Kultur

I dag åpner årets Vinterfestspill i Bergstsden med åpningskonsert i Røros kirke i kveld. Allerede før Vinterfestspillene var i gang var det rekord i antall solgte billetter. Det er solgt i overkant av 5000 billetter. Når billettsalget telles opp på søndag er det kanskje ikke så langt unna kommunens innbyggertall.

-Det kan være at vi nærmer oss det når vi teller opp på søndag, sier festspilldirektør Bjørn Nessjø.

Kunstnerisk leder

I år har Vinterfestspill i Bergstaden 25-årsjubileum. Kunstnersik leder for arrangementet i jubileumsåret er Sonoko Miriam Welde. Hun deltok under festspillene første gang i 2012. Da var hun 16 år gammel, og fikk spille på noen av konsertene.

Festspilldirektør Bjørn Nessjø forteller at Sonoko Miriam Welde har satt sammen et veldig fint program. Og et populært program, det kan man lese ut av billettsalget som har satt ny rekord. I fjor ble det satt ny rekord, og det øker enda mer i år. Nessjø synes det er fint for man ser at mange andre går motsatt vei. Etter pandemien har det vært vanskelig å hente inn publikum. Nessjø tror at Vinterfestspillene har et fast, trofast publikum som møter opp. Det er festspillene veldig veldig glad for.

Lokalbefolkningen

Det er viktig for Vinterfestspillene å tilby noe til lokalbefolkningen slik at de er med på å ta del i vinterfestspill. Pub i Sangerhuset på lørdagskvelden med folkemusikk og liv er rettet mot et lokalt publikum som kanskje ikke går på en vanlig vinterfestspill-konsert.

-Vi kan ikke bare importere alt publikum og bruke Røros som en kulisse. Det har jeg sett andre steder det fungerer bare så lenge. Så vi er nødt til å henvende oss til et lokalt publium. Jeg tror at det er enklere for dem når de har vært med på for eksempel pub eller ukeslutt, et lettprogram og kanskje se at dette var jo artig. Kanskje kan vi gå på noe annet, og jobbe litt langsiktig for at vi er til for de som bor her først og fremst, det står i statuttene, sier festspilldirektøren.

Programmet

Årets program inneholder både nytt og gammelt, kjent og ukjent, vakkert og rart. En nyhet i år er urpremieren av splitter ny klavertrio av Ola Kvernberg.

Vinterfestutstillingen er hos galleriet Kunst og Kaos. Der stilles Ole Martin Skaugs univers ut. Dette er første gang Skaug stiller ut på Røros. Utstillingen har fått navnet Glansdager i Bergstaden.

I løpet av Vinterfestspillene skal det være skolekonsert, lunsjkonserter, Pengegaloppen, Åpningskonsert, FestspillOpp, Konsertforedrag, Storveis Underveis, Festspillrestaurant, Ukeslutt, Arteria, Kari Bremnes Duo, KammersKommers, KonstKnekt-konserten, Janine Jansen: Goldbergvariasjonene, Pub i Sangerhuset, Midnattmesse, Solrenningskonsert med Kråkeviks songbok, Den femte årstid og MiniVB.

Kunstnere

Til Vinterfestspillene 2024 kommer blant annet Trondheimsolistene, Opus 13, Gjermund Larsen Trio, Daniel Blendulf, Anne Fossen, Ola Kvernberg, Øyvind Gimse, Vicoria Lewis, Erling Dahl jr og Morten A. Nome.

Flere lokale kunstnere deltar på årets Vinterfestspill i Bergstaden: Tor Espen Aspaas, Kirsti Sæter, Ane Linn Haagaas, Rauhuvlaget og Os kulturskole.

Festspilldirektør Bjørn Nessjø er blitt intervjuet i TrønderRush på Radio Trøndelag. Du kan høre intervjuene nedenfor.

Radiointervju

Årets Vinterfestspill i Bergstaden er like rundt hjørnet på Røros. I år blir vinterfestspillene arrangert for 25. gang. Festspilldirektør Bjørn Nessjø forteller om årets arrangement.

