Arven etter Sverre Ødegaard

Førstkommende tirsdagskveld inviterer Rørosmuseet til et foredrag som handler om arven etter Sverre Ødegaard. Sverre etterlot seg et stort materiale av tegninger, en uvurderlig kulturskatt som dokumenterer og formidler røroshistorien.

Ingeborg Anna Ødegaard og Randi Borgos har det siste året registrert hele tegningsmaterialet og opprettet eget tegningsarkiv med rundt 3300 tegninger etter Sverre. I foredraget vil publikum få et lite innblikk i dette materialet og arbeidet med å registrere det.

Pressemelding fra Rørosmuseet:

Rørosmuseet åpner i høst for gjensyn med utstillinga «Kunnskap om et kulturminne, Sverre Ødegaards tegninger».

Sverre Ødegaards store arbeid med å dokumentere og formidle røroshistoria og kulturarven er like aktuelt i dag som da utstillinga ble vist første gang i 2010. Utstillinga består av sju utvalgte hovedtema: Byplanen 1850, Bylandskapet, Fasaderekker, Gårds- og seteranlegg, Vern og pleie, Modernisering og nybygg og Bygningshistorie. Helt sentralt i Sverres arbeider er kunnskapen som ligger bak hver eneste tegning. Det var nettopp kombinasjonen av kunnskap og kunstnerisk evne som gjorde han til vår største formidler.

Rørosmuseet har det siste året registrert hele tegningsmaterialet og opprettet eget tegningsarkiv etter Sverre Ødegaard. Ingeborg Anna Ødegaard og Randi Borgos vil den 10. september fortelle om dette arbeidet og presentere et utdrag fra samlinga. Publikum får da se tegninger som ikke inngår i utstillinga. Det blir altså både foredrag og utstillingsbesøk denne kvelden.

Utstillinga er allerede tilgjengelig for publikum og skal stå fram til midten av november. Vi håper at flest mulig tar turen innom museet – enten de så utstillinga for snart ti år siden, eller som et første møte med Sverre Ødegaards arbeid. Sett av kvelden – den blir en kveld i Sverres strek!

Illustrasjon.

Kulturminne: Christianus Quintus gruve

Christianus Quintus gruve på Storwartz er et kulturminne i Røros. I 1691 ble malmforekomsten som ble grunnlaget for Christianus Quintus gruve oppdaget. I 1694 ble Myrgruva oppdaget. Etter noen år ble Christianus Quintus gruve og Myrgruva slått sammen med et gjennomslag. Etterpå ble begge disse gruvene omtalt som Quintusgruva.

Quintusgruva ga godt utbytte de første åra. Gruva ble ansett som ei av hovedgruvene for Røros Kobberverk. Men dette endret seg, i 1731 ble gruva beskrevet til å være i dårlig tilstand. Fram til 1770 var gruva i drift i liten skala.

Det ble forsøkt å gjenoppta drifta i Quintusgruva i 1900, og i 1905 ble den med et gjennomslag slått sammen med Hestkletten gruve.

Quintusgruva ble på 1960- og 70-tallet brukt til omvisninger for publikum.

Kilde: Museum24.no

Christianus Quintus gruve sommeren 2019. Foto: Tove Østby

Glimt fra jubileumsmarkeringen

I går ettermiddag ble det markert ar det er 30 år siden reguleringsplanen for Småsetran ble vedtatt. Markeringen startet på Grytbaksetra med taler, deretter var det vandring i Småseterområdet.

Her er glimt fra jubileumsmarkeringen:

Foto: Tove Østby
30-årsjubileum. Foto: Tove Østby
Ordfører Hans Vintervold. Foto: Tove Østby
Riksantikvar Hanna Geiran. Foto: Tove Østby
Rolf Petter Tørres og Ove Grytbak ble hyllet av Riksantikvar Hanna Geiran. Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Avdelingsdirektør i Landbruks- og matdepartementet, Geir Dalholt. Foto: Tove Østby
Anne Bjørg Evensen Svestad fra Trøndelag Fylkeskommune. Foto: Tove Østby
Ordfører Hans Vintervold fikk gave fra Trøndelag Fylkeskommune. Foto: Tove Østby
Gårdeier i Småsetran Ove Grytbak. Foto: Tove Østby
Astrid Angermund deltok i Småsetranaksjonen. Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Rørosku. Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Jo-Moavollen. Foto: Tove Østby
Randi Borgos og Ove Grytbak. Foto: Tove Østby
Direktør for Kulturminnefondet, Simen Bjørgen. Foto: Tove Østby

I forbindelse med 30-årsjubileet har Oskar Puschmann, fra NIBIO vært på Røros og refotografert en del motiver fra Småsetran.

