Arnfinn Strømmevold er tilbake som skuespiller i neste års oppsetning av Elden. Han gjør ikke comeback i rollen som Pär Åke, men nå blir han GammelFinn. Det går fram av en pressemelding fra Elden.
Arnfinn Strømmevold er ikke bare en av Eldens opphavsmenn, han har også vært med i Elden i 20 år. For 5 år siden tok han en «pause» fra rollen som Pär Åke. I sommer kan du se han igjen på slegghaugen. Karolineruniformen er bytta ut med kostymer som gjenspeiler hans karakter som GammelFinn, en av Rørosbefolkningens eldre menn som er igjen i bergstaden etter at både bergkompaniet og gruverarbeiderne er ute av sta´a.
Strømmevold har gitt klar beskjed om at han ikke vil ha noen replikker, men regissøren utelukker ikke at det bli en og annen oppgave på scenen til den «hjemvendte» skuespilleren.
Premieren på Elden 2020 er satt til 29.juli og det spilles fram, til 8.august.
Under årets Rørosmartnan har det vært full fart i Sundrønningsgården. Fron Lasskjørerlag har laget liv i bakgården mens handler har gått unna i bruktbutikken. Husfruen, Gunn Heidi Kvernrød synes det er stor stas å ha lasskjørere på besøk i martnan.
https://vimeo.com/392654781
Gunn Heidi Kvernrød
– Det er større enn 17. mai, jul og påske og alt dette. Veldig hyggelig. Høgdepunkt i året, sier Gunn Heidi.
For Gunn Heidi er Rørosmartnan noe hun gleder seg til. Men det er også ganske mye arbeid med å tilrettelegge til at lasskjørerlaget kommer. Men det er noe hun gjør med glede. I år er det tredje året Fron Lasskjørerlag er i Sundrønningsgården under martnan.
Husfruen synes det er hyggelig å ha lasskjørerlaget på besøk. Det er ikke noe problem, det går glatt. Frønningene har med seg godt humør til Røros.
I Sundrønningsgården har Gunn Heidi også butikken Røros Brukt & Antik. Bruktbutikken har vært veldig godt besøkt i martnan.
– Nå er det veldig i tiden for gjenbruk. Det er veldig populært. Vi har mye minner, sier Gunn Heidi. Hun legger til at butikken har mange yngre på besøk. Studenter som handler. Hun synes det er flott at de er miljøbevisst og satser på gjenbruk.
I Sundrønningsgården hadde Fron Lasskjørerlag besøk av Eau de Vill. Foto: Tove Østby
Rørosmartnan er handel fest og musikk, og tynsetinger er også med å skape stemning. Tynsettorader`n -52 fikk, som du kan se i videovinduet under, stemninga i taket i Martnashallens kafe i går. Dermed er det bevist: Kjem ‘n fra Tynset trivs ‘n og skape trivsel på Rørosmartnan.
Hver dag i martnan har trubadurduoen Don´t Panic spilt på Skanckebua. Duoen består av Tore Meli og John Arne Langen. De startet å spille på Kaffestuggu i Rørosmartnan i 1996. Deretter var de innom Vertshuset noen år før de kom på Bergstadens Hotell. De ti siste årene har Tore og John Arne spilt på Skanckebua.
Med Don´t Panic på scena blir det allsang. Her er et glimt fra Skanckebua i ettermiddag.
https://vimeo.com/393023428
Don´t Panic
– Det har vært interessant og sett utviklingen på martnan fra vår posisjon på scena. Det har vel bestandig vært fest, men synes det tar av mere nå. I år er nok det mest livat året vi har hatt. Vi koser oss masse på scena og neste år har vi 35 årsjubileum, sier John Arne Langen. Don´t Panic spiller både på dagtid og kveldstid i martnan.
I løpet av en martna er det mange par som svinger seg i dansen i Sangerhuset. Det er Folkemusikkscena Røros som arrangerer Middagsdansen i Sangerhuset, hver dag under martnan. På scena har lokale spellemenn stått: Feletrioen Tamnes, Feragen og Kurås, Laget hass Krestaffer, Glåmos Spellmannslag, Småviltlaget, og morgen er det Brekken Spellmannslag og Dalakopa som spiller til dans.
