Dagen før årets FN-dag inviterer Folkeakademiet Røros til foredrag og samtale om et stadig mer aktuelt tema: Kunstig intelligens. Det skal være foredrag med forfatter Bår Stenvik på Røros bibliotek.
Kunstig intelligens kommer med mange lovnader: Den skal spre kunnskap, gi bedre læring i skolen og gjøre alle mer effektive på jobben. Men mange roper også om farene: Den vil ta over jobbene våre, skape desinformasjon, og brukes til overvåking og forskjellsbehandling. Som forfatter har Bår Stenvik intervjuet eksperter, politikere og datafolk om alt dette – og snakket med ungdommene som er de mest aktive brukerne av algoritmestyrt innhold på sosiale medier.
I dette foredraget forteller han om hvordan kunstig intelligens fungerer. Om hva vi kan lære av hvordan tidligere teknologirevolusjonar har spilt seg ut – og hvilke krefter som ligger bak de valgene kunstig intelligens tar for oss allerede i dag. Til sammen gir det et overblikk over hva slags historisk øyeblikk vi står i, og hva det innebærer for oss – formidlet ved hjelp av forskning, historiske paralleller og praktiske eksempler fra hverdagen.
Etter foredraget åpnes det for spørsmål fra publikum, og samtale rundt temaet.
Om foredragsholderen:
Bår Stenvik er journalist og forfatter. Han har skrevet åtte bøker, deriblant to om kunstig intelligens og sosiale medier – «Det store spillet» og «Hvem styrer feeden min». Han formidler kunnskap på en avslappet måte med konkrete eksempler og historier som viser hvordan teknologien påvirker oss som mennesker og samfunn.
En av landets mest folkekjære og allsidige artister skal for første gang på mange år legge ut påstor Norgesturne med fullt band i ryggen, og Røros er et av stoppestedene.
Espen Lind fikk sitt gjennombrudd i 1997 med låta When Susannah Cries som var den mest spilte på norsk radio det året og som også havnet på topp 10 i elleve andre land.
Siden gjennombruddet som også ga ham tre spellemannspriser har Espen Lind hatt en veldig allsidig karriere hvor han stadig er i utvikling.
Han har skrevet internasjonale hitlåter for en rekke store artister som Beyoncé, Taylor Swift og Lionel Richie, produsert album for norske artister som Vamp og Ingebjørg Bratland og har vært mentor i The Voice gjennom en årrekke. I 2024 spilte han Pontius Pilatus i Jesus Christ Superstar på Folketeateret og i 2025 komponerte han originalmusikken til NRKs Rekviem for Selina.
Hver gang vi møtes
Tidligere i høst ble det offentliggjort at Espen Lind skal delta i vinterens sesong av TV2s Hver gang vi møtes sammen blant annet Herborg Kråkevik, Hagle og Synne Vo.
Med deltagelsen blir det et naturlig tilbakeblikk på en lang karriere som låtskriver i tillegg til muligheten for å tolke mange andre artister. Dette ga blod på tann for å gjøre det Espen Lind har gjort minst de siste 20 årene, å legge ut på stor turné med et fast band i ryggen.
28 stoppesteder
Vinterens turne teller hele 28 stoppesteder, inkludert Storstuggu på Røros lørdag 14.mars. I ryggen har Espen Lind et stort band og vil by på en kveld med låtene vi alle kjenner, helt nye tolkninger fra Hver gang vi møtes, gode historier og musikere i absolutt toppklasse.
Konserten har 18 års aldersgrense. Dette blir en sittende konsert, ledsager og HC-plasser på galleri.
Lørdag 27.september kl. 11.00 blir det stor ståhei på bibliotekets eventyrlige lørdag når korpsdirigent Ingrid Graftås Fløttum og skolekorpsets yngste musikere inntar biblioteket. De skal spille og lese om en flue som fløy.
– Vi håper mange små og store tar turen til Røros bibliotek denne lørdagen og blir med på moroa. Det blir også mulighet for å lage sin egen tamburin. Det er gratis inngang, sier Mari Snortheim ved Røros bibliotek.
I ettermiddag, fredag 19. september blir det samspill på tvers av landegrensene når nærmere 50 ungdommer fra kulturskolene på Røros og Härjedalen skal holde konsert i Røros kapell. I forbindelse med The Funäs festival hadde kulturskoleelevne en konsert i Tännes i går, og en konsert klokken 15 på Røros i dag.
– Dette blir spennende, unikt og flott, sier avdelingsleder for Røros kulturskole, Nils Graftås.
Tradisjonen med Rising Stars – for unge musikere fra Härjedalen i alderen 10–18 år – har utviklet seg til å bli både en publikumsuksess og en viktig del av hjertet i festivalen. Her får barn og unge spille side om side med noen av Europas fremste kammermusikere, samtidig som de utvikler seg sammen med inspirerende lærere fra lokale kulturskoler.
I år tar Rising Stars enda et stort steg – suksessen har nådd over grensen til Norge. Sammen med venner i Røros og kulturskolen har det blitt etablert et unikt samarbeid. Det bygges vennskap, nettverk og fellesskap på tvers av landegrenser, og de unge får møtes i musikkens tegn.