Eldre foto: Rørosmuseets samlinger. Nytt foto: Oskar Puschmann.
Eldre foto: Rørosmuseets samlinger. Nytt foto: Oskar Puschmann.

 

Jubileumsmarkering i Småsetran

Det var mange som tok turen til Småsetran i går ettermiddag, da det ble markert at det er 30 år siden reguleringsplanen for Småsetran ble vedtatt. Småsetran var den første statlige reguleringsplan i Norge.

Arrangementet som var åpent for alle startet på Grytbaksetra, som er ett av to gårdsbruk i Småsetran-området. Det ble servert kaffe, kake og saft. Publikum fikk høre historien om hvordan reguleringsplanen kom på plass og arbeidet med dette.

Ordfører Hans Vintervold ønsket velkommen. I tillegg var det taler ved riksantikvar Hanna Geiran, representanter fra Trøndelag Fylkeskommune, Landbruksdepartementet og Småsetranaksjonen. Ove Grytbak fortalte om gården sin i Småsetran.

– Nå er vi midt oppi idyllen. Vi er midt oppi både natur, kultur og landbruksarealet som ligger så tett innpå bergstaden Røros og verdensarven, sa ordfører Hans Vintervold.

Riksantikvar Hanna Geiran benyttet anledningen til å hylle de to gårdbrukerne i Småsetran, Rolf Petter Tørres og Ove Grytbak.

Rolf Petter Tørres og Ove Grytbak ble hyllet av Riksantikvar Hanna Geiran. Foto: Tove Østby

– Dere gjør et uvurderlig arbeid med aktivt jordbruk og beitedyr. Dere sikrer at dette fortsatt er et levende landskap, og dere skal vite at innsatsen deres blir verdsatt. Husdyr og husdyrraser er en viktig del av vår kulturhistorie, og de bevaringsverdige husdyrrasene kan betraktes som levende kulturminner. Det er spesielt gledelig at en av gårdbrukerne i Småsetran har en ren besetning av Rørosku, sa Hanna Geiran.

I løpet av det tre timer lange arrangementet var det også en rundtur i Småsetran. Guider var byantikvar Magnus Borgos og fagkonsulent ved Rørosmuseet Randi Borgos. På turen fikk publikum høre om Røroskua, og hilse på Rolf Petter Tørres sine kyr. Magnus og Randi fortalte om istandsetting, skjøtsel og vedlikehold av kulturlandskap med dyrkamark og bygninger.

Turen ble avsluttet på Jo-Moavollen, et seteranlegg der bygningene er under istandsetting.

Arrangør av jubileumsmarkeringen var Røros kommune, Rørosmuseet og Røros Museums- og historielag.

Foto: Tove Østby

Gjenskaper gamle smiteknikker

«Finsmedens smiteknikker» var ett av kursene under årets Handverksdager. Kurset ga innføring i bruk av ulike smiteknikker for å utforme bruksformål som også var med å pryde skrinet, døra eller huset. Deltakerne fikk møte en konsoll antatt fra Peder Hiorts barokkhageanlegg fra 1770-tallet og andre eldre smidde arbeider med tanke på bruk av smiteknikker og overflatebehandling. Kurset var praktisk rettet, og deltakerne fikk innføring i verktøy- bruk, materialkunnskap og smiteknikker sett i historisk perspektiv.

Instruktør på kurset var smed Mattias Helje fra Lima i Sverige.

https://vimeo.com/355746630
Avdelingsleder for Bygningsvernsenteret, Berit Bakosgjelten og smed Mattias Helje ble intervjuet av Tove Østby.

Mattias har vært smed hele sitt yrkesaktive liv, og er mye brukt som instruktør både på svensk og norsk side av grensen. Han har hatt fast tilholdssted med essa si i Lang-Knutgården og Kurantgården under Martnan. I år var det niende året at han var instruktør på smikurs under Handverksdagene.