Festspilldirektør Bjørn Nessjø forteller at årets kunstneriske leder er Sonoko Miriam Welde. 

Festspilldirektør Bjørn Nessjø forteller at det skal være mange 

arrangement i løpet av fire dager. 

I vår blir det revy på Glåmos igjen. John Sindre Kirkbakk har i flere år gått svanger med en visjon om en revy, eller underholdningskveld med påfølgende dansefest på Glåmos. Et samarbeid mellom bandet hans, The Churchills og Glåmos samfunnshus. Men det har strandet i en travel logistikk hos medlemmer i bandet.

I oktober 2023 var John Sindre imidlertid klar for å kontakte Klaus Jensvold i samfunnshuset, da hele bandet kunne stille både som revyorkester og danseorkester lørdag før palmesøndag 2024. Klaus tente på ideen, sjøl om han var skeptisk til festdelen. Det er vanskelig lokke folk tilbake til festlokalet igjen, slik som i glansdagene. Pandemien har også endret på våre vaner.

Det som i utgangspunktet dreide seg om en enkel underholdningskveld, vokste og vokste, og på nyåret 2024 var planene endret. Revybandet ble forsterket med lokale musikere fra Glåmos.

– Vi utvidet fra en kveld, to kvelder og etter hvert en fullskala revy med tre forestillinger. Torsdag 21. Fredag 22. og lørdag 23.mars, den siste som en kombinasjon av Revy & Fæst. Vi kobla også på det som var igjen av gamle Glåmos revylag, og det viste seg at etter 18 år med revymørke i bygda, var tida overmoden til å starte opp igjen. Det er så inspirerende å føle på denne entusiasmen! Det er mitt håp at jeg skal klare å dra i gang et revymiljø på Glåmos igjen, og videreføre denne fine tradisjonen med revy før påske, sier revysjef John Sindre Kirkbakk.

The Churchills har allerede inkorporert en del av John Sindre sine gamle tekster i sin spilleliste, så disse har nå blitt barbert og tilpasset et nytt publikum. Heldigvis har ikke debatten rundt noen av disse temaene endret seg stort på 20 år, så fremdeles er for eksempel sjølopptatte rockere, pengepredikanter og snøskuterpolitikk hot stuff.

Kick off

John Sindre forteller at mange møtte på kick off tidlig i januar, noen er falt fra, noen er importert, så i dag har de en god og solid stab. Både på, bak og foran scenen. Innholdet i revyen spriker i alle retninger fra lokale innslag til nummer som godt kunne vært kjørt i Hammerfest, Halden eller Salt Lake city.

– Revynavnet datt ned i hodet mitt etter at jeg hadde plassert meg i godstolen en kveld etter en sangøvelse. GUL MIX, skal barnet hete! Gul fordi det er påske og mix for å antyde spriket i repertoaret. Enkelt og greit, sier Kirkbakk.

Regissører

På januar hadde han allerede hyret to erfarne og dyktige regissører, med ulik kompetanse. Den gamle revyringreven Kåre Wessel som har en egen evne til å heve en middelmådig tekst til et toppinnslag, med en trinnvis oppbygging mot en slående punchline! Han har også ørneblikk for detaljer i kroppsspråk og timing. Han har en egen teft til å treffe publikum hjemme, og vet hva folk ler av.

Ingunn Tronsmed er også en entusiastisk og erfaren regissør.

– Jeg har litt dårlig samvittighet for at jeg lurte henne med fordi jeg trengte hjelp til scenografi. Det ballet på seg, og nå er hun involvert på full tid som regissør. Hun er meget dyktig som inspirator og diplomat, og hun sprer glede og får aktørene til å trives i rollen sin. Revyfaglig er hun meget dyktig på områder som koreografi, dansekoreografi inkludert, og scenografi. Ingunn er en kreativ kunstnersjel som danner seg scenebilder, og hun omsetter visjonene til handfaste fingeravtrykk, sier John Sindre.

