Fredningen av Femundshytten har tatt 10 år. De første årene var det mest løse tanker, men de siste årene har arbeidet med dette vært intensivert. I arbeidet har flere grunneiere, reindriftsnæringen, Engerdal kommune og Innlandet fylkeskommune bidratt.
På Femundshytten er det omfattende spor etter gruvedriften. Det er også tydelige spor etter de mange barna som har vokst opp der. Ved slagghaugene ligger lekebyen, slik Bergstaden ligger ved slagghaugene på Røros.
Når fredningen er på plass er ruinene etter smeltevirksomheten og gården historie som er sikret for ettertiden. Assisterende Riksantikvar Audun Skeidsvoll er i høytidsstemning, og han fastslår at fredningen er en stor begivenhet.
Assisterende Riksantikvar Audun Skeidsvoll intervjuet av Tore Østby
Riksantikvaren har vedtatt fredning av Femundshytta, og fredningen ble i dag markert med et arrangement for inviterte gjester på Femundshytta. Fredningen er begrunnet med at Femundshytta er et unikt kulturmiljø som gir et sjeldent innblikk i et gruvesamfunn fra 1700- og 1800-tallet.
Femundshytta var Røros kobberverks sørligste smeltehytte. Den var i drift fra 1743 til 1822. Under driften av smelthytta ble det ryddet flere gårdsbruk i området, og det var på gården nærmest Smelthytta fredningen ble markert i dag. Driverne på stedet holder historien levende, og bringer besøkende inn i området der sporet etter gruvedrift og smelting er svært tydelig.
Diplomet som beviser at Femundshytta er fredet ble overrakt i en høytidelig ramme i dag.
Femundshytten tar imot gjester til overnatting, og det er festsal i fjøset. I området er det et rikt dyreliv, naturskjønne vandrestier, og et variert aktivitetsprogram. En av stiene går gjennom det gamle smeltehytteanlegget og opp til damanleggene som var så viktig for driften ved smeltehytta.
Siden 1980 har selve Røros by stått på FN-organisasjonen UNESCOs svært eksklusive liste over spesielt bevaringsverdige steder i verden. Etter det er verdensarvområdet Røros utvidet kraftig.
Flere småsamfunn rundt bergverksbyen er innlemmet fordi de var viktige for utviklingen av gruvedriften. Verdensarvområdet Røros vokste fra 2 kvadratkilometer til nærmere 6000 kvadratkilometer rundt byen.
Det er to kjerneområder. Det ene er Røros sentrum, og det andre kjerneområdet det nedlagte gruvesamfunnet Femundshytten langt sør ved Femunden. I dag ble vernet av Femundshytten enda sterkere, gjennom fredning.
Årets Sommerles er historie. Igjennom sommeren har Røros bibliotek hatt besøk av mange trivelige, blide og ivrige lesere. Det blir travelt på biblioteket når mange barn kommer innom for å låne og levere bøker, hente premier og leter etter kodeord som har vært gjemt inne i biblioteket. Det er slutt med Sommerles for i år, og de ansatte på biblioteket gleder seg allerede til ny Sommerles neste sommer.
Barn i Røros, Brekken og Glåmos har i løpet av sommeren lest 3981 bøker. Det er lest godt over 400 000 sider, forteller bibliotekar Mari Snortheim ved Røros bibliotek.
– Barna leser og det er vi glade for, sier Snortheim.
Populære bøker i sommer har vært Nordlys-serien, som er en norsk tegneserie-serie av Malin Falch. Hun har Røros med i bøkene sine, men det heter ikke Røros. Bøkene til Victor Sotberg er også populære. De bøkene har det vært lange ventelister på i sommer.
Mandag 8. september skal det være Sommerles avslutning på biblioteket med tryllekunstner Sylfest Myklatun fra Trondheim. Alle som har deltatt i årets Sommerles er invitert. I år er det også åpnet for at dersom det er noen voksne, små søsken, store søsken eller andre som har lyst til å oppleve trylleshowet som ikke har deltatt i Sommerles kan kjøpe seg billett til trylleshowet.
Sommerles 2025. Ellen Vibeke Solli Nygjelten og Mari Snortheim. Foto: Tove Østby
Etter valget kommer nye koster inn på Stortinget. Det er mange på Røros som håper dette skal åpne nye muligheter for at staten tar kirkelånet, kanskje særlig siden den ene kosten heter Isak V. Busch. Om det blir slik gjenstår å se.
