjemperen Asieh Amini holde et foredrag. Videre blir det musikk fremført av de lokale musikerene Ane Linn Haagaas og Erik Roll. Ordfører Isak Veierud Busch står for den offisielle åpningen.

Kunst & Kaos på Røros drives av Ellen K. Klemmetvold, Sigrid M. Jansen og Samareh Granqvist. Samareh er født i Teheran og kom til Norge som 8-åring. Hun er i dag bosatt på Røros, og har familie i Iran, i tillegg til familiemedlemmer fra Iran bosatt i Trondheim, i USA, Canada, England og Australia. Hun leser og skriver farsi, noe som har vært av stor betydning for galleriet i arbeidet med utstillingen.

Utstillingen «Woman. Life. Freedom.» hos Kunst & Kaos mottar støtte fra Fritt Ord, Folkeakademiet Røros, Trøndelag fylkeskommune, Røros kommune og Røros hotell.

I løpet av utstillingsperioden inviterer galleriet studenter og lærere ved Røros videregående skole til gratis formidling.

Kunstutstillingen «Woman. Life. Freedom.» vises i galleriet Kunst & Kaos i Mørkstugata 3 på Røros 10. – 13. januar 2024.

Lørdag 27. januar er det klart for historiens første Eventyrlig lørdag i Røros bibliotek sine nye lokaler. Ordfører Isak V. Busch skal lese om gårdsdyr og traktor, og etterpå skal det lages traktorbilder.

Ta med barn, barnebarn og gode venner til en trivelig formiddag på Røros nye bibliotek er oppfordringen til biblioteket. Det er gratis inngang på Eventyrlig lørdag.

Therese Johaug er kvinnen for de store begivenheter. Hun har skapt store festdager, ved å gå inn til gull i store anledninger. Nå blir det gull på Røros på selveste nyttårsaften. I dag gifter Therese Johaug og Nils Jacob Hoff seg i Bergstadens Ziir. Det skjer etter at paret forlovet seg på julaften i 2022. I mellomtiden ble paret foreldre på selveste 17. mai.

Ifølge VG, skal det feires på bygdevis og bli en helvetes fest. Festen skal ikke foregå i Dalsbygda, men på Røros hotell, og kirken der de to sier ja, er heller ikke en typisk bygdekirke. Bergstadens Ziir rommer 1.600 personer, men er neppe stor nok til at alle som ønsker å være der, får plass i dag.

Brudgommen, Nils Jacob Hoff, har en verdensmestertittel i roing. Det kan komme godt med i et langt og lykkelig ekteskap med ei skidronning.

Hele Røros er i feststemning på årets siste dag. Kommunen har avlyst det store fyrverkeriet i kommunal regi, som har buldret over Bergstaden de siste årene, og det er forbud mot oppskyting av fyrverkeri i sentrum. Da kommer et fyrverkeri av et bryllup godt med på årets siste dag i 2023.

I 2024 er Røros kommune med på Hematt sammen med kommuner og bedrifter i Nord-Østerdal, Livestock og Klosser Innovasjon. Hematt er et arrangement med mål om å styrke Fjellregionens posisjon som en attraktiv bo- og arbeidsregion.

Den 16.mars drar bedrifter og organisasjoner fra Fjellregionen til Vulkan i Oslo for å bygge nettverk og vise fram mangfoldet i regionens organisasjons- og næringsliv. Der møter man andre næringsdrivende i regionen til faglig påfyll og utveksling.

På kveldstid har bedriftene muligheten til å stå på stand og møte kjente og ukjente – med og uten tilknytning til regionen – under et åpent og gratis arrangement med musikk og høy sosial faktor. Her skal følelsen av å “komme hematt” skapes. Nå er det mulighet til å melde seg på arrangementet på Røros kommune sin hjemmeside.

I kveld, onsdag 13. desember arrangeres konserten ”Åarjede” med Frode Fjellheim og Quintus i Storstuggu. Her møtes blåsere og trommer med sørsamiske joiktradisjon når Frode Fjellheim inviterer Quintus inn i sitt unike musikalske univers.

I denne konserten oppleves sørsamiske tradisjons-joiker kledd i nye arrangementer skapt av musikerne man ser på scenen. ”Åarjede” (fra sør) presenterer stemningsfulle lydlandskap og suggererende rytmer men viser og at brassband klinger godt når tradisjons-joiker får ett moderne uttrykk.

Quintus har samarbeidet med den samiske musikeren Frode Fjellheim helt siden 2005 og har gjennom årene produsert flere konserter for det trønderske publikum, senest med bandet Transjoik og prosjektet Transquint.

Arrangementer av joik er i dag en del av Quintus sitt standardrepertoar og samspillet med Frode hvor de arbeider med joik og den samiske musikktradisjon, er inspirasjonskilden til musikken i denne konserten.