Tekstene

Tekstene består av noen gamle nummer som er oppdatert til 2024, og nyskrevet stoff av flere forfattere. Musikkgrunnlaget er like sprikende som tekstgrunnlaget, så folk kan kose seg med gamle kjente melodier samtidig som de må regne med rockebomber med skjærende gitarriff. Den nyeste låten er faktisk fra høst 2023. Denne revyen er nok atskillig mer rockete enn tidligere utgaver av Glåmosrevyer, og det skyldes nok John Sindre sine musikalske preferanser.

– Det er veldig mange gode hjelpere jeg kunne ha nevnt, men kom og møt dem da vel! For de som først vil oppleve en revy, og deretter en «gammeldags» hiva fest på lokalet, vil vi anbefale lørdagens forestilling! Da blir det dans og fæst med The Churchills. Åpen bar fra før forestilling, sier revysjef Kirkbakk.

På fredag 1. mars ga Vegar Dahl ut låten «Hjertet ditt». Låten er gitt ut sammen med Narum-vokalist Benedikte Narum Jenssen. Vegar Dahl er i gang med sitt andre album som vil bestå av flere duetter. Først ute er singelen «Hjertet ditt» Sangen er skrevet i samarbeid mellom Vegar og låtskriveren Elin Nygård som blant annet er låtskriveren bak Grand Prix låten «Så vidunderleg» med Kim Rysstad. Vegar Dahl forteller at Hjertet ditt har fått en bra start med mye lyttere på streaming.

Vegar Dahl ble intervjuet i TrønderRush på Radio Trøndelag på mandag der han fortalte om låta. Intervjuet kan du høre nedenfor.

Her kan du høre Hjertet ditt i ekstern lenke

Lørdag 16. mars er det igjen Eventyrlig lørdag hos Røros bibliotek. Brannkonstabel Arnstein Kongshaug leser og forteller. Etterpå kan den som vil lage brannkonstabel-kort.

– Ta turen til biblioteket for en hyggelig formiddag for hele familien. Gratis inngang, sier Mari Snortheim ved Røros bibliotek.

Cecilia Dyrøy er klar for Sámi Grand Prix. Cecilia er student, hun bor på Frøya, men er oppvokst i Røros og Brändåsen området. Hun synes det er stort å få delta i Sámi Grand Prix.

Cecilia Dyrøy oppdaget for noen år siden at hun kan jo synge. Siden den gang har hun sunget sammen med sin kjæreste og hans band. Hun har en sterk samisk identitet, men snakker ikke samisk. Sangen hun skal synge i SGP er den aller første hun har skrevet på samisk.

Teksten beskriver savn og lengsel, og Cecilia håper at den kan føre henne inn i det samiske språket. På den måten kan hun utforske hvordan samisk er som språk i hennes låter.

Cecilia deltar med «Mannem åajaldahteme». Teksten er laget av Cecilia Dyrøy og Simen Løberg.

Cecilia Dyrøy har blitt intervjuet i TrønderRush på Radio Trøndelag der hun ble gratulert med deltakelsen i Sámi Grand Prix. Du kan høre intervjuet nedenfor.

Her kan du høre Mannem åajaldahteme i ekstern lenke.

Cecilia Dyrøy er klar for Sámi Grand Prix. Cecilia er student, hun bor på Frøya, men er oppvokst i Røros og Brändåsen området.

Cecilia Dyrøy oppdaget for noen år siden at hun kan jo synge. Siden den gang har hun sunget sammen med sin kjæreste og hans band. Hun har en sterk samisk identitet, men snakker ikke samisk. Sangen hun skal synge i SGP er den aller første hun har skrevet på samisk.

Teksten beskriver savn og lengsel, og Cecilia håper at den kan føre henne inn i det samiske språket. På den måten kan hun utforske hvordan samisk er som språk i hennes låter.

