Hans Svenne er ute med ny bok om Johan Falkberget, og denne gangen tar han for seg Falkbergets kanskje vanskeligste år. Dikterhøvdinen var enda en dikterspire, og flere brev skrevet til skuespillerinnen Ågot Didriksen tyder på at en aldri så liten forelskelse kanskje truet ekteskapet. Boka er gitt ut på Fjellheimen forlag.
Hans Brenne er ute med sin tredje bok om Falkberget. Boka heter «Johan Falkberget – avgjørende år, og tar for seg en periode i livet fra 1907 – 1922. I den perioden var det Kristiania som var Falkbergets base. Svenne har gått grundig til verks, blant annet i Oslo kommunes registre. Der har han funnet svar på hvor Falkberget bodde, og når han flyttet mellom de forskjellige stedene.
Brev Johan Falkberget skrev til skuespilleren Ågot Didriksen har også fått en sentral plass i boka. Falkberget ba i Ågot brenne brevene, men det gjorde hun ikke. Hun tok i stedet vare på dem, og de er nå en del av Falkbergets store brevsamling.
I denne programserien formidler Arnfinn Strømmevold og venner historier fra Røros. I dagens program er det historier fra området rundt Plattingen midt i Kjerkgata som fortelles. Ikke minst kommer historien om hvem som er «Plattingens far». Gjest denne gang er Gunnar Ruglsjøen, som er født og oppvokst i huset nærmest Plattingen.
Historisk bildedetektiv er Terje Forsberg, og Tore Østby står for kamera og redigering. Ide, regi og programledelse er ved Arnfinn Strømmevold. God fornøyelse!
Det er en varm novemberkveld på Kølplanken i kveld. Der brennes det kalk til istandsettingen av muren på Hyttstuggu. Kalkovnen ble tent i går, og skal brenne i to døgn. Da Rørosnytt var på besøk, var det håndverker Ole Bekkos og byggningsantikvar Kolbjørn Vegar Os som var fyrbøtere. Det var en nydelig kveld. Både kalkovnen og fullmånen lyste opp Kølplanken-området.
I kalkovnen brennes skiferstein som inneholder kalk. Det er en stein som ble dannet under havnivået for mange millioner år siden. Steinen finnes lokalt ved hoppbakken på Tolga. Der er det tatt ut stein til bl.a. Røros kirka. Det ble tatt ut 1000 lass med stein som ble brent på Røros til bruk i kirka.
På Kølplanken brennes det i ei kalkmile, basisvarianten av hvordan de har brent en gang i tiden. Hele steinen skal komme opp i 850 – 900 grader. Det tar litt tid å få gjennomvarm stein til så høy temperatur. I to døgn blir det fyrt natt og dag. Fyringsvaktene dytter på med furu og bjørk. Det er kontinuerlig jobbing med å få glødene til å friske opp. Utover kvelden og natten har fyringsvaktene seks timers vakter.
Det går med noen favner med ved til brenningen. Det fyres med ved fra ryddearbeid som har vært rundt Olavsgruva, og på Storwartz. Det er også noen rester etter rydding av stokker.
– Det er kulturlandskapsbjørk. Det er kobberverkets kulturlandskap som vi prøver å opprettholde, sier Kolbjørn Vegar Os .
Kalkmilen på Kølplkanken er ei forholdsvis lita kalkmile, av brenningen blir det toppen 1,5 kubikk med kalk. Det trengs ikke så mye kalk til Hyttstuggu, men det er kunnskapsbygging å ta hele prosessen.
– Husene uten kunnskap er ikke så interresante. Det er det å kjøre hele runden, å lage og bearbeide materialet på tradisjonelt vis en gang i blant, som er interessant. Det gir oss kunnskap. Kjører du to kubikk kull i fra Femunden til Røros i 4-5 dager så skjønner du litt av hvor stor betydning det kullet hadde for produksjon av kobber. Litt av det samme blir det med bygninger også. En gang i blant, tas hele prosessen med å felle tre eller ta opp stein i fra bakken og brenne, det er interessant, sier Os.
Prosjektet med Hyttstuggu skal ferdigstilles neste sommer. Det er noe arbeid som kan gjøres inne i vinter dersom de holder det varmt, men kalken trenger litt varme i været. Derfor må den jobben gjøres når årstiden tillater det.
Kalkbrenninga på Kølplanken er åpen for alle, så det er åpne porter i begge ender.
Denne uka er den nye utgaven av Rørosmuseets årbok Fjell-Folk/Vaerien Almetjh kommet fra trykkeriet. Rørosmuseet er glade for å kunne presentere et interessant hefte med varierte, gode artikler fra ulike forfattere. Blant temaene nevnes vennskapet mellom Sigrid Undset og Johan Falkberget, skosying i Ol-Eriksagården, svenskenes innfall i 1678 og bilhistorie på Røros.
