Kronikk

Noen ganger må fylkesmannen «gripe inn». Det er fordi vi bryr oss

av

Leserinnlegg av fylkesmann Frank Jenssen 

«Trøndelag skal være et godt sted å bo, vokse og virke – for alle.» Det er dette Fylkesmannens ansatte går på jobb hver dag for å bidra til. 

Du hører kanskje om oss når vi har ført tilsyn med eldreomsorg eller barnevern. Når vi har stanset et bygningsrådsvedtak som en nabo var uenig i, eller når det er diskusjon om rovdyr skal skytes. Fellesnevneren for disse og mange andre saker fylkesmannen jobber med, er at vi bidrar til at vedtakene fra Storting og regjering blir gjennomført lokalt. Fylkesmannen blir titt og ofte omtalt i media, derfor håper jeg at dette innlegget kan oppklare litt om hvem vi er og hvilken jobb vi har. 

Som statens forlengede arm i Trøndelag har vi i oppgave å bry oss om saker som er viktig for folk, for lokalmiljøet og vårt felles livsgrunnlag. 

Noe gjør vi selv, men vel så mye bidrar vi til at de 48 kommunene i fylket (38 fra årsskiftet) kan gjøre jobben sin. Det er kommunene som er den viktigste leverandøren av tjenester og velferd til oss alle i hverdagen. Vi veileder og informerer kommunene, vi gir støtte og bidrar til kunnskap og kompetanse blant kommunens fagfolk. Da er gjerne stemningen god.  

Men vi skal også føre tilsyn, og vi kan kontrollere lovligheten av kommunale vedtak. I tillegg kan vi avgjøre om klagen fra «fru Hansen» skal tas til følge. Andre ganger kan vi varsle innsigelse (si nei til) kommunens forslag om planer for bygging – for eksempel om det skal bygges på dyrkamark eller hvis viktige miljøinteresser rammes. I slike tilfeller er det ikke alltid god stemning som formidles. 

La oss holde oss til kommunene og Fylkesmannen: Hovedregelen er at kommunene bestemmer i eget hus. Trønderske kommuner gjør i all hovedsak en veldig god jobb, og de får egentlig for lite skryt! 

Men fra tid til annen fatter kommunen vedtak som, etter vår mening, ikke er i tråd med nasjonale føringer. Hvis det er arealplanlegging kan fylkesmannen fremme innsigelse, og da prøver vi å løse saken gjennom dialog eller mekling. Og de fleste saker løser seg! I andre tilfeller kan fylkesmannen sende saken tilbake til for ny behandling, men i ytterste konsekvens også oppheve kommunens vedtak. Sett opp mot summen av kommunale vedtak er det en svært liten andel saker fylkesmannen er «inne i» og – for å si det litt folkelig – overprøver. På den andre side kan det gi glede og lettelse for den bedriften eller familien som kanskje fikk gjennomslag for ‘sin sak’ på grunn av vår behandling, eller at vi som allmenhet kan glede oss over at miljø- eller naturverdier blir ivaretatt i tråd med nasjonal politikk. 

Ikke alle saker er like opplagte, og det finnes grensetilfeller. I saker hvor det er mulig å utøve det som kalles ‘fritt skjønn’, har Stortinget sagt at fylkesmannen skal legge stor vekt på hva kommunen mener. Det er et godt tegn på levende lokaldemokrati at kommunen bruker handlingsrommet som finnes. 

Men nasjonal lovgivning setter noen rammer, så hvis fylkesmannen stanser eller omgjør et kommunalt vedtak så skjer ikke dette ut fra eget forgodtbefinnende. Det er fordi det er vår jobb å se til at innbyggerne får ivaretatt sine rettigheter og at nasjonal politikk blir fulgt opp i Trøndelag. 

Vi liker best å være i forkant. Det er derfor vi er tett på kommunene. Vi kan sikkert bli bedre, men kommunene skal vite at vi er levende opptatt av å bistå dem i deres arbeid. 