I 2024 etablerte Regjeringen et fond fo restaurering av kirkebygg på 10 milliarder kroner. Regjeringen vil sikre at vi de neste 20–30 åra skal bruke inntil 500 millioner kroner årlig på å sette i stand kirkebygg. I denne sammenhengen blir 72 millioner i Bergstadens Ziir ikke så mye. Riksantikvar Hanna Geiran har liten tro på at fondet vil ta gamle regninger.
(Saken fortsetter under TV-vinduet)
Hanna Geiran intervjuet av Tore Østby
Hanna Geiran uttaler seg om saken ut fra retningslinjene som er satt for fondet til kirkebygg. I politikken er det slik at alle vedtak gjelder til et nytt vedtak er fattet. Det er fullt mulig å endre reglene, eller gjøre et unntak for Bergstadens Ziir.
Om Regjeringen foreslår at finansieringen av restaureringen Bergstadens Ziir gjennom en regelendring, eller at det gjøres et unntak, så henger saken på støtte fra andre partier. Alle toppolitikerne i alle partier som Rørosnytt har intervjuet siden 2013, har vært tydelig på at Bergstadens Ziir er et nasjonalmonument og et statlig ansvar. Den siste som uttalte seg om dette var SVs leder Kjersti Bergstø. SV har vært Arbeiderpartiets viktigste støtteparti de siste budsjettforhandlingene. (Saken fortsetter under TV-vinduet)
Kjersti Bergstø intervjuet av Tore Østby.
Kirkelånet har i årene som er gått kostet mye for Røros kommune. Det er store renteutgifter knyttet til lånet. Dette lånet er en del av kommunes samlede langsiktige gjeld. Det er betalt avdrag i flere år, men den samlede gjelden er fortsatt 72 millioner kroner høyere enn den ville vært om Staten hadde tatt sitt ansvar slik det ble lovet.
– «Bergstadens Ziir» – best kjent som Røros kirke, ble bygd i kobberverkets glanstid «til Guds ære og bergstadens pryd». Kirken, som sto ferdig i 1784, bærer navnet med rette der den troner majestetisk over trehusene. Riksantikvaren regner kirken som en av de ti mest profilerte kirkene i Norge. Den er en av landets største med sine 1 600 sitteplasser, skriver Norsk Kulturarv.
Historien om kirkelånet startet i mai 2004. Tårnet i Røros kirke skulle restaureres. Det ble satt opp et 30 meter høyt stillas ved tårnet. Det er første gangen på 220 år at det er et stillas utenpå kirken og over 40 år siden sist det ble gjennomført et stort restaureringsarbeid på Bergstaden Ziir. Dette ble blant annet markert ved at Nea Radio hadde direktesending ved Engelen Gabriel, der artikkelforfatteren var programleder.
Det var stor utsikt fra tårnet, men ingen så da kostnadene som var på vei. I forbindelse med arbeidet på kirken ble det gjennomført en undersøkelse, som avdekket at Bergstadens Ziir hadde omfattende råteskader i gulvet. Riksantikvaren gikk inn med 300 000 kroner til undersøkelser av byggets tilstand. Samme år og året før ble det brukt 2,3 millioner i statlige midler til restaurering av vinduene i kirken. Det var etablert praksis at restaurering av nasjonalmonumentet Bergstadens Ziir var et statlig ansvar. Det var en viktig grunn til at lokalpolitikerne sa ja til å ta opp lånet staten skulle betale renter og avdrag på. Ingen så for seg at Staten skulle gå fra dette ansvaret, selv om det i 2004, kom signaler om at Riksantikvaren og Staten ville fraskrive seg dette ansvaret. Da sa Riksantikvaren at Røros kommune må være forberedt på å ta et større ansvar for kirkebygget framover:
– Røros kommune må jobbe meget seriøst på andre områder for å skaffe finansiering, sa Harald Ibenholt som var sjef for Riksantikvarens konserveringsseksjon til Arbeidets Rett 29. September 2004.
Undersøkelsene som ble gjort, avslørte store råteskader i bærende konstruksjon. De nederste bjelkene var råtnet bort, og deler av kirken, blant annet kongelosjen, hang i overbygget. Det ble etter hvert mer og mer klart at det hastet veldig å redde Bergstadens Ziir fra kollaps.
Høsten 2008 ble Bergstadens Ziir stengt for omfattende restaurering. Arbeidet pågikk i 2 år og i desember 2010 ble kirken gjenåpnet. Da hadde redningsaksjonen kostet 72 millioner kroner.
I august 2007 var daværende Kirke- og kulturminister Trond Giske på Røros, og i kirken fortalte han media, og folk som var i kirken at Bergstaden får 72 millioner kroner til restaurering av Røros kirke. Pengene er et lån og staten betaler rentene. Dermed er kirken, som lenge har vært i forfall, sikret full rehabilitering, sier kirke- og kulturminister Trond Giske.
