Kultur

+ Stor dag for Røros Janitsjarorkester

av

I dag var en stor dag for Røros Janitsjarorkester. I høst har janitsjarorkesteret arbeidet med et CD-prosjekt, der de har spilt inn noen av K.E.S. Lunds mest kjente komposisjoner.
Produktet er nå ferdig, og i ettermiddag startet salget av CDen. I forbindelse med CD-utgivelsen spilte Røros Janitsjarorkester flere steder i Røros sentrum i ettermiddag, blant annet utenfor Domus kjøpesenter.

Leder for Røros Janitsjarorkester, Hild Mari Kvikne var gjest i Rørosnytt sin julesending på Radio Trøndelag i ettermiddag.

Prosjektet startet i fjor, da det var jubileumsår for K.E.S. Lund. Det var da 120 år siden Karl Eugen Sundt Lund (1899-1981) ble født. Janitsjarorkesteret hadde en jubileumskonsert på Storstuggu i oktober 2019.

I forbindelse med jubileet ble flere låter plukket frem og restaurert. Noen låter som janitsjarorkesteret ikke hadde spilt før og noen låter som de har i arkivet, og har spilt tidligere. I forlengelsen av det fant Røros Janitsjarorkester ut at dette bør foreviges, noe som ikke er gjort før dem. Høstens store prosjekt, når alt annet ble avlyst, var å spille inn flere av låtene som gis ut på på CD, Spotify og Itunes osv. 

Janitsjarorkesteret har blant annet spilt inn marsjer som «Hammermarsj», «Svoboda», «Marsjen til Verksfolket», «Festpolonese» og «Rørossangen». K.E.S. Lund var den første som fikk Røros kommunes kulturpris. Innspillingen har foregått i Glåmos Samfunnshus sammen med lydmann Øystein Vangen. Nå håper Røros Janitsjarorkester at CDen kommer til å ligge under mange juletre i år.

+ Fra Tøffe Tøflus til Støveldans

av

8. trinn ved Røros skole er i full gang med å øve til årets juleforestilling. De siste årene har skolen satt opp «En julefortelling», men i år lar de Ebenezer Scrooge få hvile. I stedet lager skolen en helt egen historie og forestilling som aldi har vært vist før. Årets juleforestilling har fått navnet» Fra Tøffe Tøflus til Støveldans», og handler om julekalenderne som har gått på Barne-TV, fra 1979 da «Jul i Skomakergata» begynte og frem til 2019 med «Snøfall».

Elev på 8. trinn, Leah Randine Frøseth Johansen synes det er artig å jobbe med dette prosjektet. Juleforestillingen er et prosjekt som hele klassen samarbeider om. Elevene har ulike oppgaver i prosjektet, som å lage rekvisitter, synge eller si replikker, lage billetter, kontakt med media og scenearbeidere.

Den kommende uken skal forestillingen vises på Storstuggu. Det er lov å ha 50 publikummere i salen. Det blir to kveldsforestillinger, først og fremst for foreldrene til elever på trinnet. Det pleier å være ei skoleforestilling den siste skoledagen før juleferien. I år blir det tre skoleforestillinger, men kun for ungdomsskolen, og ikke på den siste dagen før jul.

– Det blir til sammen fem forestillinger, det har vi aldri hatt før, sier Unni Ryen som er musikklærer ved Røros skole og regissør for forestillingen. Hun legger til at forestillingen er på ca en time, så de sliter seg ikke helt ut.

Jobben med juleforestillingen begynner litt smått på høsten, og planlegging hva de skal ha. Musikkfaget er et lite fag. Elevene på 8. trinn har to timer i uken, så det er begrenset hvor mye de får gjort før desember. Denne uken har trinnet hatt prosjektuke der de kun har jobbet med juleforestillingen. Neste uke blir det tre dager i Storstuggu.

Leah Randine er medieansvarlig. Hennes oppgaver er å få informasjon om forestillingen ut i media, slik at folk vet at skolen skal ha juleforestilling.