Cecilia deltar med «Mannem åajaldahteme». Teksten er laget av Cecilia Dyrøy og Simen Løberg.

I en pressemelding fra NRK står det at Det at for 34. gang skal det konkurreres i joik og sang under Sámi Grand Prix. 

På selveste påskeaften kan hele landet få med seg festen og være med på å stemme frem sine favoritter. Sendingen ledes av Natalie Carrion og Ole Máhtte Gaup på NRK1 og i NRK TV kl.20:15, i tillegg til SVT og YLE. Det særegne med SGP er at det er to klasser; tradisjonell joik og moderne ny musikk.

– Vi er veldig godt fornøyd med årets deltakere. Det er både nye, men også etablerte artister som har valgt å være med, sier prosjektleder Ann- Irene Buljo i NRK. For oss betyr det alt at SGP er den scenen som motivere artister til å begynne å skrive og synge på samisk. Også i joikedelen ser vi at vi har større bredde, både geografisk og utrykksmessig. 

Her er finalistene:

Ánndaris Rimpi

• Komponist, artist, låtskriver og produsent
• Bor i Göteborg, men har slekt på fars side i Jokkmokk. 

Ánndaris Rimpi har jobbet med musikk i over 30 år, og klassisk musikk har stått sentralt i hans arbeid. Han har også komponert musikk til teater. Om du så den samiske versjonen av Disney-filmen Frost, så hørte du stemmen hans hver gang Olaf snakket.

Sangen han fremfører i SGP har han skrevet fordi det finnes så lite musikk på lulesamisk. Og hans drøm er at sønnen skal lære å snakke lulesamisk, fordi det lærte han ikke selv som barn.

Cecilia Dyrøy

• Student
• Bor i Trondheim, men er oppvokst i Røros og Brändåsen området

Cecilia Dyrøy oppdaget for noen år siden at hun kan jo synge. Siden den gang har hun sunget sammen med sin kjæreste og hans band. Hun har en sterk samisk identitet, men snakker ikke samisk. Sangen hun skal synge i SGP er den aller første hun har skrevet på samisk.

Teksten beskriver savn og lengsel, og Cecilia håper at den kan føre henne inn i det samiske språket. På den måten kan hun utforske hvordan samisk er som språk i hennes låter.

Hanna Nutti

• Artist og jurist
• Hjemplassen hennes er Karesuando, men nå bor hun i Hammerdal i Midt-Sverige

Hanna Nutti har sunget siden hun var 11 år gammel, og hun har etter hvert lært å spille på flere ulike instrumenter. Hun er låtskriver og hun utgir dem selv. Hun kommer fra en musikalsk familie, og Hanna synger som oftest på engelsk og svensk.

Melodien til denne sangen ble til for to år siden, men Hanna klarte aldri å skrive en tekst som passet. Det var da hun skrev på samisk at den ble ferdig. «Áhpi» er et kamprop av en sang, og den handler om at på tross av alle utfordringer samer er blitt utsatt for gjennom tidene, står det samiske folket stødig og sterkt.

Ingá Máiiá

• Gruvearbeider
• Hjemplassen er Karesuando, men hun bor og jobber i Kiruna

Ingá Máiiá Blind oppdaget musikk da hun som barn begynte på kulturskolen på hjemplassen. Det var der hun fikk oppleve gleden ved å stå på en scene. Ingá Máiiá håper at hun kan jobbe med musikk resten av livet, og det er andre gang hun deltar i SGP. Denne gangen har hun sin kusine Hanna som konkurrent.

Sangen til Ingá Máiiá forteller om hvor takknemlig hun er over at de som levde før henne har tatt vare på naturen. Den uttrykker også kjærligheten og nærheten hun har til sin bestemor.

Johánas Nutti Lampa

• Produsent og artist
• Bor og jobber i Luleå

Med en musikalsk mor ble Johánas Nutti Lampa tidlig introdusert til musikk. For tiden jobber han som musikkprodusent og artist, men veien dit har vært lang.

