Under årets Handverkdager har Hyttklokka fått et løft. I dag ble Hyttklokka tjærebredd. Det er kurset » Tjære og tjærebreding» som har jobbet med Hyttklokka.
Morten Leer som er byggningsvernhåndverker hos Rørosmuseet og Byggningsvernsenteret, sier at de også har tjærebredd sakristiet på Røros kirke.
https://vimeo.com/355542917
Kurset gir innføring i fremstillingsmåter og kvaliteter av tjære, og tradisjonell bruk av tjære på tak og vegger. Kursdeltakerne får innføring i tradisjonell bearbeiding, innkoking og påføring av ren milebrent tretjære. Historiske bruk av tilsatsmaterialer som kull og sand som på Røros kirka, og pigmentering av tjære er også tema. Deltakerne får prøve ut påføring av tjære på overflater med ulike teksturer og overflater. Den praktiske delen av kurset har vært på taket til sakristiet på Røros kirka og på Hyttklokka.
Instruktør på kurset er Ole Jørgen Schreiner som er snekker ved Norsk Folkemuseum og Riksantikvarens rådgiver når det gjelder tjære.
Handverksdagene pågår for fullt både utenfor og inne i Kurantgården. I år blir Handverksdagene arrangert for 20. gang på Røros. Over 70 håndverkere fra hele Norge er samlet til kursdager til og med søndag. Alle instruktørene er nestorer innen sine håndverksdisipliner, og alle kursene er fulltegnet.
Avdelingsleder for Bygningsvernsenteret, Berit Bakosgjelten sier at det blir markering av 20-årsjubileet i dag.
https://vimeo.com/355539340
Berit Bakosgjelten
Jubileumsmiddagen blir servert i Raugarasjen i Kurantgården. I alle år har lunsj og middag under Handverksdagene blitt servert på Kaffestuggu. Til jubileumsmiddagen i kveld flytter Kaffestuggu til Kurantgården og serverer jubileumsmiddagen der.
Bygningen som Raugarasjen er i ble satt opp mellom 1948 og 1954 som garasje, bilverksted og lager for Røros Kobberverk.
Styremedlemmar: • Knut Aastad Braathen • Elisabeth Sjo Jespersen • Kjetil Reinskou
Det nye styret er utnemnt med verknad frå 27.juli 2019. Styret har fire års funksjonstid.
Kulturminnefondet er ei reindyrka tilskotsordning og eit lågterskeltilbod for private eigarar av verneverdige kulturminne. Sidan starten i 2002 er det gjeve støtte til 5500 restaureringsprosjekt over heile landet.
– Vi gler oss til å ta fatt på oppgåvene som ventar i Kulturminnefondet, seier styreleiar Tine Sundtoft. Ho er opptatt av å utvikla eit godt samarbeid med dei private eigarane av kulturminna, der «vern gjennom bruk» vil vere ein viktig strategi for arbeidet framover.
Kulturminnefondet er direkte underlagt Klima- og miljødepartementet. Kulturminnefondets administrasjon er lokalisert til Røros.
Ett kulturminne i Røros er Hestkletten gruve. Etter igansettelsen av Gamle Storwartz gruve i 1646 begynte verket å skjerpe etter nye malmforekomster i Storwartzområdet. Hestkletten gruve blir nevnt første gang rundt 1660.
De første driftsårene hadde Hestkletten gode resultater. Hestkletten og Christianus Quintus gruve ble drevet på samme malmforekomst.
I 1756 ble Hestkletten nedlagt. Gruva kom i drift igjen noen år tidlig på 1900-tallet, og i 1905 ble den slått sammen med Quintusgruva ved et gjennomslag.
Det har blitt fortalt at arbeidere som ved Nye Storwartz noen ganger gikk via Quintusgruva og Hestekletten for å slippe å gå over Quintushøgda når det var dårlig vær.
I sommer er Hestkletten gruve ett av stedene som deltakerne i Stolpejakten kan besøke. Der er stolpe nummer 35 plassert.
