240 år siden Røros kirke ble innviet

I dag, 15. august 2024 er det 240 år siden Røros kirke ble innviet.

Rørosboka skriver blant annet dette om Bergtadens Ziir:

Byggherre for kirken var direktør ved Røros Kobberverk, Peder Hiort. Peder som var utdannet teolog hadde sterk interesse i bygge- og hagekunst.

Overoppsynet med byggearbeidet hadde Henning Floer, og bergskriver Bernt Hartz sørget for innkjøp av materialer og utbetalinger av lønninger. Det var kobberverkets byggmestere Peder Ellingsen og Sven Aspaas som ledet byggingen. Peder sto for takkonstruksjonen og innredningen, mens Aspaas sto for tårnet og murarbeidet. Sven hadde studert bygningskunst i Falun. Byggmestrene var dyktige håndverkere, tegnere og teknikere, og de reiste en monumental og stilsikker kirke på Røros. Bygget var kostbart. Kirken kostet 23000 riksdaler.

Murmester Peter Leonhard Neumann i Trondheim utarbiedet et grunnriss og foretok de beregningene som førte til at Røros kirke ble murt i naturstein. Han var sønn av mur- og gipsmester Johan Christian Neumann som ledet byggingen av Thomas Angelss Hus og Katedralskolen i Trondheim i årene 1772 og 1782- 1787.

Tomteområdet ble ryddet og planert i 1779. Neumann stakk ut tomten nord for den gamle kirken. Våren 1780 la direktør Peder Hiort og sogneprest Jens Abildgaard ned grunnsteien, en stor kobberplate.

Byggingen av Røros kirke tok fire år. Skifersteinen ble brutt i Sundlia eller Gammelvoll-lia, der hyttemester Peder Skancke ledet steinbruddet, og kalksteinen kom fra Tolga. Kalken ble brent på byggeplassen. Det ble lagt bru fra terrassene bak kirken og inn på muren da kirkemuren vokste i høyden,, så en kunne kjøre steinlassene direkte ut på kirkemuren. Byggearbeidet var preget av de tekniske kunnskaper og den praktiske innsikt som bergmennene hadde, og den øverste leder direktør Hiort kunne stole på verkets folk. Kirkebygget var en utfordrende oppgave for gode håndverkere, og de fikk kirken ferdig til innvielse sommeren 1784. De hadde da reist en fjellkatedral med 1540 sitteplasser, til Guds ære og «Bergstadens Ziir».

Røros kirke er en sen barokk-kirke, og ute og inne gir barokk-formene inntrykk av kraft og styrke. Nytt i romvirkningen var alter og prekestoloppbygging på samme vegg. Denne kombinasjonen skulle skape enhet og samling om de liturgiske spørsmål, prestens forkynnelse ble løftet opp mot alteret. Der skapte man arkitektonisk det samlede midtpunkt som klassisk romfølelse krevde.

Røros kirke har lengdevirning, og den oversiktlige enkelthet gir interiøret en mektig romvirkning. Den åttekantede kirke som i sin monumentale form fikk sitt særpreg på Røros, ble reist i mange bygder. Rørosarkitekturen ble mønstret for andre kirkebyggere.

Maleriet av Johannes Irgens og kona Elisabeth Arnisæus henger bak alteret i Røros kirka. Johannes var dårlig likt av almuen på Røros. Da han døde og maleriet skulle henges opp i gammelkjerka, forlangte folk at maleriet skulle henges opp bak alteret. Maleriet ble med over fra gammelkjerka til ny kirka. Foto: Tove Østby

Den gamle kirken på Røros ble revet da den nye var ferdig. Av inventaret ble tre klokker, orgelet, kirkesølvet, maleriene av Hans Aasen, Lorentz Lossius, dr. Johannes Irgens og frue og tre bibelske bilder flyttet over til den nye kirken.

Den store kirkeklokken er støpt i Amsterdam i 1730 og veier 900 kilo. Den mellomste er støpt i 1782, og den minste er fra 1727 og var en gave fra bergskriver Jens Finne.

Det var Peder Ellingsen som sto for det fine innredningsarbeideti kirken, uthoggingen av prekestol, alter, knefall og ny front til det gamle orgelet. To dyktige snekkere som arbeidet i Røros kirke, var Iver Sagmester og Anders Rådlaus. Mester Castru var maler, og Jens Stensen utførste glassmakerarbeidet. Bergsamfunnet på Røros var preget av barokktiden, og Kobberverkets ledelse rådet som et opplyst enevelde innenfor Cirkumferensen.

