Denne helgen blir det arrangert to festivaler på Røros. Bergstadkoret arrangerer sin Vinterfestival for 28. gang. Under festivalen får Bergstadkoret besøk av 11 kor, som blant annet kommer fra Ørland, Støren, Soknedal, Oppdal, Molde, Oslo og Trondheim. Med Bergstadkoret blir det ca. 340 sangere som deltar på festivalen.
Under festivalen er det to konserter som er åpne for publikum. Når korene kommer til Vinterfestivalen har de med seg det fineste de kan i kofferten, og dette kan publikum høre i Røros Kirke og på Storstuggu. I morgen ettermiddag er det konsert i Bergstadens Ziir der alle 12 korene opptrer. Konserten i kirka er det store høydepunktet for gjestene. Det er gratis inngang til Sangerkafeen som er Storstuggu på søndag. Kafeen avsluttes med en fellessang der alle korene er med.
Snowfall snøfestival
Femundløpet vil skape mer liv på Røros mens hundekjørerne er ute i marka, og i år starter de så smått med Snowfall snøfestival helgen 1.–2. februar. Det blir snøaktiviteter på Flanderborg og på Doktortjønna, og formålet er å få hundens beste venn ut i snø og frisk luft.
På lørdag blir det aktiviteter i Sleggveien, på Riishagaen og Malmplassen. Temaet er Pippi Langstrømpe, så de skal ha snøballkrig, lage snøfigurer, ake og spark. Høydepunktet blir muligens «På glatta» – en gåkonkurranse opp Amundbakken med glatte sko.
Når sola går ned, beveger festivalen seg til Doktortjønna, der det er laget snøsøyler og satt ut islykter. Det skal tennes bål ved gapahuken, og det blir mulighet for grilling. Om innendørsvarme frister mer, kan man innta varm drikke i Stenhuset.
På søndag inviteres alle hundeeiere til å ta med hunden sin på Doktortjønna. Der man kan boltre seg på isen med hundeaking og skøyting, ake i bakkene og lage snøskulpturer. Stenhuset er åpent med kaffeservering og hjemmebakte kaker.
Det er fritt fram for både barn og voksne til å finne på ablegøyer, enten på Flanderborg på lørdag eller på Doktortjønna på søndag.
En fullsatt kirke beveget seg ned etter åpningssermonien for Femundløpet var ferdig ned Kirkegata til Nilsenparken. Det måtte være snakk om mange hundre mennesker fordi videoopptaket under er 15 minutter langt i reell tid.
Stortingsrepresentant Lars Haltbrekken (SV) vil arbeide for en tredobling av Kulturminnefondet. I dag besøkte stortingsrepresentanten Kulturminnefondet sammen ved varaordfører Christian Elgaaen. Haltbrekken begrunner forslaget med at fondet i dag bare kan innvilge omlag en tredjedel av søknadene som kommer inn.
https://vimeo.com/388263223
Simen Bjørgen liker forslaget fra SV, og sier en så stor økning i fondet ville gitt mye igjen for pengene.
https://vimeo.com/388265562
Kulturminnefondet har i dag 130 millioner å dele ut. Summen på søknadene kommer trolig opp mot 400 millioner kroner. Pengene fra fondet utløser store investeringer fra private, og tilskudd også fra andre instanser.
Kulturminnefondet har nå 19 ansatte, og to av dem er i 80% stilling etter eget ønske. Staben utvides nå med to stillinger, slik at det snart vil være 21 ansatte.
Den siste tiden har Røros Kulturskole gjennomført et prosjekt med samisk kunst og kunsthåndverk. Alle elevene på kunstavdelingen fikk undervisning av den samiske kunstneren Meerke Krihke Bientie. Elevene laget sin egen drømmefanger.
Meerke Krihke forteller at de tre siste ukene har de holdt på med duedtie, (sørsamisk håndverk), med de tradisjoner og materialer som hører til.
Drømmefanger
Tema for ukene på kulturskolen har vært drømmefanger. Det er litt bevisst at Meerke Krihke har valgt det som tema. De fleste barna er kjent med drømmefangere fra før, men det er gjerne fra urfolk fra andre steder i verden.
Meerke Krihke Bientie. Foto: Tove Østby
– Det er litt typisk. Mange vet ikke så mye om den urbefolkningen som finnes i eget land, samene. Mange vet mer om urbefolkninger fra andre steder i verden, sier Meerke Krihke. Til prosjektet på kulturskolen ble det bruk de materialene, teknikkene, fargene og symbolene som er fra den samiske kulturen her.
En drømmefanger kan være et symbol for både drømmene når vi sover om natten, men også for drømmene, tankene, visjoner, håp og ønsker som man har i det daglige livet. Hver og en fanger blir unik utifra når man former den, men man henter litt symboler og tanker mens man sitter og holder på med det praktiske arbeidet. F.eks. er det noen som valgte fem perler fordi de er fem i familien. Eller valgte fjær som et minne fra da man var med bestefar på jakt.
