Kultur

I morgen, fredag 11. oktober skal det være konsert hos Kunst & Kaos med folkemusikktrioen MOJNA. Konserten er i regi av konsertserien UTPOST.

Med elementer av improvisasjon og stemmeføring basert på kontrapunkt har MOJNA utviklet et originalt og unikt lydbilde. Denne svensk-norske trioen fremfører nykomponert nordisk folkemusikk på gitar, hardingfele og klarinett/bassklarinett. Trioens andre album ble utgitt i sommer og har fått strålende anmeldelser, blant annet «terningkast 6» av NRK, skriver konsertserien UTPOST i en pressemelding.

«Albumet som heilskap manar fram ein ro i meg som lyttar. Produksjonen er upåklageleg god. Dei individuelle stemmene kjem tydeleg fram, samstundes som dei utfyller kvarandre og får fram eit rikt klang­bilete. Bortimot ingen tonar verker overflødige på albumet, og dei tre musikarane står fram utruleg samla i måten dei utviklar låtane på.» – NRK

MONJA har blant annet blitt utnevnt til “Årets instrumentalband” 2022 av Lira Musikmagasin, nominert til «Årets Utgåva» på Folk & Världsmusikgalan 2023 og
nominert til «Årets Folkmusik» på Manifestgalan 2023.

MOJNA
Thomas Eriksson – gitar/komposisjoner
Tuva Færden – hardingfele
Anna Malmström – klarinett/bassklarinett

Om konsertserien UTPOST:

UTPOST er en konsertserie på Røros initiert av folkemusiker Olav Luksengård Mjelva og jazzmusiker Tollef Østvang. Målsetningen er å skape et mer regelmessig og sjangeroverskridende konserttilbud som spenner fra folkemusikk til jazz og fri-improvisasjon.

I løpet av høsten skal det starte opp flere tilbud ved Røros kulturskole. Noen av tilbudene er en del av et større prosjekt som kulturskolen nå holder på å sette i gang. Dels nye tiltak, men også ting som de har holdt på med før som det nå er satt en litt annen tekst på. Det nye i dette er at skolen begynner å aktivisere det som er en del av det store håndverksløftet som er et nasjonalt prosjekt som Røros kulturskole deltar i. Skolen sin innsats i forhold til det handler om å rette søkelyset mot den samiske kulturen. Det har skolen gjort tidligere også gjennom at de har hatt duedtie i kulturskolen, og et familieprosjekt i Brekken i fjor. Det er disse to prosjektene som blir videreutviklet nå.

“Rïeseldidh” – Ornamentikk på smykker og bruksgjenstander

Familieprosjektet i Brekken heter «Rïeseldidh», og har tema ornamentikk på smykker og bruksgjenstander. Dette er et familieprosjekt som både store og små kan delta på. Det er veldig lavterskel. Det er tre timers bolker over seks uker.

– Det er veldig trivelig og flott. Stor tilstrømming til det i fjor. Så det gleder vi oss til å sette igang på nytt igjen, sier avdelingsleder for kulturskolen, Nils Graftås.

Kreativ med naturmaterialer

Kreativ med naturmaterialer vætna / duedtie er samisk kunsthåndverk som kulturskolen har holdt på med i noen år. Nils minner om at de viderefører det tilbudet.

Det store håndverksløftet går også inn i grunnskolen. Der er det noen prosjekt som er i gang allerede på 4. trinn, som tar del i prosjektet.

Dette er to tilbud som kulturskolen setter i gang nå som de har utlyst og som ligger på hjemmesiden til kommunen, på hjemmesiden til kulturskolen og på facebook. På Kreativ med naturmaterialer var det påmeldingsfrist før helga, men det tas imot søknader denne uken og neste også. Nils håper at det kommer mange som har lyst til å være med på det videre. Tilbudene starter opp i uke 43 og 44.

Håndverksløftet

Håndverksløftet er gjennom Norsk kulturskoleråd og Sparebank Stiftelsen som har satt igang et stort nasjonalt prosjekt som handler om å styrke de gamle håndverkene. Røros kulturskole har satt fokus på det samiske. Men den samiske kulturen og den samiske tilnærmingen til både kultur, kunst og kultur er veldig fin å bruke som en døråpner for å ta vare på de andre gamle tradisjonenene som vi har i rikelig monn i Røros-regionen. Det gjelder både musikk og håndverk. Kulturskolen har knyttet til seg Rørosmuseet med bygningsvernavdelingen der. Kulturskolen er i tett kontakt med Rørosmuseet og Aajege som ressursenter i forhold til å være med å videreutvikle dette prosjektet. Det er i bunn og grunn et litt større prosjekt som både går i kulturskolen og grunnskolen.