Det er en god tradisjon at Fjell-Folk/Vaerien Almetjh inneholder en artikkel på sørsamisk. Det passer ekstra godt i FNs år for urfolksspråk at artikkelen om samiske språk kan leses både på sørsamisk og norsk.
Artiklene i Fjell-Folk/Vaerien Almetjh er som vanlig rikt illustrert, og både for- og bakside viser fotografier som vil interessere mange.
På kvelden søndag 17. november inviterer Rørosmuseet til presentasjon av Fjell-Folk/Vaerien Almetjh 2019 i Rørosmuseet Smelthytta. Det blir en kort gjennomgang av artiklene, og korte innslag i forlengelse av noen av temaene der.
I denne programserien formidler Arnfinn Strømmevold og venner historier fra Røros. I dagens program er det historier fra nederst i Kjerkgata som fortelles. Gjest denne gang er Gunnar Ruglsjøen, som er født og oppvokst i gata.
Historisk bildedetektiv er Terje Forsberg, og Tore Østby står for kamera og redigering. Ide, regi og programledelse er ved Arnfinn Strømmevold. God fornøyelse!
I 1888 flyttet Margrete Tropet, Stor-Magritt inn i huset med sin pleiefar. Huset ble da oppkalt etter Margrete Torpet, Stor-Magritt stuggu. Huset kalles også Kåppårslagarstuggu etter at Carl Johansson flyttet inn her på starten av 1900 tallet med sin kone Lina.
Slike hus som denne stuggu var veldig vanlig hus for slutten av 1700 tallet, det er mest sannsynlig da det ble bygd. Det er et kaffekvernhus. Disse husene er det ikke mange igjen av på Røros.
I 2015 ble Stor-Magritt stuggu restaurert av noen studenter fra NTNU som deltok på Handverksdagene. De restaurerte et vindu og malte veggene med egenlagd rugelssmaling og malte vinduene i linoljemaling. Resultatet ble pent og de lærte mye.
I år er det 140 år siden Johan Falkberget ble født. Han vokste opp på gården Falkberget i Rugldalen. I 1922 flyttet Johan tilbake til hjemplassen og bygde gården Ratvolden 600 meter fra Falkberget. Johan bodde på Ratvolden til 1967. Siden 1988 er det Røros kommune som er eier av Ratvolden.
I denne programserien formidler Arnfinn Strømmevold og venner historier fra Røros. I dagens program er det historier fra nederst i Kjerkgata som fortelles. Gjester er Jon Torstein Kvikne, som er født og oppvokst i Ferdasgården som en gang lå der, og Gisle Ødegård, som sammen med sin Unn drev Røroskafeen.
Historisk bildedetektiv er Terje Forsberg, og Tore Østby står for kamera og redigering. Ide, regi og programledelse er ved Arnfinn Strømmevold. God fornøyelse!
I denne programserien formidler Arnfinn Strømmevold og venner historier fra Røros. I dette aller første programmet er det Nilsenhjørnets historie som fortelles. Gjester er Jon Torstein Kvikne, som er født og oppvokst i Ferdasgården som en gang lå der, og Gisle Ødegård, som sammen med sin Unn drev Røroskafeen.
Historisk bildedetektiv er Terje Forsberg, og Tore Østby står for kamera og redigering. Ide, regi og programledelse er ved Arnfinn Strømmevold. God fornøyelse!
Verdensarvutstillingen som åpnet på fredag står i resepsjonen på Verdensarvsenteret for Røros bergstad og Circumferensen. Utstillingen er et fint tilskudd til det man fra før kan oppleve i Smelthytta. Utstillingene som er i Smelthytta nå handler mye om driften av Smelthytta og gruvedriften. I verdensarvutstillingen får man et bredere historisk perspektiv om hvordan Røroshistorien og historien til hele regionen ble utviklet på grunn av driften til Røros kobberverk, og hvilke konsekvenser det fikk ikke bare for oppbyggingen av Røros som by men også bygdene rundt og alt det som foregikk i Cirkumferensen. Det handler blant annet om transportvirksomheten, kølbrenning og litt mer om folket og hvordan de levde.
Verdensarvsenteret er en del av Smelthytta, etter hvert vil det også komme flere utstillinger, ikke bare om vår egen verdensarv men annen verdensarv i Norge og resten av verden. Verdensarvsenteret handler også om den funksjonen Rørosmuseet skal ha i kraft av å være et verdensarvsenter med å drive formidling og verdensarv, om egen verdensarv, om å skape stolthet og kunnskap i lokalbefolkningen, men også den formidlingen de skal drive om verdensarven vår og annen verdensarv i hele nedslagsfeltet, som er større enn bare Røros.
Verdensarvutstillingen er en permanent utstilling, og skal være en del av verdensarvsenteret fremover.