Musikken har vært redningen i en tid der han måtte finne seg selv og sin identitet. Låten «Čáhci» er inspirert av hvordan han følte seg på den tiden. Johánas innrømmer at det har vært vanskelig å skrive på samisk, fordi han ikke mestrer språket så godt.

Sivvu: Milla Pulska og Armas Aschberg

• Milla Pulska er artist og lærer. Hun er fra Vuotsu, men bor i Inari
• Armas Aschberg er produsent og artist. Han er fra Raahe

Milla Pulska har deltatt i SGP to ganger tidligere. Begge gangene var hun medlem i band. Det ene bandet, SomBy, vant i 2009, mens bandet Ravggon kom på tredjeplass i 2015. Milla har kjent Armas fra han var en liten gutt, fordi hun har jobbet mye med hans pappa, som er produsent.

Låta deres handler om å lære seg å leve i øyeblikket, og hvordan man må endre seg for å klare det. Armas håper å tilføre samisk musikk noe nytt, og at det publikum får høre føles som noe nytt i SGP-sammenheng.

Joikefinalistene

John Steinar Baal

• Artist, skuespiller og kunstner
• Fra Kautokeino

John Stone Fire kaller seg en samisk Jahn Teigen fordi han har deltatt i SGP så mange ganger. Dette blir hans sjette deltakelse. Han minnes sin første deltakelse med gru, fordi han glemte joikemelodien og deretter forlot scenen. Denne gangen ønsker han å underholde publikum med en rockete joikestil.

Joiken han fremfører ble opprinnelig laget av John Steinars avdøde far. Han har nå utviklet den videre og lagt til tekst, som han mener har blitt en slags fortelling om en driftig reindriftsutøver.

Lávre Johan Eira

• Artist og joiker
• Fra Kautokeino

Lávre Johan Eira vant sangdelen i SGP for tre år siden. Nå deltar han for andre gang, men i klassen for joik. Han sier at han egentlig ikke liker konkurranser, men han likte godt å være en del av sirkuset rundt SGP.

Lávre skal joike sin onkel-gudfar Máhtte Issát, og joiken har sin opprinnelse i slekta hans. Lávre har et godt og nært forhold til sin onkel-gudfar, som faktisk har oppmuntret ham til å delta i SGP med nettopp denne joiken.

Máret Inger Gaup Skum

• Reineier, duojár og barnehageassistent
• Fra Máze, der hun alltid har bodd

Máret Inger Gaup Skum har aldri deltatt i SGP før, og kjenner at det føles litt skummelt. Hun har vokst opp med joik, og har lært mange generasjoners joiker tilhørende hennes egen slekt.

Joiken er hennes to år gamle sønns, Mihkkal Heandarat. Den er inspirert av joiken til svigermora hennes, og hun håper at sønnen også kommer til å elske joik like mye som hun selv gjør.

Máret Rávná

• Lærer
• Bor i Tana, men kommer opprinnelig fra Karasjok

Máret Rávná har alltid likt å joike, men aldri turt å melde seg på til SGP. For halvannet år siden gikk hun gjennom en stor operasjon, der legene fjernet en svulst fra hodet hennes. Etter operasjonen har hun mistet hørselen på det ene øret, og hun har måttet trene seg opp for å klare å gå normalt igjen. Nå kjenner hun seg så frisk at hun ønsker å joike i SGP.

Joiken er hennes sønns, og den kom til henne under en fjellvandring. Hun hørte en kvinnestemme joike, og til slutt joiket hun denne joiken inn i mobiltelefonen sin. Máret Rávná følte at den passet til sønnen hennes, og joikens opprinnelse er så spesiell at hun derfor vil fremføre den i SGP.

Nils Ove Kuorak

• Brannmann
• Vokst opp i lulesamisk miljø i Gãllivare

Nils Ove Kuorak flyttet tilbake til sin hjemplass Gällivare for noen år siden. Han bodde i Göteborg, og trivdes der. Men da covid-pandemien slo til, kjente han hvordan han lengtet tilbake til hjemstedet og familien sin, så da flyttet han hjem igjen.

