Kultur

Konsert med Varpet

av

I morgen 11.april skal bandet Varpet ha konsert hos Voi Voi. Med i bandet er blant annet Hans Hulbækmo fra Tolga. Det er Konsertserien UTPOST som presenterer Varpet, og har skrevet følgende om bandet:

Varpet er bandet som lager ærlig og leken instrumentalmusikk – en blanding av groove, varme melodier og en god dose energi. Dette er musikk som får foten til å gå, enten du vil lytte i ro eller kjenne det i kroppen. Inspirasjonen kommer de fra mange hold: The Shadows, Booker T, Ali Farka Touré, Ry Cooder og David Lindley, for å nevne noen.

Varpets musikk er tilstandsmusikk, der groove og lekenhet står i sentrum. Her er det rom for improvisasjon, spontanitet og ekte spilleglede. Musikken er en smeltedigel av blues, pulserende rytmer fra Sahel, nordsamisk joik og andre musikalske uttrykk som smelter sammen til et unikt lydbilde.

Navnet Varpet har en dypere betydning. «Varp» kan bety å gjøre et bra kast med nota, eller være heldig og få en god fangst. Men det kan også vise til steder der noe alvorlig har skjedd. Noen steder var det skikk å kaste en kvist eller en stein på slike plasser, for å minnes det som en gang skjedde der. Den dobbeltheten gjenspeiles også i musikken: en blanding av lette, lekne melodier og dypere, mer ettertenksomme stemninger.

Varpets musikk er tilgjengelig, upretensiøs og smittsomt engasjerende. Samspillet er levende og intuitivt, med rom for spontane øyeblikk og musikalsk utforsking. Selv om de kanskje ikke spiller jazz, har de den samme åpne holdningen til musikken – her er det lov til å eksperimentere og la musikken gå dit den vil.

Varpet:

Viktor Wilhelmsen – gitar

Rune Nergaard – bass

Hans Hulbækmo – trommer

Om konsertserien UTPOST:

UTPOST er en konsertserie initiert av folkemusiker Olav Luksengård Mjelva og jazzmusiker Tollef Østvang. Målsetningen er å skape et mer regelmessig og sjangeroverskridende konserttilbud i Fjellregionen som spenner fra folkemusikk til jazz og fri-improvisasjon.

Eventyrlig lørdag med Marianne og Caroline

av

Lørdag 25. april er det klart for en ny Eventyrlig lørdag/ Heqamturen laavvadahke hos Røros bibliotek. Da kommer Marianne Magga og Caroline Oksdøl Søberg fra BUA på besøk. Caroline skal lese Redde Reidar og etterpå blir det lek og morro.

– Bli med på en hyggelig formiddag på Røros bibliotek/Plassjan gærjagåetie, sier Mari Snortheim ved Røros bibliotek.

Serverer lesetips på Bokkafé

av

Førstkommende mandag, 13. april ønsker Røros bibliotek velkommen til vårversjonen av Bokkafé. Mari Snortheim og Ellen Vibeke Solli Nygjelten serverer lesetips. Kom og ta et avbrekk i hverdagen. Opplev god stemning med gode lesetips og duften av kaffe og biteti er oppfordringen fra arrangøren.

Uavhengig av hverandre har Mari og Ellen Vibeke funnet fem bøker hver som de har lest og jobbet med, og som de har lyst til å ha med på en bokkafé. De vet ikke hvilke fem bøker den andre har valgt. Så setter de seg ned og forteller hverandre om bøkene som om det er en bokkafé. De syr det sammen, lager en rekkefølge og overganger mellom bøkene som de presenterer for gjestene på bokkafeen.

Populært

Dette er den første bokkaféen på vårparten. Det er alltid spennende å lage bokkafé. Det er et populært arrangement der folk er spent på hvilke bøker som er med, og Ellen Vibeke og Mari er spent på om folk liker det de funnet frem.

Til bokkafeen blir det rigget scene på biblioteket. Det settes opp småbord. Ellen Vibeke Solli Nygjelten har bakt kanelsnurrer som hun tar med, og det blir servert kaffe. Mens gjestene koser seg med kaffe og kanelsnurrer ønsker Ellen Vibeke og Mari velkommen, før de legger frem sin bok annenhver gang. De har med bilde av boka med forfatter og tittel, og nøkkelsetning eller nøkkelord som de har oppe på en Powerpoint som vises samtidig som de snakker.

Publikum

Da Mari Snortheim var på sin første bokkafé var hun publikummer.

