Tunge skyer og tåke gjorde at kirkebrannen ved Kongens gruve i går kveld, ikke ble så synlig fra Røros sentrum som ventet. Nedbrenningen gikk likevel fint for filmprodusentene, som fikk de dramatiske scenene de var ute etter. Brannen var arrangert i forbindelse med filminnspilling av skrekkfilmen Possession.
Mens vi gleder oss til å se hvordan dette tar seg ut i filmen Possesion, når den kommer på kino vinteren 2022, kan vi by på et lite opptak av brannen fra litt nærmere hold, enn fra Røros sentrum:
I kveld kommer kveldshimmelen i nord til å lyse opp på grunn av brann. Brannen er del av ei filminnspilling som foregår på Røros i disse dager, og det er «Kongens katedral» som brenner. Bygget som brennes ned er satt opp av Johan Kjellmark AS på den gamle dammen et stykke nedenfor det gamle flottørverket ved Kongens gruve.
Possesion heter filmen, som handler om en pastor som har vært ute som misjonær med sin sønn på slutten av første verdenskrig mens spanskesyken herjer. Han kommer tilbake til familien sin og til et ganske nyopprettet gruvesamfunn og skal bygge en menighet. Begivenhetene som filmes i kveld kan tyde på at ikke alt går på skinner for misjonæren.
Det er Martin Dahlsbekken som regisserer filmen, og det er produksjonsselskapet Filmbros som står bak innspillingen. Jan Sælid spiller hovedrollen som pastoren, mens Tarjei Sandvik Moe kjent fra “Skam” spiller rollen som sønnen hans. Dennis Storhøi skal spille gruvedirektøren og Benjamin Helstad spiller hans håndtlanger. Ellen Dorrit Petersen spiller kona til pastoren.
Innendørsscenene i filmen filmes på Tolga, og utescenene vil bli filmet på Storwartz, Kongens gruve og i Kvitsanda. Det er flere Rørosinger som har mindre roller og er statister i filmen.
Filmen har internasjonal premiere høsten 2021 mens den norske premieren blir vinteren 2022.
I år er det 70 år siden dagraset på øvre Storwartz. Raset skjedde framfor stigerstuggu i 1950. Da falt hovedfaringen eller hovedinngangen til Nye Storwartz gruve sammen. Drifta var avsluttet i 1947, og ingen ble skadet i raset. Et gruveras på bakkenivå blir kalt dagras.
Øvre Storwartz er ett av tre delområder i gruveområdet Storwartzfeltet. Øvre Storwartz kan deles inn i Gamle og Nye Storwartz.
I 2020 er det 40 år siden Røros kom inn på Unescos verdensarvliste. «Røros er et særegent gruvemiljø med utelukkende trearkitektur. Byen har gjennom 333 år smeltet sammen impulser fra Tyskland, Danmark, Sverige, Trondheim og de nærmeste distriktene omkring. Dette har resultert i et trehusmiljø som bærer i seg mye av de fineste i norsk tradisjon, og som samtidig er blitt noe helt spesielt i vårt land såvel på det industrielle, sosiale og kulturelle som på det arkitektoniske området. Røros Bergstad er med sine omgivelser et karakteristisk eksempel på en betydelig tradisjonell stil i trearkitektur og dannner en enestående gruveby på en høyde på 600 meter over havet.». Det er 10 år siden verdensarvstatusen ble utvidet til å gjelde cirkumferensen. I den forbindelse har Rørosnytt en serie med glimt og reportasjer om sporene etter 333 år med gruvedrift.
Lørdag 19.september er det klart for nok en fin høstopplevelse på Storstuggu. Da er det konsert med Torgeir Waldemar, og han kommer i duo-format.
Omtale:
Verden har ikke blitt noe bedre sted. Tvert imot, var Torgeir Waldemars konklusjon etter å ha servert verden først en eksistensiell- og deretter en politisk, rasende plate. I turbulente tider der murer reises og hat spres, hva skulle være hovedbudskapet for den nye plata? Svaret var banalt, men enkelt. Waldemar og produsent Anders Møller kom frem til at det eneste vi alle sammen har er hverandre – kjærligheten.
Etter å ha nytt stor suksess med de to foregående studioalbumene sine, Torgeir Waldemar (2014) og No Offending Borders (2017), har Torgeir Waldemar etablert seg helt i toppsjiktet av rocka, norske trubadurer. Der den selvtitulerte debuten var en innoverskuende og melankolsk plate var Borders et politisk rockemonster. På minialbumet Jamais Vu (2018), kombinerte Waldemar disse to aspektene av sitt musikalske virke, der han strippet ned rockelåtene fra andreplata og rocket opp de akustiske fra debuten. Det går en rød tråd gjennom Waldemars musikk der det kommende albumet Love er en naturlig fortsettelse.