Bandet består av musikklærer Håvard Dahl, far til elev på 8.trinn, Vegar Dahl, lærer ved Røros skole Tron Westberg og tidligere lærerkollega, Terje Forsberg.

Frem til premieren blir det mye øving.

– Øvelse gjør mester så vi regner med at vi har en fantastisk, fin forestilling å vise frem når vi kommer på Storstuggu, sier Unni Ryen.

Tøffe Tøflus. Foto: Tove Østby

+ Musikalsk juleverksted for ungdom

av

Førstkommende mandag, 14. desember blir det arrangert musikalsk juleverksted for ungdom på Ungdommens Hus Røros. Kurset er et samarbeid mellom Ungdommens Hus og Røros kulturskole. Kurset som er gratis har plass til maks 10 personer. Ingen forhåndskunnskaper er nødvendig. De som ønsker å delta på kurset sender påmelding til Ove Testad på e-post med navn, alder og mobilnummer.

-Lær å lage musikk i en fei! Vi ser på kule måter å lage beats, grooves og loops på + litt tracking og miksing. Vi i krydrer musikken med “juleinspirerte» lyder og instrumenter. Svein Arne Aspås fra Røros kulturskole viser frem noen tøffe triks, sier Ove Testad som er leder for Ungdommens Hus Røros. Han legger til at kurset er fra kl. 19.00 til 21.00.

+ Forlag med røtter fra Falkberget

av

Hver år før jul, gir Fjellheimen Forlag ut «Jul i Fjellheimen». I år kom den 48. utgaven. Fjellheimen Forlag ble opprinnelig startet av Johan Falkberget. Forlagsvirksomheten lå nede tidsrommet 1970-1993 før Aage Aas, Tor Inge Mølmann og Johannes Sundt gjenreiste Fjellheimen Forlag i 1994. Samme år kom den 22. årgangen av Jul i Fjellheimen. Slik har det fortsatt hvert år siden. Tor Enget kom inn i forlaget i 2015.

Johan Falkberget startet forlaget i 1949. Falkberget var mer medarbeider enn driver. De var fem – seks stykker som stod for forlaget. Blant annet Aage sin onkel, Lars Aas. En av hensikten til Falkberget var at han skulle hjelp skribenter som ikke ble tatt opp av Gyldendal og de store forlagene.

I dag er det Aage Aas, Tor Inge Mølmann og Tor Enget som driver forlaget. I tiden etter at dagens drivere tok over har det blitt gitt ut over 30 lokale bøker. Blant annet bibliografien til Hans Svenne om Falkberget. I tillegg har forlaget vært distributør av bøker, som Kølbrennerboka til Asbjørn Ryen. Svartvik-boka er ei populær bok som forlaget har gitt ut. Det er få bøker som går med overskudd, eller som kommer i balanse. De fleste bøkene hadde ikke kommet ut uten sponsorer. Eller uten Fjellheimen Forlag.

– Det har mye å bety at det eksisterer lokale forlag. Må være så innbilsk å tru at flere av desse bøkene aldri hadde sett dagens lys dersom det ikke hadde vært for lokalt forlag. Vi håper at yngre krefter viderefører forlagsvirksomhet på Røros, sier Tor Inge Mølmann. Det er nesten bare lokale bøker for Fjellheimen forlag har gitt ut. Bøker med tilknytning til Rørosregionen.

Seterboka er også ei populær bok. Den er trykt opp igjen et par ganger. Men det har hendt flere ganger at forlaget har forregnet seg, og trodd at avsetningen skulle bli større enn den ble. Når ei bok har vært nesten utsolgt, har det blitt trygt opp flere bøker, som de også har forregnet seg på. Markedet var mer mettet enn man trodde.

Tor Enget tror at de som er interesserte i lokal litteratur, de kjøper bøker uansett. Dette er ikke noe som de kan lese på nett.