Rørosmuseet søker etter statister til foto- og filmopptak. I august trenger de både barn og voksne som kan tenke seg å være med på foto- og filmopptak til tre ulike anledninger, i Olavsgruva og Røros sentrum.
https://vimeo.com/354185172
Avdelingsleder for verdensarv og formidling ved Rørosmuseet, Per Øyvind Riise.
Til hver seanse trenger museet 8 personer som kan være med i en 3 times økt. Det skal lages noen små reklamefilmer om hvilke tilbud som publikum møter på Røros. Man skal være deltaker på en Bergstadvandring. Være med på en omvisning i Olavsgruva, og ellers være mennesker i bildene.
– Bildene blir så mye, mye bedre med folk og levende mennesker med, og at det ikke bare er bygningene og gruva man ser, sier Per Øyvind.
Filmene skal brukes til promotering av Røros som reisemål gjennom Destinasjon Røros.
– Men det er den type filmmateriale som er godt å ha for oss også når det gjelder å vise hva det er vi tilbyr, sier Riise.
Foto
Fotoprosjektet er i tilknytning til at all verdensarv i Norge nå blir ordentlig gjennomfotografert av en profesjonell fotograf. I den forbindelsen ble det i vinter tatt bilder med snø og litt kulde, nå er tiden kommet for å ta bildene uten snø. Til det prosjektet trengs det noen som kan stille opp som en del av fotograferingen av verdensarven.
Det er ikke bare nå i august at Rørosmuseet trenger statister.
– Vi ser at dette er noe som dukker opp stadig oftere. Så det ideelle for oss hadde vært at alle som kunne tenke seg egentlig å bli forespurt å stille opp mot en liten kompensasjon og gleden av å være med på et fellesprosjekt. Dersom de melder seg kan det nok fort dukke opp muligheter også senere i høst og i tiden som kommer, der det på nytt vil være behov for noen som kunne tenke seg å stille opp for oss, sier Riise.
Han ønsker at listen med interesserte blir lang. Dette gir folk mulighet til å vise frem hvor glad man er i Bergstaden.
– En del av det vi gjør som museum og verdensarvsenter er jo det å prøve å dra med folk i formidlingen av verdensarven og historien vår her. Det skal ikke være slik at det bare er på museet du møter formidlingen. Vi ønsker at alle skal ha en liten aksje både i det å ta var på og formidle verdensarven. Det å stille opp på denne måten her sånn det tenkjer vi også kan være en måte å involvere folk i det vi gjør her på museet, sier Per Øyvind.
De som ønsker å være statist kan melde sin interesse på Rørosmuseet sin Facebook-side. Man kan sende en e-post til Rørosmuseet, ta kontakt med Solfrid på museet eller ta kontakt med museet. De første filmene skal tas opp onsdag 21. august.
– Vi håper da å ha på plass en liten gjeng som kan være med på de filmopptakene som skal gjøres, sier Per Øyvind.
Riise håper på stor variasjon blant de som melder seg på som statister. Rørosmuseet skal være et museum for alle. Her er det plass for små barn, store barn, ungdommer og eldre, alle som kan tenke seg å stille opp for å bli tatt bilde av og filmet til det beste for Røros og Rørosmuseet.
21. – 25. august 2019 arrangeres Handverksdagene på Rørosmuseet for tjuende gang – et samlingspunkt for alle med interesse for antikvarisk handverk. Tilbakeblikk på disse tjue årene gir også et bilde på utviklingen i norsk bygningsvern: Fra en tid hvor bygningsvern handlet om kampen mot modernisering, der bevaringsverdige enkeltbygg ble reddet gjennom fredningsvedtak eller ved å flytte dem til friluftsmuseene, til i dag hvor det svært mye av bygningsvernet skjer gjennom at huseierne selv ønsker å ivareta sine hus etter antikvariske prinsipper.
Bygningsvernsenteret på Rørosmuseet har fulgt denne utviklingen på tett hold. Stadig mer av virksomheten handler om å bygge kompetanse hos huseiere om hvordan deres verneverdige bygninger kan ivaretas, og å øke både kapasiteten og kompetansen hos handverkerne gjennom kurs og videreutdanning. I samme periode har også det vært en aktiv oppbygging av ulike offentlig tilskuddsordninger og velvillige fond for å sette private huseiere i stand til å ta vare på kulturarven vår. I Rørosregionen har Uthusprosjektet muliggjort en lang rekke istandsettingstiltak siden 1996, og siden etableringen av Kulturminnefondet på Røros i 2003 har mange millioner kroner blitt fordelt nasjonalt.