– Det var kjempefint. Jeg er veldig glad i bøker. Veldig glad i å lese selvsagt. Så det å komme til dekket bord og bare sette seg ned, kaffe og kanelbolle og høre på at noen snakker om bøker som har gjort inntrykk på dem, det synes jeg var kjempe alright, sier Mari Snortheim. Hun legger til at det er så mye bøker der ute, masse bra og så kan det hende at vi noen ganger går litt i det faste sporet, den type bøker eller den type forfatter som vi liker og så er det kanskje noen ting vi går glipp av. Her er en mulighet til å på en måte bli kjent med både annen litteratur og andre forfattere en man kanskje har lest før.

Når Mari velger ut bøker til bokkafeen prøver hun å tenke på bøker som har gjort inntrykk på henne på ett eller annet vis, gjennom historien, karakterer som hun har vært spesielt glad i, eller kanskje tenkt at her er det noe som hun aldri har lest før og som skilte seg ut, og som hun ønsker at flere skal få muligheten til å lese, fordi den var helt spesiell.

Ellen Vibeke og Mari håper på storinnrykk på bokkafeen på mandag. Biblioteket skal være en møteplass. Kanskje noen legger lunsjpausen sin til bokkafeen denne dagen. Det koster bitte litt å komme inn på bokkafeen for å dekke noen utgifter.

Nedenfor kan du høre intervju med Ellen Vibeke Solli Nygjelten og Mari Snortheim som blant annet forteller om historien bak bokkafeen på Røros bibliotek, og mandagens arrangement.

Julekonserten «Deilig er jorden» tilbake til Røros kirke

av

For tredje år på rad kommer den populære julekonserten Deilig er jorden tilbake til Røros og Røros kirke under Julemarked Røros.

Deilig er jorden markerer i 2026 sitt 10-årsjubileum, og fredag 4. desember kommer Rein Alexander, Elisabeth Andreassen og Kim Rysstad for å fylle kirkerommet med julesangene som gir oss ekte julestemning!

– I fjor ble konserten flyttet fra Røros kirke til Storstuggu, på grunn av den store prisøkningen til kirka. Det var en tung prosess for alle involverte, og vi er veldig glade for at Røros kirke har justert ned prisene slik at julekonserten i år kan holdes der den hører hjemme, sier Wenche Sundt Bendixvold-Ryjord.

Deilig er jorden 2026. Bilde tilsendt i pressemelding fra Røros Konserter.

Gjennom de siste ti årene har Deilig er jorden utviklet seg til å bli en etablert og etterspurt juletradisjon. Konserten har hatt med seg flere profilerte artister gjennom årene, og har samlet et stort publikum i kirker og kulturhus og opparbeidet seg en lojal tilhengerskare som vender tilbake år etter år.

– Deilig er jorden er en av de mest populære julekonsertene i Norge, og konsertene i 2024 og 2025 ble raskt utsolgt, sier Wenche Sundt Bendixvold-Ryjord.

Rein Alexander er kjent for sin sterke stemme og særegne evne til å formidle både klassisk repertoar og norske juletradisjoner med varme og nærhet. Gjennom en lang karriere har han etablert seg som en av Norges mest profilerte sangere og har siden 2004 turnert i juletiden sammen med en rekke kjente navn. Hans uttrykk kombinerer det høytidelige med det personlige, og gir publikum en konsertopplevelse preget av både ettertanke og gjenkjennelig julestemning.

Med seg i årets jubileumsutgave har han Elisabeth Andreassen, en av Norges mest folkekjære artister. Gjennom årene har hun gjennomført en rekke juleturneer både i Norge og Sverige, og hennes varme, sterke stemme og brede musikalske uttrykk gjør henne til en helt sentral formidler av julens musikalske univers.

Ny av året er Kim Rysstad, som bringer inn nye musikalske nyanser i konseptet. Rysstad er kjent for sin sterke forankring i norsk folkemusikk, og hans særegne uttrykk tilfører konserten et mer tradisjonsrikt og folkelig element. Med sin formidling av norsk kulturarv gir han konserten en ekstra dimensjon og forsterker det stemningsfulle og tidløse uttrykket.

Med seg har artistene et solid musikalsk lag:
Kapellmester og keyboardist: Petter Anthon Næss
Torbjørn Økland – gitarer og trompet
Michael Caplin – fele, perkusjon og øvrige instrumenter

Sammen skaper de et rikt og nyansert lydbilde som gir rom for både det nære og det storslåtte, og som løfter konserten til en helhetlig musikalsk opplevelse, står det i en pressemelding fra Røros Konserter.