Trond Giske
Foto: Tore Østby
I tillegg gikk Miljøverndepartementet i 2008 inn med 3 millioner kroner til det første låneavdraget på tre millioner kroner for kommunen.
– Hvordan tilbakebetalingen deretter skal foregå må vi bli enige om, men det er viktig at arbeidet med kirka starter så fort som mulig, sier Giske.
Kommunestyret i Røros hastebehandlet saken, og sa ja til å ta opp et lån på 72 millioner kroner. De trodde da at dette var et proforma lån, og at staten skulle ta både renter og avdrag. Det viste seg å ikke slå til. Etter hvert ble både renter og avdrag Røros kommunes ansvar, og det har kommunen bare tidvis vært i stand til å bære.
Nå har Staten en ny mulighet til å gjøre det som alle er enige om er det rette i denne saken.
Christer Dirfeldt er en mann med mange planer og tiltak. Han er kjent som driver av Potteriet i en periode da virksomheten vokste veldig. Han er også kjent som musiker fra flere band og oppsetninger. Nå er han i gang med ny virksomhet i en helt annen bransje, og han har flyttet virksomheten ut av Røros kommune.
«Vår verdensarv» åpnet på Maihaugen på Lillehammer i dag (29. august). Utstillingen skal styrke formidlingen og forståelsen av verdensarven.
– Verdensarv er steder og områder som er helt umistelige, og noe av det viktigste vi gjør er å spre kunnskap om disse enestående stedene, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen.
Målet er at utstillingen «Vår verdensarv» skal stå på alle norske verdensarvsteder, og det er utstillingen som tilhører Røros bergstad og Circumferensen som nå åpner på Maihaugen.
Innlandet og Trøndelag deler verdensarv
Utstillingen «Vår verdensarv» formidler de åtte norske verdensarvområdene, og besøkende får bli med ut på en storslått reise til verdens viktigste natur- og kulturområder. Verdensarvområdet Røros bergstad og Circumferensen ligger både i Innlandet og Trøndelag fylke:
– 333 års bergverksdrift på Rørosvidda skapte rikdom for eiere og staten, et levebrød for arbeidere og verdensarv for ettertiden, sier assisterende riksantikvar Audun Skeidsvoll.
– Med utstillingen håper vi at enda flere blir oppmerksom på de unike verdiene som Norges verdensarvsteder kan by på.
Utstillingen på Maihaugen er et samarbeid mellom Riksantikvaren, Stiftelsen Lillehammer museum og MiST Rørosmuseet. På Røros kan man besøke utstillingen utendørs.
– Utstillingen «Vår verdensarv» vil bli presentert ved avslutningen av vår norgeshistoriske utstilling «Langsomt ble landet vårt eget». Verdensarv-utstillingen vil da gi et svært verdifullt supplement til denne viktige utstillingen midt i hovedbygningen på Maihaugen, sier direktør for Stiftelsen Lillehammer museum, Audun Eckhoff.
I 1980 ble bergstaden Røros skrevet inn på verdensarvlisten, og i 2010 ble verdensarvområdet utvidet til også å omfatte deler av området rundt, den såkalte Circumferensen.
– Jeg er glad for at det gode samarbeidet med Riksantikvaren og Maihaugen har gjort det mulig å realisere denne utstillingen, sier museumsdirektør Runa Finborud.
I Norge er den Riksantikvaren og Miljødirektoratet som har ansvaret for oppfølgingen av konvensjonen. Stiftelsen Norges Verdensarv har bidratt i arbeidet med konsept for utstillingen.
Fakta om verdensarven i Norge
Norge har åtte verdensarvområder på Unescos prestisjetunge liste:
Bergkunsten i Alta, Bryggen i Bergen, Rjukan-Notodden industriarv, Røros bergstad og Circumferensen, fire punkt på Struves meridianbue, Urnes stavkirke, Vestnorsk fjordlandskap (Geirangerfjorden og Nærøyfjorden) og Vegaøyan.
Viktor Hovland er en av verdens beste golfspillere. De siste to dagene er han observert flere steder i Røros, og i dag var det mange på Røros golfbane som hadde sommerfugler i magen. De satte opp plakat ved veien med oppfordring til Viktor Hovland om å komme innom. Dessverre skjedde ikke det.
Viktor Hovland er ikke på Røros for å spille golf denne gangen. Han har nemlig en annen stor interesse, og det er utenomjordiske fenomener. Han har vært med et filmteam som leter etter en havarert ufo i Djupsjøen, og han har tatt turen til Hessdalen. Golfbanen har han så langt bare kjørt forbi.