Kulturskoleelever: Klara, Juni, Kristine og Melody Helene. Foto: Tove Østby
Bjørg Kristine Figenschou, Terje Krogstad og Gunhild Døhl sitter i festkomiteen for markeringen av Eldredagen på Røros. De tre er medlemmer i Eldrerådet, der Terje Krogstad er leder. Alle eldre i Røros inviterer til Øverhagaen Bo og Velferdssenter på Eldredagen 1.oktober. Der blir det både god mat og god underholdning. Tema for årets markering er «Mat for eldre».
Bjørg Kristine Figenschou, Terje Krogstad og Gunhild Døhl intervjuet av Tore Østby.
Første oktober er FNs eldredagen, og dagen markeres over hele verden. Dagen skal sette søkelys på mulighetene og utfordringene med en aldrende befolkning, og fremme rettighetene til eldre.
I hele sommer har medlemmer i Rotary vært i sving ved Gjettjønna. Resultatet er et ferdig badeanlegg med badehus og badstu. Nå er det også rigget et partytelt. I morgen torsdag 18. september er det offisiell åpning. Per Ludvig Engesæter har stått i spissen for omfattende dugnadsarbeid, og nå gleder han seg til åpning.
Tidligere i høst ble Femundshytta fredet, og fredningen ble markert med et arrangement for inviterte gjester på Femundshytta. En av gjestene var Jorid Skott Svendsen ved Vauldalen, som elsker Femundshytta og dens historie.
– Det er en herlig plass som jeg har vært så heldig å få lov til å ha med meg mange gjester til gjennom mange år og fått gitt en helt spesiell dag, sier Jorid Skott Svendsen.
Jorid sitt første møte med Femundshytta var da hennes mann Ole Peder skulle presentere henne for sin gudmor og onkel Klas. Jorid minnes at det ble som en åpenbaring.
– Det var altså så fint. Det var jo ingen vei. Jeg hadde knapt nok hørt om plassen. Jeg ble helt bergtatt. Klas fulgte oss på denne runden som vi har gått i dag, og fortalte på sin måte. Stillferdig, men kunnskapsrik. Og utrolig lærerikt. Så når jeg gikk igjen fra her etter å ha møtt de fine folkene, Milda og Klas, så sa jeg til Ole Peder at det må gå an å få til noen ting her. Og med det så for jeg hjem og begynte å ta kontakt med noen som jeg jobbet med med gruppeturer på det norske bussmarkedet på sommeren som jeg allerede hadde begynt å lage pakketurer på. Jeg har funnet en så fantastisk opplevelse, men vi må stå opp og dra hjemmefra klokken halv åtte. Går det? Det var eneste utfordringen jeg så at vi måtte opp tidlig for å nå rutebåten klokken 9. Heldigvis så svarer han: Det er ikke noe problem bare folk vet det på forhånd. Dersom det er verdt det. Og dermed var vi i gang, sier Jorid Skott Svendsen.
Turer
I årenes løp har det blitt mange turer for Jorid og hennes gjester til Femundshytta. Det var ikke uvanlig at de hadde mellom 20 – 30 turer om sommeren. I mange år, og spesielt etter TV-programmet «Der ingen skulle tru at nokon kunne bu», ble det stor pågang. Nå har markedet endret seg litt, men Jorid tror fortsatt at turdagen til Femundshytta er såpass spesiell at det skal gå an å få til noe. Men de må kanskje tilpasse litt. Kanskje det skal kunne gå an å melde seg på for folk som er i området. Ikke at de må bestille en båtbillett på egen hånd. Da får de ikke med seg guidingen som Jorid har utover. Da forteller hun både om båten og området. Når de kommer til Femundshytta får de en helt spesiell dag.
Når man kommer til Femundshytta får man først møte folk med føttene på jorden, som har tatt vare på plassen og forteller historien fra kobberverket sin tid på 1700 og 1800-tallet og frem til i dag. I dag tar de på seg arrangementer for lag og foreninger.
– Det er klart det blir noe spesielt når det er en bomvei du må ringe og spørre om du får lov til å låse opp for å få lov til å komme hit. Det er ikke parkering så de kan ha en betalingsbom her. Så roen har dem fortsatt bevart. De som får kjøre inn er da de som leier buene deres inne i marka som har båttransport herifra. Så det er noe helt annet. Det er helt ubeskrivelig egentlig. Må bare hit for å kjenne på den følelsen, sier Jorid.
Ro
Det er en ro når man går av båten og går på brygga der. Vertskapet står alltid og ønsker velkommen. Man føler seg sett fra første stund. Vertskapet er ifølge Jorid ekte, stillferdig og kunnskapsrik. Hun tror historien om moren til Klas som gikk over sjøen på vårisen så sent som mulig før båten kunne gå inn til brygga. Og at hun måtte gå rundt sjøen på vei hjem. Stor-Hans kom alltid første lørdagen i september med båt og rodde Olava over Røa.