– Det henger liksom på noen knagger i forhold til hvert enkelt barn sitt liv. Jeg tenker det speiler i forhold til i duedtie også. Det er ikke tilfeldig at det er liksom bare fordi det er vakkert og fint for øye, men det har en betydning; symbolikken og materialene, en helhetlig tenking i det, sier Meerke Krihke.
Materialer
Hvert enkelt barn fikk velge hva for materialer de ønsket å bruke i sin drømmefanger. Materialene ble hengt på et reinhorn. Barna hengte på forskjellige anheng i fjær, glassperler, og skinn. Det er også brukt senetråd. Meerke forteller at det er naturmaterialer som det er basert på, ikke plastikk. Man kan hente materialer i fra naturen, det naturen har å gi selv er også i kunsthåndverket i forhold til duedtie, det er ikke noe som kan kjøpes i butikk. Etterhvert kan man det med supplerende ting, men Meerke Krihke synes det er viktig at barna kjenner til muligheten til å hente materialer i fra naturen og lage noe eget, og at det blir kunst eller brukskunst ut av det.
Farger
På drømmefangerne er det både naturfarger og samiske farger. Det er blant annet brukt fjær ifra tiur, røy og rype. De samiske fargen kjenner barna igjen fra blant annet fra flagget. Meerke Krihke har også snakket litt om klestradisjonene og ulike bruksgjenstander, som barna kunne kjenne igjen fra andre gjenstander senere.
Kunstneren har fått positive tilbakemeldinger fra barna. De har sagt at det er gøy og at de gledet seg til kulturskolen. Det var nytt og spennende, og ikke minst at hver enkelt fikk sette sitt eget preg på drømmefangeren. Ingen fasit, at drømmefangere skulle se ut slik og slik, det tror Meerke Krihke ga en frihet og glede i arbeidet.
Vårslepp
Under kulturskolens Vårslepp 2020 blir drømmefangerne å se på Storstuggu.
– Vårsleppet viser det mangfoldet og det spekteret av alt som er. Da synes vi det er fint å vise det her. Hvert barn er unikt, alle er forskjellig, ingen er lik. Tanken der i forhold til prosjektet som kulturskolen har når Røros kommune har blitt en språkforvaltningskommune, at det skal speiles i befolkningene på alle nivå, egentlig. Det synes jeg er fint at dem får bli kjent med de samiske duodji-tradisjonene på en naturlig måte, at det implementeres i et tilbud som de øvrige tilbudene i kulturskolen, sier Meerke Krihke.
Lærer for kunstelevene, Trond Haagaas synes det er spennende med duedtie på kulturskolen.
– Jeg tror det er et viktig innspill for barna, å få innblikk i det som de ikke er helt vant til å jobbe med her. Dette er nytt for de fleste vil jeg tro, sier Trond Haagaas. Dette var første gang det var duedtie på kulturskolen.
The Oslo Company er klar for innspilling av en ny sesong med Netflix-serien «Hjem til jul» på Røros i begynnelsen av mars. Nå er det klart at julegata skal rigges fra 28. februar.
Hjem til jul sesong 1 hadde premiere i parken under julemarkedet.
Foto: Tove Østby
En ekstra julegateperiode på senvinteren er dermed i ferd med å bli en tradisjon på Røros. «Hjem til jul» sesong en ble en kjempesuksess for Netflix. Serien foregår på Kampen i Oslo, og Rørosgatene bakes inn i bybildet der. Serien handler om sykepleieren Johanne sin relativt desperate kamp for å lykkes i kjærlighetslivet. Nå venter spente «Hjem til jul»-fans på å få svaret på hvem som ringte på døra til slutt i sesong 1.
The Oslo Company filmer på Røros 3. – 6. mars. Produksjonsselskapet kommer til Røros 13. februar for befaring. De vil da også holde et informasjonsmøte for bl.a. handelsstand, kommune og presse.
Førstkommende lørdag vil det bli en spesialomvisning i Gullvågs utstilling «Hellig Jord». Omviser er kunsthistoriker Daniel Johansen, som var kurator for utstillingen da den ble vist på Trondheim Kunstmuseum i 2009. Planen var å lage en «vanlig» utstilling med malerier av Håkon Gullvågs malerier. Men så kom Gazakrigen.
Daniel beskriver det slik: «Jeg tror det tok en uke fra krigen startet til Håkon var i gang med å male som besatt. Jeg forsto ikke helt hva som skjedde for i et par dager hørte jeg ikke noe fra ham. Så ringte han plutselig og sa at jeg måtte komme på atelieret. Og der var seks bilder allerede klare og en masse oppslag var i gang.»
På omvisningen i utstillingen denne dagen får du høre Daniels versjon av hvordan utstillingen ble til, og om dens reise videre ut i verden.
Daniel Johansen (PhD i kunsthistorie ved NTNU) har tidligere vært kurator på Nordenfjeldske kunstindustrimusems utstilling «Vidvinkel mot 1815» og leder for avdeling for kulturhistorie, formidling og samlingsutvikling ved Sverresborg Trøndelag Folkemuseum. I dag er han fagleder historie ved Ørland kultursenter og prosjektleder for herregårdslandskapet Austrått på Ørlandet. I 10 år har kunsthistorikeren vært spaltist i Adresseavisen med fokus på byutvikling, kulturarv og identitet.
