Ett kulturminne i Røros er Hestkletten gruve. Etter igansettelsen av Gamle Storwartz gruve i 1646 begynte verket å skjerpe etter nye malmforekomster i Storwartzområdet. Hestkletten gruve blir nevnt første gang rundt 1660.
De første driftsårene hadde Hestkletten gode resultater. Hestkletten og Christianus Quintus gruve ble drevet på samme malmforekomst.
I 1756 ble Hestkletten nedlagt. Gruva kom i drift igjen noen år tidlig på 1900-tallet, og i 1905 ble den slått sammen med Quintusgruva ved et gjennomslag.
Det har blitt fortalt at arbeidere som ved Nye Storwartz noen ganger gikk via Quintusgruva og Hestekletten for å slippe å gå over Quintushøgda når det var dårlig vær.
I sommer er Hestkletten gruve ett av stedene som deltakerne i Stolpejakten kan besøke. Der er stolpe nummer 35 plassert.
I løpet av høsten kommer det seks forskjellige teaterforestillinger til Storstuggu. Riksteateret kommer med tre forestillinger. Bergstaden teaterlag, Turneteateret og Teater innlandet kommer med en hver.
Atle Auran klar med stor teaterhøst på Storstuggu.
Foto: Tore Østby
I løpet av høsten kommer det seks forskjellige teaterforestillinger til Storstuggu. Riksteateret kommer med tre forestillinger. Bergstaden teaterlag, Turneteateret og Teater innlandet kommer med en hver.
Storstuggusjef Atle Auran lover mange gode teateropplevelser. Først i rekken er «En midtsommernatts drøm» med Bergstaden teaterlag.
Ved nye Røros Videregående skole er det både ny og gammel kunst. Veggen på skolen er pyntet med lysende kunst som lyser både natt og dag, både ute og inne. På uteområdet fremfor skolen er kunstverket «Energi» tilbake.
Fungerende rektor ved Røros Videregående skole, Øyvind Sirnes forteller her om den nye kunsten som er laget av en kvinnelig kunstner.
https://vimeo.com/354188203
Øyvind Sirnes
Energi
Kunstverket Energi er tilbake utenfor Røros Videregående skole. Kunstverket har ei lang historie på Røros. For femti år siden var det høytidelig åpning for det nye Gymbygget. I inngangspartiet, foran et stort vindu, sto Jørleif Uthaugs kunstverk Energi.
Det var ikke akkurat samstemt jubel som møtte det nye kunstverket i Gymbygget i 1968. Ganske raskt fikk skulpturen kallenavnet skraphaugen. Men årene gikk, og Rørosbefolkningen passerte kunstverket på vei til og fra teateroppsetninger, fest, trening og svømming. For de fleste måtte hatet etter hvert vike for kjærlighet.
Rørosnytt kjenner ikke tidspunktet, men «Energi» ble en gang flyttet fra Gymbygget, til Røros videregående skole. Der fikk kunstverket plass foran inngangen til lærernes kontorer og spiserom. Trolig har Energi vært med på russebilder med alle kullene som har gått på skolen siden det kom dit.
I forbindelse med flyttingen fra Gymbygget, ble det gjort arbeid på kunstverket for at det skulle tåle å stå utendørs. Den ble lakkert, og satt på sokkel. Etter det Rørosnytt kjenner til, var Ola Sandnes og Sigurd Samuelsen sentrale i dette arbeidet.
Mens nye Røros Videregående skole ble bygd har Energi stått på lager hos Johan Kjellmarks i Sundveien.
Her er noen glimt av både ny og gammel kunst ved Røros Videregående skole:
Rørosmuseet søker etter statister til foto- og filmopptak. I august trenger de både barn og voksne som kan tenke seg å være med på foto- og filmopptak til tre ulike anledninger, i Olavsgruva og Røros sentrum.
https://vimeo.com/354185172
Avdelingsleder for verdensarv og formidling ved Rørosmuseet, Per Øyvind Riise.