Så neste gang du leser at fylkesmannen «griper inn» skal du vite at det er fordi vi bryr oss om Trøndelag og innbyggerne her – ikke for å være til bry.

Vi må legge til rette for alternative måter å bo og leve på

av

Leserinnlegg av Olav Sæter

I Røros kommune arbeides det nå med vår arealplan. Altså hvordan vi ønsker at kommunens landområder skal benyttes. I denne planen ønsker Røros Høyre at det settes av ett eller flere områder hvor det legges til rette for en alternativ måte å bo på, sammenlignet med et tradisjonelt boligfelt. 

Vi ønsker at det etableres hus i flere størrelser, både for enslige og barnefamilier. Rundt om i landet ser vi at minihus og småhus er populære. Det er både miljøvennlig og økonomisk fornuftig å ikke bygge større enn man har behov for. Vi tror at dette kan være en gunstig måte å bo på for flere. Fellesnevneren for husene er at de skal ha løsninger som er svært miljøvennlige. Videre bør det være mulig å dyrke grønnsaker til eget forbruk. Selv om noen av husene blir små, så er det viktig å opprettholde et samlet areal hvor slik dyrking er mulig.

Hvor en slik «landsby» skal plasseres på kartet må vi se nærmere på. Røros har som vi alle vet et kaldt klima, men ikke alle steder er like kalde. Derfor er det viktig å vite hvor det er mest gunstig klimatisk. Sola gir lys og produserer energi. Samtidig må området være gunstig for planteproduksjon, slik at vær og vind må tas med i betraktningen.

En slik satsing vil være gunstig for Rørossamfunnet fordi den vil gi oss en større variasjon i måter å bo på. Det i seg selv er en verdi som gjør oss mer attraktive for mennesker som ønsker å flytte hit. Høyre er opptatt av at folk i så stor grad som mulig skal få bo slik de selv ønsker. Derfor er dette et tiltak etter vårt hjerte!

Godt valg!

Olav Sæter

3. kandidat for Røros Høyre 

Stem SV for miljø og rettferdighet

av

Leserinnlegg av Christian Elgaaen, Hanne Hauge, Hilde Danielsen og Marianne Moseng Breigutu

SV er et rødt og grønt parti. Sentralt i vår politikk ligger å ivareta miljø og natur, bekjempe klimaendringer, og å bygge et samfunn med små forskjeller, sterke fellesskap og gode offentlige velferdstjenester.

Skal vi få ned klimagassutslippene, spiller kommunene en sentral rolle. Røros SV vil ta kampen for klima og miljø i alle saker. Røros kommune er på god vei, men det er fortsatt veldig mye vi kan og må gjøre. Vi må blant annet elektrifisere kommunens bilpark, bruke solcelleteknologi, si nei til snøskuterløyper, legge mer til rette for gange og sykling og redusere bruken av plast.

SV ønsker at Røros skal være et godt samfunn for alle. Vi vil redusere maksprisen på barnehage og sørge for nok plasser hele året, ansette flere innenfor helse og etablere en heltidskultur, øke ressursene til skolehelsetjenesten og styrke kulturen og frivilligheten. Vi må legge til rette for etablering av flere arbeidsplasser. Røros må utvikles videre som et flott sted å drive næring. Vi må ikke minst ivareta og forvalte de unike verdensarvverdiene våre.

Vi trenger rødt flertall for å bekjempe høyrepolitikken. I vår politikk skal vi avvise og jobbe mot privatisering, sentralisering, klimafornektere og høyrepopulisme.

SV ønsker fortsatt å være med og styre Røros på en framtidsretta og økonomisk forsvarlig måte. Vi vil sikre god velferd til alle og en ambisiøs klima- og miljøpolitikk. Vi ønsker at Røros kommune skal være en flott kommune å bo, arbeide og leve i.