Bli med og dans!

Tilbudet Bli med og dans er et nytt tilbud ved Røros kulturskole. Dette er også en del av et større prosjekt. Men for kulturskolen handler det om å sette igang tilbud innenfor folkedansområdet. Det kan være ringdans, pardans og sosialdans. Dette er et gratis tilbud fordi Røros kulturskole har fått midler fra Norsk senter for folkedans- og folkemusikk til å videre utvikle en sammenheng mellom det de gjør i kulturskolen, i det offentlige Røros og det som foregår i fritids kulturlivet. Kulturskolen samarbeider med folkedanslaget, spellmannslagene, skolen og ressurspersoner i miljøet som det er mange av.

Det skal danses på kulturskolen og etter hvert i Sangerhuset. Ett av målene som er satt er å være med på martnasåpningen. Og at ungdommene har mulighet til å være med på middagsdansen i Sangerhuset.

Høstsamling

Det tyvstartes med Høstsamling på Røros første helga etter høstferien. Dette blir ei stor helg stor helg, som er åpen for alle med både dans, spell, kurs og mye morro. Det kommer barn, unge og voksne fra hele fylket til Røros, som skal kurse og danse seg gjennom hele helga.

Høstsamlingen er i sterkt samarbeid med kulturskolen i Skaun, som har et godt juniorspellmannslag i kulturskolen sin. De har også dratt med seg en del andre kulturskoler og juniorspellmannslag rundt om i fylket som kommer til Røros den helga. Nils regner med et par hundre påmeldte. Høstsamlingen skal være på kulturskolen og i Sangerhuset. Fra fredag til søndag blir det liv og røre.

– Det med å ta vare på tradisjonene er veldig sterk til stede både i Håndverksløftet, og i Folkrekrutt, som er et samarbeidsprosjekt for å samordne folkemusikk og folkedans området i hele regionen, sier Nils. Røros kulturskole har også på gang et juniorspellmannslag.

I helga er det klart for ei stor helg på Vauldalen. Da blir det dansehelg med VM i Rørospols med mye musikk og flinke dansere.

Jorid Skott Svendsen, som driver Vauldalen sammen med familien sin har et spennende program i år. På fredagskvelden skal Dalakopa skal ha en konsert som heter Dalakopa 40 år. Fredagskvelden spiller også Brekken Spellmannslag, Rauhuvlaget og Søndre Trondhjems S.L. Rauhuvlaget fra Røros består av ungdommer som synes det er artig å være med i dette miljøet.

– Det er ikke noe som er bedre enn at de får lov til å være på scena og bli applaudert, og motivert håper vi da til å fortsette. For det er det dette handler om. Vi må jo ta vare både på musikken og dansegleden, sier Jorid.

Lørdag

På lørdag er det et tettpakket program. Da skal det være kurs i både spell og dans. Det blir middagsdans, og polskurs. Det blir også mye god mat både til lunsj og fjellbord på kvelden. Geir Thorud og Oddbjørn Skjei som er gode musikere med godt humør skal underholde før Alvdal Spellmannslag, Dalakopa, Trøndsk og Søndre Tronhjems kommer på scena. Søndre Trondhjem har vært med på arrangementet i alle år. Og stiller opp både fredag og lørdag for å spille.

– De er slike muntrasjoner å ha på besøk. Setter veldig pris på at de kommer tilbake, sier Jorid.

Når det er VM er det selvsagt premieutdeling. Etter premieutdelingen er det Brekken Spellmannslag som avslutter kvelden.

Rørospolsen

Rørospolsen er spredd ut av Røros og Norge, så i VM er det deltakere også fra andre land. Jorid har fått seg noen overraskelser på det. Det har vært deltakere fra Tokyo flere ganger. Det har også vært deltakere fra USA, Nederland, Danmark, og fra Sverige er det mange som har deltatt.

– Det danses jo mye mer enn vi oppi Rørostraktene tror. Vi tror liksom Rørospols vårt, men det er mange som danser det altså. De kommer fra Nordfjordeid, og langt ifra som synest det er gørr artut og være her og få lov til å slå seg på hælen og ha det artig, sier Jorid.

Det er litt begge deler om det blir lokal seier. Det er ikke alltid de er fra Røros og Brekken-området de som vinner. Det er åpent. Et svensk par har vunet flere ganger.

Under VM i Rørospols er det god stemning på Vauldalen. Det er nesten som en storfamilie. Det er veldig mange som kommer tilbake, tilbake og tilbake. Det er mye glede rundt dans og musikk.