Hans Petter Hagen intervjuet av Tore Østby
I morgen er det nye muligheter. Da er det ventet at Viktor Hovland med følge vil passere golfbanen igjen, og kanskje blir det en svipptur innom for å hilse på Hans Petter Hagen og de andre på golfbanen da.
I 17 år var Soul Children og barnegospel på Røros med Hanne Hauge i spissen en stor bidragsyter i kulturlivet på Røros. Etter at Hanne og Harald flyttet fra Røros, har det ikke vært noen koraktivitet i regi av kirken. Nå etablerer Røros menighetsråd «Ziiren barnekantori».
Menighetspedagog Ingvild Hulbækmo har tatt på seg dirigentjobben som en del av en økt menighetspedagogstilling. Hun har utdanning i musikk og har god erfaring med kor, i en litt annen sjanger enn gospel. En sterk støttespiller blir organist Alf Hulbækmo.
Nestleder i menighetsrådet Bjørn I Eidsvåg er glad det nå blir etablert et nytt kor.
Lørdag 6. september er det for første gang i historien Dragbingo på Røros. Publikum inviteres til en uforglemmelig kveld på Rørosvidda Hotell. Dragdronninga Torill Tombola inntar scena med glitter, humor og bingokuler. Torill har vært på besøk på Røros tidligere under Pride i 2022.
– Dragbingo er bingo med en solid dose glamour, show og skrå latter. Torill Tombola er kjent for sine spektakulære antrekk, kvikke kommentarer og publikumsnære stil. Hun vil lose publikum gjennom kvelden med både sjarm og skarp humor. Det blir flotte premier og en festlig atmosfære som Røros aldri har sett maken til, sier leder for Røros Pride, Hans Oddvar Stuenes. Han legger til at Torill Tombola er beryktet for flotte antrekk og slike ting, så her blir det høy glamorfaktor, rett og slett. En liten utfordring til de som skal spille bingo også, få på seg litt glitter og fjær.
– Dette blir en historisk kveld for Røros! Vi skal ha det gøy, vi skal le og vi skal fylle salen med glitter og gode vibber. Kanskje skal vi til og med synge med. Bingo vil aldri bli det samme igjen, sier Stuenes.
Premier
Røros Pride har fått med seg flere gode samarbeidspartnere som stiller med bingopremier. Førstepremien er en kontorstol fra Flokk. I tillegg er det blant annet gaver fra Rørosbanken og Røros Pride.
Det er påmelding til bingoen. Man kan melde seg på gjennom et Facebook-arrangement. Påmeldingen er åpnet og folk har begynt å melde seg på, men det er fortsatt plass til mange flere.
Gleder seg stort
Daglig leder på Rørosvidda Hotell, Anne Lise Aspaas gleder seg veldig til dragbingoen.
– Jeg elsker jo ting som er litt annerledes. At det ikke er så firkantete. Så jeg gleder meg stort, sier Anne Lise Aspaas. Det er flere av hennes ansatte som har meldt seg på for å jobbe denne kvelden. Men det blir Anne Lise som jobber den kvelden.
Anne Lise synes det betyr veldig mye å ha med Røros Pride på hotellet. De har har flere arrangementer der og det er mange folk som kommer.
– Jeg liker å ha litt andre ting, så jeg synest det samarbeidet vi har med Erik og Hans Oddvar er supert. Og de arrangementene de lager er kjempevellykket. Så det er absolutt noe å glede seg til for alle sammen. Og så håper jeg at det kommer mye folk for dette er noe folk ikke må glipp av, sier Anne Lise.
– Vi har lagt forholdene til rette rundt arrangementet. Det er god sikkerhet. Det er parkering på utsiden. Det er tilrettelagt sted. Alle som er vennligsinnet er velkommen, sier nestleder i Røros Pride Erik Sandnes Høsøien. Han legger til at det i løpet av høsten blir en ny kreativ aften.
Arrangementet er åpent for alle. Enten man er erfaren bingospiller, nysgjerrig på drag, eller vil oppleve noe nytt og annerledes i et varmt og inkluderende miljø.
Ren Røros har inngått en sponsoravtale med Teaterlaget, som gir laget 35.000 kroner i tilskudd hvert år til og med 2028. Pengene skal blant annet brukes til å sette kostymelageret i stand, og legge til rette for utleie av kostymer. Det skal blant annet opp en bookingløsning for kostymene. Tilskuddet kan ha vært avgjørende for kostymelageret videre eksistens.