«En god eier og kompetente håndverkere betyr alt for et hus. I 20 år har Bygningsvernsenteret på Røros gjennom Handverksdagene på en enestående måte gitt håndverkere og eiere kunnskap og inspirasjon til godt bygningshåndverk. Dette er bygningsvernets alfa og omega,» sier riksantikvar Hanna Geiran.
I tiden da bygningsvern var noe man møtte på friluftsmuseer som Norsk Folkemuseum eller Maihaugen, var det i hovedsak ved museene man fant kompetanse om antikvarisk handverk. I dag må denne kompetansen finnes hos alle de handverksbedriftene som utfører oppdrag for private huseiere – ofte med offentlig støtte.
«Vi ser konkrete resultater av Handverksdagene på våre prosjekter over hele landet. Dyktige håndverkere som har hentet inspirasjon og kunnskap på Røros», sier Simen Bjørgen i Kulturminnefondet. Han tror at utvikling av kompetanse og veiledning på ny eller videreført bruk av kulturminner som settes i stand, vil bli viktige tema i årene som kommer.
I denne utviklingen har Handverksdagene ved Rørosmuseets bygningsvernsenter vært en viktig bidragsyter. Her har handverkere innen ulike bygningsfag vært samlet årlig for å utveksle erfaringer, lære av de gamle mestre, og et fellesskap for mange små handverksbedrifter, forvaltere og eiere av verneverdige kulturminner. Kompetente handverkere betyr ikke bare godt istandsettingsarbeid, men er helt vesentlig for å øke kunnskapen om bygningshistorien vår. Gjennom arrangement som dette samles, diskuteres og spres kunnskapen, og Rørosmuseet forvalter denne kunnskapen for økt innsikt i vår egen historie.
20-årsjubileumsutgaven av Handverksdagene inneholder praktiske kurs i bruk av leire, tjærebreding, taktekking med naturens materialer og finsmed-teknikker. Kursene er for lengst fulltegnet, men arrangøren oppfordrer alle som er interessert i antikvarisk handverk til å ta turen innom Bygningsvernsenteret for å få en opplevelse av det beste fra tradisjonshandverkene i lukten av tjære og trekull i smia.
På Kvegutstillingen på Bjørnstrup-Hagen i 1894 fikk oksen Njord II 1. premie. Oksen ble en viktig avlsokse, og alle STN-dyr i dag stammer fra Njord II. På lørdagens utstilling ved Kvitsandtjønna var det med en okse, oksen Grom.
Nedenfor er en oversikt over hvordan okselinja har gått fra Njord til Grom gjennom 12 generasjoner på 125 år. At det ikke har gått mer enn 12 generasjoner skyldes i hovedsak at nedfrysing av sæd kom i gang på 1960-tallet. Far til Grom ble født for snart 45 år siden.
Njord II 19.
Njord II 19 ble født i mars 1893 hos Peder O. Sandnes, Jensvoll, Glåmos. Oksen fikk 1. premie. I 1894 ble oksen solgt til Røros Kvægavlsforening for kr 130,-. Njord II ble slaktet i 1899, den var for tung, sen og sint.
«Lys blåroset okse» ble født hos Peder O. Sandnes, Jensvoll, Glåmos. Oksen var ikke utstilt.
Njord III 72.
Njord III 72 ble født i mars 1897 hos Peder O. Sandnes, Jensvoll, Glåmos. I 1899 ble oksene solgt til Røros Kvægavlsforening for kr 170,-. Oksen ble slaktet i 1906 på grunn av alder.
Njord V 155
Njord V 155 ble født 22. april 1905 hos Lars H. Prytz, Røros. I 1906 ble oksen solgt til Røros Kvægavlsforening for kr 190,-. Oksen fikk 1. premie og ærespremie for fremragende avkom. Njord V ble slaktet i 1916 på grunn av alder.