Speiderne vil ha ny landsleir på Røros

av

Speiderbevegelsen ønsker seg en ny landsleir på Røros i 2029. Røros har hatt landsleir på Røros to ganger tidligere. Første gang var i 1972 og andre gang i 2006. Landsleiren på Røros i 2006 ble historisk fordi den markerte starten på en samling av speider-Norge til ett rike. KFUK og KFUM ble ett forbund i 2003. De to landsorganisasjonene hadde tre fellesleire før sammenslåingen, og Røros 2006 var den første.

Nå har Speiderne i Norge skrevet brev til Røros kommune, for å få til en ny landsleir på Røros i 2029. En landsleir pleier å trekke om lag 10.000 speidere. Speiderne i Norge ønsker svar på henvendelsen til Røros innen 25. mai.

Mister kommunal støtte

av

Holtålen kommune gjør det klart at det er uaktuelt å fortsette å støtte et verdensarvsenter på Røros. Driften av senteret har vært et spleiselag mellomTrøndelag og Innlandet fylkeskommuner og de fem kommunene Røros, Holtålen, Os, Engerdal og Tolga. En avtale om dette over flere år, går ut etter 2026.

Holtålen kommune sin økonomiske situasjon, er en del av beslutningen som er tatt om at det ikke er aktuelt for Holtålen kommune å inngå ny avtale om driftstilskudd til Verdensarvsenteret. Brevet er en oppfølging av vedtaket som ble gjort i kommunestyret i Holtålen den 10. desember 2025. Holtålen kommune mener driftsansvaret for et Verdensarvsenter ligger til staten.

Da verdensarvsenteret kom på plass i 2016 var det et krav fra Norsk institutt for kulturminneforskning at regionale og lokale aktører skulle stille opp med 40 prosent i driftstilskudd. Det utløste 60 prosent statlig finansiering. I kjølvannet av det ble det inngått en avtale om bidrag fra kommunene: Engerdal kr 68 355, Holtålen kr 85 019, Os kr 83 297, Røros kr 167 744 og Tolga kr 75 585. Totalt kr 480 000. Det er uklart hva som blir konsekvensen av at Holtålen nå trekker seg fra videre finansiering.

I 2026 fordeler Riksantikvaren 90,9 millioner kroner til de norske verdensarvområdene og verdensarvsentrene. 14,7 millioner kroner av dette går til verdensarv på Røros.

Kommer til Røros

av

Mari Boine kommer til Røros med ny julekonsert. Hennes julekonsertturné heter VáimmuLuce – HjerteLys, og den foregår på Røros 12. desember.

– Dette er en nyhet vi har gledet oss skikkelig til å annonsere! Mari Boine er blant artistene vi har fått flest forespørsler om fra publikum, så det er ekstra stas at hun endelig kommer til Røros, og det med et helt nytt prosjekt, sier Wenche Sundt Bendixvold-Ryjord, styreleder i Røros Konserter.

«VáimmuLuce – HjerteLys» er i en pressemelding fra Røros konserter beskrevet som en ny og stemningsfull julekonsert, der det jordnære og varme står side om side med det høytidelige og kraftfulle, og som arrangøren håper vil gi publikum en opplevelse av ro, ettertanke og håp. Konserten rommer både kjent julemusikk og nye musikalske møter og reflekterer julens sammensatte klangbunn.

På scenen står i tillegg til Mari Boine, tenoren Thomas Ruud og arrangøren og musikeren Stein Austrud.

Det er 20 år siden Mari Boine sist spilte på Røros, og når hun kommer med julekonserten «VáimmuLuce – HjerteLys» er Røros 1 av 5 utvalgte steder som får besøk av turneen i 2026. 

– I år er første gang julekonserten VáimmuLuce – HjerteLys fremførs, og Røros er 1 av kun 5 steder som får besøk av Mari Boine og resten av ensemblet, så det blir en skikkelig eksklusiv opplevelse, sier Wenche Sundt Bendixvold-Ryjord.

Kick-off for produksjonsteamet

av

Onsdag kveld hadde årets produksjonsteam i Elden sitt kick-off. Det er flere produksjonsgrupper som jobber med å få på plass et av Norges største spel. Det er gruppelederne som utgjør produksjonsteamet i Elden. Det var gruppelederne som møttes i Trevarefabrikken på onsdag. 

På møtet ble lederne introdusert for hverandre. Noen i teamet har vært med i veldig mange år, mens andre er nye. 

– Det er viktig at vi introduserer oss for hverandre og hva for oppgaver vi har, sier Monika Goodwine som er produksjonsleder i Elden. 