Interiøret i kirken avspeiler 1700-årenes relgiøse, og sosiale idealer. På den ene siden Gud, alteret, prekestlen og orgelet, bygd opp over hverandre. Prekestolalteret er skapt av rasjonalismen, den satte ordet over sakramentene. Midt imot har man Staten, Kongelosjen over hovedinngangen. På sidene, oppe på galleriene, og nede på gulvet satt så bergallmuen på lange trebenker. Stolradene langs skipets vegger var lukkede gallerier med kirkestoler som ble bortfestet ved auksjon til inntekt for kirken. Selve kirkerommet fastslo at i samfunnet har hver sin faste plass.

Kirken skulle også kaste glans over partisipantskapet, den skulle innprente respekt for Gud. og øvrigheten. Korpartiets utsmykking blir toppet av Christian VIIs og kronsprins Frederiks initaler i gull. Altertavlen med nattverdmotiv er fra 1792 laget av tegnemester Johan Jørgen Lyng i Trondheim.

Den 10. søndag etter Trinitatis i 1784 ble den nye kirken innviet av biskop Marcus Frederik Bang. I visitasboka skriver biskopen blant annet: 1784, den 15de August ble Røraas af Grund-Muur opbyggede meget smukke og rummelige Kirke solenniter indviet med al mulig Ceremonie.

Røros kirke ar ikke gjennomgått store forandringer. Dette er i fullt samsvar med byggherren Peder Hiorts testamente. Kirken skulle bære sitt opprinnelige preg. I 1883 fikk den innsatt fire store ovner, og i 1890 kom et nytt orgel, plassert på venstre sidegalleri. I årene 1908 – 1917 ble det foretatt større restureringsarbeider med blant annet innlegg av sentraloppvarmning og elektrisk lys. Til 175-årsjubileet i 1959 fikk både interiør og ekteriør en nødvendig oppussing og restaurering. De orginale utefargene, hvite kalkvegger og svartblå hjørnekvadrer og vindusramninger, ga kirken igjen dens karakteristiske plass i bybildet. Siste oppussing var fra 2008 til 2010. Da ble kirken pusset opp for 70 millioner.

Kilde: Rørosboka bind 5 side 12 – 17.

Inne i Bergstadens Ziir henger det et bilde av gammelkjerka. Foto: Tove Østby

Stor interesse for historien om Kongens

Interessen er stor for Oddvar Siksjøs historiske hefte «Kongens – Gruvebyen nord i fjellene. Førsteopplaget er for lengst utsolgt, og nå er også mer enn halvparten av det andre opplaget revet bort. Gruvesamfunnet, som på 70-tallet ble sett på som så lite verdifull at det ble brent ned, fascinerer mange i dag. 

Forfatteren og kunstneren fra Orvos er godt kjent i Nordgruvefeltet. Han var i området som barn og husker hvordan det så ut på Kongens mens husa sto, før nedbrenningen på 1970-tallet. Mens gruvanleggene i gruveområdene har forfalt, har han lagt ned utallige kilometer i området for å bygge seg opp som maratonløper. Minnene har han malt i malerier, og nå har han også gjort et dypdykk i arkivene og skrevet historien.

Oddvar Siksjø intervjuet av Tore Østby.

Rekordsøknad til Kulturminnefondet

Hittil i år har det kommet 1145 søknader til Kulturminnefondet. Over hele landet søker privatpersoner om tilskudd til utbedring av kulturminner. Søknadene gjelder både bygninger og bevegelige kulturminner. Siden fondet ble etablert i 2002 er det gitt tilskudd til nesten 9000 prosjekter.

Det er ikke bare blant søkerne interessen for kulturminner er stor. Jevnt og trutt er Simen Bjørgen vert for fremstående politikere som kommer til Røros. I dag var klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen og politisk rådgiver Kristoffer Hansen på besøk.

Simen Bjørgen intervjuet av Tore Østby

Ministerbesøk på Kulturminnefondet

Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen og politisk rådgiver Kristoffer Hansen besøker i dag Røros- Øverst på agendaen sto et møte med kulturminnefondet. I løpet av dagen blir det også møte mellom Klima- og miljøministeren og kommuneledelsen. Der er det ventet at økonomi blir et tema, fem dager etter at Røros kom på ROBEK-listen for andre gang.

Hos Kulturminnefondet var kulturminner og det statlige engasjementet i å ta vare på kulturminner tema. Dette er nedfestet i regjeringserklæringen til den sittende regjeringen. Som klima- og miljøminister er det Andreas Bjelland Eriksen som har det øverste ansvaret for virksomheten med kulturminnefondet. Ministeren fant det derfor naturlig å legge inn et besøk på Røros midt i en hektisk periode internasjonalt.

Andreas Bjelland Eriksen intervjuet av Tore Østby

Sølendet naturreservat 50 år

Sølendet er ett av de største sammenhengende rikmyrsområdene i Norge. I overkant av de svakt sør- og sørøsthellende myrene fins det mer enn 50 kilder med kalkrikt grunnvann. Det er disse kildene som har skapt rikmyrene, hvor det vokser 13 ulike orkidèartet. Myr- og engskogene ble helt frem til 1950-tallet brukt til utmarksslått, og da oppdyrking av areal ble aktuelt på starten av 1970-tallet ble området verna. I dag er 1.6 km2 slåttemark/slåttemyr restaurert og inngår i en aktiv skjøtselsplan der 200 daa slås årlig. Sammen med tre høyløer og to slåttebuer, fremstå området som et levende kulturlandskap. NTNU har siden 1974 drevet aktive forskningsprosjekter i området. Metoder, forskningsresultat og erfaringer fra arbeid på Sølendet blir brukt i mange sammenhenger og området framstår som et referanseområde for studier av utmarkas kulturlandskap, både nasjonalt og internasjonalt.

Mandag 1. juli: «Botanisk vandring i orkideenes rike» ved NTNU Vitenskapsmuseet, Røros kommune og Statens Naturoppsyn. Oppmøte ved Nerlaua, der vi går puljevis med guider fra NTNU Vitenskapsmuseet. Det blir bålkaffe og biteti på slutten av turen.

Fredag 23. august: foredrag «Sølendet -50 år med forskning og formidling» ved Asbjørn Moen og Dag- Inge Øien m fl.  fra NTNU Vitenskapsmuseet. Oppmøte er steinhuset på Doktotjønna. Det blir kaffe og biteti.

Lørdag 24. august: “Slåttedag i Sølendet naturreservat”. Langs natur- og kulturstien kan man smake på tradisjonsmat med skjørost og rømme, skuffkake fra Brekken kvinne- og familielag. Det blir demonstrasjon av dagens skjøtselsredskap og du kan være med å sette høy i stakkstang. Det blir også fortellinger om slåttefolkets liv og hverdag, insekter og fugler i slåttelandskapet, dagens forskningsprosjekt i felt, et innblikk i botanikkens verden og de studiene som er gjennomført. Det blir eventyrfortelling og rebusløype med premier for barna. Guider står langs poster på natur-og kulturstien, og vil fortelle om sine ulike tema på bestemte tidspunkter. Oppmøte er ved Nerlaua. Følg merket sti fra parkeringsplassen ved Torsvollveien.

Sølendet ligger nord for Aursunden, ca 3 km nordvest for Brekken. Skiltet avkjørsel ved brua over Glomma. Det blir gratis parkering denne dagen.

For aktivitetene i Sølendet oppfordrer vi til samkjøring pga begrenset parkeringsareal. Fra parkeringsplassen følger man merket sti til Nerlaua, der både den botaniske vandringen og slåttedagen har oppmøte.

Arrangementet er et samarbeid mellom Røros kommune, Rørosmuseet og NTNU Vitenskapsmuseet.

Opplevelser i Circumferensen

Hele sommeren strømmer det besøkende fra hele verden til Rørosmuseets hovedkvarter. Rørosmuseet har også mange aktiviteter på andre steder rundt Røros i sommerprogrammet “Opplev Circumferensen”. 

Gruveeventyret på Røros startet i 1644. Innenfor en sirkel med sentrum i Gamle Storwartz, med en radius på 4 gamle norske mil, fikk kobberverket rettighetene til alle mineraler, skoger og vassdrag. 

Dette var circumferensen – Røros Kobberverkets opprinnelige konsesjonsområde. Avdelingsleder for verdensarvsenteret og formidling hos Rørosmuseet, Kirsti Sæter, varsler mange og varierte aktiviteter.

Feiret 90-årsjubileum med bunadstog

I dag feiret Husfliden Røros sitt 90-årsjubileum. Dagen ble feiret med et flott bunadstog som gikk fra Husfliden, opp Bergmannsgata og ned Kjerkgata til Plattingen. I bunadstoget kunne man bruke bunad/festdrakt. Rolf Feragen var blant de som gikk i bunadstoglet, og hans 1800-tallsfrakk og festdrakt fikk mye oppmerksomhet. (Reportasjen fortsetter under TV-vinduet).

Rolf Feragen intervjuet av Tore Østby.

Husfliden har vært i det samme huset i 90 år. Husfliden ble startet av Iver Tønseth til påsken i 1934. Bedriften forble i familien helt fram til 2003, da Rørosdraktstuggu kjøpte bedriften og etablerte seg i de samme lokalene.

– I og med at Handelsstanden nå var 70 år så hivet vi oss på og tok samme helga. Vi skulle jo ha bunadsopptog, og for å få til et opptog så må vi være mye folk. Vi har snakket med mye folk, og været var med oss også. Det er helt fantastisk, det kom så mye folk. Jeg er så fornøyd med dagen. Og alle som gikk i toget med bunad de fikk tilbud på Husfliden etterpå, så nå har det kokt en times tid. Men bare artig, sa dalig leder ved Husfliden Brit Elin Svenning når Rørosnytt var innom etter bunadstoget.

Husfliden i dag er en gave og interiørbutikk. I tillegg har de masse garn. En typisk turistbutikk. De har også Draktstuggu så de syr Rørosdrakten, Haltdalsdrakten og Trønder`n herre.

– Jeg vil takke alle sammen som har deltatt i dag og vært med oss. Det har vært helt fantastisk, sier Brit Elin.

Daglig leder hos Husfliden i jubileumsåret, Brit Elin Svenning. Foto: Tove Østby
Bunadstog. Foto: Tove Østby

Protesterer mot salg av Bergskrivergården

Politiet har for lengst flyttet til nye moderne lokaler i samboerskap med Røros brannvesen. Statsbygg, som eier Bergskrivergården der lensmannskontoret hadde tilhold tidligere, har lagt ut gården for salg. Det bil ikke Reidun Roland (Røroslista) godta.

– Vi kan ikke tillate at Statsbygg selger en del av verdensarven. Bergskrivergården var Røros Kobberverks administrasjonsbygg i gjennom ca 300 år. Gården er en del  av grunnfjellet  etter Kobberverket. Uten Bergskrivergården som huset Kobberverkes administrasjon, så hadde Røros Bergstad trolig ikke vært noe verdensarvsted på UNESCOs liste, sier Reidun Roland til Rørosnytt.

Allerede 17. juli i fjor bekreftet eiendomssjef i Avdeling for eiendomsutvikling og forvaltning hos Statsbygg, Anne Marie Rabe Galtung, i intervju med Rørosnytt at Bergskrivergården skulle selges.

– Vi planlegger nå salg av eiendommen etter at Politiet flytter ut, skrev Galtung i en epost til Rørosnytt da.

Bergskrivergården. Foto: Eirik Dalseg.

Rørosnytt AS kontaktet Statsbygg for å undersøke om det hadde vært interesse for Bergskrivergården fra departementet eller andre potensielle leietakere. Anne Marie Rabe Galtung svarte at det ikke har vært noen registrert interesse fra noe departement vedrørende eiendommen. Politiet, som for tiden er lokalisert i Bergskrivergården, vil flytte ut i sommer, og leieforholdet opphører ved utgangen av september. Roland mener det må være muligheter for å legge offentlig aktivitet til den historiske gården.

– Bygningsmassen må beholdes i fellesskapets eie som administrasjonsbygg for den offentlige forvaltning.  Jeg er informert om at RørosMuseet er forespurt om de kunne tenke seg å flytte inn, men  men de trenger trolig mer plass og takket derfor nei. Men hva med om staten nå iverksetter noe det har vært pratet om i flere år, nemlig å desentralisere statlige enheter ut i kommune -Norge. Det vil gi en ny giv til mange kommuner og innbyggerne vil få tilbake noe av tilliten til Staten som en aktør som fortsatt spiller på lag med lokalsamfunnet i hele landet, også etter all den sentraliseringa som har foregått.

Reidun Rolands første ønske i Bergskrivergården er Kulturminnefondet.

– Hva med for eksempel Kulturminnefondet, som flyttet hit til Røros, men som nå leier av en privat huseier i stedet? Hvis de kan flytte inn i Bergskrivergården, så blir utgiften Klima- og miljødepartementet har i sitt budsjett som utgift. bli overført fra en statlig konto, til en annen.  På denne måten forblir kronene  innenfor offentlige forvaltning og kan «gjenbrukes « til fellesskapets beste i stedet for å gå til kommersielle aktører. De å forvalte en offentlig organisasjon og offentlig eiendom, altså fellesskapet som vi alle er med på å finansiere, er ikke det samme som å produsere og selge biler, båter møbler eller andre gjenstander som kan kjøpslås.  Konseptene kulturarv og verdensarv er skapt nettopp fordi de har en verdi som ikke kan måles i kommersielle kroner. De har langt større verdi. En historisk verdi, en menneskelig verdi og en kulturell verdi som ikke kan erstattes av en pengesum. Ved å Selge Bergskrivergården, velger Statsbygg å sette en kommersiell prislapp på et uvurderlig stykke verdensarv – et essensielt hus i historien om Røros kobberverk og gruvedrifta som  formet et lokalsamfunn og en region i flere hundre år. Dette kan ikke aksepteres. Denne unike kulturarven må forbli innenfor offentlig forvaltning.

Roland mener Bergskrivergården er et av det viktigste byggene når det gjelder å ta vare på gruvehistorien.

– Bergskrivergården, en historisk bygning på Røros, har en sentral beliggenhet og er en viktig del av byens rike kulturarv. Bygningen ble vedtaksfredet i 1940, og Kobberverket hadde sin administrasjon i bygningen helt til verket gikk konkurs i 1977, etter den tid har bygningen huset Røros lensmannskontor. Derfor må ikke denne viktige delen av verdensarvens historie selges på det private marked, hvor det for eksempel kan bli omgjort til et slags « intimhotell». Slik noen allerede har antydet. Staten fikk overta forvaltninga av  alle Kobberverkets eiendommen for å i vareta dem, fordi det er i fellesskapets interesse ikke å selge dem, sier Roland. Bergskrivergården er en bygning med mening og viktig historie om Rørossamfunnet og den gamle gruveindustrien. Den har betydd alt for at vi i dag har en Røros Bergstad som vi er meget stolt av og glad i. 

Kan ikke lengre ta dette for gitt

Årevis har folk strømmet til Røros den tredje uka i februar. Rørosmartnan har blitt en del av den gamle Bergstadens identitet, og denne uka utgjør en stor del av omsetningen for mange i lokalt næringsliv. Siden arrangementet ble revitalisert av Atle Ødegaard og co på 70-tallet har folkefesten vært en selvfølge. Slik er det ikke lenger.

Rørosmartnan fikk seg en skikkelig knekk under og det første året etter pandemien. Da statsminister Jonas Gahr Støre varslet om en million fra staten til arrangementet på onsdag, falt en viktig brikke på plass i redningsaksjonen, som pågår i kulissene.

Martnasgeneral Lillian Sandnes viste det tydelig med sin reaksjon rett etter at statstilskuddet var varslet.

Lillian Sandnes intervjuet av Tore Østby

Den viktigste pilaren i Rørosmartnan er utstillerne. Uten alle de som kommer til Bergstaden for å selge sine varer fra boder i gatene og i martnashallen, er det historiske grunnlaget for arrangementet borte. Utstillerne er også inntektsgrunnlaget for arrangøren. Utstillerne kjøper seg plass, og betaler slik for hele gildet. 

De siste årene har det vært et generasjonsskifte i bransjen. I mange tilfeller har det ikke kommet til noen ny generasjon utstillere, etter at de gamle traverne har gitt seg. Tendensen ble kraftig forsterket under pandemien. Matnasledelsen har sett farevarslene, og satt ned et redningsutvalg. Det er satt i verk tiltak, og tilskuddet fra staten var kanskje det mest usikre kortet i redningsplanen. Ordfører Isak V. Busch har vært spydspissen i arbeidet for å få gjennomslag i Regjeringen.

Isak V Busch intervjuet av Tore Østby

Statsmillionen løser ikke alle utfordringer for Rørosmartnan. Den er med å gi et grunnlag for den store jobben som må gjøres fremover. Bevilgningen har også betydning ut over det rent økonomiske. Bevilgningen er en anerkjennelse av Rørosmartnan som arrangement, og av de som har dette som sitt hovedfokus hver dag på jobb.

Tove Martens intervjuet av Tore Østby.

Markering for veteraner og frihet

Onsdag 8. mai blir det markering av frigjørings- og veterandagen 8. mai på Røros. Markeringen er åpen for alle. Markeringen starter ved Røros kirke klokken 12. Ordføreren deltar, og det legges ned krans. Arrangementet er et samarbeid mellom Røros kommune og NIVIO fjellregionen.

Veteraner er de som har tjenestegjort for Norge i krig og fredsbevarende operasjoner. I Røros er det 56 veteraner, og det tilsvarer 1 % av befolkningen.

Kommunene i fjellregionen har utarbeidet egen veteranplan, og kommunene Røros, Os og Holtålen har samarbeidet om en veteranplan. I tillegg til markeringen på Røros, har veteranene fast tur til Trondheim for å delta i markering der. Målet med veterfanplanen er å anerkjenne, ivareta og følge opp våre veteraner.