I 1888 flyttet Margrete Tropet, Stor-Magritt inn i huset med sin pleiefar. Huset ble da oppkalt etter Margrete Torpet, Stor-Magritt stuggu. Huset kalles også Kåppårslagarstuggu etter at Carl Johansson flyttet inn her på starten av 1900 tallet med sin kone Lina.
Slike hus som denne stuggu var veldig vanlig hus for slutten av 1700 tallet, det er mest sannsynlig da det ble bygd. Det er et kaffekvernhus. Disse husene er det ikke mange igjen av på Røros.
I 2015 ble Stor-Magritt stuggu restaurert av noen studenter fra NTNU som deltok på Handverksdagene. De restaurerte et vindu og malte veggene med egenlagd rugelssmaling og malte vinduene i linoljemaling. Resultatet ble pent og de lærte mye.
I går kveld ble jubileumskonserten for KES Lund gjennomført i Falkbergetsalen i Storstuggu.
Det er 120 år siden Karl Eugen Sundt Lund (1899-1981) ble født. Han var musiker, dirigent, komponist og arrangør på Røros og regionen i over 60 år. Han har 160 komposisjoner og 80 arrangementer bak seg. I forbindelse med markeringen av jubileet er flere av hans tidligere komposisjoner plukket frem og restaurert.
Røros janitsjarorkester, Tolga/Os janitjsarkorps, Bergstadkoret og Ingrid Nyhus akkompagnert av Jens Ivar Tronshart på piano viste frem bredden av den musikalske produksjonen til Karl Eugen Sundt Lund, ispedd anekdoter underveis fra spesielt inviterte gjester i dialog med konferansier Dag Aadne Sandbakken.
De fleste av de velkjente K.E.S. Lund høydepunktene ble fremført, blant annet Svoboda og Røros-sangen. I tillegg til andre musikalske høydepunktet signert Røros sin største komponist gjennom historien.
Røros janitsjarorkester under dirigent Sinre Hagens ledelse. Foto: Iver Waldahl LillegjæreJostein Løkken i dialog med Dag Aadne Sandbakken. Foto: Iver Waldahl LillegjæreBergstadkoret med dirigent Berit Konstad Graftås. Foto: Iver Waldahl Lillegjære.Jens Ivar Tronshart på piano og Ingrid Nyhus på sang. Foto: Iver Waldahl LillegjæreTidligere kultursjef Tor Inge Mølmann. Foto: Iver Waldahl LillegjæreTolga og Os janitsjar med dirigent Leif Martin Kristoffersen. Foto: Iver Waldahl LillegjæreAvslutningsvis stilte begge janitsjarorkesterene sammen og spilte Festpolonaise og Svoboda. Foto: Iver Waldahl Lillegjære
I år er det 140 år siden Johan Falkberget ble født. Han vokste opp på gården Falkberget i Rugldalen. I 1922 flyttet Johan tilbake til hjemplassen og bygde gården Ratvolden 600 meter fra Falkberget. Johan bodde på Ratvolden til 1967. Siden 1988 er det Røros kommune som er eier av Ratvolden.
I denne programserien formidler Arnfinn Strømmevold og venner historier fra Røros. I dagens program er det historier fra nederst i Kjerkgata som fortelles. Gjester er Jon Torstein Kvikne, som er født og oppvokst i Ferdasgården som en gang lå der, og Gisle Ødegård, som sammen med sin Unn drev Røroskafeen.
Historisk bildedetektiv er Terje Forsberg, og Tore Østby står for kamera og redigering. Ide, regi og programledelse er ved Arnfinn Strømmevold. God fornøyelse!
I denne programserien formidler Arnfinn Strømmevold og venner historier fra Røros. I dette aller første programmet er det Nilsenhjørnets historie som fortelles. Gjester er Jon Torstein Kvikne, som er født og oppvokst i Ferdasgården som en gang lå der, og Gisle Ødegård, som sammen med sin Unn drev Røroskafeen.
Historisk bildedetektiv er Terje Forsberg, og Tore Østby står for kamera og redigering. Ide, regi og programledelse er ved Arnfinn Strømmevold. God fornøyelse!