Første bokutgivelse

I oktober 1950 kom forlaget med sin første bokutgivelse, et nytt opplag i ett bind av de to fortellingene Tater-Erik (1910) og Erika (1911) av Jens Trøan (1883-1911). Johan Falkberget skrev i anledning nyutgivelsen:

Jens Trøan fikk sin åndsdåp av Bjørnsons ungdomsbøker og Jakob Breda Bulls folkelivsbilder og mottok senere sterke inntrykk fra romantikkens tilbakevenden kring århundreskiftet.

Tater-Erik og fjellbondens datter Ragnhild Gullikstads kjærlighetshistorie er lyrisk beveget, stemningsrik og spennende som en hektisk fransk elskovsnovelle. Det påståes – uten at det egentlig kan føres bevis for det – at skildringen støtter seg til en selvoppleving i dikterens ungdom. 

Tater-Erik og Erika fikk, da de kom ut for snaut en mannsalder siden, en strålende mottagelse i pressen, men så innhentet døden den lovende dikter. Han gikk bort to uker før Erika forelå.

Jens Trøan var lærer i sin heimbygd. På fedrenegården Trøan i det gamle Røros Landsogn har fjellfolket reist ham en bauta.

Røroskalenderen

Fra 1995 har forlaget gitt ut Røroskalenderen hvert år. Men ikke i år. Det er liten interesse for kalenderen blant de yngre. Det er mistanke om at interessen for papirutgaven jamt over er dårligere når det gjelder bøker også blant unge. Forlaget har ingen nye bokprosjekt på gang nå. Det er første gangen de ikke har noe bokprosjekt gående.

– Selv om mange av bøkene, kanskje spesielt Falkberget-biblioografien, er for et smalt publikum, så er den veldig viktig da for de som er Falkberget interessert og som forsker på Falkberget, sier Tor. Det er et livsverk, når man har holdt på i 45 år og samlet. Det er helt grunnleggende for de som skal forske i Falkberget for ettertiden, legger Tor Inge til.

Jul i Fjellheimen

Juleheftet Jul i Fjellheimen ble populært. Bladet hadde lesere i hele fjellregionen og kom ut hvert år i perioden 1949-1969, i alt 21 årganger. Det fikk snart en fast stamme av dyktige skribenter og illustratører.

– Det har sin verdi. Det er mange som vil ha det til jul, sier Tor. I årets blad har han skrevet om skiskyting i Øversjødalen. Det startet de med tidlig, kanskje var de aller først i hele landet. Det første bildet fra et individuelt skiskytterrenn i Øversjødalen er fra sesongen 1929/30. Det er mange Norgesmesterskap med ski og børse i bygda. Storhetstiden var fra slutten på 1950-tallet og hele 60 og 70-tallet. Det kom en ny bølge rundt 80 og 90-tallet.

I årgang nr. 1 av Jul i Fjellheimen møtte leserne Johan Falkberget, Petra Torske, Konrad Oudenstad, Chr. Lodgaard, Jon Kværneng, Georg Granberg, Arne Skjølsvold, Kristian Dahle, Einar Døhl, Abraham Sandnes, Magnus Hamlander, Otto Bernhard Prytz, Jens Halstein, John Myhren, Anders Bækken, Sigmund Stafne, Jens Tyvold, Steinar Flaten, Anders Bjørgård, Reidar Solli, Reidar Ryen, Johan Wesselvold og Liv Lodgaard.

Det første året kom juleheftet ut i 3.000 eksemplarer. Allerede året etter hadde opplaget steget til 5.000 før det økte til 7.500 i toppåra 1954-1956. Så begynte nedgangen. Opplaget i dag er 1200 stk. Juleheftet kostet kr. 2.- de ti første åra. Fra midten av 1960 tallet måtte leseren betale kr. 3.50 for Jul i Fjellheimen.

Til Jul i Fjellheimen er de avhengige av å ha andre som bidrar som skribenter. Det er mange som sitter på god lokalhistorie. Årets blad har fått mange gode tilbakemeldinger. Det var mer julefortellinger i bladet i den første perioden til bladet. Falkberget får som regel plass i Jul i Fjellheimen.