-De fleste på kurset er nybegynnere, så vi begynner fra grunnen, sier Mattias.

Mattias og deltakerne på kurset studerer og diskuterer konsollen som et forbilde. Det er et viktig smiarbeid som de jobber med og fører videre.

Berit og Mattias tror at konsollen har vært plassert på en vegg med ei lykt på toppen.

-Det var nok staselig uti Hjort-Engan, sier Berit.

Mattias har vært instruktør på Handverksdagene i 9 år, og han trives på Røros disse dagene i august.

-Det er alltid trivelig. Fantastisk miljø. Man treffer likesinnede, sier Mattias.

Foto: Tove Østby

Løft for Hyttklokka

Under årets Handverkdager har Hyttklokka fått et løft. I dag ble Hyttklokka tjærebredd. Det er kurset » Tjære og tjærebreding» som har jobbet med Hyttklokka.

Morten Leer som er byggningsvernhåndverker hos Rørosmuseet og Byggningsvernsenteret, sier at de også har tjærebredd sakristiet på Røros kirke.

https://vimeo.com/355542917

Kurset gir innføring i fremstillingsmåter og kvaliteter av tjære, og tradisjonell bruk av tjære på tak og vegger. Kursdeltakerne får innføring i tradisjonell bearbeiding, innkoking og påføring av ren milebrent tretjære. Historiske bruk av tilsatsmaterialer som kull og sand som på Røros kirka, og pigmentering av tjære er også tema. Deltakerne får prøve ut påføring av tjære på overflater med ulike teksturer og overflater. Den praktiske delen av kurset har vært på taket til sakristiet på Røros kirka og på Hyttklokka.

Instruktør på kurset er Ole Jørgen Schreiner som er snekker ved Norsk Folkemuseum og Riksantikvarens rådgiver når det gjelder tjære.

Hyttklokka med stilaset rundt. Foto: Tove Østby

Jubilerer med middag i Raugarasjen

Handverksdagene pågår for fullt både utenfor og inne i Kurantgården. I år blir Handverksdagene arrangert for 20. gang på Røros. Over 70 håndverkere fra hele Norge er samlet til kursdager til og med søndag. Alle instruktørene er nestorer innen sine håndverksdisipliner, og alle kursene er fulltegnet.

Avdelingsleder for Bygningsvernsenteret, Berit Bakosgjelten sier at det blir markering av 20-årsjubileet i dag.

https://vimeo.com/355539340
Berit Bakosgjelten

Jubileumsmiddagen blir servert i Raugarasjen i Kurantgården. I alle år har lunsj og middag under Handverksdagene blitt servert på Kaffestuggu. Til jubileumsmiddagen i kveld flytter Kaffestuggu til Kurantgården og serverer jubileumsmiddagen der.

Bygningen som Raugarasjen er i ble satt opp mellom 1948 og 1954 som garasje, bilverksted og lager for Røros Kobberverk.

Handverksdagene 2018. Foto: Tove Østby

Nytt styre for Kulturminnefondet

Pressemelding fra Kulturminnefondet:

Klima- og miljøminister Ola Elvestuen har utnemnt nytt styre for Kulturminnefondet.

Styret har fått slik samansetning.

• Styreleiar: Tine Sundtoft
• Nestleiar: Hanne Kristin Jakhelln

Styremedlemmar:
• Knut Aastad Braathen
• Elisabeth Sjo Jespersen
• Kjetil Reinskou

Det nye styret er utnemnt med verknad frå 27.juli 2019. 
Styret har fire års funksjonstid.

Kulturminnefondet er ei reindyrka tilskotsordning og eit lågterskeltilbod for private eigarar av verneverdige kulturminne. Sidan starten i 2002 er det gjeve støtte til 5500 restaureringsprosjekt over heile landet.

– Vi gler oss til å ta fatt på oppgåvene som ventar i Kulturminnefondet, seier styreleiar Tine Sundtoft. Ho er opptatt av å utvikla eit godt samarbeid med dei private eigarane av kulturminna, der «vern gjennom bruk» vil vere ein viktig strategi for arbeidet framover.

Kulturminnefondet er direkte underlagt Klima- og miljødepartementet. Kulturminnefondets administrasjon er lokalisert til Røros.