Verdensarvutstillingen som åpnet på fredag står i resepsjonen på Verdensarvsenteret for Røros bergstad og Circumferensen. Utstillingen er et fint tilskudd til det man fra før kan oppleve i Smelthytta. Utstillingene som er i Smelthytta nå handler mye om driften av Smelthytta og gruvedriften. I verdensarvutstillingen får man et bredere historisk perspektiv om hvordan Røroshistorien og historien til hele regionen ble utviklet på grunn av driften til Røros kobberverk, og hvilke konsekvenser det fikk ikke bare for oppbyggingen av Røros som by men også bygdene rundt og alt det som foregikk i Cirkumferensen. Det handler blant annet om transportvirksomheten, kølbrenning og litt mer om folket og hvordan de levde.
Verdensarvsenteret er en del av Smelthytta, etter hvert vil det også komme flere utstillinger, ikke bare om vår egen verdensarv men annen verdensarv i Norge og resten av verden. Verdensarvsenteret handler også om den funksjonen Rørosmuseet skal ha i kraft av å være et verdensarvsenter med å drive formidling og verdensarv, om egen verdensarv, om å skape stolthet og kunnskap i lokalbefolkningen, men også den formidlingen de skal drive om verdensarven vår og annen verdensarv i hele nedslagsfeltet, som er større enn bare Røros.
Verdensarvutstillingen er en permanent utstilling, og skal være en del av verdensarvsenteret fremover.
I dag, 30.september er det 140 år siden Johan Falkberget ble født på gården Falkberget ved Rugelsjøen. Johan var født Johan Petter Lillebakken, men tok etter hvert navnet Falkberget. Han skulle etter hvert bli forfatter, politiker, gårdsbruket og journalist. Johan var gift med Anne Marie som var født Skjølsvold. Johan og Anna fikk tre barn, bare to av dem vokste opp, datteren Aasta og sønnen Magnus. Datteren Oddbjørg døde som barn. Falkberget døde 5. april 1967, han ligger begravet på Røros kirkegård.
Under Artut Kulturfestival som blir arrangert denne uken blir Johan Falkberget hedret i flere arrangement. I kveld la ordfører Hans Vintervold ned krans ved Johan Falkbergets gravsted. Etterpå var det foredrag med førstelektor Carl Lauritz Lund-Iversen på Røros bibliotek, om vennskapet mellom Johan Falkberget og Sigrid Undset. Videre utover uken vises filmen Johan Falkberget – de elendiges advokat, på Røros kino. I filmen fortelles det om mennesket Johan Falkberget. Hvem var han, og hva gjorde han når han ikke forfattet sine bøker? Filmen An-Magritt vises på Røros kino på torsdag. Den fjerde nattevakt vises på Røros kino på lørdag, og på søndag er det An-Magritt – en konsertforestilling i Røros kirke.
Falkberget skrev bortimot 50 bøker, de fleste med tilknytning til hjemtraktene hans og til gruvedriften i området. Han arbeidet selv som gruvearbeider fra han var gutt og i rundt 20 år, frem til 1906. Far til Johan jobbet ved Christianus Sextus gruve.
Falkberget var sterkt knyttet til menneskene og naturen i Røros-traktene, og etter mange år som forfatter og journalist andre steder i Norge, kom han tilbake til barndomshjemmet ved Ruglsjøen i 1922. Han ble boende på Ratvolden til han døde.
I begynnelsen av 1930-årene var han også stortingsmann for Arbeiderpartiet.
Falkberget debuterte med fortellingen Mod lys og grav i 1901, og året etter fulgte Naar livskvelden kjem. Falkberget fikk sitt litterære gjennombrudd i 1907 med romanen Svarte fjelde, hvor han tar opp det stoffet han siden skulle løfte til kunstneriske høyder, nemlig gruvearbeidernes og fjellfolkets liv.
I 1906–1907 var han redaktør av det sosialistiske bladet Nybrot i Ålesund, og fra 1908 var han redaktør av Smaalenenes Sosialdemokrat. I 1945 ble han redaktør i Fjell-Ljom.
Den fine og sterke historiske romanen Eli Sjursdotter (1913) ble dramatisert av Edvard Drabløs, oppført på Det Norske Teateret i 1932 og filmatisert av Leif Sinding i 1938. Også den kunstnerisk høytstående Lisbet paa Jarnfjeld (1915) må nevnes spesielt. Sol (1918), Bjørne-Skytten(1919), novellesamlingen Helleristninger (1916) og Barkebrødstider(1919) er også typiske for Falkbergets tidlige forfatterskap.
