Gard Erik Sandbakken er ute med sin sjuende bok, Den russiske spion. Bak denne boka ligger omfattende research, og tidligere PST-sjef Jørn Holm er en av kildene. Resultatet av fire år med reising om intervjuer signeres på Domus i dag.
Kultur
Valgt inn i stiftelsens styre
Bjørns Salvesen (SV) er valgt som Trøndelag fylkestings representant i styret for stiftelsen Rørosmuseet. Guri Heggem (Sp) er Salvesens vararepresentant.
Stiftelsen Rørosmuseet har som formål å arbeide for kulturvernet, verdensarvverdiene og museumsaktivitetene i Rørosdistriktet. Spesielt har stiftelsen ansvar for vern og utvikling
av de kulturminner og museumsenheter som stiftelsen eier eller har til
forvaltning.
– Hyggelig å bli oppnevnt som fylkestingets representant i styret for stiftelsen Rørosmuseet, en helt sentral institusjon på Røros, sier Bjørn Salvesen til Rørosnytt.
Her er resten av ledelsen i stiftelsen Rørosmuseet.
Daglig leder | Odd Sletten (f 1964) |
---|---|
Styrets leder | Tor Indset (f 1945) |
Nestleder | Ståle Lund (f 1955) |
Styremedlem | Henrik Grønn (f 1946) |
Styremedlem | Morten Olsen (f 1963) |
Styremedlem | Bente Kristin Årbogen Andersen (f 1960) |
Styremedlem | Per Hvamstad (f 1944) |
Styremedlem | Knut Terje Simensen (f 1962) |
Varamedlem | Aage Willy Aas (f 1938) |
Varamedlem | John Helge Andersen (f 1944) |
Varamedlem | Jon Høsøien (f 1944) |
Varamedlem | Håvard Moen (f 1936) |
Varamedlem | Ole Ragnar Langen (f 1942) |
Varamedlem | Therese Fjellheim (f 1971) |
Varamedlem | May Lisbeth Hembre Hamland (f 1967) |
Revisor | Pricewaterhousecoopers AS |
En million fra Kulturrådet
Etter årets siste rådsmøte har Kulturrådet fordelt 160 millioner kroner til musikkfestivaler over hele landet. Ni nye festivaler har nå kommet inn på ordningen. Røros Folk Festival og Vinterfestspill i Bergstaden får tilsammen en million kroner fra Kulturrådet. De to arrangementene er nye på tildelingslisten.
Røros Folk Festival hadde søkt om kroner 130 000,-, og ble tildelt 100 000 kroner. Vinterfestspill i Bergstaden hadde søkt om kroner 1 200 000, og ble tildelt 900 000 kroner.
– Vi ser et stadig større spenn både i omfang og i grad av profesjonalitet. De høyeste tilskuddene har blitt høyere, og de laveste lavere. Vi ser også en tendens til en økt bruk av norske headlinere på festivalene, sier Jan Ole Otnæs, som er leder for Kulturrådets musikkutvalg for arrangør- og festivalstøtte
Otnæs peker også på et større mangfold med flere typer nisjefestivaler i søknadsbunken.
– Vi ser festivaler viet til enkeltinstrumenter, festivaler viet til spesielle egenskaper og formål, festivaler tilegnet spesielle komponister og festivaler med spesielle utøvere i sentrum. Jeg er også glad for at det er en god geografisk spredning blant festivalene, og for at vi ser flere nykommere inn på listene, sier han.
Ni nye festivaler
171 musikkfestivaler har nå fått tilskudd for 2020. Selv om forutsigbarhet er viktig for utvalget, har det denne gang ikke blitt innvilget tilskudd ut over neste år. Noen unntak er likevel gjort der festivalene finner sted tidlig på året i 2021.
– Ordningen ble revidert i 2018, og utvalget ønsker å se alle festivalene samlet når den har fått virke i tre år. Samtidig vil vi unngå at flerårige tilsagn bidrar til å konservere utviklingen i feltet. Målet er å ha en ordning som både gir økt forutsigbarhet og rom for utvikling, der også nye festivaler kan komme til, sier Otnæs.