Kulturminnefondet. Foto: Kulturminnefondet

Kulturminne: Hestkletten gruve

Ett kulturminne i Røros er Hestkletten gruve. Etter igansettelsen av Gamle Storwartz gruve i 1646 begynte verket å skjerpe etter nye malmforekomster i Storwartzområdet. Hestkletten gruve blir nevnt første gang rundt 1660.

De første driftsårene hadde Hestkletten gode resultater. Hestkletten og Christianus Quintus gruve ble drevet på samme malmforekomst.

I 1756 ble Hestkletten nedlagt. Gruva kom i drift igjen noen år tidlig på 1900-tallet, og i 1905 ble den slått sammen med Quintusgruva ved et gjennomslag.

Det har blitt fortalt at arbeidere som ved Nye Storwartz noen ganger gikk via Quintusgruva og Hestekletten for å slippe å gå over Quintushøgda når det var dårlig vær.

I sommer er Hestkletten gruve ett av stedene som deltakerne i Stolpejakten kan besøke. Der er stolpe nummer 35 plassert.

Historisk kilde: Verdensarvenroros.no

Glimt fra Hestkletten Gruve:

Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby

Søker statister

Rørosmuseet søker etter statister til foto- og filmopptak. I august trenger de både barn og voksne som kan tenke seg å være med på foto- og filmopptak til tre ulike anledninger, i Olavsgruva og Røros sentrum.

https://vimeo.com/354185172
Avdelingsleder for verdensarv og formidling ved Rørosmuseet, Per Øyvind Riise.

Til hver seanse trenger museet 8 personer som kan være med i en 3 times økt. Det skal lages noen små reklamefilmer om hvilke tilbud som publikum møter på Røros. Man skal være deltaker på en Bergstadvandring. Være med på en omvisning i Olavsgruva, og ellers være mennesker i bildene.

– Bildene blir så mye, mye bedre med folk og levende mennesker med, og at det ikke bare er bygningene og gruva man ser, sier Per Øyvind.

Filmene skal brukes til promotering av Røros som reisemål gjennom Destinasjon Røros.

– Men det er den type filmmateriale som er godt å ha for oss også når det gjelder å vise hva det er vi tilbyr, sier Riise.

Foto

Fotoprosjektet er i tilknytning til at all verdensarv i Norge nå blir ordentlig gjennomfotografert av en profesjonell fotograf. I den forbindelsen ble det i vinter tatt bilder med snø og litt kulde, nå er tiden kommet for å ta bildene uten snø. Til det prosjektet trengs det noen som kan stille opp som en del av fotograferingen av verdensarven.

Det er ikke bare nå i august at Rørosmuseet trenger statister.

– Vi ser at dette er noe som dukker opp stadig oftere. Så det ideelle for oss hadde vært at alle som kunne tenke seg egentlig å bli forespurt å stille opp mot en liten kompensasjon og gleden av å være med på et fellesprosjekt. Dersom de melder seg kan det nok fort dukke opp muligheter også senere i høst og i tiden som kommer, der det på nytt vil være behov for noen som kunne tenke seg å stille opp for oss, sier Riise.

Han ønsker at listen med interesserte blir lang. Dette gir folk mulighet til å vise frem hvor glad man er i Bergstaden.

– En del av det vi gjør som museum og verdensarvsenter er jo det å prøve å dra med folk i formidlingen av verdensarven og historien vår her. Det skal ikke være slik at det bare er på museet du møter formidlingen. Vi ønsker at alle skal ha en liten aksje både i det å ta var på og formidle verdensarven. Det å stille opp på denne måten her sånn det tenkjer vi også kan være en måte å involvere folk i det vi gjør her på museet, sier Per Øyvind.

De som ønsker å være statist kan melde sin interesse på Rørosmuseet sin Facebook-side. Man kan sende en e-post til Rørosmuseet, ta kontakt med Solfrid på museet eller ta kontakt med museet. De første filmene skal tas opp onsdag 21. august.

– Vi håper da å ha på plass en liten gjeng som kan være med på de filmopptakene som skal gjøres, sier Per Øyvind.

Riise håper på stor variasjon blant de som melder seg på som statister. Rørosmuseet skal være et museum for alle. Her er det plass for små barn, store barn, ungdommer og eldre, alle som kan tenke seg å stille opp for å bli tatt bilde av og filmet til det beste for Røros og Rørosmuseet.

Røros 25. august 2018. Foto: Tove Østby