+ En historisk dag

Tirsdag 16. februar 2021er en historisk dag på Røros. Dette er den første nest siste tirsdagen i februar siden 1854 at ikke Rørosmartnan starter. Selv om dette var en merkelig dag for martnassjef Lillian Sandnes, er hun veldig glad for den avgjørelsen som ble tatt om utsettelse av Rørosmartnan nr. 168, når man ser hvordan koronasituasjonen har utviklet seg.

– Dette er en merkelig følelse, rett og slett, sa Lillian Sandnes, da Rørosnytt møtte henne på Malmplassen i formiddag. Hun legger til at kroppen pleier å være full av adrenalin på den tiden, på denne dagen. Med sommerfugler i magen og en skrekkblandet frydfølelse. Før åpningen er det mye som kontrolleres og være på plass.

Stille

Det var stille i gatene da Lillian gikk oppover til Malmplassen i formiddag.

– Det gir tid til ettertanke, hva vi egentlig er med på å stelle i stand. Hele Rørossamfunnet blir jo snudd på hodet. Dette er veldig merkelig, men desto mer å glede seg til neste år tenker jeg, sier Lillian.

Om mye var annerledes på Malmplassen i dag, var været som det pleier under åpningsseremonien. Solen skinte frem fra mellom skyene.

Hilsen

Martnassjefen sender en hilsen til alle i Rørossamfunnet som i større eller mindre grad pleier å være i sving i forbindelse med Martnan.

– Jeg håper alle stiller opp igjen neste år, og at vi får ladet batteriene litt nå, det trenger vi. Neste år skal vi ta tilbake Rørosmartnan, sier Lillian Sandnes.

Tidsrekning

Rørosingene har en egen tidsrekning, før og etter martnan. Slik er det ikke i 2021.

– Fortsatt snakker folk om det, selv om vi ikke har noen martna. Det er som vi kommer av litt. Nå er vi ferdig med jul og nyttår, så er det neste store Martnan. Så er det ikke martna, og så virker det liksom at folk har gått litt i dvale. Tror nesten jeg må minne enkelte på at de må ta inn julepynten. Det er merkelig det der, vi har en egen tidsrekning på Røros, og når Martnan blir borte så er det som vi ikke helt har våknet helt fra vinterdvalen. Med Martnan så kommer lyset tilbake. Vi er ferdig med den verste kulden også, sier Sandnes.

2021 er altså første gang siden 1854 at det ikke er Rørosmartnan. Til og med under 2. verdenskrig og under spanskesyken var det vintermarked på Røros i større eller mindre grad. Under krigen var det martna da også, men kulturuttrykket var ikke så godt synlig. De som torde å spille og danse, gikk på en måte «under jorden». Ordets makt måtte de være forsiktige med. Men det var helt klart martna. Behovet for handel og bytting av varer var helt nødvendig. Slik er det ikke lenger. Nå kan man handle hva som helst, hvor som helst, når som helst. Primærbehovet er ikke her.

– Dette er faktisk historiens første avlyste martna siden den ble vedtatt i Kongelig resolusjon i 1853. Det er faktisk en historisk dag, at vi ikke sparker i gang Rørosmartnan, sier Lillian. Hans Majestet Kongen er invitert til Rørosmartnan neste år. Lillian håper at Hans Majestet Kongen kommer til Rørosmartnan i 2022, da den 168. Rørosmartnan er planlagt arrangert. Det er foreløpig ikke kommet svar fra Kongen om han takker ja til invitasjonen eller ikke.

– Han vet ikke hva han går glipp av dersom han ikke kommer hit. Jeg håper inderlig. Det hadde vært veldig stas med en Royal åpning neste år, sier Lillian.

Rørosmartnan er den eneste martnan, som i en uavbrutt rekke har forholdt seg til Kongelig resolusjon. Rørosmartnan er også en viktig uformell møteplass.

