Trøndersk Matfestival pleier å samle 225 000 mennesker i Trondheim sentrum i månedskiftet juli/august. I år har arrangørene valgt en annen løsning, med mindre arrangementer mange steder i fylket 30.juli – 2.august. På Røros blir det et mangfoldig matmarked med 20 utstillere
Det er lokale matprodusenter som frister smaksløkene med fortelle om sine produkter. Det legges opp til flere aktiviteter under markedet. Noen av produsentene arrangerer i tillegg åpen dag, og har tilbud på gårdene på kveldstid.
I de lokale arrangementene skal folk i trygge forhold kunne handle produkter fra produsenten, kjøpe «hand-mat», god drikke, ferskstekt pjalt og lemse. Spisestedene på Røros deltar i arrangementet. Både Femundløpet og Elden benytter anledningen til å vise seg fram.
Etter en lengre periode med en uavklart situasjon i fotballgruppa på Røros, er nå et nytt styre på plass. Odd Erik Trønnes har tatt en ny periode som leder. Han har fått med seg Anita Rennemo som nestleder, Dagfinn Moen som sportslig leder, Torild Trygstad Bonde som sekretær og Kristin Fredheim som fast møtende vara.
– Samvittigheten gjorde at jeg måtte ta en ny periode, nå både som leder og øknomiansvarlig. Det kan ha sine utfordringer å være ja-menneske. Jeg er glad for at Dagfinn Moen har tatt over som sportslig leder. Nå ser jeg lyst på fremtiden på tross av at vi har hatt et svært underlig år. Vi skal komme sterkt tilbake! sier Odd Erik Trønnes til Rørosnytt.
Det har ikke latt seg gjøre å gjennomføre Bergstad-cup eller andre fotballkamper på grunn av covid 19. Av samme grunn har det ikke vært lov å trene for seniorlaget.
-Jeg vil berømme alle trenere i breddefotballen, som har stått i det, selv om det ikke har vært noen kampaktivitet. Foreldrene har også virkelig stått opp for klubben og lagene. Jeg håper Abid Raja tar til vettet, og åpner for breddefotball igjen snart, sier Odd Erik Trønnes.
I dag startet forberedelsene til restaurering av nedre maskinhus ved Rørosmuseet. Huset står helt ute på elvekanten, med en spektakulær grunnmur mot elva. Det er stokkene nærmest grunnmuren, som er tatt av tidens tann.
Restaureringarbeidet starter naturlig nok med å få på plass stillasjer. Det er bygningsantikvar ved Bygningsvernsenteret Martin Herrmann som leder restaureringen
Fem karer i sin beste alder er i ferd med å rydde skog i Hyttelva. Oppdragsgiver er Bergstaden Vel, og målet er å fjerne trær og busker i elveløpet, slik at det blir seende ut slik det gjord før. De fem karene som er i sving er Jon Nilsen (leder pensjonistforeningen), Jostein Økdal, Ola Sandnes, Olav Storlli og Ola Vassli.
De fem spreke karene tar opp store mengder trær og busker. De klatrer ned til elva i stiger.
Hanna og Odd Slettmoen driver Brennerismia på Løten. De to nærmeste ukene har de salgsutstilling i den gamle smia i Tufta. Rørosnytt møtte de to knivmakerne under Nattåpent i går kveld.
Denne sommeren jobber Bygningsvernsenteret med å sette i stand tre stikkrenner på
Stikkrenna mures opp med naturstein og kles med heller, før det fylles grus over. Foto: Tore Østby
en av gruveveiene nord for gamle Storwartz. Dette arbeidet pågår i et kulturlandskap, med et enormt antall spor etter gruvedriften.
Noe av det mest imponerende er alle vassrennene i området. Det er Bygningsvernsenteret som står bak restaureringen i kulturlandskapet i området, og arbeidet ledes av Sophie Gjesdahl Noach. Arbeidet utføres av Frode Holten og Øydis Husby.
Frode Holten, Sophie Gjesdal Noach og Øydis Husby. Foto: Tore Østby.
Det er tre stikkrenner som er murt opp igjen med naturstein og heller fra området nå. Langs veien videre er det flere stikkrenner, men de ligger på Statsskog og ikke Statsbyggs eiendom. Den eldste av de oppbygde vassrennene, går fra Vedtjønna og ligger på Statsskogs eiendom. Sophie Gjesdahl Noach håper på å få restaurere den også etter hvert.
Frode Holten og Øydis Husby i arbeid i stikkrenna. Foto: Tore Østby
Sametingsrådet har fordelt 2 millioner kroner til samisk litteratur. I år har de prioritert lule- og sørsamisk barnelitteratur, og Trøndelag fylkesbibliotek får 230 000 kroner til å oversette barnebøker til sørsamisk.