De ni nye festivalene som har kommet inn på ordningen denne gang er Arctic Chamber Music Festival på Svalbard, Operafest Røykenvik i Oppland, Rakettnatt Global i Troms, Oslo Classics i Oslo, Contrasto i Troms, Samisk musikkfestival i Finnmark, Tromsø internasjonale kirkefestival i Troms, Musikk i sentrum i Vestfold og Heimover i Aust-Agder.
En rekke festivaler har også fått en betydelig økning i tilskuddene sammenliknet med 2019. Det gjelder Oslo World i Oslo, Festspillene i Bergen i Hordaland, Festspillene i Nord-Norge i Troms, Kryssover jazzfest i Østfold, Sildajazz i Rogaland og FarteinValen-festivalen i Hordaland og Rogaland.
Endringer for større mangfold
Noen få festivaler får reduksjoner i tilskuddene for neste år. Det gjelder Norsk Countrytreff i Sogn og Fjordane, Tons of Rock i Oslo, Mozartfestivalen i Østfold, Vertavofestivalen i Buskerud og Trondenesdagene i Troms.
I tillegg faller tre festivaler nå helt ut av ordningen. Det gjelder Øyafestivalen i Oslo, Bergenfest i Hordaland og Vise og lyrikk-festivalen i Haugesund i Rogaland. De to førstnevnte fikk varsel om kutt for ett år siden.
– Både Øyafestivalen og Bergenfest har stort omfang og holder høy kvalitet, og har gode økonomiske forutsetninger. Etter vår oppfatning kan midlene fra tilskuddsordningen komme bedre til nytte hos andre festivaler, og slik også bidra til større mangfold i festivalfeltet, sier Otnæs.
Best i Vest-Agder
Festivalene som får tilskudd fordeler seg over flere sjangre og på nær samtlige fylker, forteller Otnæs. – Vi legger vekt på både høy kvalitet, kunstnerisk mangfold, kontakt med utviklingen og geografisk spredning, forteller han. – Samtidig har vi lagt vi vekt på en større grad av likebehandling av ellers sammenliknbare festivaler, med sikte på å utjevne tilskuddsnivåene.
14 av festivalene som har fått tilskudd for 2020 ligger i Nordland, og like mange i nabofylket Troms. 16 ligger i Trøndelag og 18 i Hordaland. 24 av festivalene ligger i Oslo, men hovedstaden fungerer også som arena for nabofylket Akershus, som står med null festivaler. Innvilgelsesprosenten er høyest i Vest-Agder, der samtlige åtte søknader ble innvilget, i Hedmark, der åtte av ni søknader fikk tilskudd, og i Østfold, som står med sju av åtte innvilgede søknader.
– Midlene til denne ordningen har ikke økt like raskt som prisveksten, noe som gir utvalget mindre handlingsrom. Vi mener likevel at vi når målet om å stimulere til et mangfoldig festivaltilbud over hele landet, sier Otnæs.
Etter ønske fra rådet skal tilskuddsordningen for musikkfestivaler skal nå gjennom en ekstern evaluering. Evalueringen igangsettes til våren og er planlagt ferdigstilt høsten 2021.
Førjulskonsert på Thomasgaarden
Førstkommende torsdag, 12.desember blir det førjulskonsert på Thomasgaarden. Det er folkemusikktrioen Ingeborg Ulberg Sommer fra Røros, Synnøve Brøndbo Plassen fra Folldal og Kristina Farstad Bjørdal fra Tennfjord, som skal ut på en liten førjulstuné. De besøker Systra Kafé på Sjøholt, Hen Kirke i Isfjorden, Thomasgaarden på Røros, Gruvekroa i Folldal og Bortistu på Tynset. Trioen ble kjent på Norges musikkhøgskole og har spilt sammen en god stund.
De har med seg vare og fine folketonar samt kjente og kjære julesanger. Trioen jobber med å bevare og formidle tradisjonsmateriale fra henholdsvis Møre og Romsdal, Folldal og Røros. Publikum vil blant annet høre Et lite barn så lystelig, Den yndigste rose og polsen Julottan.