Håkon Aursund 259
Håkon Aursund 259 ble født 18. november 1910 hos Nils O. Krog, Røros. Oksen ble solgt som kalv til Magnus Engzelius, Røros. Håkon Aursund ble solgt i 1912 til Aursund Feavlslag i Brekken for kr 300,-. Oksen fikk 1. premie. Han ble slaktet i 1921 på grunn av alder.
Knut 464 ble født 19. oktober i 1918 hos Abraham O. Brynhildsvoll, Evavoll, Brekken. Knut ble solgt som kalv til Magnus Engzelius, Røros. I 1920 ble oksen solgt til Lo feavlslag, Oppdal for kr 1650,-. Knut fikk 2. premie. Oksen druknet i elva Driva sommeren 1924.
Håmann 686.
Håmann 686 ble født 26. desember 1924 hos Ole J. Lien, Driva, Oppdal. Oksen ble i 1926 solgt til Elvdal feavlslag, Meldal for kr 575,-. I 1935 ble Håmann solgt til Haugen feavlslag, Oppdal. Oksen fikk 1. premie. Håmann ble slaktet i juni 1939.
Krans Forsetmo 4679 ble født 27. januar 1940 hos Mikal Nestavold, Oppdal. Oksen ble solgt til Forsetmo feavlslag, Singsås i 1942. Krans fikk 2. premie. i 1948 ble oksen slaktet.
Bligutt Meldal 5299 ble født 29. desember 1943 hos P.O.Sandrød, Bjørgen, Singsås. Oksen ble i 1945 solgt til Øvre Meldal feavlslag, Meldal. Bligutt fikk 2. premie. I 1950 ble oksen slaktet fordi den var vanskelig å handtere.
Lykkemann 5429.
Lykkemann 5429 ble født 31. oktober 1946 hos Anders Stene, Grindal, Rennebu. Oksen ble solgt i 1948 til Trond feavlslag, Oppdal. Lykkemann var utleid til Avslaget for STN i perioden 1955 – 1959 (semin). Oksen fikk 2. premie, 2. qavkomspremie, indeks 120. I 1959 ble Lykkemann slaktet på grunn av alder. Slaktevekten var 423 kilo.
Jo Sing 8197.
Jo Sing 8197 ble født 2. april 1954 hos Kristian Digre, Singsås. Oksen ble solgt til Nordre Engerdal feavlslag, Engerdal i 1955. I 1959 ble Jo Sing solgt til Avslaget for STN (semin). Oksen fikk 1.premie, 1. qavkomspremie, indeks 111. I 1965 ble oksen slaktet på grunn av alder. Slaktevekten var 454 kilo.
Jo Langen8985 ble født 3. mars 1965 hos Karen og Edvard Langen, Røros. Oksen ble solgt som kalv til Avslaget for STN (semin).
Eri Nero 9013.
Eri Nero 9013 ble født 23. november 1974 hos Berit og Erik A. Nerhoel, Lønset, Oppdal. Eri Nero ble solgt som kalv til Avlslaget for STN (semin).
Grom 40866. Foto: Tove Østby
Grom 40866 er oksen som deltok på helgas jubileumsutstilling ved Kvitsandtjønna. Grom er født 14.januar 2018 hos Atle Mens, Fannrem.
Grom på jubileumsutstilling. Foto: Tove Østby
Historisk kilde og historiske foto: Utstillingskatalogen for jubileumsutstillingen.
Førstkommende lørdag, 10. august blir 125-årsjubileet for Røroskua markert med ei utstilling ved Kvitsandtjønna på Røros. Det er Avslaget for STN i samarbeid med Røroskuas venner som inviterer til jubileumsutstilling. Det er STN som har det faglige ansvaret for å videreføre den gamle rasen. Et arbeid som er støttet av Røroskuas venner.
Jubileumsdagen starter rundt klokken 9, da skal Rolf Petter Tørres gå med dyrene sine fra Sjømyra – nedover til Kølplanken – over brua – over Malmplassen – ned Lorentz Lossiusgaten – opp Finneveta, der kommer Torill Moland fra Austmarka og blir med i kortesjen som går videre gjennom Stengelveta forbi Domus Kjøpesenter og til «Sirkustomta».