Trøndelag fylkesbibliotek får ros av Sametinget for sin satsing på sørsamiske barnebøker.
– Dette tiltaket har lyktes utrolig godt i sørsameområdet, hvor det har blitt gitt ut mange barnebøker på sørsamisk de siste årene, sier sametingsråd Henrik Olsen.
Sametinget hadde fått et titalls søknader fra mindre forlag og andre litteraturaktører. Det søkerbaserte litteraturbudsjettet for 2020 er på 2,85 mill.
– Når sametingsrådet velger å bevilge nesten 2 millioner kroner til litteratur i denne omgang, så forteller det at det var høyt nivå på litteratursøknadene, sier sametingsråd Henrik Olsen (NSR).
Søknadene var varierte og omfavner bredt i skjønnlitteraturen, og det var søknader til litteratur både for barn, ungdom og voksne. Også faglitteratur er dekket i denne søknadsrunden, når duodjebøker fra Varanger-området har fått tilskudd.
Fylkesbiblioteket i Trøndelag og Árran lulesamiske senter får tilskudd via rammeavtale til å fremme barnebøker på sør- og lulesamisk. Dette er første gang at Árran lulesamiske senter får rammeavtale til å sørge for barnebøker på lulesamisk språk. Via rammeavtalen oversettes mange bøker på både sør- og lulesamisk, og slik utgis det skjønnlitteratur til både sør- og lulesamiske barn.
Det er også stort behov for ungdomslitteratur, og i denne søknadsrunden har mange prosjekter som prioriterer ungdom fått støtte. Thomas Hansen får tilskudd til å oversette den tredje og siste boka i Jápmingilvu/The Hunger Games-trilogien.
Da Amneus Boghandel flyttet til Domussenteret for 20 år siden, mistet de 90 % av suvenirsalget sitt. Men etter at Mona Mobæk Strømmevold og Knut Strømmevold åpnet butikk i Amneusgården i Kjerkgata i fjor sommer, går suvenirsalget unna igjen. Det er i gata turistene leter etter suvenir. I tillegg til vanlige suvenirer som troll og kjøleskapsmagneter, ønsker Mona og Knut å tilby lokale suvenirer.
Postkort
I løpet av en sommer blir det sendt mange postkort med motiv fra Røros. Kortsnurren i Amneusgården har fulgt med bokhandelen siden 1800-tallet. Her er prospektkort med Rørosmotiv samlet, kort både av eldre og nyere dato. Her står folk og snurrer og plukker kort.
Postkort er populær suvenir. Foto: Tove Østby
– Det er mange som har gode minner med denne, sier Mona Mobæk Strømmevold.
Postkortet «Dører på Røros» er veldig populært, motivet finnes også som plakat. Bergstadens Ziir er et annet motiv som mange ønsker. Butikken har også en del eldre farvepostkort fra Røros. Et av de mest populære, er et kort fra 1970-tallet med motiv fra nederst i Bergmannsgata. Det viser Finnegården i en annen farge enn den har i dag.
– Vi har Røros både sommer og vinter. Det har vi hele året, for det kommer gjerne folk her på sommeren, som ønsker kort med Hyttelva og Flanderborg, der det står Røros minus 40 grader. Det er en kuriositet å ha for mange, sier Mona. Hun legger til at turistene kjøper kort for å sende. Det ser hun i forhold til frimerker som blir solgt i tillegg. Postkort er også suvenir. Amneusgården har bøker og kort av nissetegner Kjell Midthun. Det er en helårssuvenir.
Kladdebok
Dagbok om Røros. Foto: Tove Østby
Ei ulinjert kladdebok som har tittelen «Dagbok om Røros», blir mye brukt av turister til å skrive om sin opplevelse på Røros. Mens andre bruker den som kladdebok på jobben eller i skolesekken. Boka blir ofte brukt som et minne fra Røros.
Dialekttempen
Dialekttempen har Amneus solgt veldig mange av de siste årene. Tempen henger på mange hyttevegger. Dialekttempen blir ofte brukt som gave. Den henger ikke bare utendørs, men også på innervegger.
– Uansett hvilket vær det er, så må man trekke på smilebåndet når man ser på den. For når det står åtte grader og sommervær, kan man ikke gjøre annet enn smile litt. Linnvær når det er fem grader, sier Mona. Hun får mest spørsmål om underste håttå, som betyr at det nesten er et under at det kan bli så varmt. Det har man nesten aldri opplevd oppå her, kun i solveggen.