De gleder seg til førjulsturnèen og håpar å se mange kjente og ukjente på konsertene sine.
Plassen
Synnøve Brøndbo Plassen kommer fra Folldal i Østerdalen. Der vokste hun opp i en familie der folkemusikk og gammeldansmusikk sto sterkt. Hun har drevet aktivt med musikk siden hun var ca. 12 år, gjennom både gitarspill, pianospill og sang. Hun har en bachelor i faglærer i musikk fra Nord universitet, Levanger, men går nå 3. året i utøvende folkemusikk på norges musikkhøgskole. Hun har de senere årene jobbet mye med folkemusikk fra både Folldal, Østerdalen og Trøndelag. Hun har jobbet i duo med Ingvild Blæsterdalen, der de har jobbet særskilt med Folldalstradisjonen. Hun er også medlem av gruppen Svadilja, som tar i bruk folkemusikk fra Østerdalen.
Sommer
Ingeborg Ulberg Sommer spiller fele og kommer fra Røros. Hun er en allsidig musiker med en sterk tradisjonsbevissthet. I 2018 ble hun tildelt talentstipend fra Sparebanken 1 Midt-Norge. Ingeborg er utdannet ved Noregs musikkhøgskole der hun våren 2019 fullførte sin mastergrad i utøvende folkemusikk, der hun fokuserte på å ta i bruk igjen ulike spillestiler fra Rørostraktene som ikke er i bruk i dag. For tiden jobber hun med litt ulike prosjekter og spiller blant annet med gruppen Frøken, duo med Sigrid Stubsveen, Sommer Trio og gammeldansgruppa Sommers.
Bjørdal
Kristina Farstad Bjørdal spiller trekkspill/akkordeon og kommer fra Tennfjord på Sunnmøre. Kristina fokuserar på å vere ein allsidig musiker og mestre mange musikksjangrar, der folkemusikk er eit av hovudfokusområda. Ho har blitt Noregsmeister under NM i Trekkspel ei rekkje gongar, og har turnert inn- og utland, blant anna Tyskland, Island, Shetland og Danmark. Ho har Bachelor i utøvande akkordeon på Det Kongelige Danske Musikkonservatorium. For tida spelar ho i mange ulike prosjekt, blant anna Storm Duo med Asta Soffia Thorgeirsdottir, Sommer Trio, Sommers Kvintett og gammaldansgruppa Varde.
Overrasket av sex-scener på Nilsenhjørnet
Flere har henvendt seg til Rørosnytt, om sexscener i premieren på Netflixfilmen «Hjem til jul», som ble vist på Nilsenhjørnet på ettermiddagen under åpningsdagen på Julemarkedet. Det var invitert til spark-inn utekino med storskjerm på scena i parken. Det var mange barn som møtte opp, med og uten foreldre.
Det hele startet med traileren for serien, etterfulgt av de to første episodene. Det var i slutten av andre episode, at seriens hovedperson Johanne hadde relativt heftig sex med en svensk 18-åring. Netflix har merket serien med +13 år.
Hjem til jul er en komedie, med 29 år gamle ufrivillig single Johanne i hovedrollen. Hun utsettes for både press og dårlige råd fra venner og familie, og kommer opp i mange vanskelige situasjoner etter hvert i forsøket på å finne en kjæreste. Mye av serien er spilt inn i gatene på Røros.
Stiller ut Elden
Fotograf Axel Brandtzæg (24) har fotoutstilling på Thomasgaarden. Alle motivene er fra Elden. Utstillingen er trykket på aluminiumsplate i forskjellige format. Dette er en salgsutstilling som henger oppe under Julemarkedet og til ut på nyåret.
Axel er 24 år gammel, og kommer fra Stugudal. Han driver StugudalFoto, et fotofirma som ble startet opp i lokalene til Stugudal Håndverk og Fritid i 2016.
-Der startet jeg med en liten utstilling, som bygget på seg ettersom motivene og mulighetene kom, sier Axel.