– Jeg har på en måte gjennom årene funnet ut at uten fortid ingen fremtid. Jeg tror det er viktig å ha med seg fortiden vår for at vi skal skjønne hvor fint vi har det i dag. Tenk på at hun fikk strøm i et år av livet sitt ho. Og hadde ingen vei. Det var isolert 2-3 måneder vår og høst. Måtte gå over fjellet. Det er så utypisk vårt liv. Så når jeg drar igjen fra her, og sett at alle har det bra så setter jeg meg opp på dekk og tenker hvorfor i all verden er ikke vi fornøyd. For Olava var fornøyd ho. Tenk på det. Nei, så jeg sitter der å funderer på hvorfor er ikke vi fornøyd i dag som har alt som heter hvitevarer, alt teknisk utstyr, vi har dobbel garasje, to biler, varme i gulvet. Det er ikke måte på. Og enda så er vi ikke fornøyde. Vi skal bare ha mer. Vi tror liksom at gleden finnes i ting. Jeg tror ikke det jeg. Jeg tror at vi må ha det godt inni oss selv, og skal vi ha det godt inni oss selv så må vi gjøre noe for andre. Da må vi glede noen andre og være fornøyd. Det tror jeg er nøkkelen, sier Jorid.
Jorid gleder andre med turene sine til Femundshytta. Hun forteller at det er en fantastisk opplevelse. Folk blir så glade. Da blir hun glad også. I tillegg til turen til Femundshytta, har Jorid turer til Langsvola for å vise hvor Glomma egentlig kommer fra. De kjører innom Kalsa Gårdsbakeri. Innom på Bua i Brekken og Skottgården. Jorid inviterer gjestene på ting som de kanskje ikke finner selv. Som enda ikke er så turistisk.
– Jeg tror at med å ta seg av folk, fortelle og gi dem slike opplevelser betyr kjempemye, sier Jorid. Hun bruker mye musikk i turene sine.
– Når du gleder andre gleder du faktisk mest deg selv. Det har jeg funnet ut som gleder meg, sier Skott Svendsen.
Nedenfor kan du høre radiointervju med Jorid Skott Svendsen der hun forteller litt om historien til Femundshytta tilbake til 1700-tallet.
Fron Lasskjørarlag sine turer til Rørosmartnan var med på å gi Fron Lasskjørarlag kulturprisen fra Nord-Fron kommune 2025. Formannskapet i Nord-Fron behandla på møte 11. september sak om tildeling av kulturprisen. Her er begrunnelsen fra formannskapet:
Lasskjørerlaget formidler kulturhistorie på en framifrå måte ved å ivareta sterke tradisjoner som turen gjennom vinterleia fra Vinstra over fjellet til Røros, gjennom slåttedager og hesteslepp lokalt. Alt ivaretas med norske hesteraser i fokus, spesielt Dølahesten som står sterkt i Frons kommunene. Alt vel gjennomført med tidsriktig utstyr både for folk og dyr. Tradisjonsbærere for både lokalhistorien, utstyr, dølahesten. Prisen blir utdelt på Kulturfest i Vinstrahallen fredag 14. november.
Fron Lasskjørarlag starter sin reise til Rørosmartnan 2025. Video: Tove Østby
Fron Lasskjørarlag starter sin reise til Rørosmartnan litt over en uke før martnan starter. Før avreisen til Røros deltar de på Sødorpmartnan. Fron lasskjørarlag kjører den gamle vinterleia fra Fron til Røros. På lasset til Røros i år hadde lasskjørerlaget blant annet skinn og klokker. De hadde også med korn fra Sel. Korn var den store handelsvaren fra Gudbrandsdalen østover til gruvesamfunnene.
Slik Fron Lasskjørarlag er i dag ble stiftet i 2013. Siden den gang har de kjørt hvert år utenom når det var korona. Laget har åtte plasser på innkjøringen på Rørosmartnan. Det klarer de stort sett å fylle.
I og rundt Verket er det enormt mange flotte biler. Det er veldig mange detaljer å legge merke til. Arnfinn Thun på Røros viser fram en flott bil, og trolig utstillingens flotteste bagasjerom. Arnfinn Thun har en Buick, som ikke bare står på utstilling, men som er mye i bruk.
Arnfinn Thun intervjuet av Tore Østby
Røros Motorshow er større enn mange hadde forestilt seg. Motorshow-vert Kennet Hansen opplever kjemperespons i debuten. Røros Motorshow er en avlegger av Stjørdal Motorshow.
I dag ser Røros Motorshow dagens lys i og rundt Verket på Røros. Utrolig mange flotte biler vises fram. En av bilene som er i hallen stilles ut av Per Inge Mølmann. Han ser fram til å debutere på Motorshow.
Per Inge Mølmann intervjuet av Tore Østby
Røros Motorshow er en avlegger av Stjørdal Motorshow. Dette er en mønstring av spesielle biler, som har fått mange avleggere. Kennet Hansen, som er gründer for motorshowet, har selv tilknytning til Røros, gjennom vakthold blant annet ved Bergstadens Hotel. Christoffer Laugen ved Bergstadens Hotell har også vært en pådriver for å få showet hit. Det er stor bilinteresse i Rørosområdet, og Per Inge Mølmann har selskap av flere lokale utstillere.