Love er spilt inn i Subsonic Society Studios og produsert av Torgeir Waldemar og Anders Møller. Et imponerende ensemble av musikere deltar på plata, og spesielt må komponist Ole Henrik Moes bidrag nevnes, med han stemningsskapende lydkulisser som syr sammen og skaper en ytterligere helhet for albumet.
Nå kommer han i duo-format til Storstuggu; dette er en konsert du ikke vil gå glipp av, står det i pressemeldingen.
I kveld ble kølmila i Nørdalen i Os tent. I perioden 16. – 20. september blir Kølbrennardagan 2020 arrangert. Dette er et arrangement der publikum inviteres til milebrenning, konserter, foredrag, teaterforestillinger, pub, gudstjeneste og familiedag.
Forestillingen «Hembygda» er et av arrangementene under Kølbrennardagan. Ei bygd ble til. Et folk slo rot. Ei fortelling om Narjordet. Forestillingen spilles i Solvang.
Forestillinga ble første gang framført sommeren 2020, da markeringa av 10-årsjubileet for utvidelsen av Verdensarven Røros bergstad og Circumferensen ble gjennomført i Os kommune. Fortellerforestillingen ble satt opp av Teateret i Fjellregionen i samarbeid med Os kommune på Oddentunet i Narjordet, og spilte den gang for fire fulle hus.
Gjennom et utvalg av fortellinger vil publikum få et innblikk i historien til det spesielle gårdstunet på Odden, og noen av menneskene som levde der. Fortellingene formidles av Kirsti Sæter, som selv har vokst opp i Narjordet, og vil flettes sammen og tonesettes av musikerne Anders Lillebo og Sigrid Stubsveen. Regi og scenografi er det Teater i Fjellregionen som står for. Det er plass til 50 publikummere på forestillingen.
Elever fra flere valgfag ved fra Røros skole har bidratt på ulike vis i Kølbrennar-prosjektet. Elevene er invitert på kølbrennardag i morgen, torsdag 17. september.
I sommer har kunstner Bente M. Strømmen og Arve G. Lønnum hatt et nytt tilbud til folk som har gått stien fra Kongens til Rødalsgruva. «Kunstvandring i fjellheimen» ble populært, og mange så kunsten langs stien.
Bente og Arve har hytte på Rugldalen. I løpet av de 20 årene de har hatt hytta har mye kunst blitt til der. På tomten er det, i tillegg til hytta, både et verksted og et ovnhus, som blir brukt til kunstprosjektene. I verkstedet jobber Bente på med raku-keramikk, men hun har også jobbet på med blåleire der og laget brukskunst. Bente er glad i modellering og lage ting til utstillinger, som hun har hatt tidligere i Norge. Prosessen med å lage ei utstilling begynner i verkstedet. Ei utstilling av litt større format kan det ta opptil et år å lage. Bente tilbringer mye tid i verkstedet, men hun er også glad i år gå tur både på sommer og vinterstid.
– Det blir mange timer her. Tenner opp i vedovnen og kose meg på vinterdagene når det er litt kaldt og med godt jazzmusikk så har jeg det helt perfekt jeg, sier Bente.
En gang i løpet av høsten pleier Bente og Arve å brenne raku. Raku betyr lykke, fred og harmoni. I ovnhuset er ovnen og alt som trengs for å brenne ute.
https://vimeo.com/458598867
Arve har jobbet i skoleverket som fremmedspråklærer og rådgiver. I mange år har han også vært glad i å skrive, og har gått i tospann med kona, som utdannet seg som kunstner i voksen alder.
– Jeg føler at vi har hatt en flott reise sammen, gjennom hennes kunst og min skriving, med mange utstillinger og slikt. Jeg synes det har vært veldig berikende å være i kunstens verden, sier Arve Lønnum.
Bente er en allsidig kunstner. Hun er utdannet keramiker, men holder også på med maling, stofftrykk og foto. I høst har hun i tillegg begynt å veve, og vevstolen er på plass i verkstedet.
– Jeg har fått kjempegod hjelp av Vevstuggu på Glåmos, sier Bente Strømmen.
Arve er Bente sin assistent i verkstedet. Det er ganske tungt å holde på med leire derfor er det han som hjelper henne med de tyngste takene. Når det skal brennes raku utendørs må de være to stykker sammen. Det er tungt fysisk arbeid, men de synes det er morsomt.