Som mangeårig medarbeider i vittighetsbladet Hvepsen hadde Falkberget vist humoristisk talent, og i 1920 slo det ut for fullt i den vittige satiren Bør Børson jr. Denne fortellingen ble filmet i 1938 og 1974, dramatisert og bearbeidet til musikkspill.
I 1923 kom Den fjerde nattevakt, som er et hovedverk i Falkbergets diktning. Romanen er en dyptgående psykologisk skildring med motiv fra Røros på begynnelsen av 1800-tallet. Boken ble dramatisert av Carl Fredrik Engelstad.
Etter grundige studier av Røros Kobberverks historie begynte Falkberget i 1927 på trilogien Christianus Sextus. Trilogiens første bind, De første geseller, ble fulgt av I hammerens tegn (1931) og Tårnvekteren (1935). Trilogien gir en gripende og fargerik skildring av gruvearbeidernes kår på begynnelsen av 1700-tallet og bæres av en sterk sosial patos og en inderlig og innlevende kjærlighet til de utpinte gruvearbeidere og fjellbønder.
Verket utgjør et av høydepunktene i 1900-tallets norske romandiktning. En noe forkortet folkeutgave kom i 1938.
Falkbergets andre romanserie, Nattens brød, går enda et århundre dypere ned i Rørosverkets historie. Første bind, An-Magritt, kom i 1940, Plogjernet i 1946, Johannes i 1952 og Kjærlighets veier i 1959. Seriens bredt anlagte skildring har en betagende fargestyrke og fylde. Verket bæres som alle Falkbergets senere verker av en inderlig religiøs grunnfølelse. Første bind er dramatisert flere ganger, og ble filmatisert av Arne Skouen med Liv Ullmann i tittelrollen i 1969.
Falkberget var i første rekke forteller, men det lyriske elementet i hans diktning er fremtredende. En diktsamling, Vers fra Rugelsjøen, kom i 1925. Som foredragsholder og journalist utfoldet han stor virksomhet, han utgav en rekke samlinger artikler og foredrag: I forbifarten (1929), Der stenene taler(1933), I vakttårnet (1936), I lyset fra min bergmannslampe (1948) og Jeg så dem (1963).
Falkberget fikk kunstnerlønn fra 1930 og offentlig æreslønn (25 000 kroner per år) fra 1963. På sin 85-årsdag i 1964 ble han tildelt Borgerdådsmedaljen i gull. Falkberget ble æresdoktor ved Stockholms högskola i 1950.
Historisk kilde: Skei, Hans H. & Moi, Morten. (2019, 5. september). Johan Falkberget. I Store norske leksikon. Hentet 30. september 2019 fra https://snl.no/Johan_Falkberget
Her er noen glimt fra Ratvolden, der Johan Falkberget bodde fra 1922.
Foto: Tove ØstbyFoto: Tove ØstbyFoto: Tove ØstbyFoto: Tove ØstbyFoto: Tove ØstbyFoto: Tove ØstbyDet er klart for en ny sesong på Ratvolden. Foto: Tove ØstbyFoto: Tove Østby
I går var det offisiell åpning av Verdensarvsenter for Røros bergstad og Circumferensen. I tillegg til åpning av senteret var det gratis konsert på Malmplassen i går kveld. Det var Verdensarvrådet og MiST Rørosmuseet som inviterte til åpning av senteret.
-Vi har hatt den store markeringen av at vi har rundet det første hjørnet. Nå har vi fått på plass ordentlig verdensarvutstilling her i inngangspartiet, vi har gjort en del andre ting både på nett, i tavleverden ute i Circumferensen og det er jobbet en god del med skoleprogram oppigjennom flere år. Dette er på en måte en markering på at nå har vi landet første runde, sier museumsdirektør ved Rørosmuseet, Odd Sletten.
Neste trinn for Verdensarvsenter for Røros bergstad og Circumferensen er et byggeprosjekt.
Museumsdirektør Odd Sletten
Verdensarvsenteret betyr mye for Rørosmuseet, både i forhold til at det følger en del ressurser med å være verdensarvsenter og det er en status knyttet til det både i forhold til den jobben som skal gjøres lokalt og i forhold til den internasjonale jobben.
Den gamle trehusbebyggelsen i Røros ble innskrevet som verdensarv i 1980 og senere utvidet til også å omfatte det gamle privilegieområdet Circumferensen. Rørosmuseet har hele denne perioden formidlet historien og verdensarvverdiene. I 2017 ble museet autorisert som verdensarvsenter.
