Historie

Anders Sakrisvoll har registrert skolehistorien i Brekken, fra 1850-tallet og frem til i 2018. De eldste protokollene er fra skoleverket på 1850-tallet, den gang det var omgangsskole. Totalt har Anders registerter 58 skoleprotokoller. Det er fire protokoller fra omgangsskolen, dagbøker, skoleprotokoller og møteprotokoller. Han har dermed ei nesten komplett historie for skolene i Brekken kommune.

Etter formannsloven var det interesse for skolene. Sognepresten fikk i oppgave å administrere et frivillig undervisningstilbud. Et prestegjeld ble delt inn i skoledistrikt, og skoledistriktet ble delt inn i kretser som ble delt inn i roder. I rodene var det presten som administrerte et frivillig undervisningstilbud. Protokollen ble godkjent av presten.

I protokollene var det det mange rubrikker, bl.a. for hvor mange undervisningsdager det var. Undervisningen var rundt omkring på gårdene. I protokollene står også børnenes faglige kunnskaper.

Etter hvert ble det pliktig undervisningopplegg, da ble det kretstilsyn, og det ble et hus å være i. Men for mange barn var det fortsatt behov for omgangsskole.

Etter at det ble skoleplikt for barna, fra ca. 1870 ble det brukt to protokoller. Protokollene var ferdig trykt og klar til bruk. Den ene var ei dagbok der det ble notert fravær. Den som hadde ført boka attesterte. Skoleprotokollene inneholder også karakterer og navn på foreldrene til eleven.

Aursund skolekrets

Aursund skolekrets omfattet Viken og oppmed Aursunden. Viken ble egen skolekrets og bygde eget skolelokale i 1880. Ved Aursunden var det i følge Anders evig strid og diskusjoner om de skulle bygge en eller to skoler. Skolestyret fikk i oppgave å bestemme hvor skolen skulle være, i 1896 ble skolen på Brynhildsvollen bygd. Omgangsskolen fortsatte også hjemme.

Fra 1890 fikk ikke prestene så mye å si for skolene lenger, da ble det kretstilsynet som fikk mer å si.

I dag er det en skole i Brekken, Brekken oppvekst- og lokalsenter , som har i dag bibliotek, gymsal, svømmebasseng, ballbinge, skøytebane, akebakke, kunstgressbane og skiløyper. Det legges til rette for at barna skal kunne være aktive hele året.

Skoledagen varer fra klokken 09.00 – 14.40. Satsingsområdet til skolen er skriving. Helsesøster har arbeidsdag ved Brekken- og oppvekstsenter i oddetallsuker. Elevene får sin kulturskoleundervisning integrert i den ordinære skoledagen. Det er tett samarbeid mellom de to virksomhetene. Det er leksehjelp til alle elever før skoleslutt. Foresatte kan bestille skolefrukt til sine barn. Skolen har samiskundervisning i krle, samfunnsfag og K&H dette skoleåret. Virksomhetsleder er Monica Nilssen. Skolen har 1. til 7.trinn.

Artikkelen er produsert med støtte fra Fritt Ord.

Røros fikk ny skolebygning i 1799. Det nye bygget var på på tomten ovenfor den eldste skolen, nr. 69 i Kjerkgata. Dette var en gave fra jomfru Catharina Borchgrevink, som var datter direktør Leonhard Christian Borchgrevink. I over 150 år ble det skole i bygget, allmueskole, middelskole og realskolen. Huset fikk navnet «Raukassa».

I sitt testamente hadde Catharina betenkt skolen med 2000 riksdaler, og 600 daler ble brukt før hun døde i 1804. Skolehuset Raukassa ble innviet 7. november 1799.

Det nye skolehuset oppført på den gamle kirkegården mellom klokkerboligen og det Finne-Borchgrevinske gravkapell. Det var behov for en ny skole, den gamle var både blitt for liten og sterkt merket av aldren. I følge Rørosboka bind 5 var det blitt et mørkt og skrøpelig hus.

Den nye skolebygningen ble oppført under ledelse av byggmester Sven Aspaas. Bygget var stort og romslig. Det var to rom i hver etasje. Fire år senere ble det oppført et tilbygg med to rom for skrive- og regneskolen. Det var skolekassereren, proprietær Jens Finne, partisipant i verket og svoger av Catharina Borchgrevink som førte regnskapet.

I 1856 ga Catharina sin søsterdatter, obertsinne Johanne Bie Krogh ga en større legatsum til skolen, mot at Bergstaden skulle vedlikeholde det Finne-Borchgrevinske gravkapell.

Kilde: Rørosboka

Artikkelen er laget med støtte fra Fritt Ord.

I løpet av 1650-årene fikk Røros sin første skole. For de kondisjonerte sønner hadde skolen en latinavdeling.

I perioden 1699 – 1701 ble det første skolehuset på Røros oppført. Huset som er avmerket på det eldste Røroskartet, lå på østsiden av Kjerkgata like nedenfor kirka. Samtidig ble det også opprettet en skoleklasse.

Partisipantskapet skisserte i 1699 skoleordningen med både høgere og lavere undervisning. En latin-skolemester og organist skulle ansettes. Lønnen var 100 riksdaler årlig. I tillegg skulle det ansettes en ditto adjunkt eller medhjelper og klokker som hadde 70 riksdaler i årslønn, og en dansk skolemester og korholder med 80 riksdaler i lønn. De fem første lærerne på Røros var studenter, som hadde en faglig bakgrunn. Barna fikk undervisning i dansk, skriving og regning. Latinelevene lærte også karttegning.