Verdier

På møtet ble det snakket mye om verdiene som Elden har. Om hvordan de ønsker å opptre i samfunnet. Hvilken rolle de vil ha. Elden skal være inkluderende, sørge for at folk som kommer og er med på Elden blir sett, føle mestring og føle at de hører hjemme. 

– De verdiene der er viktige, så det bruker vi en del tid på, sier Goodwine. 

På møtet ble det også snakket om det som er nytt i produksjonen for 2026, som praktiske ting, rekruttering av deltakere og møter fremover ble det satt dato for. 

Frivillige

Gruppelederne trenger frivillige til sine grupper. 

– Vi ønsker alltid at folket blir med på Elden. Meld dere på på nettsiden til Elden. Der kan man melde seg på som frivillig om man ønsker å delta på Elden, sier Monika Goodwine. Hun anbefaler å bli med som frivillig i Elden. 

– Det er utrolig kjekt å være med om sommeren. Vi koser oss skikkelig. Målet vårt som organisasjon er at vi ønsker å gjøre det såpass kjekt og artig å være med at du har lyst til å komme tilbake året etter. Det jobber vi sterkt med, så jeg anbefaler folk å melde seg på, sier produksjonslederen. 

Flere av dem som deltok på onsdagens møte har vært med i Elden i flere år. 

– Det å bruke så mye tid av livet sitt hele sommeren, og gi all lidenskapen og ressursene sine til Elden er vi jo veldig takknemlig for. Man hadde jo ikke gjort det dersom man ikke hadde trivdes. Målet til Elden er at folk skal ha det så bra at de kommer tilbake. Mange av dem i teamet gjør en helt enorm innsats. Vi får nesten ikke takket dem nok på noen som helst slags måte for det de gjør for Elden, sier Monika Goodwine. 

Sammen med alle andre dugnadsgrupper som er med Elden på vegne av sin organisasjon blir det rundt 500 frivillige i sommer. Det er rundt 330 som melder seg direkte til Elden. 

Oppgaver

Det er mange oppgaver det trengs frivillige til i Elden. Man kan melde seg på til Elden og si hva man ønsker å gjøre. Man kan blant annet være frivillig innen velferd, som er den gruppen som sørger for at alle som er med på Elden har det bra. De serverer mat og passer på at folk har godt med næring i seg. 

Det er vakter og vertskap som passer på publikum i tribunen. Det er salgsområder med en lavvo for Elden-minner, restaurant og kiosk-lavvo. Det er også aktører på scenen. Monika forteller at den som melder seg på og har lyst til å være med på scenen får lov til å være med på scenen. 

– Vi finner oppgaver til alle. Ellers er det rekvisitt, kostymer, hår og sminke. Elden er jo en helt enorm rigg, opprigg og nedrigg. Elden er helt unikt i hele Norge av alle spel og utendørsteater, det er ingen som har den utfordringen som vi har. For vi må bygge alt fra begynnelsen og vi må ta alt bort når vi drar derfra så det ikke vises at vi har vært der. Det er litt av en oppgave så vi trenger masse folk som kan hjelpe oss med å rigge opp og ned. Det håper vi virkelig at vi klarer å få med oss flere på. Det er utrolig samhold i denne tekniske gruppen vår. Vi koser oss skikkelig, og det er den tiden på året jeg ser frem til når vi endelig får begynne å rigge opp på spelplassen i juni. Der ønsker vi spesielt folk velkommen, sier Monika Goodwine.

Hør intervjuet med Monika Goodwine nedenfor.

Tillit og kontroll i kulturminnevernet

av

Av direktør Pia Wigtil i Kulturminnefondet

Det finnes en seiglivet forestilling der ute: at Kulturminnefondet er et slags kontrollorgan. At vi sitter med lupe og sjekklister, klare til å påpeke feil, stille krav og stoppe prosjekter som ikke er «riktige nok».

Det er feil.

Kulturminnefondet er i sin kjerne noe helt annet. Vi er et lavterskeltilbud. En støtteordning som setter menneskene først. Kulturminner tas ikke vare på av systemer. De tas vare på av folk.

Av hun som bruker kvelder og helger på å gi nytt liv til et gammelt våningshus. Av han som lærer seg tradisjonshåndverk for å redde en smie. Av familien som velger å restaurere fremfor å rive, selv om det kan være både mer krevende og mer kostbart. Disse menneskene er ikke profesjonelle kulturminneforvaltere. De er eiere, ildsjeler og brukere. Og det er nettopp dem Kulturminnefondet er til for.

Vi er opptatt av å være tilgjengelige. Det skal ikke være vanskelig å søke. Du trenger ikke være ekspert for å få støtte.