Veien videre

Driverne av Fjellheimen Forlag i dag har et ønske om å finne noen som kan føre forlaget videre. De har vært i kontakt med noen aktuelle, men de er ikke kommet til noe endelig resultat.

– Er det noen som er interessert så kan de ta kontakt, sier driverne.

Fjellheimen Forlag ble stiftet av Johan Falkberget, Sigmund Stafne, Olav Kvikne, Kåre Prytz og Lars Aas. Det konstituerende møtet fant sted 14. oktober 1949. Senere kom også Per Aas med i redaksjonen.

+ Leseglede i julen

av

Julefri og bøker er en god match. Utvalget av julebøker er stort og mangfoldig. Noen liker å lese de gode, gamle fortellingen, men det er også mange nye fine historier.  Noen av de tradisjonelle bøkene kommer i nye flotte utgaver. Et eksempel er «Piken med svovelstikkene» som i år har kommet i en vakker utgave med illustrasjoner av Asbjørn Tønnesen.

Julebøker

Hvilke bøker går så under paraplyen «De tradisjonelle»?  Her er «Snekker Andersen og julenissen», Astrid Lindgrens julefortellinger og forskjellige Alf Prøysen-fortellinger god eksempler på det. Det er også nye bøker som blir barndomsminner og tradisjoner til de yngre, slik som «Julefuten» av Bjørn F. Rørvik, og Peppa Gris, som det også kommer ny bok om til jul i år. 

– Tradisjoner følger også generasjoner som skaper sine egne nye tradisjoner, sier biblioteksjef ved Røros bibliotek, Ellen Vibeke Solli Nygjelten. 

– Tenk bare på filmen Tre nøtter til Askepott. Ingen jul uten den for meg, fortsetter hun.

Julehistorier

Besteforeldre og foreldre tar frem sine egne julehistorier og formidler dem. De nye kommer i tillegg til de gode gamle, og da blir dette en fin miks. 

Bøker om å lage ting til jul, og julemat er populært. Arne Brimi og Arne Hjeltnes har gitt ut ei bok om julemat i år. Til jul kommer det ofte samleverk, blant annet Ingebjørg Bratland har samlet flere kjente tekster. Det kommer flere og flere hefter i typen Juleroser. Juletegneseriene henger fortsatt med. 

– Vi opplever at folk skal låne bøker til jul. Det er ikke bare julerelaterte bøker som lånes, sier bibliotekar Mari Snortheim. 

Det er ganske rensket på biblioteket når Ellen Vibeke og Mari tar juleferie. De bøkene som står igjen er bøker som har utspilt sin rolle. 

Bok-kalender

Mange lager julebok-kalender til barna sine. De låner 24 bildebøker som blir pakket opp hver dag, mens andre låner de større bøkene som «Snøsøsteren», som har 24 kapitler. Et kapittel leses høyt hver dag. En fin måte å avlaste kjøpepresset og ta julestemningen tilbake. 

Jungellek på Storstuggu

av

Pressemelding fra Storstuggu:

Fredag 4.desember kommer barneforestillingen «Tumble in the Jungle» til Storstuggu. I Tumble in the Jungle møter vi to dansere og musiker Rita Lindanger. Tumble in the Jungle er tilpasset hørselshemmede og døve barn, som har fått altfor lite tilbud av dansekunst. Rita er også døv, og nedenfor et intervju hvor hun forklarer hvorfor dans burde prioriteres mer for hørselshemmede og døve.

Samtidig er forestillingen også for barn som ikke har denne funksjonshemmingen, og kan slik sett være en samlende forestilling for alle barn.

«Dette er en forestilling full av opplevelser», sier kulturhusleder Anne Linn V. Schärer, som lover full fres i jungelen. Hun minner også om at det kun er 45 billetter i salg. 

9.desember kommer Turneteatret i Trøndelag med forestillingen «Teskjekjerringas julestri», men denne er utsolgt.