Den 2. mars i 1697 fikk skolen en gave fra dødsboet etter etter den første organisten på Røros, Volqvart Jøns. Gaven var på 121 riksdaler.

Årlige bidrag fra Verkets folk var inntekter til skolekassen. I tillegg ble ilagte bøter innbetalt der. Direktør, sogneprest, bergskriver, overstiger, hytteskriver og hyttemester ga ga dalere til skoleklassen, mens berggeseller og knekter ytet sine årlige orter og skillinger. Det ble samlet inn 2500 riksdaler i løpet av årene 1699 – 1709. Kammerråd og kjøpmann Hilmar Meincke ga 3000 riksdaler til skolen og fattigvesenet på Røros i sitt testamente av 1771.

Peder Hiorts stiftelse ga blant annet premier til flittige og skikkelige skolebarn. Stiftelsen opprettet arbeidsskoler for jenter og gutter. Stiftelsen fikk også i gang håndgjerningsskoler på Bergstaden under sin første forstander overstiger Johannes Aas den eldre.

Skoleklassen lånte ut penger til 5% rente. Før konfirmasjonen ble innført i1736, og forordninger om skoler på landet kom tre år senere, hadde Røros fått sin verksskole med et sikkert økonomisk grunnlag. En ordnet undervisning skyldtes gruvesamfunnets helt spesielle struktur i Norge på den tiden.

Skolen lå under Røros Kobberverks administrasjon, men den lå ikke direkte under verkets kasse. Skoleforstander og kasserer var det en høg funksjonær som fungerte som. De utgiftene som skoleklassen ikke klarte å bestride ble dekket av verket, det holdt skolehuset i orden.

Det var sognepresten som ansatte lærere. Partisipantene ansatte klokkerne som hadde lønn og bolig av verket. Førstelærer på Bergstaden var klokkeren.

Den første kjente lærere på Røros er Hans Nielsen Cimber, han hadde 100 daler i året og fri bolig i skolen.

Det var bare en skole innenfor cirkumferensen i den første tiden til Røros Kobberverk. Skolen var plassert på selve Bergstaden. Det ble opprettet to omgangsskoler for landsognet i 1739 og 1741.

I 1776 organiserte verket undervisning ved gruvene for ungt mannskap «efter Schicht». Peder Schancke ble ansatt som som regne- og skrivemester ved Røros skole. Han fikk seks riksdaler i måneden. Peder var også regnskapsfører ved jernhammeren og for kolfogden. Det var ettertraktet å være lærer på Røros. De månedene det var skolefri fikk lærerne verksarbeid.

Den eldste skolen på Røros hadde bare et klasserom. To lærere underviste samtidig. Elevene ble etterhvert inndelt i formiddags- og ettermiddagsparti.

I følge Rørosboka bind 5 visiterte biskop Marcus Frederik Bang på Røros i 1772. Han ga denne overikten over skolen på Bergstaden: Ved Bergstadens skole var klokker Arendorph kateket, og Jens Gauldalen og Ole Reimers var lærere. De ble lønnet av partisipantene. Berger Pedersen Skancke var omgangslærer for barna på markagårdene. Han hadde fri kost hos foreldrene og 20 riksdaler fra verket.

Skolemester ved Kongens gruve var Mathias Ingebrigtsen. På Storwartz var det Tarvald Tarvaldsen som var skolemester. De ble lønnet av arbeiderne med tillegg fra skoleklassen slik ande kunne få 10 riksdaler hver i lønn.

I 1804 fikk de mest oppvakte guttene videregående undervisning i regning, naturlære, jordbeskrivelse, historie og moral. Undervisningen ble gitt av sogneprest Peter Schnitler og overstiger Didrik Aas. Fra 1802 hadde Bergstden allmuebibliotek og en skoleboksamling.

De barna som fylte sju år ble hvert år ved Mikkelsdag 29. september tegnet inn i skoleprotokollen. Alle skolebarna i hele distriktet ble ved årets slutt telt opp.

24. november 1797 skrev sogneprest Peter Schnitler Krag en instruks til skoleholderne, etter den skulle de blant annet bekjempe drukkenskab, svir og larm. Nye krefter og prinsipper kom til å prege ledelsen av de sosiale institusjonene i tidsrommet 1800. Instruksen er forfattet etter tysk mønster og har 26 paragrafer. Røros sogn blir inndelt i skoledistrikter: Bergstaden, Nyplassen, Femund med Hådalen og Galåen, Hitterdalen og Brekken. Lærerne må føre protokoll over elevene, som presten skal kontrollere. Skoleåret får en bestemt lengde. Det starter mandag etter hellig tre kongers dag, 6. januar, og varer til lørdag før palmesøndag. Deretter fortsetter skoleåret fra fjerde påskedag til fredag før pinse, og fra fjerde pinsedag til åtte dager før St.Hans. Høsthalvåret gikk fra åtte dager etter Mikkelsdag den 29. september til åtte dager før jul.

Skoleloven av 1827, Formannskapsloven av 14. janaur 1837 og loven om fattigvesenet av 20. desember 1845 var lover som skapte orden og fasthet i de kommunale innretningene på Røros.

Kilde: Rørosboka.

Artikkelen er laget med støtte fra Fritt Ord.