Det vi ser etter, er vilje. Vilje til å ta vare på. Vilje til å bruke. Vilje til å lære.

Når noen tar kontakt med oss, møter de ikke et kontrollregime. De møter rådgivere som ønsker å bidra. Som stiller spørsmål for å forstå, ikke for å kontrollere deg. Som gir råd for å styrke prosjektet, ikke for å stoppe det.

Et av de viktigste prinsippene for Kulturminnefondet er dette ene: Kulturminner skal brukes. Det er når bygninger står tomme at forfallet for alvor begynner. Når de derimot får en funksjon, som bolig, verksted, naust eller fjøs, får de også en fremtid.

Derfor støtter vi prosjekter som tar utgangspunkt i levende bruk. I hverdagsliv. I næring. I nye og gamle måter å være i kulturmiljøene på. Dette er ikke bare vern av fortiden. Det er utvikling av lokalsamfunn.

Ja, Kulturminnefondet gir økonomisk støtte. Men det er bare en del av bildet.

Like viktig er signaleffekten: At noen ser prosjektet ditt. Tror på det. Heier på deg.

For mange er det avgjørende. Det gir motivasjon til å fortsette når arbeidet blir tungt. Det gir legitimitet i møte med bank, kommune eller familie. Det gjør at flere våger å sette i gang. Kulturminnefondet er ikke til for å kontrollere deg. Vi er der for å få deg til å lykkes.

Vi ønsker flere søknader. Flere prosjekter. Flere mennesker som tar vare på kulturarven, på sin måte, i sitt tempo, med sine forutsetninger. Kulturarven vår er ikke noe som bare skal forvaltes. Den skal leves med. Og da trenger vi folk. Mange folk. Kulturminnefondet er en åpen dør for dem som vil ta ansvar, skape liv og føre historien videre. Du trenger ikke være ekspert. Du trenger ikke ha gjort dette før.

Du må bare være villig til å prøve.

Konsert med Monkey Plot 

av

I morgen, fredag 27. mars skal det være konsert med Monkey Plot hos Voi Voi. Konserten er i regi av konsertserien UTPOST. Monkey Plot er instrumental-trioen bestående av Christian Winther på gitar, Magnus Nergaard på bass og Jan Martin Gismervik på trommer. Bandet platedebuterte i 2013 med «Løv og lette vimpler», og fulgte opp med to studioalbum på plateselskapet HUBRO – «Angående omstendigheter som ikke lar seg nedtegne» i 2014 og «Here I Sit, Knowing All of This» i 2016.

For Monkey Plot er det interessant å dykke inn i essensen av de kjente gitar-bass-tromme-strukturene til den eksperimentelle rocken og den friere jazzen, jobbe mer demokratisk med elementene, og male-med store strøk. Også litt som å strekke ut kompet til en fiktiv singer-songwriter, at Monkey Plot er bandet bak som strekker ut elementene, snur opp ned på tidsforståelsen og instrumental-hierarkitet, og gir et nytt blikk på komp-strukturene. Eller sagt på an annen måte, skaper forgrunn av bakgrunnsmaterialer.

Bandet har turnert omfattende i Norge, Europa, Japan og Sør-Amerika, med høydepunkter hjemme på blant annet by:larm, Kongsberg Jazzfestival, Moldejazz og All Ears. I 2014 ble Monkey Plot kåret til Årets Unge Jazzmusikere under Moldejazz.

Monkey Plot har også samarbeidet med frijazz-saksofonist Frode Gjerstad, som på albumet Monkey Plot & Frode Gjerstad, turnert sammen med den svenske poeten og lydkunstneren Pär Thörn, den norske vokalisten Lisa Dillan, og ECM/SOFA-duo Vilde & Inga.

I 2025 slapp Monkey Plot det retrospektive albumet «2014-2019» – en plate bestående av live-opptak fra perioden tittelen viser til, også en periode for bandet hvor det var viktigere å spille live enn å gå i studio, satt sammen og produsert av Lasse Marhaug. Et album som også signaliserte nye planer for bandet. «En gjenfødelse å tro på» kalte Jazz i Norge-anmelder Arild R. Andersen det da Monkey Plot sto på scenen for første gang på fem år i Oslo i 2025.

Om konsertserien UTPOST:

UTPOST er en konsertserie initiert av folkemusiker Olav Luksengård Mjelva og jazzmusiker Tollef Østvang.

Målsetningen er å skape et mer regelmessig og sjangeroverskridende konserttilbud i Fjellregionen som spenner fra folkemusikk til jazz og fri-improvisasjon.