– Under pandemien er vi blitt minnet på hvor viktig den er. Det er veldig få igjen i landet av de uformelle plassene. Her kan du komme som du er, og være glad. Du kan dra frem instrumentet ditt, selv om du ikke er proff. Folk tørr fordi det er lov å være seg selv. Det tror jeg er så viktig, akuratt den møteplassen og den arenaen som Rørosmartna er. Jeg håper at vi kan bevare den for kommende generasjoner. Den er kjempeviktig. Legg igjen mobilen og se hverandre i øynene og ha det trivelig, sier martnassjefen.

+ Skiboksen på plass

Utstillingen Skiboksen er på plass på Malmplassen, og åpnes for publikum i dag. Utstillingen viser den trønderske skihistorien i en ubemannet container. Skiboksen skal være åpen i Rørosmuseet sin åpningstid.

Utstillingen er på utlån fra Sverresborg, Trøndelag Folkemuseum, som har laget den i samarbeid med Trondhjems Skiklub. Skiboksen skal stå på Malmplassen til 11. april i år.

I et år der reiselivet vil merke kanselleringen av Martnan er det viktig for Rørosmuseet å kunne tilby smittesikre opplevelser som et utvidet tilbud i vinter. Containeren er 12,2 meter lang, 2,44 meter bred og 2,89 meter høy.

Skiboksen er første trinn i Trondhjem Skiklubs og Sverresborg Trøndelag folkemuseums plan for etablering av en moderne utstilling om trøndersk skihistorie. Skiboksen er en kreativ og innovativ måte å presentere samlingen ved å sende museet ut på «skitur». En stålcontainer er bygget om til et flyttbart utstillingslokale!

I utstillingen presenteres skihistorien som viktig del av trøndersk kulturhistorie. Utstillingen gir et innblikk i ski som fremkomstmiddel i nord, ski som sportsgren, ski som friluftsliv og som barnekultur.

Foto: Tore Østby

+ Søker om midler til kulturminneforvalter

Røros kommune ved verdensarvkoordinator for Røros bergstad og Circumferensen søker Riksantikvaren om kr. 72000 av KIK-midlene, til utgifter knyttet til etablering og innkjøring av stillingen som kulturminneforvalter i verdensarven Røros bergstad og Circumferensen.

I søknadbrevet vises det til invitasjonsbrev av 21.11.2020 fra Riksantikvaren om å søke på midler til kompetansehevingstiltak på kulturminneområdet i kommunene, deriblant «samarbeid med to eller flere kommuner om felles by-/kommuneantikvar, felles plan- og kulturmiljøkompetanse osv.».

Gjennom flere år er det arbeidet med å etablere en stilling som kulturminneforvalter for verdensarven Røros bergstad og Circumferensen. Dette har gjennom flere perioder vært nedfelt i handlingsprogrammet til Regional plan for verdensarven Røros bergstad og Circumferensen, og nå også i i Forvaltningsplanen for Røros bergstad og Circumferensen, vedtatt av verdensarvrådet i mai 2020.

Gjennom høstens budsjettarbeid i verdensarvkommunene og Innlandet og Trøndelag fylkeskommuner, er det avsatt midler til stillingen. Stillingen vil betjene kommunene Os, Tolga, Holtålen og Røros, og vil også ivareta byggelederfunksjonen i Uthusprosjektet. Siden 2018 omfatter Uthusprosjektet alle kommunene i Circumferensen. Stillingen er fast, og blir plassert i teknisk virksomhet i Røros kommune og samlokalisert med byantikvaren i Røros kommune og verdensarvkoordinatoren for Røros bergstad og Circumferensen.

I søknaden står det at etableringen av stillingen vil være en betydelig styrking av kulturminnekompetansen i Circumferensen, både på plansida og i gjennomføring av prosjekter innenfor kulturminneområdet.

Driften av stillingen er finansiert, men før en er inne i en normal driftssituasjon, vil det kreves noe ekstraordinær innsats fra flere impliserte i organisasjonene i de deltagende kommunene. Dette vil bl.a. være knyttet til; etablering av tilgang til kartsystemer i alle de fire kommunene.
Etablering av tilgang til saksbehandlingssystemer i alle de fire kommunene. Etablering av rutiner mellom kulturminneforvalter og fylkeskommunene. Etablering av saksbehandlingsrutiner i alle de fire kommunene, og møtevirksomhet med administrativ ledelse og politikere i kommunene.

