Historie

J.Engzelius & Søn AS på Stjørdal har fått utsettelse til 6.desember 2019 for å gjennomføre pålegg om istandsetting jf. kulturminneloven § 17, første ledd. Tidligere i høst fikk J.Engzelius & Søn AS pålegg fra Trøndelag Fylkeskommune, kulturadministrasjonen som betegner situasjonen for Finnegården og Litjtrøa som prekær, og påla strakstiltak for å sikre de vernede bygningene.

I påleggsbrevet heter det at skader på murverk i fjøsbygningen, som trolig har oppstått i senere tid, gjør at muren må stabiliseres og at eventuell løs stein må fjernes eller sikres. I påleggsbrevet varsler fylkeskommunen at det vil bli gitt tilskudd til renoveringsarbeidet. 

– Dersom muren plutselig raser ut, kan det være fare for liv og helse for forbipasserende i Finneveta, og murverket må sikres på en tilfredstillende måte sånn at en potensielt farlig situasjon unngås, heter det i påleggsbrevet.

Trøndelag Fylkeskommune gjør i utsettelsesbrevet spesielt oppmerksom på at dersom fristen ikke overholdes, vil Trøndelag fylkeskommune la arbeidet utføres på eiers bekostning, jf. kulturminneloven § 16, annet ledd.

-Dere har ved flere anledninger anført at selskapet J Engzelius & Søn AS er i en utfordrende økonomisk situasjon, og at dere derfor ikke kan bekoste den pålagte istandsettingen av bygningsmassen selv. Vi ber om at dere oversender dokumentasjon på selskapets økonomiske situasjon, da særlig dokumentasjon av bruttoinntekter og skattbar inntekt, eller annen relevant informasjon for å underbygge utsagnet. Tall både fra årsregnskapet 2018 samt resultat per 3. kvartal 2019 kan oversendes. Vi ber om at dokumentasjonen bekreftes av revisor. Dette må oversendes fylkeskommunen innen 20.11.2019, står det i utsettelsesbrevet fra Trøndelag Fylkeskommune.

Fylkeskommunen har gitt dispensasjon fra fredningsbestemmelsene for å utbedre muren i fjøset. Det forutsettes at det brukes kvalifiserte håndverkere til jobben. Det er også gitt dispensasjon fra fredningsbestemmelsene for eiendommen Litjtrøa, som også eies av J.Engzelius & Søn AS. Her må tak settes i stand på grunn av lekkasjer og skader. Også i hovedbygningen er det skader på taket. I hovedbygningen må det sikres og tettes taktekkingen i området rundt lekkasjepunkter på østfløyen, og sette i stand takrenner og nedløp.

Det er en varm novemberkveld på Kølplanken i kveld. Der brennes det kalk til istandsettingen av muren på Hyttstuggu. Kalkovnen ble tent i går, og skal brenne i to døgn. Da Rørosnytt var på besøk, var det håndverker Ole Bekkos og byggningsantikvar Kolbjørn Vegar Os som var fyrbøtere. Det var en nydelig kveld. Både kalkovnen og fullmånen lyste opp Kølplanken-området.

I kalkovnen brennes skiferstein som inneholder kalk. Det er en stein som ble dannet under havnivået for mange millioner år siden. Steinen finnes lokalt ved hoppbakken på Tolga. Der er det tatt ut stein til bl.a. Røros kirka. Det ble tatt ut 1000 lass med stein som ble brent på Røros til bruk i kirka.

På Kølplanken brennes det i ei kalkmile, basisvarianten av hvordan de har brent en gang i tiden. Hele steinen skal komme opp i 850 – 900 grader. Det tar litt tid å få gjennomvarm stein til så høy temperatur. I to døgn blir det fyrt natt og dag. Fyringsvaktene dytter på med furu og bjørk. Det er kontinuerlig jobbing med å få glødene til å friske opp. Utover kvelden og natten har fyringsvaktene seks timers vakter.

Det går med noen favner med ved til brenningen. Det fyres med ved fra ryddearbeid som har vært rundt Olavsgruva, og på Storwartz. Det er også noen rester etter rydding av stokker.

– Det er kulturlandskapsbjørk. Det er kobberverkets kulturlandskap som vi prøver å opprettholde, sier Kolbjørn Vegar Os .

Kalkmilen på Kølplkanken er ei forholdsvis lita kalkmile, av brenningen blir det toppen 1,5 kubikk med kalk. Det trengs ikke så mye kalk til Hyttstuggu, men det er kunnskapsbygging å ta hele prosessen.

– Husene uten kunnskap er ikke så interresante. Det er det å kjøre hele runden, å lage og bearbeide materialet på tradisjonelt vis en gang i blant, som er interessant. Det gir oss kunnskap. Kjører du to kubikk kull i fra Femunden til Røros i 4-5 dager så skjønner du litt av hvor stor betydning det kullet hadde for produksjon av kobber. Litt av det samme blir det med bygninger også. En gang i blant, tas hele prosessen med å felle tre eller ta opp stein i fra bakken og brenne, det er interessant, sier Os.

Prosjektet med Hyttstuggu skal ferdigstilles neste sommer. Det er noe arbeid som kan gjøres inne i vinter dersom de holder det varmt, men kalken trenger litt varme i været. Derfor må den jobben gjøres når årstiden tillater det.

Kalkbrenninga på Kølplanken er åpen for alle, så det er åpne porter i begge ender.

Av Malin Østby

I 1888 flyttet Margrete Tropet, Stor-Magritt inn i huset med sin pleiefar. Huset ble da oppkalt etter Margrete Torpet, Stor-Magritt stuggu. Huset kalles også Kåppårslagarstuggu etter at Carl Johansson flyttet inn her på starten av 1900 tallet med sin kone Lina.

Slike hus som denne stuggu var veldig vanlig hus for slutten av 1700 tallet, det er mest sannsynlig da det ble bygd. Det er et kaffekvernhus. Disse husene er det ikke mange igjen av på Røros.

I 2015 ble Stor-Magritt stuggu restaurert av noen studenter fra NTNU som deltok på Handverksdagene. De restaurerte et vindu og malte veggene med egenlagd rugelssmaling og malte vinduene i linoljemaling. Resultatet ble pent og de lærte mye.

Kilder: 

https://museum24.no/20161100/kulturpunkt?kp_id=44:151:941