-Dette kan være den siste marsj av Røroskyr gjennom Røros. Det kan også være det siste fesjået, sier Reidun Roland i Røroskuas venner.
4. juni 1893 Røros Kvealvslag stiftet. Røroskuas dag blir arrangert så tett opp til den datoen som mulig første helgen på juni. Det er 9 deltakere på 125-årsjubileet. 34 dyr som kommer fra bl.a. Austmarka, Drevsjø, Rendalen, Dalsbyga, Glåmos og Røros.
Det blir høytidelig åpning av utstillingen ved Fylkesordfører Tore O. Sandvik. Mary Barthelemy skal spille neverlur og bukkehorn. Det er fire dommere som skal foreta «missekonkurransen». Alle deltakere får en jubileumstallerken som er laget av Potteriet Røros.
Det er Røros Sanitetsforening som står for matserveringen til de tobeinte. Sanitetsforeningen selger kaffe, sodd og vafler.
-Sanitetsdameme er på plass der det skjer postive ting, sier Roland.
Dyrene får servert høy fra Sølendet, engfor som ble kjørt ned fra Sølendet i fjor. Røros Brannvesen stiller opp med tankbilen slik at dyrene får vann.
Røros kvægavlsforenings utstilling på Røros i 1894. Foto: Iver Olsen/ Rørosmuseet.
I Røros er det mange flotte og historiske steder man kan gå tur til. Et idyllisk turmål er Skårhåmmårdalen. I sommer er Skårhåmmårdalen et av turmålene i Sofakampen. Turmålet er presentert slik:
Skårhåmmårdalen er en ”canyon” som ble dannet under siste istid for ca. 10000 år siden. Området ligger 3 km vest for Bergstaden. Gå fra Gamle Kongevei. I bunnen av canyonen ligger det en idyllisk sjø. Langs innsjøen går det fin sti inn til Lysthuset. Stier og lysthus ble anlagt i forrige århundre, da Skårhåmmårdaløen var et ettertraktet forlystesområde for Bergstadens bedrestilte. Lokalklimaet i Skårhåmmårdalen er gunstig, og det vokser flere varmekjære planter her, bla rips og firblad.
Her er noen glimt fra Skårhåmmårdalen sommeren 2019:
2. juni i 1894 holdt Røros Kvægavlsforening sin første krøtterutstilling på Røros. Utstillingsplassen var på Bjørnstuphagaen, og 140 dyr ble bedømt. denne utstillingen var starten på arbeidet med å utvikle det gamle fjellfeet som fantes i Rørostraktene. De neste 50 årene ble det holdt en rekke utstillinger der kyr og okser ble bedømt.
Røros kvægavlsforenings utstilling på Røros i 1894. Foto: Iver Olsen/ Rørosmuseet.
Da nye avlsmetoder avløste de gamle, ble det opprettet et eget avslag for hele raseområdet i Trøndelag og Nordland der det fantes varianter av det gamle fjellfeet. Slik oppsto det nye navnet Sidet trønderfe og nordlandske, STN.
Jubileumsutstilling
Det faglige ansvaret for å videreføre den gamle rasen er det avlslaget for STN som har. Et arbeid som Røroskuas venner støtter. Lørdag 10. august skal 125-årsjubileet for Røroskua markeres med ei utstilling ved Sandtjønna på Røros. Dette er ei utstilling som er åpen for publikum. Det er Avslaget for STN i samarbeid med Røroskuas venner som inviterer til jubileumsutstilling.
Gruvhagaen
Rørosku på Gruvhagaen. Foto: Tove Østby
Om sommeren beiter Røroskyr i Gruvhagaen ved Olavsgruva. Gården Gruvhagaen tilhørte opprinnelig Røros Kobberverk. I nærheten av gruvene eide verket flere slike parseller med dyrkajord, kalt «haga». Gjødsel fra hestene som ble brukt i gruvedrifta, gjorde det mulig å produsere vinterfór på disse «haga´an».
Gruvhagaen ble etter hvert utviklet til et lite gårdsbruk med helårs bosetting, og gården kom i privat eie. Med bosted tett innpå arbeidsplassen slapp de å ukependle, til fots eller på ski, mellom Røros og gruva.