Inspirert av det eventyrlige i naturen
I går åpnet en utstilling med kunstneren Astrid Grue, hos Røros Kunstformidling i Kjerkgata. Astrid har bodd i Dalsbygda i mange år, siden 1988. Hun utdannet seg ved Kunst og Håndverksskolen i Bergen, og ved Kunstakademiet i Oslo. Astrid bodde i området her fra 1988 – 2012, da var hun på Bifrost på Os sammen med mange kollegaer der, før hun flyttet til Fredrikstad, der hun bor nå. Hun har vært på Hydrogenfabrikken i flere år, på Vaterland utenfor Gamlebyen i Fredrikstad. Nå er hun i Porselensfabrikken, nettopp flyttet dit sammen med en kollega.
Astrid forteller her om utstillingen hun har hos Røros Kunstformidling.
Astrid henter mye inspirasjon til kunsten sin i naturen. Hun var med foreldrene sine i skogen fra hun var liten, og lærte å se det som er litt bakom naturen med tusser, troll og eventyr. Det eventyraktige inspirer henne. Hun er opptatt av at vi må ta vare på alt det fantastiske som naturen gir oss. Uten den så er vi ikke noe.
Det var skikkelig førjulsstemning på utstillingsåpningen. Rolf Ericson servert grøt og rødsaft til de som kom på besøk. Utstillingen skal være hos Røros Kunstformidling under Julemarkedet og en tid fremover.



Kulturprisen til Amund Spangen
Formannskapet på Røros gjorde torsdag 5.12.2019 følgende vedtak: Røros kommunes kulturpris 2019 tildeles Amund Spangen.
Amund Spangen mottar prisen for sitt arbeid gjennom flere ti-år med dokumentasjon av kulturminner, kulturuttrykk, mattradisjoner, dekorasjonsmaling, gårds- og bygningshistorie, håndverk, redskaper og livsvilkår og samfunnsliv i Røros og kommunene i Nord-Østerdalen. Denne dokumentasjonen har tilflytt museumsinstitusjoner og andre fagmiljø lokalt, regionalt og nasjonalt. Dokumentasjonen har stor verdi i både samtid og framtid. Arbeidet er også tilgjengeliggjort for allmenheten i en rekke bøker. Her kan nevnes Bygge og bo i Nord-Østerdalen (1993),Øst på Dalom (1996), På Staa og i markom (sammen med Randi Borgos 2001), Femundsbåtene (2004), Matminne fra Røros (2006), og nå sist Dekorasjonsmaling i Nord-Østerdalen og Rørosbygdene (2019). Spangen øser av sin kunnskap, og viser en formidlingsglede både som foredragsholder og guide. Kunnskapen deles så vel med tunge faginstitusjoner som med allmenheten. Svært mye av Spangens arbeid gjør han ut i fra idealisme og interesse. Han har et brennende ønske om at kunnskapen om vår kulturhistorie skal tilflyte folk flest, og bli formidlet til nye generasjoner. Det er et viktig budskap at både den materielle og immaterielle kulturarven kan bevares og hensyntas i videreutviklingen av Rørossamfunnet. Amund Spangen gjør en fremragende jobb innenfor dokumentasjon og formidling av vår felles kulturarv, og Røros kommune gratulerer med velfortjent pris. Kulturprisen består av et diplom og 15 000 kroner.
Fra pengegalopp til yoga
Pressemelding fra Vinterfestspill i Bergstaden:
Hele programmet for Vinterfestspill i Bergstaden mellom 12. og 15. mars 2020 er nå på plass. Du kan gå fra herlig energi og spenstige rytmer i en forrykende pengegalopp til en meditativ stund med pusteøvelser, avspenning, og varme cellotoner.
Tradisjon tro står populære KammersKommers på programmet også i år. Her vandrer publikum mellom fire korte, intime konserter. Vandringen starter på Sangerhuset og går til både menighetshuset, Rørosmuseet og galleriet på Nilsenhjørnet.
-Årets versjon kan by på godstemning med Väsen, varme toner fra Vertavo, lettere galskap med Polkabjørn og Kleine Heine og drivende rytmer fra BartolomeyBittmann, lover kunstnerisk leder Øyvind Gimse.