Vi håper at du benytter stemmeretten din. Godt valg!

Christian Elgaaen

ordførerkandidat Røros SV

Hanne Hauge

andrekandidat Røros SV

Hilde Danielsen

tredjekandidat Røros SV

Marianne Moseng Breigutu

fjerdekandidat Røros SV

Tilsvar Roar Aksdal ‘Feil om leiepriser i Verket’ og om det det egentlig handler om

av

Leserinnlegg av Rob Veldhuis

Det Roar Aksdal skriver i sitt innlegg fra 5/9 på Rørosnytt om leieprisene handler i så fall om netto leiepriser (bl.a. fratrukket tilsynsvakter på dugnad) og informasjon jeg har tilsier at leieprisene i hvert fall var kr. 25,-/time høyere for sesongen 2018/2019 enn Aksdal oppgir. Slik jeg tolker det Roar Aksdal skriver, er leieprisene lavere for inneværende sesong.
Nå forstår jeg godt at han forsvarer selskapet, det skulle bare mangle i sin rolle som daglig leder i Verket Røros AS.

Men poenget er at den totale treningsavgiften er for høyt for barnefamilier og dette er Høyres listekandidat, Anette Trønnes, ønsket å få fram. Det er primært foreldre som vurderer å flytte ungene sin til nabokommunene der treningsavgiften er mye lavere. Jeg kan tenke meg at det er en dilemma for mange fordi de ønsker at ungene sine kan være sammen med vennene sine…   

Én av grunnene at treningsavgiften er så høy er at leieprisene stadig har økt mens kommunens tilskudd til Idrettsrådet har stått stille i mange, mange år. Før var det slik at en lavere leiepris kompenserte på en måte for lite kommunalstøtte. Men da Verket Røros AS måtte gjøre noen grep for å snu det negative driftsresultatet, gikk leie opp.
Kostnader for idrettslagene gikk altså opp uten at Idrettsrådet fikk tilsvarende mer tilskudd fra kommunen. Det førte til at samlede treningsavgift gikk opp for barnefamilier!

Siden kommunen ikke har muligheten til å pålegge Verket Røros AS å fakturere en lavere leiepris, mener Røros Høyre at kommunen må tå andre grep for å faktisk gjøre noe med de alt for høye treningsavgifter. I et kommunestyremøte tidligere i år fremmed Røros Høyre derfor et forslag til å øke tilskuddet til Idrettsrådet slik at akkurat treningsavgiften til barnefamilier kunne senkes. Dessverre fikk vi da ikke gjennomslag for forslaget.

Røros Høyre vil jobbe videre for å få økt tilskuddet til Idrettsrådet og for å få ned leiepriser slik at treningsavgifter kan gå ned for barnefamilier!

Rob Veldhuis, ordførerkandidat Røros Høyre

Feragens´ Fake News

av

Leserinnlegg av Guri Heggem

Jeg hadde tidlig i valgkampen bestemt meg for å prøve å ikke kommentere de andre partienes politikk og utspill, men heller prøve å få fram Senterpartiets politikk og de verdiene jeg står for. MDG på Røros har tydeligvis lagt seg på en annen linje og Hanne Feragens innlegg om skolevalg kan ikke stå uimotsagt. Først og fremst fordi uttalelsen inneholder feil, men også på grunn av måten dette er formulert på. 

MDG´s Hanne Feragen skriver i et leserinnlegg at det bare er Arbeiderpartiet som har ungdomsparti på Røros. Tidligere denne uka ble så godt som alle partier, Ap og SV i særdeleshet, uthengt.  Enkeltpersoner ble kalt hyklere og løgnere og beskyldt for å drive med fjolleri i en åpen debatt arrangert av Rørosnytt. En retorikk og en debatteknikk langt under det nivået jeg ønsker å diskutere politikk på. 