Bente henter mye inspirasjon til kunsten sin på Rugldalen. Hun blir inspirert av historien og lyset der. Hun får også mye inspirasjon fra Falkberget.
– Det å bli inspirert av naturen, fargene, å komme seg opp i høyfjellet. De fargesjateringene er bare helt nydelig. Mye av formene i trer og planter, det tar jeg veldig mye med meg tilbake i verkstedet, sier hun.
I verkstedet har Bente også også har et arbeidsrom.
https://vimeo.com/458589250
– Fordi om hun primært kaller seg for en keramikker så er hennes billedkunst ganske omfattende. Hun er også en veldig kolorist, hun er så sikker på hvilke for farger som brukes, sier Arve.
I 2017, 2018 og 2019 et prosjekt sammen med sin venninne i Molde, der de malte et bilde hver dag. Etter hvert ble det over 1000 bilder. Prosjektet har også fortsatt i 2020.
– Det sier litt om gløden for å jobbe med kunst, sier Arve.
Opprinnelig kommer Bente og Arve fra Trondheim. De prøver å være på hytta på Rugldalen så ofte som mulig. På vinteren er det været og kjøreforhold som setter en sperre for at de ikke drar.
– Blåser det mye rundt hytta her. Veiene blåser igjen, det er storm, glatt og isete er det ikke noe morsomt å dra oppover, sier Bente.
Driften ved Christianus Sextus gruve startet i 1723. Opprinnelig ble gruven kalt Sandkjernen gruve. Organisten Mathias Volqvarts Brun påstod å ha finneretten, mens partispantene ved Røros Kobberverk mente at den tilhørte Peder Monsen Rugeldalen, som hadde vært oppsynsmann for Brun under letingen. Brun ble ansatt som stiger ved gruva, og begge fikk finnerlønn.
Den første driftsperioden ved Sextus varte til 1768. Drifta ble gjenopptatt i 1882, og varte fram til 1939.
Taubaneanlegget mellom Kongens gruve og Sextus stod klart i 1909. I 1910 var taubanen mellom Sextus og Harborg bygd ferdig. Taubanen ned til Harborg avløste Arvedalslinja, en 9 km lang jernbanelinje som ble tatt i bruk i 1886 for å frakte malmen fra Arvedals gruve ned til Tyvoll. Herfra ble sovelkisen fraktet med jernbanen til Trondheim for eksport, mens kobbermalmen ble fraktet til Røros for smelting.
Kilde: Kulturpunkt.org
I 2020 er det 40 år siden Røros kom inn på Unescos verdensarvliste. «Røros er et særegent gruvemiljø med utelukkende trearkitektur. Byen har gjennom 333 år smeltet sammen impulser fra Tyskland, Danmark, Sverige, Trondheim og de nærmeste distriktene omkring. Dette har resultert i et trehusmiljø som bærer i seg mye av de fineste i norsk tradisjon, og som samtidig er blitt noe helt spesielt i vårt land såvel på det industrielle, sosiale og kulturelle som på det arkitektoniske området. Røros Bergstad er med sine omgivelser et karakteristisk eksempel på en betydelig tradisjonell stil i trearkitektur og dannner en enestående gruveby på en høyde på 600 meter over havet.». Det er 10 år siden verdensarvstatusen ble utvidet til å gjelde cirkumferensen. I den forbindelse har Rørosnytt en serie med glimt og reportasjer om sporene etter 333 år med gruvedrift.
Her er noen glimt fra Christianus Sextus-området søndag 13.september 2020:
En drøy uke etter at den storstilte mønstringen av trøndersk kunst under RØROS-HØST 2020 åpnet i galleriet Kunst og kaos på Røros har rundt 400 personer besøkt utstillingen. Galleriet fylles opp av tilreisende fra hele Trøndelag som deltar på omvisninger i mindre grupper. Galleristene Ellen Kristine Klemmetvold og Sigrid M. Jansen vil gjerne åpne dørene også for enda flere lokale besøkende, og legger nå til rette for egne grupper på kveldstid.
–Denne utstillingen tiltrekker seg et langt større publikum enn vi hadde forestilt oss på forhånd, forteller Sigrid M. Jansen. – Vi har besøkende som reiser ens ærend fra Trondheim for å besøke oss. I løpet av utstillingens ni første dager er den sett av rundt 400 personer!