Sen yoga
Sent på lørdag kveld byr Vinterfestspill på lavterskel yoga med klassisk musikk. Hanne Bryde er instruktør på yogatimer på Røros ellers i året, og denne kvelden leder hun en time med lett yoga, pusteøvelser og avspenning, akkompagnert av varme cellotoner fra Øyvind Gimse.
-Vi rydder kapellet for stoler og legger yogamatter på gulvet. Dette er ingen ordinær konsert, så alle må være med på mattene, men det er lov til å nyte det bare som en meditativ stund med musikk, sier Gimse.

Hjortefot på skolekonsert
I årets skolekonsert får skuespilleren Roar Kjølv Jensen med seg festspillmusikere i forestillingen «Hjortefot og Kristiansen», som har gått for fulle hus på Rogaland teater og turnert med Den kulturelle skolesekken i Trøndelag. Dette er en forestilling om å være modig selv om du er redd, med mye humor og musikk.
-Roar er en kreativ og dyktig formidler med mye hjertevarme. Han har turnert med en rekke egenproduserte teaterstykker for barn, og drevet utstrakt arbeid med flyktninger. Roar har medvirket i filmserier som Lykkeland, Heimebane og Okkupert, sier Øyvind Gimse.
Galopp hos Rørosbanken
Som alltid blir det en gratis start på festspillene med Pengegalopp hos Rørosbanken åpningsdagen. BartolomeyBittmann setter stemningen med herlig energi og spenstige rytmer i sin egen funky swingstring-stil.
Før Vinterfestspill 2020 rundes av søndag 15. mars, med Avslutningskonserten, blir det festspillgudstjeneste og folkemusikkmesse i Røros kirke.
Vinterfestspill i Bergstaden arrangeres for 21. gang, 12. – 15. mars 2020. Hvert år kommer publikum til verdensarven Røros for å møte hverandre, kammermusikken og årets kunstnere til felles opplevelser.
Etterlyste verdensarv og samiske kulturminner
Formannskapet vedtok i dag innspill på den nye regionale planen for kulturminner.
Flere etterlyste verdensarven og hensynet til de samiske kulturminnene inn i planarbeidet til Trøndelag fylkeskommune. Varaordfører Christian Elgaaen (Sv) oppsummerte det et samlet formannskap mente.
– Jeg er sjokkert og provosert at man ikke tar med verdensarven og de samiske kulturminner inn i en slik plan, sa han.
Forslaget for kulturminneplanen for Trøndelag er sendt på høring med høringsfrist 31.12.2019. Røros kommune har en rekke punkter man mener bør tas hensyn til og følges opp i prosessen.
- Røros kommune støtter i hovedtrekk forslaget til planprogram for Regional plan for kulturminner i Trøndelag.
2. Røros kommune ønsker å drøfte med Trøndelag fylkeskommune hvordan verdensarven Røros bergstad og Circumferensen kan synliggjøres i Regional plan for kulturminner i Trøndelag.
3. Røros kommune ønsker at det legges opp til en drøfting av hvordan Regional plan for kulturminner for Trøndelag skal forholde seg til Forvaltningsplanen for verdensarven Røros bergstad og Circumferensen og Region plan for Røros bergstad og Circumferensen.
4. Gjennom forvaltningen av Røros som verdensarvsted høster en stadig erfaringer innen for tema som klima påvirkning på kulturminner, håndverk og materialproduksjon, opplevelsesnæringer og stedsutvikling. Disse erfaringene bør tas med i det videre planarbeidet.
5. Som samisk forvaltningskommune ser Røros på det som naturlig at samiske kulturminner omtales i kulturminneplanen. Problematikken må drøftes med Sametinget.
6. Gjennom verdensarven har en gode muligheter til å bruke kulturminner og kultur miljø i formidlingssammenheng innenfor ulike perspektiver på demokrati og nasjonsbygging. Røros kommune mener at denne muligheten må inkluderes i det videre planarbeidet.
Det ble vedtatt endringer i punkt to og punkt fem der man forventer at momentene med verdensarv og samiske kulturminner blir omtalt i den kommende regionale planen for kulturminner i Trøndelag.