Merutgiften dreier seg om ekstraordinær tidsbruk i kommunene i etablerings- og innkjøringsfasen for stillingen, som vil gå over noe tid sommer/høst 2021.

Søknaden fremsendes via både Trøndelag fylkeskommune og Innlandet fylkeskommune, verdensarven Røros bergstad og Circumferensen berører begge fylker.

Tur til gruveruin

Knut Brandstorp (88) er en aktiv pensjonist som gjerne tar en tur ut i naturen. Gruveruinen Christianus Sextus er et sted han gjerne besøker. Første gang han var på besøk der var på 1960-tallet.

https://www.youtube.com/watch?v=g97cHG0m45U&feature=youtu.be

+ Rørosmuseet får dispensasjon fra områdeplanen

Røros kommune har gitt Rørosmuseet dispensasjon fra områdeplanen for Røros sentrum. Museet ønsker å sette ut en utstillingscontainer på Malmplassen i perioden 14. februar – 11. april 2021. Det er i forbindelse med utstillingen «Skiboksen» fra Sverresborg museum at museet har søkt om dispensasjon. Utstillingen viser den trønderske skihistorien i en ubemannet container, og skal være et tilbud til reiselivet i en vanskelig situasjon pga. covid-19. Størrelsen på containeren er 12,2 meter lang, 2,44 m bred og 2,89 meter høy.

Eiendommen omfattes av områdeplanen for Røros sentrum. I bestemmelsene til planen står det blant annet at:

«Midlertidige bygninger, konstruksjoner eller anlegg jfr. PBL § 30-5 er ikkje tillatt, med mindre det er åpnet opp for dette i de enkelte byggeområder. Unntatt frå dette forbudet er konstruksjoner i forbindelse med istandsetting og sikring av bebygelse, anleggsbrakker og rigg i forbindelse med bygge- eller anleggsarbeid, samt arrangement der det foreligger godkjent arrangementsplan jfr. pkt. 5.12.»

I vedtaksbrevet skriver Røros kommune at Byantikvaren har i notat datert 13.01.2021 uttalt at han ikke vil motsette seg tiltaket på vilkår av at containeren plasseres på alternativ 2, foran muren ved Hyttstuggu. Dette for at containeren skal få minst mulig negativ visuell virkning,

Tiltaket er i strid med reguleringsplanen og er avhengig av dispensasjon for å kunne behandles som byggesak. Plan- og bygningsloven § 19-2 åpner for å gi dispensasjon dersom ikke hensynet bak bestemmelsen vi gir dispensasjon fra, blir vesentlig tilsidesatt. Fordelen ved å gi dispensasjon må være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering, jf. § 19-2 andre ledd. Det vil normalt ikke være mulighet for å gi dispensasjon når hensynet bak reglene det blir dispensert fra fremdeles gjør seg gjeldende ved styrke. Selv om vilkårene for å gi dispensasjon er oppfylt kan kommunen vurdere det slik at dispensasjon ikke gis, jf. «kan» § 19-2 andre ledd. Derimot kan kommunen ikke gi dispensasjon dersom vilkårene ikke er oppfylt.

De ulike reglene i planer har som oftest blitt til gjennom en omfattende vedtaksprosess. Det skal derfor ikke være en kurant sak å fravike disse, også for at planen sitt hovedformål som overordnet informasjons- og vedtaksgrunnlag ikke skal undergraves.

Saksvurdering:

Innenfor hensynssonen «bevaring av kulturmiljø» er hensynet å bevare den kulturhistorisk verdifulle bebyggelsen, bygningsmiljøet, bystrukturen og kulturlandskapet etter kobberverket og byjordbruket.

Forbudet mot midlertidige tiltak her, bygger opp om hensynet bak hensynssonen.