Her er fakta til Feragen: Senterungdommen er stiftet og eksisterer i alle høyeste grad på Røros. Det er feil at Røros bare har ett ungdomsparti. Senterungdommen var forøvrig det eneste partiet som stilte med en lokal representant i skoledebatten, noe som vi i lokallaget her er svært stolt av. Hele Røros trenger engasjerte ungdommer. Hele Røros trenger AUF og hele Røros trenger Senterungdommen. Blir det enda et ungdomsparti stiftet her skal jeg være den første til å applaudere. 

Feragen henger videre ut Ap sin elendige klimapolitikk. Andre enn meg kan få svare på det, jeg er mest opptatt av å få fram Senterpartiet sin klimapolitikk (for det har vi faktisk, enten du tror det eller ikke Feragen), Røros Sp har bl.a. i sitt program mange gode lokale tiltak. Vi vil bl.a.: 

  • Bruke tiltakene i klima- og miljøplanen aktivt
  • Redusere bruk av engangsplast
  • Utnytte hele kommunens energipotensiale, spesielt når det gjelder kommunens ressursgrunnlag på bioenergi

Lista vår er lengre enn dette, jeg har til gode å se at MDG på Røros har noen lokale konkrete tiltak i sitt valgprogram. Jeg anbefaler Hanne Feragen om å lese seg opp på lokale forhold i stedet for å lese opp ferdigskrevet dommedagspropaganda fra Ring 3. I stedet for å henge ut folk og skape splid bør du heller prøve å juble litt mer, prøv å heie på de som engasjerer seg i lokalsamfunnet sitt i stedet for å gjøre narr. Prøv å gi honnør til de som faktisk gjennomfører gode lokale og konkrete tiltak, jeg tror det fungerer bedre. Godt valg! 

Guri Heggem

Ordførerkandidat

Røros Senterparti 

Flere fullfører, færre er borte fra skolen

av

Leserinnlegg av Rob Veldhuis, Anette Trønnes og Siri Holm Lønseth

Fraværsgrensa er en suksess. Nå er det på tide at SV blir med på å fokusere på hvordan skolen skal bli enda bedre. 

Etter at fraværsgrensa ble innført i 2016 har fraværet i videregående skole sunket med 20%, nedgangen er størst på yrkesfag og for elevene med høyest fravær har det sunket med 30%. Færre elever får «ikke vurdert» i et eller flere fag, færre elever slutter og flere elver fullfører og består. 

Etter to skoleår har ordningen gått seg godt til, det er rom for at kronisk syke elever bruker egenmelding og man trenger ikke dokumentere fraværet før man kommer til 10%. Det har hele veien blitt jobbet med å gjøre ordningen så god som mulig. Om den informasjonen ikke når ut til elevene må fylkeskommunen jobbe med å gi bedre informasjon. I stede for å prøve å reversere noe som funker må vi jobbe med hvordan vi kan gjøre skolen enda bedre for alle elever. 

Det finnes mange grunner til at noen har hatt høyt fravær, men skolen kan ikke hjelpe til med noen av disse uten at eleven er på skolen og i kontakt med skolen. Elever som står i fare for å falle fra må følges opp tettere, ikke være hjemme alene. Høyre vil styrke skolehelsetjenesten og oppfølgingen av elever som sliter på skolen. Mange elever har allerede et høyt fravær eller et dårlig utgangspunkt for å gjennomføre videregående når de kommer fra ungdomsskolen, derfor må vi styrke samarbeidet i overgangen til videregående. 

Flere fullfører videregående skole nå enn tidligere, men det er en vei igjen å gå. Høyre har et mål om at innen 2030 skal 9 av 10 gå ut med vitnemål eller fagbrev. Da må vi starte med tidlig innsats, gjøre skolen bedre tilpasset arbeidslivet og fortsette kompetansehevingen hos lærerne. 