JUNGELSPRELL FOR DE MELLOM 2 OG 6!

I Tumble in the Jungle møter vi to dansere og musiker Rita Lindanger. Rita er også døv, og synes dans burde prioriteres mer i grunnskolen for hørselshemmede og døve.

Her snakker hun om hvorfor.

Hvorfor tror du det er viktig å introdusere dans for hørselshemmede og døve barn?

Barn er opptatt av bevegelse og forstår bevegelsesspråket før de kan talespråket. De leser mimikk og kroppsspråk fra de er nyfødt. For de døve og hørselshemmede barn er dans svært viktig for den motoriske og kognitive utviklingen. De har utbytte av å se, oppleve og praktisere dans. Å ha et naturlig forhold til dans og bevegelse er viktig fra barnsben av.

Når det gjelder de døve og hørselshemmede er dansekunst samlende og inkluderende, i mye større grad enn replikk-teater eller musikk. Jeg tror dans er den sceniske kunstarten som kanskje krever minst tilrettelegging for hørselshemmede.

Jeg synes også det burde være prioritert mer dans i grunnskolen for hørselshemmede og døve, ellers i det hørselsfaglige miljøet og i døvemiljøet. Dans har ikke fått nå ut til hørselshemmede som det burde. Tilbudet har vært fraværende i nokså lang tid, men i de siste årene er det blitt en stor og økende interesse for dans hos døve og tunghørte. Det er ennå en lang vei å gå. Jeg håper at det bygges kompetanse på feltet.

Hvordan oppleves musikk av de døve og hørselshemmede?

Det er et vanvittig stort spørsmål, som ikke er enkelt å svare på. Noen døve hører mørke toner, noen kun de lyse. Døve og hørselshemmede har svært ulik hørsel. Tunghørte har naturligvis mer musikkutbytte på lyd enn de som er helt døve. Døvhet inntrer ved ca. 90 desibel. Det er total døvhet ved 120 desibel. Det vil si at flere av de døve og sterkt tunghørte oppfatter lyder, men lydene er ufunksjonelle og gir ingen mening. Gjennom høreapparater eller CI (cochleaimplantater) kan musikk gi et kunstig lydbilde som ikke samsvarer med den naturlige lyden. Det kan være vanskelig å oppfatte melodier. Noen oppfatter rytme, dypeste bass eller kun diskant, mens andre kan oppfatte lyd gjennom vibrasjoner. Vibrasjoner kan angi en rytme. Min personlig mening er at det er myter knyttet til vibrasjoners funksjon på musikkoppfattelse. I hvor stor grad kan vibrasjoner angi en forskjell på Beatles-musikk og Edvard Griegs musikk?

Jeg mener at bevegelse og dans kan være en måte å tolke lyd og musikk på. Den indre følelse av musikk kan uttrykkes gjennom bevegelse og dans. For oss som ikke hører kan dans være et «instrument for øyet» som kan uttrykke musikkens poesi. Dans uttrykker musikk og følelser på en genuin måte for meg som ikke hører.

Hvordan har du og komponist Vidar Løvstad jobbet sammen i produksjonen?

Jeg har hatt flere møter på forhånd med komponisten om hvordan vi kan samarbeide. Jeg har delt mine erfaringer og fortalt han om at hørselshemmede har svært ulik oppfatning av lyder. Som jeg nevnte tidligere, noen hører best bass, noen diskant, og andre oppfatter ingen lyd. Derfor har Vidar Løvstad bevisst valgt å bruke både lav- og høyfrekvente lyder i musikkomposisjonen, som bl.a. kontrabass og xylofon.

Jeg har også tydelig uttrykt til både koreografen og komponisten at jeg ønsker at musikken skal ivareta den kunstneriske og musikalske helheten. Det betyr at komponisten kunne komponere fritt fordi publikum opplever musikk og lyd så forskjellig og fordi dette er en forestilling for alle barn. Det handler om fellesskap og inkludering.