Containeren har en størrelse og farge som kan virke utfordrende visuelt sett på kulturmiljøet i Bergstaden og særlig Malmplassområdet. Imidlertid skal containeren stå i en tidsbegrenset periode og i tillegg i en periode av året hvor det er vinter. Dette vil dempe virkningen av tiltaket

Kommunen konkluderer med at en dispensasjon ikke setter hensynet bak bestemmelsen vesentlig til side.

Fordelen med tiltaket er at det kan tilbys smittesikre opplevelser i en tid med Covid-19 der andre tilbud har blitt kansellert.

Kommunen har vurdert fordelene og ulempene opp mot hverandre og mener at det er en klar overvekt av fordeler ved å gi dispensasjon.

+ 115-årsjubileum i dag

Trygstad Bakeri og Konditori har forsynt rørosinger, hyttfolk og tilreisende med bakevarer siden 1906. I dag, 16. januar fyller bakeriet 115 år. Det var Edvard Nicolai Trygstad som startet opp bakeriet i 1906. Fortsatt er bakeriet i Trygstad-familien, i dag er det oldebarnet Anita Trygstad som er driver.

Edvard Nicolai Trygstad kom til Røros høsten 1899, han var født i Tromsø i 1877. Edvard var 22 år gammel da han kom til Røros. Det var en ung, men erfaren baker med mesterbrev som kom til Røros. Edvard flyttet til Røros fordi han hadde fått jobb som bestyrer av Engzelius`bakeri i Finnveta. Dette var starten på en bakerihistorie på Røros.

I januar 1906 startet Edvard sitt eget bakeri, Trygstad Bakeri Og Konditori. I dag er bedriften en av Røros eldste. De første lokalene til bakeriet var i underetasjen på Totalsalen, og i Rammgården. Utsalget var i Totalsalen, og bakingen foregikk I Rammgården. Senere var bakeriet i Skanckegården. Trygstad ble raskt kjent for å levere bakervarer av god kvalitet og fikk snart behov for bedre arbeidslokaler.

I 1916 kjøpte Edvard ”Sættemsgården” i Kjerkgata, der bakeriet fortsatt ligger. Der bygde han bakeri med butikk i hovedhuset ut mot gata, og bakeri i annekset. Her satte han opp en gigantisk vedfyrt bakerovn, som skal ha vært den største mellom Elverum og Trondheim.

I huset var også kona Oline og deres åtte barn. Oline var bak disken, og barna deltok med forskjellig annet arbeid. Etter hvert tok sønnen Trygve Trygstad over driften av bakeriet, og utviklet bakeriet videre. Han drev bakeriet i rundt 20 år før Torstein Trygstad tok over. Han og kona Ann Mari drev bakeriet frem til 1999, da tok Anita over familiebedriften. Anita driver i dag det populære bakeriet sammen med familien sin.

Halvor Trygstad er en av de som man treffer når man besøker Trygstad Bakeri og Konditori. (Foto: Liv Maren Mæhre Vold)

Iskiosken til Trygstad Bakeri og Konditori er populær om sommeren. Foto: Tove Østby
Trygstad Bakeri og Konditori julen 2020. Foto: Tove Østby

+ Skihistorie på Malmplassen

Rørosmuseet har søkt Røros kommune om å få sette opp en midlertidig konstruksjon på Malmplassen i forbindelse med utstillingen «Skiboksen» fra Sverresborg museum. Utstillingen viser den trønderske skihistorien i en ubemannet container.

I søknaden skriver Rørosmuseet at i et år der reiselivet vil merke kanselleringen av Martnan er det viktig for museet å kunne tilby smittesikre opplevelser som et utvidet tilbud i vinter. Det er to plasseringsalternativ som er aktuelle, men museet foretrekker alternativet med containeren plassert mot moren foran Hyttstuggu.

Containeren er 12,2 meter lang, 2,44 meter bred og 2,89 meter høy. Containeren skal tilkobles strøm og være avlåst utenfor museets åpningstid. Rørosmuseet ønsker å vise utstillingen i perioden 14. februar til 11. april i 2021.