Rob Veldhuis, ordførerkandidat Røros Høyre

Anette Trønnes, 2. kandidat Røros Høyre

Siri Holm Lønseth, fylkestingskandidat Høyre

Å sette mennesker ut på anbud

av

Leserinnlegg av Ann Elisabeth Hansvold

For fem år siden besluttet regjeringen å sette Nav – tiltakene ut på anbud. Det innebar at kommersielle selskap ( det motsatte av ideelle selskap), og som har profitt som formål, kunne konkurrere om kontrakter som tidligere var forbeholdt forhåndsgodkjente attføringsbedrifter. 

Dette anbudssystemet er politisk bestemt, og Nav stiller kriterier ved anbudskonkurransen. Er det nå på tide ( overtid ) å gå gjennom kriteriene Nav stiller? For hva skjer i dag? Nav`s anbudssystem presser veiledere hos private kursleverandører ut i en utrygg situasjon med korte arbeidskontrakter, dårlige lønnsvilkår og begrensede velferdsrettigheter! Det finnes ingen forutsigbarhet i systemet der alle jobber blir lagt på vektskåla hvert fjerde år. Det er et stort paradoks at anbud på Nav – tiltak skaper utrygge jobber for dem som har til oppgave å lose jobbsøkere inn i arbeidslivet. Det minste man da bør forvente er at det blir gjort grundige undersøkelser av holdbarheten i argumentet om at anbud gir billigere tjenester. FOR det store argumentet for å ha det slik er at anbud gir billigere og bedre tjenester til dem tiltaksarrangørene skal hjelpe ut i arbeidslivet. Med andre ord: Usikre jobber for ansatte i tiltaksbransjen er prisen som må betales for at de skal lykkes med å skaffe gode, varige jobber til andre.  Men størrelsen på transaksjonskostnadene knyttet til anbudsrundene for Nav – tiltak er ikke kjent. Man trenger imidlertid ingen grundig studie for å konkludere med at disse kostnadene må være betydelige. Hvordan kan kvaliteten på tjenestene bli bedre og billigere ved et slikt system? Det finnes heller ingen dokumentasjon som viser at dette blir billigere. 

Samfunnsøkonomisk kan det umulig bli billigere – fordi mennesker lever i en utrygg arbeidssituasjon og i et vedvarende stress hvor en ikke vet sin egen arbeidssituasjon fra hvert fjerde år. Og disse skal bistå andre mennesker, med forutsigbarhet, en god relasjon slik at endring i positiv forstand kan skapes i den enkeltes liv. Vi vet at jobbsøkere som får plass i et Nav –tiltak noen ganger har gått en lang vei. De har prøvd mye forskjellig for å få en jobb de evner og ha. For en del av disse er det å lykkes med det,  direkte  knyttet opp til å ha en trygg oppfølging med gode, faglige dyktige folk som forstår disse sammenhengene og som ikke trekker opp stigen etter seg. Tid er et stikkord her. En vei inn i arbeidslivet er for noen lang – da trenger man tid og stabile folk på veien – i Nav, i andre ulike instanser og også selvsagt om man er i tiltak. Når gode hjelpere blir herjet med på denne måten – som sittende regjering glatt har lagt til rette for, og som dessverre Nav nå er med på å underbygge blir det helt feil – SNU! Det går i gal retning. 

Så – anbudssystemet er politisk bestemt og regjeringen bør derfor ta initiativ til en evaluering av økonomien i slike Nav – tiltak ut på anbud. Dette regnestykket må inkludere alle transaksjonskostnader. Hvis regjeringen nøler, bør Nav selv engasjere uavhengige forskere til å regne på dette. Slik systemet er nå virker det som en langt mer fornuftig måte å bruke penger på. 