Det er ikke fyllefest, men en utrolig god stemning. Det er ingen som går for seg selv. Vi er i lag fra morgen til kveld, og langt utpå kveldingen. Vi har et stort dansegulv, det er rene luksusen. I og med at vi har dette samarbeidet med spellmannslaget i Brekken får de gjøre det de er gode på. Med musikken og dansen, og vi får servere god mat og drikke og være med å skape stemning med å være dem vi er. Så det er et veldig godt samarbeid, sier Jorid.

Årets VM i Rørospols er den 15 i rekken, men Jorid savner flere gjester fra Brekken.

– Dette er ikke noe høytidlig i hele tatt, men utrolig fin musikk. Jeg tenker å få med seg en slik glede det er bedre enn å sitte fremfor TV-skjermen. Så jeg håper at sambygdingene våre kan komme å være med. Så jeg sier hjertelig velkommen til alle sammen, sier Jorid.

Ane Linn Haagaas er ansatt i Røros og Holtålen kulturskoler som musikk- og helse arbeider. Hun er under musikkterapiutdanning, og våren 2025 står det endelig på papiret at hun er musikkterapeut. Frem til da er tittelen musikk- og helsearbeider.

Lykkehormon
Musikk og helse henger ganske tett sammen. Men hvordan vet vi egentlig det?

For det første så kjenner vi det selv, sier Ane Linn. – Vi vet av egen erfaring at musikk har noe å si for oss. Vi bruker musikk ganske mye i hverdagen vår alle sammen. Vi lytter aktivt til bestemt type musikk, vi har det som bakgrunnsmusikk, vi har på musikk når vi trener, kjører bil, vi synger i dusjen og synger for barna våre. Vi bruker musikk mye mer i hverdagen vår enn det vi kanskje tror.

Etter hvert vet vi mye om hva musikk gjør med oss og for oss. Musikk gjør at hele hjernen vår aktiveres. Det er en sunn hjerneaktivitet fordi den involverer både følelsene og oppmerksomheten vår, våre kognitive evner, motorikk og ikke minst bevegelse: Når vi hører musikk som fenger og som har en bra beat, så får vi lyst til å bevege oss eller gå i takt.

– Musikk har mye å si for hele det kroppslige og psykiske apparatet vårt, ikke minst på det følelsesmessige plan, sier Ane Linn Haagaas.

Man kan også si at musikk er en lykkepille. Når vi hører på musikk vi liker eller deltar i musikk vi liker så utløses endorfiner, adrenalin og dopamin, kroppens eget «dop». Vi blir glad og oppstemt. Vi blir litt ruset på livet av musikk, noe som sikkert kan være vanedannende, men det er ikke skadelig.

Eksponering
Ane Linn brenner for at barn og ungdom bør eksponeres for all slags musikk fra tidlig alder.

Hvilken musikk vi liker å høre på handler om hva vi er vant til å høre! Slik er vi med mye, blant annet mat og klær også. Man merker litt med seg selv når man er blitt voksen, hva er det man trekkes mot. Det er ofte musikk som man hørte på i ungdomsårene, de viktige formative årene. Det ble for eksempel forsket på hva slags musikk og lyttevaner folk hadde under pandemien. Da var det veldig mange som oppga at de hørte på det de hørte på i ungdommen. Musikk man liker kan være som en god venn, og det kan handle om trygghet.

Preferanser handler mye om eksponering, sier Ane Linn. – Innenfor vårt felt bruker vi å si at ingen musikk er dårlig. Musikk er veldig subjektivt, og veldig personlig. Det du liker, det det liker du, og det jeg liker det liker jeg, sier Ane Linn.

Livsspilleliste
Alle burde lage seg en livsspilleliste, «soundtrack of your life», mener Ane Linn.
-Gå igjennom hva du har hørt på opp igjennom livet og tenk over hva du forbinder med disse låtene. Har du blitt sunget noen vuggesanger for? Hva hørte du på da du forelsket deg første gang? Eller når du hadde kjærlighetssorg første gang? Eller hva hørte du og vennene dine på i ungdommen? Hva hører du på nå? Slik kan man jobbe seg igjennom Spotify og sette opp en lang liste. Plutselig har du en full minnebank, et musikalsk kart over livet ditt, sier Ane Linn.

Musikk funker litt som lukt for hukommelsen. Dersom man kjenner en lukt som minner om en konkret hendelse, eller sted, i livet, kan strømmer det på med minner. Men slik er det også med musikk. Hver gang Ane Linn hører sangen «Håvard Hedde» tenker hun for eksempel på sin bestemor, for den sang hun for henne da hun var lita.

Aktivering av minner handler mye om de store følelsesutslagene som musikk kan gi. Har man lyttet til en bestemt sang i en begravelse, når du giftet deg eller noe annet der det var store følelser involvert, så vil det ofte aktivere hukommelsen i sterk grad når du hører disse sangene senere.