Til hver seanse trenger museet 8 personer som kan være med i en 3 times økt. Det skal lages noen små reklamefilmer om hvilke tilbud som publikum møter på Røros. Man skal være deltaker på en Bergstadvandring. Være med på en omvisning i Olavsgruva, og ellers være mennesker i bildene.
– Bildene blir så mye, mye bedre med folk og levende mennesker med, og at det ikke bare er bygningene og gruva man ser, sier Per Øyvind.
Filmene skal brukes til promotering av Røros som reisemål gjennom Destinasjon Røros.
– Men det er den type filmmateriale som er godt å ha for oss også når det gjelder å vise hva det er vi tilbyr, sier Riise.
Foto
Fotoprosjektet er i tilknytning til at all verdensarv i Norge nå blir ordentlig gjennomfotografert av en profesjonell fotograf. I den forbindelsen ble det i vinter tatt bilder med snø og litt kulde, nå er tiden kommet for å ta bildene uten snø. Til det prosjektet trengs det noen som kan stille opp som en del av fotograferingen av verdensarven.
Det er ikke bare nå i august at Rørosmuseet trenger statister.
– Vi ser at dette er noe som dukker opp stadig oftere. Så det ideelle for oss hadde vært at alle som kunne tenke seg egentlig å bli forespurt å stille opp mot en liten kompensasjon og gleden av å være med på et fellesprosjekt. Dersom de melder seg kan det nok fort dukke opp muligheter også senere i høst og i tiden som kommer, der det på nytt vil være behov for noen som kunne tenke seg å stille opp for oss, sier Riise.
Han ønsker at listen med interesserte blir lang. Dette gir folk mulighet til å vise frem hvor glad man er i Bergstaden.
– En del av det vi gjør som museum og verdensarvsenter er jo det å prøve å dra med folk i formidlingen av verdensarven og historien vår her. Det skal ikke være slik at det bare er på museet du møter formidlingen. Vi ønsker at alle skal ha en liten aksje både i det å ta var på og formidle verdensarven. Det å stille opp på denne måten her sånn det tenkjer vi også kan være en måte å involvere folk i det vi gjør her på museet, sier Per Øyvind.
De som ønsker å være statist kan melde sin interesse på Rørosmuseet sin Facebook-side. Man kan sende en e-post til Rørosmuseet, ta kontakt med Solfrid på museet eller ta kontakt med museet. De første filmene skal tas opp onsdag 21. august.
– Vi håper da å ha på plass en liten gjeng som kan være med på de filmopptakene som skal gjøres, sier Per Øyvind.
Riise håper på stor variasjon blant de som melder seg på som statister. Rørosmuseet skal være et museum for alle. Her er det plass for små barn, store barn, ungdommer og eldre, alle som kan tenke seg å stille opp for å bli tatt bilde av og filmet til det beste for Røros og Rørosmuseet.
Ordfører Hans Vintervold skal i møte med klima- og miljøvernminister Ola Elvestuen, om fremtiden ved Doktortjønna. Etter forslag fra Elvestuen skal Doktortjønna legges ned som besøkssenter for Femundsmarka Nasjonalpark, og bare anlegget i Elgå skal ha denne funksjonen.
Ordføreren ba da dette ble kjent, om et møte med ministeren, og forespørselen har nå gitt ønsket resultat.
https://vimeo.com/354097483
Hans Vintervold intervjuet av Tore Østby
Som Rørosnytt skrev 21. juni, varslet Klima- og miljødepartementet Miljødirektoratet om at det ikke skal være mer enn ett besøkssenter for Nasjonalparkene i mai. I og med at Røros får Verdensarvsenter, går det mot at Elgå får besøkssenteret for Femundsmarka Nasjonalparksenter.
Det nye skiltet på steinhuset ved Doktortjønna kom så vidt opp på veggen, før varslet kom om nedleggelse. Foto: Tore Østby
21. – 25. august 2019 arrangeres Handverksdagene på Rørosmuseet for tjuende gang – et samlingspunkt for alle med interesse for antikvarisk handverk. Tilbakeblikk på disse tjue årene gir også et bilde på utviklingen i norsk bygningsvern: Fra en tid hvor bygningsvern handlet om kampen mot modernisering, der bevaringsverdige enkeltbygg ble reddet gjennom fredningsvedtak eller ved å flytte dem til friluftsmuseene, til i dag hvor det svært mye av bygningsvernet skjer gjennom at huseierne selv ønsker å ivareta sine hus etter antikvariske prinsipper.
Bygningsvernsenteret på Rørosmuseet har fulgt denne utviklingen på tett hold. Stadig mer av virksomheten handler om å bygge kompetanse hos huseiere om hvordan deres verneverdige bygninger kan ivaretas, og å øke både kapasiteten og kompetansen hos handverkerne gjennom kurs og videreutdanning. I samme periode har også det vært en aktiv oppbygging av ulike offentlig tilskuddsordninger og velvillige fond for å sette private huseiere i stand til å ta vare på kulturarven vår. I Rørosregionen har Uthusprosjektet muliggjort en lang rekke istandsettingstiltak siden 1996, og siden etableringen av Kulturminnefondet på Røros i 2003 har mange millioner kroner blitt fordelt nasjonalt.
«En god eier og kompetente håndverkere betyr alt for et hus. I 20 år har Bygningsvernsenteret på Røros gjennom Handverksdagene på en enestående måte gitt håndverkere og eiere kunnskap og inspirasjon til godt bygningshåndverk. Dette er bygningsvernets alfa og omega,» sier riksantikvar Hanna Geiran.
I tiden da bygningsvern var noe man møtte på friluftsmuseer som Norsk Folkemuseum eller Maihaugen, var det i hovedsak ved museene man fant kompetanse om antikvarisk handverk. I dag må denne kompetansen finnes hos alle de handverksbedriftene som utfører oppdrag for private huseiere – ofte med offentlig støtte.
«Vi ser konkrete resultater av Handverksdagene på våre prosjekter over hele landet. Dyktige håndverkere som har hentet inspirasjon og kunnskap på Røros», sier Simen Bjørgen i Kulturminnefondet. Han tror at utvikling av kompetanse og veiledning på ny eller videreført bruk av kulturminner som settes i stand, vil bli viktige tema i årene som kommer.
I denne utviklingen har Handverksdagene ved Rørosmuseets bygningsvernsenter vært en viktig bidragsyter. Her har handverkere innen ulike bygningsfag vært samlet årlig for å utveksle erfaringer, lære av de gamle mestre, og et fellesskap for mange små handverksbedrifter, forvaltere og eiere av verneverdige kulturminner. Kompetente handverkere betyr ikke bare godt istandsettingsarbeid, men er helt vesentlig for å øke kunnskapen om bygningshistorien vår. Gjennom arrangement som dette samles, diskuteres og spres kunnskapen, og Rørosmuseet forvalter denne kunnskapen for økt innsikt i vår egen historie.
20-årsjubileumsutgaven av Handverksdagene inneholder praktiske kurs i bruk av leire, tjærebreding, taktekking med naturens materialer og finsmed-teknikker. Kursene er for lengst fulltegnet, men arrangøren oppfordrer alle som er interessert i antikvarisk handverk til å ta turen innom Bygningsvernsenteret for å få en opplevelse av det beste fra tradisjonshandverkene i lukten av tjære og trekull i smia.
2. juni i 1894 holdt Røros Kvægavlsforening sin første krøtterutstilling på Røros. Utstillingsplassen var på Bjørnstuphagaen, og 140 dyr ble bedømt. I dag er det krøtterutstilling ved Kvitsandtjønna i anledning 125-årsjubileet for Sidet Trønderfe, som er den offisielle benevnelsen på dyra. Utstillingen er åpen for publikum.
I dag ble noen av dyra ledet fra beite og frem til utstillingsplassen gjennom gatene på Røros. Vandringen ble ledet av Rolf Petter Tørres.
https://vimeo.com/353076894
Hele sommeren er Røroskyr en ekstra attraksjon ved Olavsgruva. Her kan du lese mer om historien og 125-årsjubileet.
Røros kvægavlsforenings utstilling på Røros i 1894. Foto: Iver Olsen/ Rørosmuseet.
Det faglige ansvaret for å videreføre den gamle rasen er det avlslaget for STN som har. Et arbeid som Røroskuas venner støtter. Lørdag 10. august skal 125-årsjubileet for Røroskua markeres med ei utstilling ved Sandtjønna på Røros. Dette er ei utstilling som er åpen for publikum. Det er Avslaget for STN i samarbeid med Røroskuas venner som inviterer til jubileumsutstilling.
Mini-Elden 2019 hadde premiere 31.juli ved Gropstuggu (rett bak spillplass Elden).
Det ble spilt 3 forestillinger med over 500 publikummere til stede. Forestillingen var gratis, men publikum hadde mulighet å gi et bidrag til Mini-Elden.
Nå har ungene i Mini-Elden bestemt seg for hvem som skal få pengene. Sykehusklovnene og Flyktninghjelpen skal dele på den innsamla summen på 6.900 kroner.
Mini-Elden ble satt opp første i gang i 2007. Barn som medvirket i Elden på kveldstid satte opp sin egen variant på dagtid. Med ulike mellomrom har barn satt opp stykket da med foreldre og andre involverte i Elden som publikummere. I anledning Eldens 25- årsjubileum ble det uttrykt et ønske om at publikum ønske også skulle få muligheten til å oppleve barn spille sin versjon av Elden.
Unni Ryen , kjent som Enkefru Hiort i Elden og mangeårig teaterinstruktør ved Røros skole hadde ansvaret for regien, og pianist Lars Anda var musikalsk leder.
Førstkommende lørdag, 10. august blir 125-årsjubileet for Røroskua markert med ei utstilling ved Kvitsandtjønna på Røros. Det er Avslaget for STN i samarbeid med Røroskuas venner som inviterer til jubileumsutstilling. Det er STN som har det faglige ansvaret for å videreføre den gamle rasen. Et arbeid som er støttet av Røroskuas venner.
Jubileumsdagen starter rundt klokken 9, da skal Rolf Petter Tørres gå med dyrene sine fra Sjømyra – nedover til Kølplanken – over brua – over Malmplassen – ned Lorentz Lossiusgaten – opp Finneveta, der kommer Torill Moland fra Austmarka og blir med i kortesjen som går videre gjennom Stengelveta forbi Domus Kjøpesenter og til «Sirkustomta».
-Dette kan være den siste marsj av Røroskyr gjennom Røros. Det kan også være det siste fesjået, sier Reidun Roland i Røroskuas venner.
4. juni 1893 Røros Kvealvslag stiftet. Røroskuas dag blir arrangert så tett opp til den datoen som mulig første helgen på juni. Det er 9 deltakere på 125-årsjubileet. 34 dyr som kommer fra bl.a. Austmarka, Drevsjø, Rendalen, Dalsbyga, Glåmos og Røros.
Det blir høytidelig åpning av utstillingen ved Fylkesordfører Tore O. Sandvik. Mary Barthelemy skal spille neverlur og bukkehorn. Det er fire dommere som skal foreta «missekonkurransen». Alle deltakere får en jubileumstallerken som er laget av Potteriet Røros.
Det er Røros Sanitetsforening som står for matserveringen til de tobeinte. Sanitetsforeningen selger kaffe, sodd og vafler.
-Sanitetsdameme er på plass der det skjer postive ting, sier Roland.
Dyrene får servert høy fra Sølendet, engfor som ble kjørt ned fra Sølendet i fjor. Røros Brannvesen stiller opp med tankbilen slik at dyrene får vann.
Røros kvægavlsforenings utstilling på Røros i 1894. Foto: Iver Olsen/ Rørosmuseet.