Ann Elisabeth Hansvold, leder Holtålen Arbeiderparti

Røros Venstre vil jobbe for en bedre skole

av

Leserinnlegg av Kari Kluge

Barn lærer mer når de har det bra. En god skole er en skole der barna trives. Alle barn fortjener lærere som gir dem mulighet til å skape sin egen framtid. Vi mener lærere skal bruke mer tid på barna og mindre på byråkrati. Dette kan gjøres ved å sørge for at sektor for oppvekst får flere ressurser for å styrke faglig kompetanse i skole og SFO Nasjonalt programfester Venstre at vi ønsker å legg til rette for mer videreutdanning for lærere.

Røros Venstre mener det skal settes krav til kompetanse for vikarer og assistenter i grunnskolen. Vi er opptatt av at barn som faller utenfor skal få hjelp på et tidlig tidspunkt. Dette forutsetter at skolen har ressurser og kompetanse til å fange opp signaler tidlig. Vi ønsker å gi alle elever de samme mulighetene i forhold til sosial og faglig utvikling.

Et virkemiddel vil være å legge til rette for at der serveres et varmt måltid til alle elever i 1 – 10 klasse hver dag. Røros Venstre er opptatt av å skape et skolemiljø med fokus på utvikling og kompetanser. Skolen må lytte til næringslivet behov for kompetanse, og ta dette med seg inn i undervisning på ungdomsskole og videregående. Vi vil jobbe for et nært samarbeid mellom skole og næringsliv. Røros Venstre støtter arbeidet med etablering av Folkehøyskole på Røros.

Kari Kluge 2 kandidat Røros Venstre. 

Et løft for jernbanen i Trøndelag

av

Leserinnlegg av Sophie Gjesdahl Noach 

– Venstre har fått gjennomslag for en stor satsing på kollektivtilbudet, samtidig som vi sikrer at trafikken inn til byene ikke skal øke. Dette er en avtale som vil bidra til bedre byer og mer miljøvennlig transport over hele landet, som vi er veldig stolte av, sier Venstres leder Trine Skei Grande. Denne avtalen inneholder også 250 mill. kroner øremerket til kollektivtiltak i distriktene, blant annet for å sikre bedre busstilbud.

Det er også med glede jeg som Venstres 1. kandidat kan lese på adressa.no i dag at regjeringen har varslet et løft for jernbanen i Trøndelag i statsbudsjettet for neste år, og at de vil utløse opsjoner i trafikkavtalen som er inngått med SJ Norge. Det betyr ekstra avganger på Rørosbanen. En økning som gir totimersfrekvens hele driftsdøgnet og en økning fra 3 til 4 avganger på hverdager mellom Røros og Trondheim, kaldt lunsj til lunsj tilbudet.

I 2021 skal det komme 14 nye hybrid togsett som skal brukes både på Rørosbanen og Trønderbanen.  Det håper vi vil bety økt komfort som er tiltrengt på Rørosbanen. I følge Jernbaneverket vil SJ fortsette med å utvikle togtrafikken i Norge og SJ-direktøren sier de gjennom den norske konkurransen er blitt tvunget til å tenke nytt. «Det går på alt fra hva slags mat vi skal tilby til hvordan vi kan sikre bedre mobil- og internettdekning.»

I arbeidets rett den 19. august 2019 sto det også å lese at tog interessen har eksplodert, men at reisende klager over dårlig tilbud. Rekordmange nordmenn dro på togferie i sommer og Interrail-billetter økte med 35 % ifølge tall fra Entur. 

I tillegg til turisttrafikk må vi også markedsføre oss mot pendlere og sørge for en høyere standard for alle reisende. Jeg har selv pendlet mellom Røros og Trondheim i to år. Så lenge det var mulig, foretrakk jeg å ta toget fremfor bilen fordi jeg kunne slappe av, lese eller jobbe. Jeg behøvde heller ikke tenke på været eller dekkskifte. Toget har mange fordeler for en pendlere som kan benytte reisetiden effektivt. Hvis SJ Norge innfrir på økt komfort og bedre tilretteleggelse med mobil- og internettdekning er vi et stykke på vei.  