Håkon Gullvåg er i dag en av våre fremste malere. Særlig kjent er han for sine portretter og sin kirkekunst. Sommeren 2020 presenteres en utstilling av kirkekunst i Røros kirke. I 2019 fylte Gullvåg 60 år. Jubileumsåret startet med utstilling i den palestinske flyktningeleiren Shatila i Libanon, og avsluttes med denne visningen av Hellig Jord i Rørosmuseet Smelthytta.
I disse dager er trioen aktuelle med singelen «Ingen andre», skrevet av Ingvild Blæsterdalen. «Dette er første gang vi gir ut ei låt med tekst», sier Blæsterdalen spent «det er ei slags vise, med inspirasjon fra både folkemusikk og blues.» Gjesteartist denne gang er sangeren Synnøve Brøndbo Plassen (23) fra Folldal. «Vi er så takknemlige for at Synnøve ville være med oss på dette», smiler Blæsterdalen. «Hun har en helt utrolig flott stemme og musikalitet, og jeg er helt sikker på at hun vil spille en rolle i norsk musikkliv i åra framover.» Brøndbo Plassen studerer for tiden ved Norges Musikkhøgskole etter at hun i fjor vår fullførte lærerutdanninga si ved Nord Universitet på Levanger.
Ingvild Blæsterdalen Trio består, foruten Blæsterdalen på fele og gitar, av Einar Olav Larsen (fele og tangenter) og Sivert Skavlan (cello, klarinett og sang).
«Hele plata, som er vår andre utgivelse, blir sluppet utpå våren», røper Blæsterdalen. «Vi gleder oss veldig til å dele ny musikk med lytterne, og til å spille konserter i kjølvannet av utgivelsen.»
Stortingsrepresentant Lars Haltbrekken besøker Kulturminnefondet på torsdag. Haltbrekken skal se på resultatene som er oppnådd med desentralisering av statlige arbeidsplasser til Røros. Han besøker Kulturminnefondet sammen med Røros varaordfører Christian Elgåen.
– Kulturminnefondet har vært i virksomhet i 17 år i 2020, og er så langt vi kjenner til, den eneste tilskuddsordningen i sitt slag i Europa. Vår viktigste erfaring i løpet av disse årene, er hvor avgjørende det er å la vern og bruk gå hånd i hånd, og at samarbeid med de private eierne er avgjørende for å redusere tapet av kulturminner, sier direktør i Kulturminnefondet Simen Bjørgen.
I 2016 gjennomførte By- og regionforskningsinstituttet NIBR en evaluering av Kulturminnefondets måloppnåelse. Funnene i evalueringen levner liten tvil om at Stortingets og Klima- og miljødepartementets målsetninger med Kulturminnefondet er godt ivaretatt.
– Den geografiske plasseringen på Røros er helt avgjørende for de gode resultatene, sier Bjørgen.
Kulturminnefondet er et lavterskeltilbud og en rendyrket tilskuddsordning for private eiere av verneverdige kulturminner. Det er gitt støtte til 5450 tiltak over hele landet.
Den økonomiske rammen bevilget over Statsbudsjettet er har økt betydelig de siste årene. I 2020 er rammen på 126 millioner kroner.
53 unge skuespillere leverte en imponerende premiere på «Jungelboken», på Storstuggu i kveld. Skuespillerne var i aldrene fire – 15 år. I nært samarbeid med Bergstaden Teaterlag startet Røros Kulturskole i fjor høst et utvidet tilbud på teater. Det første resultatet av dette samarbeidet ble vist for publikum i kveld. Til forestillingen er det laget flotte kostymer og scenografi.
En fullsatt Falkbergetsal fikk se Bergstaden Teaterlag og Røros Kulturskole sin versjon av Rudyard Kiplings fortelling fra 1894. Her er en smakebit fra forestillingen.
Jungelboken
– Dette er et samarbeidsprosjekt mellom Røros Kulturskole og Bergstaden Teaterlag. Og når barna i Bergstaden Teaterlag slår seg sammen med barna i kulturskolen. Når ungdommene slår seg sammen med ungdommene fra begge plassene. Og de voksne slår seg sammen med de voksne, så får vi slike opplevelser som det her. Da får vi slik scenografi som det her, da får vi sånne kostymer, som det her, da får vi sånn musikk som det her, og da får vi ikke minst unge, ungdommer og voksne på scenen som har gitt oss en vanvittig god opplevelse med en høy grad av sjarmfaktor, sa kultursjef Morten Tøndel etter premieren.
Leder for Bergstaden Teaterlag Aina Sandnes Røste takket skuespillerne for innsatsen på premieren.
– Tusen takk til dere som står på scenen. Jeg kan ikke annet enn å bøye meg i støvet, og si at jeg er utrolig imponert, sa Aina Sandnes Røste.
Regissør for forestillingen er Rulle Smit med god hjelp av regiassistent Liv Bye. Musikkarrangør og musiker er Lester Goodwine. Forestillingen vises også i morgen og på mandag.