Det var ikke brøytet vintervei til gården, derfor kunne de ikke selge melk til mottak på Røros. Gårdsproduktet var smør. Det var også mulig å tjene noen kroner på salg av melk til gruvearbeiderne.
Det var to setervoller til gården: Guldalsvollen på Bukkvollan og Gaukvollen i Engfløttdalen. Guldalsvollen ble brukt som vårseter, og Engfløttdalen ble brukt som høstseter. I 1957 ble gårdsdriften lagt ned. Trolig ble hagaen slått noen år etter det.
Gruvhagaen ble liggende brakk da behovet for å drive med fórproduksjon opphørte, og gjengroingen startet. I 2008 startet foreningen Røroskuas venner og landbruksetaten i Røros kommune et samarbeid der målet er å restaurere kulturlandskapet på Gruvhagaen. Tradisjonelt gikk buskapen aldri på innmark, bortsett fra en kort periode hver høst da den fikk komme inn på «haga`an» for å beite av håen. Som tiltak for å åpne opp igjen landskapet gikk det nå beitedyr her hele sommeren. Også i sommer er det dyr på Gruvhagaen.
Det ble foretatt en grundig vegetasjonskartlegging på Gruvhagaen sommeren 2008, før dyra ble sluppet på beite. Totalt ble det registrert 84 plantearter der. Økologiske faktorer som baserik mineraljord og sørvendt helling ligger til grunn for artsrikdommen. Antakelsen om at «hagaen» aldri har vært pløyd, bare overflatedyrket ble bekreftet fordi det ikke ble funnet arter som kunne vært innført med såfrø.
I følge Røroskuas venner, var det røroskyr på alle gårder i hele Rørosdistriktet frem til 1960. Røros var sentrum for for avl av rasen fra 1890-tallet og mange tiår fremover.
Røroskuas venner beskriver Røroskua slik:
Rasen er godt tilpasset norske forhold, og et sterkt og delvis naturlig utvalg har gjennom århundrene gjort at rasen er småvokst, fruktbar, helsesterk og nøysom. STN er først og fremst et mjølkefe, med moderat kroppsstørrelse, finlemmet og flinkt til å ta seg fram i all slags terreng. Gjennomsnittlig levende vekt for voksne kyr ligger på vel 400 kilo, mankehøgden ca. 120 cm. Rasen er naturlig kollet, og som oftest svartsidet. Fargefordelingen varierer fra ensfarget svart med hvit stripe etter ryggen og under buken, til nesten helt hvite dyr med svart mule og svarte ører. Rødsidete, brandsidete og gråsidete dyr forekommer også.
Middels mjølkeavdrått for kontrollerte kyr ligger på ca. 4000 kilo melk med 4,3% fett og 3,3 % protein. På grunn av den lave kroppsvekta og gode bevegeligheten, tar STN-kua seg godt fram i ulendt terreng i utmark. Tråkkskadene ved beiting på eng blir også mindre enn etter tyngre raser. STN har som andre landraser et variert beitemønster, med stort opptak av løv og urter, slik at dyra utnytter utmarksbeitet godt. Den moderate størrelsen gjør også at rasen krever mindre plass, og setter mindre krav til innredning i fjøset enn større dyr.
Reproduksjonsegenskapene er gode, med sterk og tydelig brunst og god fruktbarhet. Kvigene er tidlig kjønnsmodne, men produksjonen på første laktasjon er moderat. Kyrne er holdbare, og har ofte ytelse opp i høy alder. Rasen har et godt lynne, og dyra er rolige og snille både på fjøset og på beite. «Lettstelt, selskapelig, leken, folkekjær og forstandig» er uttrykk som ofte blir brukt av bønder som har erfaring med rasen. Rasen er ikke særlig godt kjøttsatt etter moderne standard, men egner seg godt til produksjon av mellomkalv. Kjøttet er fin-fibret og med en aning viltsmak.
Kilde: Informasjonstavle ved Gruvhagaen ved Olavsgruva.
Røroskuas venner har informasjonstavle om Røroskua ved Gruvhagaen. Foto: Tove Østby