I dag har det vært arrangert en rundtur i cirkumferensen med buss.
Ordfører i Os Runa Finborud har ønsket utvalgte gjester velkommen. Avdelingsleder for formidling og verdensarv ved Rørosmuseet, Per Øyvind Riise, orienterer nå om det nye verdensarvsenteret. Forspillet til kveldens store åpning er i gang. Verdensarvrådet og MiST Rørosmuseet åpner Verdensarvsenter for Røros bergstad og Circumferensen 19.00.
Den gamle trehusbebyggelsen i Røros ble innskrevet som verdensarv i 1980 og senere utvidet til også å omfatte det gamle privilegieområdet Circumferensen. Rørosmuseet har hele denne perioden formidlet historien og verdensarvverdiene. I 2017 ble museet autorisert som verdensarvsenter, og publikum møter nå senterets aktiviteter på ulike måter: En helt ny utstilling om verdensarven i Smelthytta, pedagogiske opplegg til skolebarn i regionen, informasjonstavler i verdensarvområdet og ulike digitale tjenester. Med en festkveld i bergstaden for innbyggerne i regionen og påfølgende arrangementer i circumferensen, vil de nå markere at de er i gang.
I kveldinviteres alle til å bli med på en folkefest på Malmplassen – selve hjertet i verdensarven – med gratis konsert og offisiell åpning av senteret. På scenen står Olav Luksengård Mjelva, Marja Mortensson, Transjoik og Dakota. På museet vises den nye verdensarvutstillingen og det blir gjensyn med utstillingen «Kunnskap om et kulturminne».
Hestekjørere fra Tydal har søkt Røros kommune om dispensasjon fra Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag. Hestekjørerne ønsker å etablere kjøretrasé for hest og slede i utmark ved siden av Fylkesvei 705, delvis etter gammel ferdselsåre fra Stugudal til Brekken, for sledetransport til Rørosmartnan.
Hestekjørene fra Tydal består av ca. 8 – 10 hester og ca. 25 personer. I en årrekke har hestekjørere fra Tydal tatt turen med hest og slede fra Stugudal til Røros via Brekken for å delta i Rørosmartnan. Sammen med andre hestekjørere fra andre distrikt, både på norsk og svensk side, bidrar hestekjørene fra Tydal til å opprettholde en meget gammel tradisjon med at forbøndene tok turen til Rørosmartnan for å kjøpe og selge varer.
Hittil har hestekjørerne benyttet fylkesvei 705 mellom Stugudal og Brekken som transportveg. Dette har vist seg å bli mer og mer problematisk for hvert år. Stadig mildere vintrer med tilsvarende oppløst is i vegbanen, har gjort vegen dårlig egnet for sledetransport, skriver hestekjørerne i søknaden til kommunen.
Hestekjørerne har derfor vurdert å flytte transportveien til Rørosmartnan vekk fra fylkesveien og ut i vegløst terreng. Et kart fra ca. 1890 viser en transportåre fra Stugudal til Brekken. Når hestekjørerne først må vekk fra fylkesvei 705, synes det å være historisk riktig å ta i bruk deler av den gamle ferdsesleia over Langen og Rien.
Vinterveien som de gamle forbøndene brukte for å komme til Rørosmartnan, er i dag en del av verdensarven for Røros og Cirkumferensen. Ved å delvis kjøre på den gamle vinterveien til Rørosmartnan, er de med på å ta vare på denne kulturen.
For å kunne bruke den gamle traseen til sledetransport, er det i følge søknaden nødvendig med noe preparering av snødekket i kjøresporet. Det kan skje ved at det i sporet kjøres med snøscooter eller bandvogn/beltevogn 4-5 ganger fra jul og utover i februar måned når turen til Røros med hest starter. Det søkes om at en eventuell dispensasjon gis for 3 år.
Søknad om dispensasjon for å legge kjøreløypa innom områder vernet etter Naturmangfoldloven, er sendt Verneområdestyret for Skardsfjella og Hyllingsdalen landskapsvernområde. Hestekjørerne fra Tydal tar selv kontakt med grunneiere og reindriftsnæringen.
Søknaden er skrevet under av hestekjørere fra Tydal ved Per Morten Storhaug, Forbondeunionen ved leder Sigurd Svendsen og Martnassjef Lillian Sandnes.