Vi må nå kjempe videre, og rådføre oss med lokalt nærings- og reiseliv, operatører og driftsledelse for å finne løsninger innenfor de rammene vi har. Vi må være kreative, og kan som en mulighet undersøke, om tre av de 14 nye togsettene, som skal hensettes på Støren over natten, kan ta kvelden på Røros istedenfor. 

Sophie Gjesdahl Noach, ordførerkandidat Røros Venstre 

Røros Høyre’s ordførerkandidat Rob Veldhuis

av

Leserinnlegg av Mona W Slettum

Ved årets kommunevalg i Røros Kommune står vi foran et stort skifte. Omtrent alle partier har nye ordførerkandidater og listene er fylt opp med noen kjente, erfarne politikere, noen mindre kjente men likevel erfarne politikere og noen kandidater er helt ny i politikken og dermed også ny på et parti’s liste. 

Rob Veldhuis.

Å gjøre et valg er ikke enkelt, og spesielt ikke når valget du skal gjøre innebærer endringer for Røros Kommune. Den og de som styrer kommunen vår har direkte innflytelse på hvordan jeg som innbygger får det i de kommende 4 årene, og da blir for noen ordførerkandidaten viktigere enn partipolitikken og valget kan blir vanskelig – iallefall om man ikke kjenner kandidatene godt. 

Å styre Røros Kommune bør sammenlignes med det å styre en stor, norsk bedrift mener jeg. Alle bedrifter, også kommunene må gjøre seg i stand til å være med på de endringer som skjer i verden idag. Endringer innenfor teknologi, klima og miljø skjer hurtigere og i mye større skala enn tidligere. Gjennomføringsevnen må økes og det må tenkes nytt.  

For å være med på disse endringene og møte kravene fra en verden i hurtig omstilling,  bør vi i Røros Kommune gjøre som enhver konkurranse dyktig bedrift ville gjort. Vi må tørre å gjøre et valg som gir oss andre forutsetninger for å styre kommunen og det gjør vi ved at vi endrer deler av den politiske topp ledelsen.  Nye krefter tenker nytt og vil bidra til et skifte som er sunt for lokalsamfunnet og innbyggerne i Røros Kommune.

Røros Høyre’s ordfører kandidat, Rob Veldhuis har bodd på Røros i snart 15 år. Han kommer fra Nederland og har familile her på Røros. Han er gift og hans kone jobber i privat næringsliv på Røros og deres 2 barn går på Røros Skole. Rob har internasjonal erfaring og  er åpen og lyttende til andres ideer. Han er målrettet, engasjert og har stor arbeidskapasitet. Gjennom sitt arbeid som gründer og selvstendig næringsdrivende har Rob et stort nettverk i ulike fagmiljøer innenfor både privat og offentlig sektor. 

Når Røros Høyre ønsket Rob som sin ordførerkandidat til kommunevalget iår er det fordi vi vet at han er særdeles dedikert og jobber målrettet, hardt og langsiktig overfor fylkes- og stortingspolitikere for å få gjennomført de saker som er til det beste for Røros Kommune. 

Rob sammen med Røros Høyre ser viktigheten av at vi endrer oss, tenker utenfor gitte rammer når det er nødvendig og at vi har innbyggernes interesser i fokus – ved å lytte til velgerne våre og gjøre de endringer som trengs. De viktigste endringen vi kan jobbe med, er å øke inntektene til Røros Kommune ved å jobber for et økt innbyggerantall og å redusere utgiftene til Røros Kommune ved å redusere lånegjeld og å kombinere privat og offentlig drift av lovpålagte tjenester for å holde driftskostnader på et så lavt nivå som mulig men likvel tilby gode, lovpålagte tjenester.

Røros Høyre og jeg er klar for et skifte! Er du også? – stem Røros Høyre 9.september!  

Leder Røros Høyre 

Mona W Slettum 

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.