+ Rindal skimuseum inn i MiST

Generalforsamlingen i Museene i Sør-Trøndelag (MiST) har vedtatt at Rindal skimuseum blir tatt inn i MiST med virkning fra 1. januar 2021. Det forutsettes at Rindal kommune som eier av bygg og samlinger fortsatt tar det økonomiske ansvaret for vedlikehold og investeringer i egne eiendommer og bidrar med økonomisk tilskudd til driften.

Fra samme tidspunkt vedtar generalforsamlingen at Rindal kommune kommer inn som aksjonær i MiST, med eierandel i tråd med aksjonæravtalen (3,70%). Dette forutsetter at de andre eierkommunene selger aksjer i MiST til Rindal Kommune.

Vedtaket ble gjort ved stemmeavgivelse på e-post. 9 stemmer ble avgitt. Alle stemte positivt. Beslutningen har således fått tilslutning fra 100% av de avgitte stemmer samt 100% av den aksjekapital som var representert på generalforsamlingen.

To av de som stemte var ordfører i Røros kommune Isak Veierud Busch, og Henrik Grønn for Rørosmuseet.

+ Tilskudd til tilstandsrapport

Byantikvaren har gitt Røros Brukt & Antik ved Gunn Heidi Kvernrød, tilsagn om tilskudd på inntil kr. 40 000,- til utarbeidelse av tilstandsrapport for forsamlingslokalet Solheim i Hitterdalen.

Røros Brukt og Antik har søkt om tilskudd til utarbeidelse av tilstandsrapport med kostnadsoverslag for forsamlingslokalet Solheim i Hitterdalen. Forsamlingslokalet er trolig det ungdomshuset i Røros kommune, som er best bevart uten nevneverdige endringer i nyere tid. Det meste av de opprinnelige dørene og vinduene er blant det som er bevart. Bygningen bærer preg av manglende vedlikehold og har blant annet skader på inngangspartiet og i deler av konstruksjonen. I tillegg har dører og vinduer behov for istandsetting.

Det forutsettes at arbeidet utføres av firma/håndverker med erfaring fra istandsetting av eldre verneverdige bygninger. Arbeidene skal utføres i samråd med Byantikvaren.

Fra Klima- og miljødepartementet gjennom Riksantikvaren er det for året 2020 bevilget kr. 10 000 000,- til Røros kommune til verdensarven. Kr. 1 000 000,- er avsatt til istandsetting av bevaringsverdige bygninger og konstruksjoner i og utenfor bergstaden Røros. Gjenbruk av originale eller gamle materialer og bruk av gamle håndverksteknikker vil bli prioritert ved fordeling av midler. Det kan dessuten gis tilskudd til å dekke økte kostnader som følge av krav fra kulturminneforvaltningen, står det i tilsagnsbrevet fra Røros kommune.

Foto: Tove Østby

+ Sommer og vinter ved Quintusvollen

På Storwartz, ikke langt fra Olavsgruva ligger Quintusvollen. Dette var en setervoll under gården Tyskvollen, nord for Olavsgruveområdet. På en oppdyrket jordteig, en haga, på nedsiden av Quintusgruva fikk Hans Jonson Knop sette opp seterhus i siste halvdel av 1800-tallet. Eiendommen måtte han bygsle fra Røros Kobberverk. 

Til vollen hører seterstuggu og fjøs. Bygningene ble solgt til Olavsgruvas venner først på 1900-tallet. De restaurerte bygningen delvis i 2000. Tømmerkassen og reisverkdelen ble satt istand, og det ble lagt ei taktro med ei midlertidig tekking. 

Seterfjøset som også er oppført i siste halvdel av 1800-tallet er bygd av naturstein med saltak med torv. Fjøset har et åpent rom med jordgulv innvendig. 

Eiendommen eies av Den norske stat og forvaltes av Statsbygg. Rørosmuseet leier eiendommen og har etter avtale fra 2018 ansvar for drift, vedlikehold og istandsetting. 

Kilder: digitalmuseum.no og kulturpunkt.org

Det er fint i området rundt Quintusvollen både på sommer og vinterstid. Her er noen glimt.

Quintusvollen Foto: Tore Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby