Åpent handverkermøte

Uthusprosjektet og Rørosmuseet Bygningsvernsenteret inviterer til Åpent Handverkermøte om vernesonen på Røros 26. mars. Det er 60 år siden «Bygningsloven av 1965, paragraf 25.6» gjorde det mulig å regulere til «spesialområde bevaring». På Røros var det først på 80-tallet at regelverket ble tatt i bruk. Byantikvar Magnus Borgos og byggesaksbehandler Kristian Vaa gir på møtet et historisk tilbakeblikk og en innføring i dagens regelverk.

Regelverket har siden det ble innført vært et sentralt verktøy for kommunen og vernemyndighetene. Det har også vært utgangspunkt for hissige diskusjoner både rundt kafebord og i avisspalter.

Med dette åpne handverkermøte ønsker vi å gi et tilbakeblikk på den nære vernehistorien. Det vil bli en introduksjon til hvilke regler som gjelder i dag, og hvordan prosessen kan være om en ønsker å gjennomføre byggeaktiviteter.

Utrolig stolt av Peik

Under åpningsseremonien av den 170. Rørosmartnan i dag var det innmarsj og presentasjon av 80 hestekvipasjer. Hestefølgene ble presentert av Svein Arild Johnsgård og Brits Lars Bjørk. Foreningen Forbonden Kløvsjø kjørte først inn på Malmplassen. Deretter fulgte Hedemarken Lasskjørerforening, Selbu Lasskjørerforening, Fron Lasskjørarlag, Hestekjørere fra Tydal, Dalarna Femund Forkörerförening, Trøndelag Lasskjørarlag og Nord-Østerdal Lasskjørarlag.

Det er alltid populært når lasskjørere og forbønder kjører inn på Malmplassen. Video: Tove Østby

Tom Vetle Nilsen og hesten Peik (13) fra Hedemarken Lasskjørerforening var en av ekvipasjene som kjørte inn på Malmplassen under åpningsseremonien. Tom forteller at de har hatt en eventyrlig flott tur til Røros. Det ble en del hjulkjøring på grunn av dårlig føre. Det har vært god stemning i laget, hestene har oppført seg veldig bra og lasskjørerne har hatt et eventyr av en tur.

Tom synest det var fenomenalt som alltid å kjøre inn på Malmplassen i dag.

– Jeg er utrolig stolt av hesten min i dag, for han gikk inn på slakke tøyler i dag. Det skal litt til å skremme denne karen her, sier Tom. Årets tur til Rørosmartnan er den tredje turen til hesten Peik.

Forbønder og lasskjørere kjørte inn på Malmplassen under åpningen av Rørosmartnan 2025. Foto: Tove Østby

Presenterte bøkene sine i Holtålen

Sist Torsdags kveld besøkte Røros-forfatterene Oddvar Siksjø og Ragnar Kokkvoll Holtålen bibliotek. De to forfatterne presenterte bøkene de har gitt ut. Oddvar har gitt ut «Kongens. Gruvebyen nord i fjellene» og Ragnar har gitt ut boka «Ei ny tid bryter fram – fortellinger fra Røroshistoria 1850-1900». I sin bok tar Ragnar for seg 50 år i Røroshistorien, fra 1850 til 1900.

– En periode det skjedde veldig mye interessant, spennende og veldig avgjørende for utviklingen av Rørossamfunnet. På mange vis. Både når det gjelder arbeidsfolks kår, rettigheter, når det gjelder demokratiet som vokste frem, med kampen for stemmeretten som vokste utover mot århundreskiftet, og mange mange andre ting. Og så fikk vi i tillegg da jernbanen i 1877 den fikk jo innmari stor betydning for Rørossamfunnet. For Røros Kobberverk selvsagt. Kanskje var det helt avgjørende for kobberverkets eksistens, og selvsagt for alle andre privatpersoner som hadde lyst til å reise seg en tur til Trondheim. Da tok det ikke dagevis, men bare noen timer, sier forfatter Ragnar Kokkvoll om sin bok.

Oddvar forteller at det er interessen for historie som ligger i bunnen. Kongensområdet er favorittområdet til Oddvar. Han har vært fascinert siden han var barn. Helt siden han var med faren sin på fisketur inne på Grønhaugvollen, og også på moltetur i området. Og barna på Orvos syklet seg en tur dit for å se på bebyggelsen som var på forfall.

Oddvar har sett bebyggelsen på Kongens. Han forteller at det var ca 30 bygninger. Mange store bygninger. Driftsbygninger, flotasjon, store mannskapsbrakker, stor fin ingeniørbolig og stigers boliger. Alt dette var egentlig til forfall mer eller mindre. På et vis var det spennende for barna, men Oddvar tror det var farlig, spesielt for dyr som hadde kommet seg inni husene og ikke kommet seg ut igjen. Han tror kobberverket hadde noen utfordringer med å prøve å ta vare på det. Men verket hadde ikke økonomi til det, så til slutt bestemte de seg for å tenne på hele greia, og løse problemet på det viset. Oddvar synest det på mange vis var litt tragisk. At det ikke ble stående igjen noen ting. Det var det som egentlig var trist da, sier Siksjø.

Ragnar Kokkvoll og Oddvar Siksjø ble intervjuet av Radio Trøndelag etter sine bokpresentasjoner. Intervjuene kan du høre nedenfor.

Ragnar forteller at bokprosjektet startet for en del år siden. 

De to forfatterne tror ikke at interessen for lokale bøker er borte. 

Oddvar har laget kart over Kongens. Foto: Tove Østby

På vei til Rørosmartnan

Flere lasskjørere og forbønder er nå på vei fra flere kanter til årets Rørosmartna. Lasskjørerne i Hedemarken Lasskjørerforening er noen av dem. Lørdag 8. februar startet de sin reise til Røros. Turen startet med sol og nydelig vær. De to første dagene av turen måtte de bruke hjul. Turleder Ola Grønvold forteller at det var godt å legge bort hjulene og finne frem meiene. Turen ble helt noe annet når de glir bortover og ikke humper så mye.

Hedemarken Lasskjørerforening startet turen på Atlungstad, derfra kjørte de om Løten og Elverum. På onsdag kjørte de til Koppang, og bodde på en gammel ferdasgård der.

Foreningen kjører gamle vinterveier i den grad det er mulig. En del av de gamle vinterveiene ligger under asfalt nå. En del av de gamle ferdasveiene gikk på elver og vann, men mye er regulert i dag, så isen er ikke holdbar hele veien, det hadde blitt en viss risiko å kjøre ut på isen.

– Vi holder oss på fast grunn for å være sikker på at vi kommer frem da, sier Ola Grønvold.

Underveis overnatter Hedemarken Lasskjørerforening blant annet på en gård på Hammarkollen, litt sør for Koppang. Der er det staller tilgjengelig og de fikk leie en del av hovedhuset på gården. Slik er det på hele veien oppover, de overnatter på steder de kjenner folk og er blitt kjent med folk, hvor det er staller og mulighet til overnatting.

Målet for alle lasskjørere og forbønder er åpningsseremonien på Malmplassen tirsdag 18. februar.

Turleder i Hedemarken Lasskjørerforening, Ola Grønvold har blitt intervjuet i TrønderRush på Radio Trøndelag. Intervjuet kan du høre nedenfor.

Målet med reisen er innkjøringen under åpningsseremonien på Malmplassen tirsdag 18. Februar. 

 Ola Grønvold fikk spørsmål om hvor mange som er med på årets tur? 

Eli og Kai Olav Vasenden med hesten Frikar. Foto: Privat

Trøndelag Lasskjørarlag startet fra Ravnkloa

Trøndelag Lasskjørarlags reise fra Trondheim mot Rørosmartnan 2025 er i gang. Deres ti dager lange tur mot Bergstaden og den 170. Rørosmartnan startet i dag, søndag 9. februar.

Trøndelag Lasskjørarlag startet reisen til Røros fra Ravnkloa. Video: Terje Østby

Trøndelag Lasskjørarlag startet offisielt fra Ravnkloa i formiddag. Her kom det inn en
Børsabåt med det som er lasskjørarlaget sin hovedlast opp på fjellet- spekesild fra
Bjugnfjorden.

Lasskjørarlaget er ni hester og noenogtyve mann som startet sin ferd i Trondheim av
dette vil det være to stk som går i tospann. Så kommer det seks hester og enda flere folk som henger seg på fra Singsås.

– Vi er en fin gjeng som reiser på tur, noen har vært med i mange år og
noen er førstereis. Laget ble stiftet i 1994 i forbindelse med vinter-OL
på Lillehammer, og har i år vår 24. martnasreise, sier  Marianne Fosseng i Trøndelag Lasskjørarlag.

Årets reiserute er: Trondheim- Klæbu- Hovin- Hauka- Buset- Singsås-
Ålen- Haltdalen- Ålen- Glåmos- Djupsjølia- Røros. Reisen er ca 23 mil
lang, med etapper fra 1-3,5 mil.

Leder for Trøndelag Lasskjørarlag, Marianne Fosseng ble intervjuet i TrønderRush på Radio Trøndelag i dag, der hun fortalte om starten på reisen til årets Rørosmartna.

Båten kommer. Foto: Terje Østby

Fron Lasskjørarlag på vei til Røros

I går, lørdag startet Fron Lasskjørarlag sin reise til årets Rørosmartna. Før avreisen fra Vinstra deltok lasskjørerne på Sødorpmartnan der martnasgjestene kunne møte både lasskjørere og hester.

Fron Lasskjørerlag passerer Sulheim og er på vei opp Sødorpsbygda. Video Tove Østby

Fron Lasskjørarlag kjørte fra Sødorpsmartnan opp Sødorpbyga. Fra Sødorp i dag kjører de etter gamle leia der det heter Rørosvaet, så det er tydelig at de er på historisk grunn. I morgen, mandag drar de forbi Holtesetra, som er en gammel skysstasjon der det var plass til 18 hester. Setra ble bygd i 1865. Ingunn Bakken i Fron Lasskjørarlag forteller at Holtesetra var et typisk sted å samles før de kjørte i følge over fjellet. Venabygdsfjellet var en fryktet fjellovergang. Ned fra Venabygdsfjellet kommer lasskjørerne til Atndalen. I år har de lagt om ruten slik at de kjører gamle Atndalsveien. Videre kjører lasskjørerne fra Fron ned til Einun. Når de kommer til Tynset legger de seg bak Nord-Østerdal Lasskjørerlag. Da får de nytte av at de andre lagene har laget løype der. Fron Lasskjørarlag kjører inn på åpningsseremonien til Rørosmartnan tirsdag 18. februar.

På lasset til Røros i år har Fron Lasskjørarlag blant annet skinn og klokker. De har også med korn fra Sel. Korn var den store handelsvaren fra Gudbrandsdalen østover til gruvesamfunnene.

– Det har nok ikke vært kjørt noe mye korn over fjellet siden jernbanen kom i Østerdalen i 1877. Vi har med en sekk på 15 kilo, bare slik symbolsk, så vi håper at vi skal få omsatt den på Røros på en aller annen måte, sier Geir Marius Thorud.

Slik Fron Lasskjørarlag er i dag ble stiftet i 2013. Siden den gang har de kjørt hvert år utenom når det var korona. Nå har laget åtte plasser på innkjøringen på Rørosmartnan. Det klarer de stort sett å fylle.

Reportasje om Fron Lasskjørerlag ble sendt i TrønderRush på Radio Trøndelag i dag. Her kan du høre reportasjen med intervju med Ingunn Bakken og Geir Marius Thorud.

Takker Røros for opplevelsen

I dag sendes Nagga Hailemichael ut av Norge med tvang. Han settes på et charterfly innleid av den norske regjeringen til formålet. Han frykter at han vil bli arrestert med en gang han landet i Addis Abeba og torturert og drept. Om det blir slik blir han samme skjebne som hans far for 30 år siden. 

Nagga Hilemichael er sønn av en sentral skikkelse i det kommunistiske regimet som ble styrtet i et militærkupp i 1991. Nagga Hailemichael flyktet ut i jungelen fra sitt hjem i Bahir Dar. Han ble vervet som barnesoldat, men rømte fra geriljagruppen, han var del av under en skuddveksling. Deretter startet en lang dramatisk flukt, som endte i Libya. 

Fra Libya rømte han i 2002, da det ble kjent at han var kristen. Da kom han seg til Norge, og han har bodd i Rørosregionen de siste 23 årene.

Maga Hailemichael er redd og deprimert. Han vet at han blir sendt ut av Norge i dag. Under kan du høre hans avskjedsintervju.

Naggas avskjedsintervju. Intervjuer er Tore Østby.

Ungdomsklubben har betydd mye for mange

I dag feiret Ungdommens Hus Røros sitt 40-årsjubileum med et fint arrangement i klubbhuset. Det var mange som tok turen og fikk oppleve kule innslag på scenen, fin prat om huset og videohilsner som var innspilt på forhånd.

-Det var rørende å høre hvor mye fint som er sagt om huset i alle år. Hvor mye det har betydd for mange, sier avdelingsleder for Ungdommens Hus Røros, Ove Testad etter at feiringen var ferdig.

Ove Testad og Haldor Bromstad ved Ungdommens Hus takker alle som har bidratt både med prat, musikk, forarbeid, ungdommen selv og sponsorene.

– Det er litt emosjonelt hos meg nå, kjenner jeg. Vi har jobbet steinhardt med dette over lengre tid. Vært mye stressfaktorer her og der. Når vi får så vakre ord som vi får av ungdommen selv her spesielt. Det treffer meg midt i hjerterota. Da må jeg svelge noen ganger. Kjenner litt hvor mye huset her betyr, ikke bare for ungdommen, men for meg også som jobber her, sier Haldor Bromstad.

– Vi er rett og slett stolte over å være en del av det selv, altså. At vi digger jobben vår og vi skal fortsette og gjøre det vi kan for at ungdommen skal trives og komme tilbake og lage det innholdet de vil ha, sier Ove.

Fremover skal det jobbes med å få til litt mer åpningstid og nå de eldre ungdommene.

– Ungdommens Hus er viktig uansett hvem som jobber her. Det er en viktig plass i Rørossamfunnet, sier Ove.

På feiringen i dag var det en fin blanding av unge, litt eldre ungdom og voksne. Noen ville mimre og noen såg kanskje klubben for første gang i dag.

– Det var ekstra rørende å se dem som pratet på scenen, tidligere klubbere som ble litt rørt selv over hva de har opplevd her og hvor mye det har betydd for dem. Da fikk vi klump i halsen, vi som sto og hørte på det også. Det var fint, sier Ove.

Det var mye fokus på starten til klubben på feiringen.

– Det er mange som ikke vet hvor lenge det er, hvor viktig huset faktisk har vært i generasjoner, sier Haldor.

Første klubbmedlem var Øyvind Unsgård. Det fikk Ove og Haldor vite i dag. De fikk også en e-post fra klubbmedlem nummer to.

Ungdommens Hus har god kontakt med politiet. Hilde Feragen Håkonsund fra politiet var en av dem som holdt tale i dag. Ove Testad forteller at de har god kontakt med politiet.

– Det er fint å ha dem inn her også for å bare prate litt med ungdommene og vise at dem er ok og prate med og ikke noe skremselspropaganda. Det var litt annen greie på 80-tallet altså. Da var det litt annet samfunn, sier Ove.

Feiringen ble avsluttet med låten Ungdomsklubben med The Game. Ove Røste skrev låten på slutten av 1970-tallet. Låten ble laget for Halv sju på NRK. Før låten ble spilt var det et videointervju med Ove Røste.

Ungdomsklubben med The Game ble spilt på 40-årsfeiringen. Foto: Tove Østby

Feirer 40 år som fritidsklubb

Lørdag 25. januar feirer Ungdommens Hus Røros 40 år som fritidsklubb. Det blir taler/prat på scenen, mange videoinnslag og livemusikk på klubbscenen. Ordfører i Røros kommune, Isak Veierud Busch, åpner jubileumsfeiringen. Isak er en «gammelklubber» selv.

Røros Fritidsklubb ble offisielt startet i januar 1984. 40-årsjubileet skulle vært feiret i fjor, men på grunn av sykdom ble feiringen utsatt til 41 årsdagen. På tidlig 1980-tallet ble det jobbet med å få i gang ungdomsklubben. En som jobbet for å få i gang klubben var blant annet lege Artur Hertzberg. Han jobbet blant annet for å få til bygget som klubben fortsatt er i.

Prøveprosjekt

I 1983 ble det satt i gang et prøveprosjekt i et års tid. Stein Ødegård var første leder på Ungdommens Hus, som het Røros Fritidsklubb frem til 1999. Da ville ungdommene ha et annet navn, og det ble Ungdommens Hus.

Avdelingsleder for Ungdommens Hus Røros, Ove Testad er den første lederen i historien som har 100 % stilling. Han er glad for forståelsen av at det er viktig med en adminjobb i tillegg til at det er åpent. For at man kan få til ting sammen og jobbe mye for å få til ting.

Ved åpningen for snart 41 års siden overrakte ordfører Døhl en vinylplate som en symbolsk gratulerer med dagen og nå er det kommunal fritidsklubb. Domus sponset et stereoanlegg som ungdommene ble veldig glade for. Det var rundt 150 medlemmer dengang, det var flere enn det er nå.

Møteplass

Klubben ble startet fordi ungdommene trengte et hus slik at de slapp å gå gatelangs. Direkte forebyggende mot alkohol og rus generelt. Ove er glad for at han er med som en del av reisen til Ungdommens Hus frem til 2025. Det er en viktig plass nå også selv om de har litt mindre medlemmer. Det er en del ungdommer på klubben fra ungdomsskoletrinnet. Utfordringen er å få de som går på videregående til å komme til klubben. Ungdomsrådet jobber med å få flere videregående elever til å komme. Det skal være en åpen lørdag for de som går 1.klasse videregående og oppover. De kan for eksempel se fotball, spille FIFA eller lage mat. Dersom det blir positivt og Ove ser at det er viktig blir det lagt frem til kommune og politikere i løpet av året.

Plakater

Det er laget egne plakater til 40-årsmarkeringen. Nederst på plakaten er det bilde av muren ved inngangen til Ungdommens Hus der det står skrevet barnemakt.

– Barnemakt er et fint uttrykk for at ungdommene bør ha litt mer å si og litt mer frem i lyset. Hva de sier er viktig å få fram. Og hva de har lyst til å finne på og så videre, sier Ove.

Barnemakt er nok skrevet av en ungdom i sin tid. Ove forteller at det er et mysterium hvem som har gjort det. Dersom det er noen som vet det, kan de gjerne si ifra. Ove synest det er kult skrevet, at det er tagget barnemakt og ikke noe stygt. Det viser at huset var viktig allerede da. Han synes det er artig å ha det frem. Det har stått siden 1980-tallet. Det kommer ekstra godt frem når det har regnet litt.

Klubber

Ove Testad har vært klubber selv. Han kom dit på slutten av 1980-tallet som en nysgjerrig gutt på hva dette var for en plass. Det var kompis Lars Arne Dahl som fikk med seg Ove dit for første gang. Ove synest det var kult å se hvor fritt det var, man kunne gjøre hva man ville. Om man ville spille biljard, høre musikk eller snakke med andre ungdommer og skape relasjoner. Ove har fått noen av sine beste venner via klubben som står sterkt den dag i dag.

– Vi ble sett og hørt av Eva Ødegård og Helge Sten. Rett og slett. Vi fikk være i fred, det var ikke noe problem det, men dersom det var noe så kunne vi snakke med dem. Vi ville jo gjerne prate med kule voksne også sånn sett. Men jeg kom mest for å egentlig finne noen å spille musikk sammen med og øve med. Det er jo mange band-konstellasjoner her som var kult. Og Helge Sten i spissen med lyd. Han er jo blitt en kjent musiker i Norge nå. Han hadde vel siviltjeneste. Den tiden føltes kanskje lenger enn den var. Det er fantastisk gode minner, så jeg var heldig da jeg ved en tilfeldighet fikk en forespørsel av Lars Arne Dahl igjen, som jobbet på Ungdommens Hus et års tid, om jeg kunne bli med hit, for da jobbet jeg i Røros lydstudio. Om de kunne få en oversikt over hva for teknisk utstyr de hadde her, hva som manglet og hva som burde kjøpes inn og slikt. Så jeg kom egentlig inn i en liten stilling som den stillingen da, men ble egentlig assistent og ungdomsarbeider til slutt. Overraskende nok sluttet Lars Arne, han skulle satse på teater og karriere. Så da lyste kommunen ut stillingen, og da var jeg eneste søkeren så da tok jeg jo den, og da formet vi huset. Startet helt på nytt egentlig om hvordan vi skulle gjøre det. Det var ikke så mye ting her da. Vi hadde et viktig allmøte i 2000 da jeg begynte, hva skulle vi gjøre med huset, hva manglet vi, hva trenger vi og hva vil vi gjøre ? Det kom masse forslag, så vi kjøpte inn nytt anlegg. Vi fikk høyttalerne fra den gamle kinoen oppi Rørosheimen. Vanskelig å henge dem opp, men det var flinke ungdommer som gjorde mye selv. Masse ungdommer som var her. Den reisen der er ganske artig å tenke på nå. Tiden har forandret seg selvsagt fra 80-tallet og til nå, men fritidsklubben og innholdet er ungdomsstyrt, egne ønsker og ideer, deres interesse og at det er et demokratisk styre på hva som skal gjøres, at de har noe de skal ha sagt. Vi hjelper til og hjelper dem med det de vil gjøre. Det er det viktigste uansett om det er 1984 eller 2025, sier Ove.

Jubileum

Førstkommende lørdag skal 40-årsjubileet til Ungdommens Hus markeres. Ove forteller at de har fått tak i mange som har lyst til å snakke om klubben, det blir mange videohilsner på storskjerm, politi, venner, gamle musikere som har spilt på klubben, og hele showet starter med ordfører Isak V. Busch. Han er gammel-klubber og var der masse og var med i blant annet klubbstyre.

– Vi får si at vi tar mye av æren for at han ble interessert i politikk og demokratiske prosesser. Det er artig at han dukker opp. Han er vår forsvarer han. Han vet hva vi står for og hvor viktig det er med et kommunalt ungdomshus som er attraktivt for barn og unge. Og at det er viktig at alle kommuner, samfunn og foreldre vet hvor god plass det kan være for ungdommene våre. At det er trygt og godt og at det er noe å finne på dersom man vil. Det viktigste er bare å ha et sted å være , skape relasjoner, skape god stemning og være med venner, det er det viktigste med huset. Man er ikke nødt til å mase på dem noe de ikke har lyst til å gjøre, sier Ove.

Ove håper at klubben kan få litt mer midler etterhvert slik at det kan gjøres noe med bygningsmassen. Men innholdet på klubben er ifølge Ove bra. Det koster litt på sikt å få det slik de ønsker seg. Ungdommens Hus ser ganske likt ut som det gjorde på slutten av 1980-tallet.

– Vi er veldig glade over at Røros kommune og politikerne synes dette er en viktig plass. Og det står det respekt av. Det er ikke slik at det er snakk om nedleggelse, det tror jeg ikke. Det er lenge siden vi har hatt den kampen. Så vi skal gjøre alt vi kan for at alle ser hvor viktig et slik hus er da, sier Ove.

Førstkommende lørdag får Ove, de andre ansatte og ungdommene mulighet til å vise frem huset sitt. De håper at alle aldre kommer innom klubben. Det blir også kiosksalg. Ove håper også at de som kanskje ikke har opplevd klubben før kommer innom for å se på huset og få inspirasjon til å ta med barna sine dit eller ungdommen kommer dit senere. Folk som har vært der tidligere kan mimre og ta en prat underveis.

– Vi gleder oss skikkelig så vi håper at det blir stinn brakke, sier Ove.

Konsert

Denne uken er det 40-årsjubileums uke, så i morgen, torsdag, skal det være konsert for alle aldre med bandet Sløtface. Det er et indie pop-rockband som har fått Spellemannprisen i rock.

-Det er et fantastisk liveband som jeg håper folk kommer på. Støtte opp om huset og konsertscenen vår, sier Ove.

Sløtface har et oppvarmingsband som heter Vrengt.

Konserter er blitt en del av konseptet til Ungdommens Hus. De prøver å ikke ha for mange konserter, for det er ikke alle som er interessert i det, men Ungdommens Hus Røros har et veldig godt rykte fra Trondheim til Oslo og folk har lyst til å spille der. Opp i gjennom årene er det mange flotte band som har spilt der, der ser man på plakatene på veggene.

Det var ikke så mange konserter fra 2000 og utover, men fra 2007/2008 har det vært konserter jevnlig. Ove husker at fra slutten av 1980-tallet var det kule ting som skjedde som gjorde at man ønsket å lage band og musikk selv også. Før Motorpsycho ble kjent hadde de en av sine konserter på klubben. Ove lover at de kommer til å fortsette med konserter.

Musikkbrakka

Det er muligheter for lokale band å øve i musikkbrakka til Ungdommens Hus. Band i alle aldre kan ta kontakt for å øve i brakka. Der er det alt av forsterkere, trommer og keyboards.

I slutten av februar er det UKM på huset. Ove håper mange melder seg på årets UKM.

På de vanlige klubbkveldene er det blant annet ping-pong, biljard, playstation, man kan se kino og fotball på TV. Det viktigste er å treffes og ha det moro sammen, selvsagt innenfor visse regler. Men ungdommen får det så fritt de ønsker så lenge de oppfører seg så får de gjøre hva de har lyst til, så kan de som jobber ved Ungdommens Hus hjelpe til. De er tilgjengelige for en prat. De voksne er oppmuntrere, veiledere og rådgivere, det er deres jobb at ungdommen skal ha det bra der.

Siden slutten av 1980-tallet har klubben hatt åpent tre kvelder i uken mandag, onsdag og torsdager. Ove håper på mer utvidet åpningstid slik at de kan dele opp alder litt mer. Gjerne mer på helg for det er et ønske fra ungdommen.

– Vi som er her nå har ikke jobbet her uten alle de fantastiske ungdommene som har vært innom titt og ofte i den tiden jeg har jobbet her. All ære til flotte ungdommer som tar vare på huset sitt og vil vise at huset er en fin plass å være, sier Ove Testad.

Avdelingsleder for Ungdommens Hus Røros, Ove Testad har blitt intervjuet i TrønderRush på Radio Trøndelag:

Til markeringen er det laget en egen plakat der det blant annet er et bilde av teksten barnemakt, som ble skrevet på muren til ungdomsklubben for mange år siden.

På lørdag skal Ungdommens Hus Røros feire sitt 40-årsjubileum. Ungdomsklubben har holdt til i de samme lokalene i alle år.

Redd et kulturminne i 2025

Av Simen Bjørgen, direktør i Kulturminnefondet

Nyttårsforsettene kommer ofte og går uten at de får den effekten vi ønsker oss. Men hva om du i 2025 bestemmer deg for å gjøre noe som gir varig verdi – både for deg selv og for samfunnet? Hva om du redder et kulturminne? Ved å bevare et kulturminne er du med på å styrke vår felles historie, kulturarv og bærekraft. 

Her er hvordan du kan gå frem.

Hvorfor redde et kulturminne?

Kulturminner forteller oss hvem vi er og hvor vi kommer fra. De representerer minner fra tidligere generasjoner, kunnskap om byggeskikk, tradisjoner og samfunnsutvikling. Dessverre er mange kulturminner truet av forfall, mangel på kunnskap og ressursmangel. Når du tar ansvar for et kulturminne, bidrar du ikke bare til å bevare en del av historien, men også til å styrke lokal identitet og bærekraftige samfunn.

Å redde et kulturminne kan være alt fra å sette i stand et gammelt naust ved kysten, restaurere en stølsbu i fjellet eller ta vare på en steingard. Uansett hvilket kulturminne du ønsker å redde, er prosessen givende og lærerik.

Hvordan gå fram

  1. Identifiser kulturminnet

Start med å finne et kulturminne du ønsker å ta vare på. Det kan være noe du eier selv, eller noe som finnes i ditt nærområde. Kulturminnet må være i dårlig stand, men fortsatt ha potensial for bevaring.

  1. Kartlegg behovet

Hva må gjøres for å redde kulturminnet? Dette kan kreve hjelp fra fagfolk, som bygningsvernere eller arkitekter. Sørg for å vurdere hva som er realistisk å gjennomføre innenfor din kapasitet.

  1. Søk kunnskap

Mange opplever at det er vanskelig å vite hvor de skal starte. Heldigvis finnes det rikelig med ressurser: Kulturminnefondet, lokale historielag, museer og fagmiljøer kan gi veiledning og råd.

  1. Søk støtte

Restaurering av kulturminner kan koste både tid og penger, men du trenger ikke å gjøre det alene. I Kulturminnefondet ønsker vi å hjelpe folk med å ta vare på kulturminner. Du kan søke økonomisk støtte til tiltakene dine gjennom våre søknadsordninger. Søknadene behandles fortløpende, og vi støtter alt fra mindre prosjekter til omfattende restaureringsarbeid.

  1. Engasjer lokalsamfunnet

Mange kulturminneprosjekter lykkes fordi de involverer flere. Spør naboer, venner eller frivillige organisasjoner om de vil bidra. Sammen kan dere dele på arbeidsoppgaver, kostnader og kunnskap.

Hvor kan du søke støtte?

Foruten Kulturminnefondet finnes det flere muligheter:

Sparebanker, stiftelser og fond: Mange banker har gavefond som støtter lokale tiltak.

Frivillige organisasjoner: Noen tilbyr økonomisk eller praktisk hjelp.

Kommunen og fylkeskommunen: Lokale kulturminneplaner kan også inkludere støtteordninger.

Sørg for å ha en tydelig prosjektbeskrivelse, inkludert hva du skal gjøre, hvorfor det er viktig, og hvordan du skal gjennomføre det.

Tips for å lykkes

  • Vær tålmodig: Kulturminner er gamle og trenger tid for å bli bevart riktig. Ikke fall for fristelsen til å gjøre raske løsninger.
  • Bruk lokale ressurser: Håndverkere og materialer fra nærområdet bidrar til autentisitet og reduserer transportkostnader.
  • Lær av andre: Se på vellykkede prosjekter som inspirasjon. Mange deler erfaringer gjennom lokale historielag eller Kulturminnefondets nettsider.
  • Dokumenter arbeidet: Ta bilder underveis, og del prosessen. Slik kan andre lære av det du gjør, og kulturminnet får ekstra oppmerksomhet.

En innsats som gir mening

Å redde et kulturminne handler ikke bare om å bevare gamle bygninger eller objekter – det handler om å ta vare på noe som er større enn oss selv. Det handler om å gi noe tilbake til kommende generasjoner, å styrke vår identitet og skape tilhørighet.

Så hvorfor ikke gjøre 2025 til året du går inn i historien – ved å bevare den? Vi i Kulturminnefondet står klare til å hjelpe deg på veien. Sammen kan vi sørge for at kulturminner ikke bare blir stående som minner fra fortiden, men som levende deler av vår fremtid.

Godt nytt år – og lykke til !