De aller fleste av gjestene i galleriet disse dagene er tilreisende. Klemmetvold og Jansen har så langt bare kunnet ønske velkommen til en håndfull rørosinger. Det vil de gjerne gjøre noe med.
–Vi elsker jo at mange av våre gjester er tilreisende, smiler Ellen Kristine Klemmetvold. – At denne utstillingen bidrar til ekstra overnattingsdøgn, handel og restaurantbesøk på Røros i høst er aldeles strålende. Men vi vil jo gjerne dele opplevelsen med lokalbefolkningen i Fjellregionen også!
Utstillingen RØROS-HØST 2020 er et samarbeid mellom Kunst og kaos, Kjell Erik Killi-Olsen og Kjøpmannsgata Ung Kunst i Trondheim. RØROS-HØST 2020 er den største mønstringen av trøndersk kunst på flere tiår, og viser i underkant av 100 verk fra 21 nålevende trønderske kunstnere.
Av smittevernhensyn, og dessuten fordi utstillingen vises i tre ulike hus i tillegg til en bakgård, er utstillingen kun tilgjengelig til fastsatte omvisninger i mindre grupper. Billetter til disse selges bl.a. gjennom Destinasjon Røros. Nå åpner derimot galleristene også for å ta imot egne grupper på kveldstid på hverdager.
–Venninnegjeng, arbeidskolleger, jaktlag eller historielag – er dere mellom 8 og 20 personer tilbyr vi nå muligheten til å kunne ha galleriet for dere selv noen timer en ettermiddag eller kveld, forteller Jansen. – Vi tilbyr tilrettelagt omvisning i ca. én time med ekstra tid i galleriet i etterkant. Ta kontakt, så finner vi et tidspunkt som passer!
Med denne oppfordringen håper Ellen Kristine Klemmetvold og Sigrid M. Jansen at de legger til rette for at også mange flere lokale besøkende benytter anledningen til å oppleve RØROS-HØST 2020. Utstillingen står til og med 10. oktober.
Det er økende aktivitet i Røros hundklubb, og stadig fler tar med seg sin firbente venn på blodsporkurs. I helga deltar 11 hunder på et tredagerskurs. Fredag kveld var det teori, før det ble øving på blodspor i Mølmannsdalen i dag. I morgen fortsetter treningen i et annet område.
Målet med kurset er å lære å legge blodspor, og gå utlagt blodspor sammen med hunden. Kursledere og instruktør er Bjørn Johnsen og Trine Aspås.
https://vimeo.com/457290785
Trine Aspås intervjuet av Tore Østby.
Bjørn Johnsen er utdannet instruktør trinn 1 i lydighet, og kan holde dressurkurs for valper og unghund. Han har erfaring fra blodsporkurs og konkurranser gjennom flere år. Bjørn har deltatt i NM i blodspor og konkurrerer fremdeles. Trine har jakthundinstruktør grunnkurs. Hun har også erfaring med blodsporkurs, smeller og spesialsøk.
Torsdag 1. oktober skal Erlend Ropstad holde konsert på Storstuggu. Konserten på Røros er starten for Ropstad sin Norgesturné. I løpet av høsten skal artisten blant annet besøke Trondheim, Oslo, Bergen og Haugesund. På grunn av koronasituasjonen blir det en soloturné denne høsten for Ropstad.
Erlend Ropstad skulle egentlig ha turnestarten i Trondheim, men synes det var fint å ta det på Røros.
-Det er veldig bra. Tøft for Storstuggu, sier kulturhusleder, Anne Linn Vingelsgaard Schärer.
Stuggustreamene utover høsten og vinteren skal være med publikum. På Ropstad-konserten kan man kjøpe til samme pris, en billett og komme en time tidligere og være publikum på streamen. Ropstad blir intervjuet på Stuggustreamen.
-Da får man en meropplevelse på konserten, sier Anne Linn.
«Brenn siste brevet» fra 2019 ble kåret til årets beste norske album i den prestisjefylte listen Dagsavisen har, der 50 musikkjournalister gjør utvelgelsen. Erling mottok også Prøysenprisen 2019 og har sju spellemann-nominasjoner i sjangrene rock, pop, vise og tekstforfatter, samt nominasjon til Bendiksenprisen.
18. september 2020 slipper han albumet «Da Himmelen Brant Var Alle Hunder Stille» Dermed legger Ropstad ut på turne, og første stopp er altså Storstuggu.
Til Ropstad-konserten blir det lagt ut 200 billetter. Storstuggu har valgt å ha sittende publikum, og flatsal. Billettene er lagt ut for salg.