Her er det Laget hass Krestaffer som spiller til Middagsdans.
https://vimeo.com/392540651
Det er også dans i Sangerhuset på kveldstid. På onsdagskvelden var det et fellesarrangement mellom de tre eierne i Folkemusikkscena, som er Røros Folkedanslag, Brekken og Glåmos Spellmannslag. Ellers på kveldstid er det private grupper og foreninger som arrangerer dans.
– Slik har det vært en lang tradisjon på. Det fungerer, folk vet hva de skal, sier Rolf Feragen som er leder i Folkemusikkscena Røros.
I løpet av martnan stikker folk innom Sangerhuset for å danse.
– Dette er tradisjon. Det har gått slik nå siden på 1980-tallet. Det har kanskje nådd sin topp, men det er ganske stabilt både med folk og spellemenn, ja vi holder det nå igang. Den harde kjerne kommer tilbake hvert år, sier Rolf. Men han legger til at det er ikke som før, da Rørosingene stakk innom og danset en time, og så gikk på jobb igjen.
– Jeg kunne tenkt meg å fulgt det tilbake dit. Tilreisende kommer hit fordi vi har den musikken vi har, og holder på tradisjonen vår. De er med å støtter oss for å holde dette ved like, sier Feragen.
Dansen er en viktig del av Rørosmartnan.
– Det skaper et voldsomt miljø rundt omkring, for det er ikke bare her det skjer. Det skjer ting på museet, det skjer ting i Verket, Martnasåpningen er en del av dette, sier Rolf, som trekker frem ungdommene som var med å danset på Martnasåpningen. Rekrutteringen vises.
Mette Laine Rasmussen og datteren Ronja Jacobsen viser dukketeater-forestillingen «Undervannslandet» på Røros bibliotek i Martnan. Forestillingen som er en familieforestilling vises i kjelleren på biblioteket. Forestillingen vises også i morgen, lørdag 22. februar.
Her forteller Mette og Ronja om forestillingen.
https://vimeo.com/392935163
Ronja er fortellerstemmen i forestillingen, i tillegg styrer hun en av dukkene.
– Får fortalt en veldig fin historie, sier Ronja.
Undervannslandet bygger på en sørsamisk gammel legende. Den foregår i mytologisk verden, og handler om å være god med hverandre. Den som gjør noe godt får noe godt tilbake. Stykket handler om to brødre. En av dem er alltid snill og positiv, men den andre er sur og gretten.
Det er Mette som har laget dukkene som er med i forestillingen. Dukkene er laget i modell-leire for noe år tilbake. Mette og Ronja har vist stykket på ulike steder i nærområdet de siste årene. Undervannslandet har blant annet vært vist i Den Kulturelle Skolesekken. I morgen er det siste mulighet til å se forestillingen.
– Nå skal jeg i gang med noe nytt. Tenkte det skal være Asbjørnsen og Moe. Det blir også en juleforestilling, sier Mette.
Amund Spangen mottok i dag Røros kommunes Kulturpris for 2019. Prisen ble delt ut på et Martnasforedrag i Smelthytta på Rørosmuseet. Før utdelingen holdt Amund Spangen og Jon Brænne foredrag om dekorasjonsmaling i Nord-Østerdalen og Røros-bygdene. I fjor høst ga Spangen ut bok om dette temaet. Publikum fikk i dag høre om folkekunstnere, blant annet Sønvis Olsen Holemoen. Historien til dekorasjonsmalingen i vårt område. Det ble også vist mange fine eksempel på dekorasjonsmaling både på møbler, vegger og kister.
Amund Spangen. Foto: Tove Østby
Det var ordfører Isak V. Busch som delte ut Kulturprisen til Amund Spangen. Her er ordførerne tale til prisvinneren:
Tusen takk, Amund, for et flott og lærerikt foredrag.
Du har akkurat selv demonstrert noe av grunnen til at Røros kommune tildeler deg kulturprisen for 2019.
Amund er en svært kunnskapsrik og allsidig formidler. Gjennom flere ti-år har han dokumentert kulturminner, ulike kulturuttrykk, mattradisjoner, dekorasjonsmaling, gårds- og bygningshistorie, håndverk, redskaper og livsvilkår og samfunnsliv i Røros og kommunene i Nord-Østerdalen. Lista er lang! Amund har også delt raust av denne kunnskapen. Museumsinstitusjoner og andre fagmiljøer lokalt, regionalt og nasjonalt har fått nyte godt av dette. Men også lekfolk – og det synes jeg er viktig!
Disse evnene til å spre kunnskap både blant fagfolk og lekfolk vitner om at vi her har å gjøre med en formidler av helt spesielt kaliber, og det takker vi deg for.
Arbeidet Amund har gjort har stor verdi i både samtid og framtid, og svært mye av arbeidet gjøres ut ifra idealisme og interesse, og et brennende ønske om at kunnskap om vår kulturhistorie skal deles med folk flest og formidles til nye generasjoner
Amund Spangen har gjort, og gjør fortsatt, en fremragende jobb innenfor dokumentasjon og formidling av vår felles kulturarv, og Røros kommune gratulerer med velfortjent pris. Kulturprisen består av et diplom og 15 000 kroner.
Etter at det ble kjent at Amund Spangen skulle få Kulturprisen har det blitt veldig mange gratulasjonsklemmer.
– Det er hyggelig med klemmer. Og hyggeligere blir det, om man kan tolke det dit hen at det ikke er bare meg som synes det er artig at jeg har fått prisen, sa Amund Spangen i sin takketale.
Mange gratulasjonsklemmer ble det på Amund også etter prisutdelingen i dag.
I Rørosmartnan er det etter hvert mange sterke tradisjoner. Bobby har holdt det gående i 32 Rørosmartnaer på rad, og alltid får han med seg hele lokalet i allsang. Bobby spiller både på dagtid og kveldstid. Rørosnytt fikk være med på scenen og telle ned til dagens første opptreden.
Amund Spangen ble i dag tildelt Røros kommunes Kulturpris for 2019. Spangen ble tildelt prisen på et martnasarrangement i Smelthytta på Rørosmuseet. Kulturprisen består av et diplom og 15 000 kroner.
Amund Spangen mottar prisen for sitt arbeid gjennom flere ti-år med dokumentasjon av kulturminner, kulturuttrykk, mattradisjoner, dekorasjonsmaling, gårds- og bygningshistorie, håndverk, redskaper og livsvilkår og samfunnsliv i Røros og kommunene i Nord-Østerdalen. Denne dokumentasjonen har tilflytt museumsinstitusjoner og andre fagmiljø lokalt, regionalt og nasjonalt. Dokumentasjonen har stor verdi i både samtid og framtid. Arbeidet er også tilgjengeliggjort for allmenheten i en rekke bøker. Her kan nevnes Bygge og bo i Nord-Østerdalen (1993),Øst på Dalom (1996), På Staa og i markom (sammen med Randi Borgos 2001), Femundsbåtene (2004), Matminne fra Røros (2006), og nå sist Dekorasjonsmaling i Nord-Østerdalen og Rørosbygdene (2019). Spangen øser av sin kunnskap, og viser en formidlingsglede både som foredragsholder og guide. Kunnskapen deles så vel med tunge faginstitusjoner som med allmenheten. Svært mye av Spangens arbeid gjør han ut i fra idealisme og interesse. Han har et brennende ønske om at kunnskapen om vår kulturhistorie skal tilflyte folk flest, og bli formidlet til nye generasjoner. Det er et viktig budskap at både den materielle og immaterielle kulturarven kan bevares og hensyntas i videreutviklingen av Rørossamfunnet. Amund Spangen gjør en fremragende jobb innenfor dokumentasjon og formidling av vår felles kulturarv.