I produksjonsfasen har komponisten instruert meg og vist på pianoet hvordan musikken skal spilles. Jeg har spilt akustisk piano og stort sett alene tidligere og etter noter. Denne gangen har jeg vært nødt til å lytte mye mer. Det er nå mulig for meg pga. av CI-hørsel og en intensiv periode med opptrening på å forstå lyd.

Jeg ble brått sterkt tunghørt som barn og etter hvert døv i ung voksen alder. Høsten 2017 fikk jeg CI på venstre øret, og har nå fått CI-hørsel. Etter operasjonen og lydpåsetting hørtes alle lydene som pip-pip-pip og pling-pling. Etter en stund ble det mulig å oppfatte menneskestemmer. Musikk hørtes ut som en grøt av lyder. Det var ikke mulig å gjenkjenne melodier. Rockemusikk og orgelmusikk høres fremdeles ut som en gravemaskin, men ting endrer seg. Jeg har trent på «gravemaskins-lydene», og oppdaget et mylder av ulike instrumenter og inspirerende musikalitet. Det er en oppdagelsesferd.

Jeg slet til å begynne med å forstå og spille inn Vidars musikk. Øving er det eneste som hjelper. Etter å ha hørt på komponistens musikk igjen og igjen underveis i produksjonen, og etter komponistens instruksjoner, ble det klart for hvordan Vidars musikk kan spilles. Siden jeg har fått CI har det vært enklere for meg å øve inn musikken til komponisten.

På hvilken måte opplever du at denne forestillingen er tilrettelagt til de hørselshemmede og døve?

Denne forestillingen er ment for både hørende og ikke hørende barn i alder 2-6 år. Jeg opplever dans er en universell kunstform som ikke trenger så mye tilrettelegging for hørselshemmede. Produksjonen er først og fremst visuell. Dessuten brukes det taktile rekvisitter. Jeg vet fra koreograf Inger Cecilie Bertran de Lis at det har vært viktig for henne å synliggjøre dansekunst for hørselshemmede og døve. Som nevnt tidligere har musikk og lyd også blitt tilpasset på en vis som ikke går ut over den kunstneriske helheten for forestillingen. Det kreative teamet har også samarbeidet med Voldsløkka barnehage med hørselshemmede og hørende barn for å få kunnskap og erfaring, også se hvordan barna responderer under forprosjektet, og under prøvene. Som f. eks. i dag hadde vi en prøve med hørselshemmede barn fra Voldsløkka barnehage hvor vi prøvde ut ulike scener fra forestillingen. Det var overraskende hvor positive barna var til bl.a. jazzmusikk. Det synes jeg er veldig interessant.

+ Lokale forfattere møtte leserne

av

På lørdag kunne rørosinger og tilreisende møte lokale forfattere. Den lokale bokmessen var i lokalene til Frelsesarmeen på Røros Forfatterne fortalte om sine bøker, det var anledning til å stille spørsmål, snakke med forfatterne og kjøpe signerte bøker.

Et vidt spekter av forfattere og sjangre var representert på bokmessen. Det var lagt vekt på å få med forfattere med lokal tilknytning, som har relativt ferske utgivelser på samvittigheten. De som var innom bokmessa på lørdag var med i et lotteri, der premien var gratis bøker fra de lokale forfatterne.

Initiativtaker

Initiativtaker til arrangementet er Ragnar Kokkvoll. I påsken skulle han egentlig lansere boka si «Et liv på prærien». Lanseringen skulle være i lokalene til Frelsesarmeen, men på grunn av koronapandemien ble det ikke noen lansering. Ragnar har et veldig godt forhold til Frelsesarmeen fra før. De har alltid stilt opp og sagt ja til at han kunne komme. Den første boka hans ble lansert der i 2017. Frelsesarmeen sto for salg av kaffe og kaker under arrangementet.

– I sommer en gang tenkte jeg at det kunne vært greit å lage et arrangement for meg selv, der jeg sitter for meg selv og håper på at det kommer noen inn døren. Men så begynte jeg å tenke, men det er jo så mange oppå her som skriver bøker, sier Ragnar Kokkvoll.