Nils Ove har ikke joiket særlig mye offentlig før, så dette blir en ny opplevelse for ham. Han joiker sin fetter Máhtte Ánte, som er en driftig reindriftsutøver som Nils Ove beundrer veldig. Han forteller at de fleste joikene oppstår mens han er ute og kjører snøskuter.

Simon Issát Marainen

• Reineier, artist og joiker
• Fra Soppero i Nord-Sverige

Simon Issát Marainen er en velkjent artist, med lang fartstid. Han synes at den tradisjonelle joiken er veldig viktig, og synes at det er beklagelig at den ser ut til å forsvinne i dagens samfunn. Det er derfor han deltar for tredje gang i joikeklassen.

Joiken hans har mye tekst, og Simon Issát mener at det er teksten som gjør joiken komplett. Denne joiken er hans første med et politisk budskap. Den beskriver følelsen han har kjent på mens han slåss for samers rettigheter. Den viser også at han har tro på at ting en gang vil bli bedre.

Programmet til Røros Folkfestival er nå klart, og billettsalget starter i dag, 2. mars. På programmet står det konserter med både nasjonale storheter og flotte regionale musikere. Det blir kurs i både fele, vokal, torader/trekkspill samt seljefløytemaking. Det blir dansefest, utstilling, barnekonsert og folkemusikkmesse. Et fullspekket program, med hele 14 programpunkter.

Åpningskonserten står Elias Akselsen, Stian Carstensen og Ola Kvernberg for. Her får man høre eldgamle taterviser framført på et særegent vis av noen av landets flotteste musikere. Trioens album «Horta» som kom ut i 2022 ble blant annet nominert til Spellemannprisen.

Fredagen vies hovedsakelig til en minnekveld for Sven Nyhus som gikk bort i fjor. Spellmannen, programlederen, innsamleren, læreren og formidleren som har hatt så utrolig mye å si for norsk folkemusikk i flere tiår får her sin egen kveld ledet av John Ole Morken. Publikum får høre blant annet Svens døtre Ingfrid og Åshild, Glåmos Spellmannslag og Over Stok & Steen. Kvelden avrundes med dansefest i Sangerhuset.

Lørdag blir det både barneforestilling, kurs og konserter, blant annet kan du høre Spellemannprisvinnerne Gabba. Gabba, som betyr «hvit rein» på samisk, vant Spellemannprisen i folkemusikk 2023 for debutalbumet «Gabba» utgitt året før.

Lørdagen avsluttes med en helaften i Sangerhuset med sjølvaste Vømmøl Spellmannslag som feirer 50 år, og festivalpub med det lokale bandet MacHaggis. Vømmøl Spellmannslag var bare aktive live i to år på 1970-tallet. Likevel har gruppa satt dype spor etter seg. Vømmøl har blitt et begrep, synonymt med fengende folk/rock-viser med en stor gjennomslagskraft og et sterkt engasjement i kampen mot urett og undertrykking -og Vømmøl står like sterkt den dag i dag, 50 år etter.

Festivalen avrundes søndag med festivalens nyeste tradisjon, nemlig folkemusikkmesse i Røros Kirke. Her får du høre flere av regionens dyktige utøvere i samspill med prest Harald Hauge.

Røros Folkfestival er en intim folkefest i hjertet av Bergstaden Røros. Den gamle trehusbebyggelsen gjør at festivalen har unike konsertlokaler og rammer rundt festivalen.

Festivalen arrangeres av Folkemusikkscena Røros, med medlemslaga Glåmos Spellmannslag, Røros Folkedanslag og Brekken Spell- og danselag i ryggen.
Festivalens programkomité 2024 er: Olav L. Mjelva (daglig leder), Per Ivar Tamnes, Anne Linn Schärer og Bendik Smedåsgjelten Qvam. Røros Folkfestival blir arrangert 6. – 9. juni 2024.