Mat
Mat er også suvenir. Reinspølsa fra Rørosrein selges det mye av. Rørosbakern sin Knekks er populær å ta med seg som en smak av Røros. Tradisjonelle suvenir som kjøleskapsmagneter er fortsatt etterspurt. Det er noe som «alle» skal ha. Amneus Boghandel er de eneste som selger en miniutgave av Røros kirka, som er en tro kopi av kirka. Den blir det solgt mange av i løpet av en sommer.
Samisk
Første juli i 2018 ble Røros kommune innlemmet i forvaltningsområdet for samisk språk. Samiske suvenir er populært, blant annet samiske flagg og fat med sørsamisk motiv. Mona tror de samiske suvenirene ofte blir solgt til personer som har samiske aner.
Garn
Garn fra Evavollen er populært hos strikkeglade damer som er innom. Garnet er laget av ull fra grå trøndersau. Det er en kjempesuvenir for de som er glad i å strikke, og som har god greie på garn. De strikker seg et minne om Røros.
Troll
Hver dag står trollet på trappa til Amneusgården, og følger med på livet i Kjerkgata. Trollet kom til butikken på 1960-tallet, og har stått på trappa i alle år det har vært butikk i gården. Mona bruker trollet aktivt. For eksempel før jul. holder trollet ei kurv med gaver i. På Samefolkets dag står det med det samiske flagget i hånden.
– Vi er veldig glad i trollet. Vi er redd for det. Trollet er gammelt, og begynner å bli litt skjørt. Det har holdt ut i 60 år i alt slags vær og vind, sier Mona. Troll er veldig populært hos utenlandske turister. De forbinder Norge med troll. I tillegg har de utenlandske turistene stor interesse for elg.
Mange kjøper med seg bøker som suvenir, blant annet om lokalhistorie, bøker om og av Johan Falkberget, og kokebøker med tradisjonelle retter fra Rørosområdet. Jon Østeng Hov sin serie «Skal hilse fra fjellet», kjøper turistene med seg som suvenir, og sommerkrusene er også populære.
Mona Mobæk Strømmevold selger mange postkort i løpet av en sommer. Foto: Tove Østby
En del av restaureringsarbeidet av gavlefeltet på Hiort-kapellet er restaurering av supraporten (dekorasjon over inngangen). Det er en rik utskåret del med en engel i midten. Vaabo Vainomaa jobber nå med engelen, og etter planen skal den være tilbake på plassen sin i høst. Det er den svenske treskjæreren Jöns Andersson Ljungberg fra Härjedalen som har laget engelen og hele portalen.
I følge Vaabo var Ljungberg en veldig bra treskjærer. Alt er perfekt utskjært. Andre detaljer som skal tilbake til engelen er ei sandklokke, en ljå, en hodeskalle og et bein som også er laget av Ljungberg. Alle de detaljene har betydning som symboler. Symboler for evighet, død, vitenskap, framtid og håp. Etter grunning og to strøk linoljemaling skal det henges tilbake på kapellet.
Den fine engelen skal snart tilbake på Hiort-kapellet, sier Vaabo Vainomaa.
Vaabo Vainomaa ble intervjuet av Tove Østby
Malingen er tatt av engelen, i tillegg skal han få en reparasjon i ene hofta. Der er det en stor sprekk som det har kommet linolje, vinduskitt og hamp inni. Vaabo har fjernet det og limt inn en trebit fra Hiort-kapellet. En trebit fra panelet som delvis er byttet ut p.g.a. råteskader, med samme alder som kapellet.
Farger
Vaabo begynte arbeidet på Hiort-kapellet i 2013. Da starter han med vinduet. Senere med dørene som så pyntet ut. Etter at det ble utført fargeundersøkleser, ordentlig Restaureringsrapport av Jon Brenne fra 2012, kom det frem at dørene var mørke røde og imiterer mahogni. Alle fargene på kapellet har en mening. Det gule imiterer sandstein, og det hvite imiterer italiansk marmor.
– Det er en fin kombinasjon, og det var veldig inn i Europa i 1780, da Hiort-kapellet ble bygd. To år før Røros kirken. Peder Hjort hadde tette kontakter med Europa – spesielt med København – og alt moderne derfra kom til Røros med en gang – sier Vaabo.
Etter planen skulle gruppa «Hjertelskende venner» hatt releasekonsert for en uke siden under det som skulle vært Røros Folkfestival. Planene ble tatt av pandemien, men i kveld fikk de fremmøtte ei svært hyggelig opplevelse, da 70 år gamle viseskatter ble hentet fram i lyset.
Dette er «Hjertelskende venner»:
Gro Kjelleberg Solli – sang og lyre
Mari Eggen – fele, hardingfele og kor
Jens Nyplass – fele, bratsj, bouzouki, zither og kor