Han satte opp ei liste med 12 forfattere, men på grunn av koronarestriksjonene kunne ikke alle på listen bli med.

– Så tenkte jeg. Hvem er det jeg har lyst til å ha med? Så satte jeg opp den listen, som er hvor aktuelle de er, de må ha gitt ut helst i år eller andre halvdel av 2019. Det må være geografisk skille, prøve å få med noen fra Ålen, sier Kokkvoll.

Anne Linn Schärer kom opp som et første valgt når deg gjalt barnebøker.

– Hun var med på å trekke kjønnsandelen opp, og aldersammensteningen ned, sier Ragnar.

Forfatterne som deltok var:

Anne Linn Schärer som har utgitt barnebøkene «Papegøyen fra Amazonas» og «Ruskevær på Lilletun». Historiene fra Lilletun er et underfundig univers for barn og barnlige voksne. Anne Linn er opprinnelig fra Kvikne, nå bosatt på Røros, og har også flere musikk-prosjekt på samvittigheten.

Ragnar Kokkvoll har utgitt bøkene «På flukt» (2017) og «Et liv på prærien» (2020) som begge handler om den autentiske skjebnen til ei ung kvinne som fødte et barn i dølgsmål i 1895. Bøkene følger Sina Dale gjennom strabasiøse år både i Norge og siden i Canada, dit hun utvandret med familien.

Odd Langen har utgitt erindringsfortellingen «Minner om samer og rein i Vinterlandet Femund og naboene i øst». En oppvekst på Langen i Hådalen har gitt ham mange inntrykk, gjennom møter med den samiske befolke ingen. Minner som han har samlet i denne bokutgivelsen.

Ole Gunnar Folde og Hans Grønli har sammen utgitt «Børre Langelands Dagbok», fortellingen om multikunstneren fra Ålen som levde i perioden 1732 – 1820. Langelands liv og gjerning påkaller og fortjener oppmerksomhet, for hans virksomhet både som bonde, tenker klokkemaker og teknisk begavelse.

Annikki Øvergård er felles pseudonym for Annikki Torgersen og Jan Erik Øvergård. De har sammen skrevet romanseriene «Rosemalt» og «Anna fra Røros». Sistnevnte serie blir på ialt 30 bøker. I desember lanseres forfatterparets nye serie, «Cathinkas Døtre», med handling fra Christiania 1888. De som besøkte bokmessen på lørdag fikk en forsmak på den nye serien.

+ Spillemiddelprioriteringer i Formannskapet

av

I sitt møte på torsdag, skal Formannskapet prioritere søknadene som har kommet inn på spillemidler i 2020. Det har kommet inn to søknader på ordinære anlegg og 4 søknader på nærmiljøanlegg. Røros idrettsråds uttalelse om prioriteringen legges fram på møtet.

Søknadene på anlegg gjelder Kvennhusbekken leirduebane, der Røros jeger og fisk står som søker og driver av banen, og en søknad fra Verket om å legge nytt dekke på håndballbanene. Leirduebanen har tilhold i Kvitsanden, og arbeidet med å få flyttet denne har pågått i flere år. Området ved Kvennhusbekken er nå regulert, og arbeidet med banen er så smått i gang. Det ble første gang søkt tippemidler til dette prosjektet i 2016. Det er første gang det søkes om nytt banedekke i Verket.

På nærmiljøanlegg. er det to søknader på tippemidler til anlegg ved Røros skole. Begge tilhører planene som formannskapet tidligere er blitt orientert om. Hele aktivitetsanlegget er delt opp i ulike prosjekter, og planen er å bruke tre år for å ferdigstille hele anlegget. I 2021 er målsettingen å sette i stand disse to omsøkte prosjektene.Det er to søknader til utarbeidelse av O-kart. Det ene er for Gullikstadskogen og det andre er området ved Småsetran. Det er Røros idrettslag (orienteringsgruppa) som søker av disse o-kartene.

105.473 kroner til Røros Sangforening

av

Lotteri og stiftelsestilsynet har gjort vedtak om 105.473 kroner i tilskudd til Røros Sangforening. Tilskuddet er kompensasjon etter avlyst arrangement, og kommer fra krisepakken for fivillighets og idrettssektoren som følge av Covid 19-utbruddet.

Røros Sangforening har 28 medlemmer, og leder i foreninga er Thorfinn Rohde. Koret dirigeres av Lindsay Winfield-Chislett. De siste årene har Røros sangforening gjort suksess med sine forestillinger, fylt med humor og sangglede. Røros Sangforening ble stiftet i 1848.

Fjell-Folk 2020

av

Pressemelding fra Rørosmuseet:

Rørosmuseets årbok, Fjell-Folk/Vaerien Almetjh 2020, har kommet fra trykkeriet og er nå i salg. Redaksjonen er godt fornøyd med årets utgave, som inneholder ti artikler med ulike tema knyttet til røroshistorien. Her finner leserne mye variert og spennende stoff. Årets hefte inneholder en fin blanding av biografisk stoff, bygningshistorie, handelshistorie og bergverkshistorie. Rørosmuseet er svært takknemlig for alle gode bidrag! 

Kåre Granøyen Rogstad var en avholdt prest i distriktet, og han etterlot seg en beretning om sine opplevelser i Røros og Brekkebygd på 1950-tallet. Utdrag fra denne beretningen presenteres i årets utgave av årboka.

Samekvinna Sigrid Nilsdatter, «Prinsa», løftes fram i forbindelse med at Rørosmuseet fikk inn en gave til samlingene, bestående av Sigrids belte med tilbehør, og to skjeer. Denne artikkelen kan også leses på sørsamisk. En annen kvinnehistorie som mange vil finne interessant, er artikkelen om Malena Hansdatter Aasen. Hun utdannet seg til jordmor og var gift to ganger, først med Peder Kjeldsberg og så med prost Svend Aschenberg.

Mange har lagt merke til istandsettingsarbeidet som har foregått i Hyttstuggu på Malmplassen. En av artiklene tar oss med inn i bygningsarkeologien, og forklarer gjennom tekst og tegninger hvordan bygningen har endret seg over tid.

Det unike arkivet etter Handelshuset Engzelius er viet spalteplass. Forretningsvirksomheten til Engzelius var omfattende både tematisk og geografisk, noe artikkelen gir et lite innblikk i. Nyere kunnskap om de mange handelsmenn på Røros før 1818, vil nok også bidra med ny kunnskap for flere. Det var en mangfoldig handelsvirksomhet ved sida av verkets provianthus.

Jordbruket har alltid vært viktig i Røros-området, og framveksten av meierivirksomheten i distriktet på slutten av 1800-tallet fikk stort omfang. Dette var en del av en nasjonal utvikling, som også satte spor på Røros.

Spor finner en også etter Dragås smeltehytte i Holtålen, men disse kan være vanskelige å tolke slik de ligger i dag. Tekst og bilder gir forståelse for hvordan denne drifta ved Hyttfossen i Ålen foregikk. Innafor bergverket bidrar årets Fjell-Folk/Vaerien Almetjh også med stoff om den omfattende krommalmdrifta som foregikk i en hundreårsperiode i Feragen fra 1820-tallet og fram til etter 1. verdenskrig. Et spennende gruveområde!

Rørosforeningen i Trondheim er 110 år i år, og i en jubileumsartikkel får vi et sveip gjennom foreningens historie. Rørosmuseet har også jubileum i år, det er 90 år siden museumsutstillingene i Aasengården og Hyttstuggu ble åpnet. Både forside- og baksidebilde er utvalgt med tanke på dette. 

Fjell-Folk/Vaerien Almetjh 2020 byr med andre ord på en variasjon av gode artikler med ulike temaer fra Røros-området. Her er det interessant stoff for noen og enhver!