Historie

Nå skal dagraset på øvre Storwartz sikres. Klima- og miljødepartementet har gitt Statsbygg i oppdrag å være byggherre for rassikringen av dagraset. 

Rasområdet på Øvre Storwartz ligger innenfor statens fredede eiendommer på Røros. Området er fredet etter kulturminneloven og har verdensarvstatus. Sikringstiltaket er avgjørende for å redusere risikoen for skade på mennesker og dyr, og for å ivareta viktige fredete kulturmiljøer, verdensarven og friluftsverdier. 

Prosjektet skal sikre de øvre og svært grunne gruvegangene under og rundt den fredete bygningen Stigerstuggu. Dette innebærer en permanent sikring av dagraset som gikk ved Stigerstuggu i 2018, som var en videreutvikling av et dagras fra 1950-tallet.

Prosjektet skal sørge for at dagraset med nærliggende gruveganger, åpninger og rasgroper blir permanent sikret. Samtidig skal Stigerstuggu være sikret mot videre utglidning. Det skal også etableres en tilkomstvei og en avlås adgang inn i dagraset, som kan brukes til overvåking og inspeksjon av gruven.

Statsbygg har hatt god nytte av samarbeidet Rørosmuseet i dette prosjektet, forteller informasjonsdirektør Hege Njaa Aschim i Statsbygg:

– Ansatte på museet har fungert som vår «lokale kjentmenn» og bistått oss med lokalkunnskap og historikk rundt prosjektet. De har gitt oss informasjon om hvordan de ulike områdene har utviklet seg de siste årene, og har gitt nyttige innspill til riggområder, lokale masseuttak med mer. Det er vi takknemlig for.

Statsbygg overtok forvaltningsansvaret for kobberverkseiendommen på Røros fra Klima- og miljødepartementet i 2018. Museene i Sør-Trøndelag, Rørosmuseet, har siden 2018 hatt i oppdrag fra Statsbygg å utføre tilsyn, istandsetting og vedlikehold på eiendommen etter Røros Kobberverk. Eiendommen består av 49 bygninger, gruver og 53 installasjoner tilknyttet gruvedriften. Tomtearealet er på 5500 mål, og bygningsmassen på 7700 brutto kvadratmeter. Disse er Statsbyggs første eiendom på UNESCOS verdensarvliste.

Fakta:

Oppdragsgiver: Klima- og miljødepartementet

Byggherre: Statsbygg 

Utførende: Kraft Anlegg AS

Kostnadsramme: Rundt 20 millioner kroner. 

Ferdigstillelse: Oktober 2025.

Elden har nypremiære onsdag 23 juli. Nå er det klart at at årets åpner av Elden blir Marianne Eidem. Eidem er ny som sjef for Trøndelag Heimevernsdistrikt HV-12. Ho har 24 års erfaring frå Forsvaret, både Luftforsvaret og Baseforsvar.

– Vi i Elden forvaltar eit spel som handlar om krigshistorie, men som i våre auge også handlar om fred. Så kven er da betre enn HV-sjefen til å åpne årets Elden, sier daglig leder i Elden Jo Inge Nes.

Gammeldansmessa Vindens Hjul ble skrevet av Henning Sommerro til 350-års jubileet på Røros i 1994, med bakgrunn i gruvemiljøet og Johan Falkbergets fortellinger.

5. desember kan man oppleve denne konserten i Røros kirke med Henning Sommerro, saksofonisten John Pål Inderberg, Dalakopa, Ben Arne Holmen på perkusjon, Øystein Rudi og Siri Katrine Bøe på fele, og Solheimkorets 60 sangere og solister. Dette blir 21. gangen Solheimkoret sammen med dyktige musikere fremfører Vindens Hjul.

– Vi har vært veldig heldige og fått lov til å sette opp Vindens Hjul mange ganger både innenlands og utenlands, og det er like stort hver gang og aldri to ganger likt, sier dirigent for Solheimkoret, Inger-Pernille Stramrud.

I gruvemiljøet på Røros har folkemusikken møtt den europeiske kunstmusikken i en frodig lokal musikktradisjon, som fortsatt er levende.

Vindens Hjul er et vekselspill mellom liturgi, folkelig gammeldansmusikk, messetekster, improvisasjon, kor og menighetssang. Vindens Hjul gir stort rom for improvisasjon mellom de faste delene, og fremstår ulikt hver gang den fremføres, preget av de som medvirker.

God stemning

Det er god stemning i kirken når vindens Hjul blir fremført. Stramrud husker at første gang hun hørte Vindens Hjul, i kirken i Stor Elvdal, satt hun å trampet takten.

– Jeg tenkte at hvordan går det an å sitte i kirken å trampe takten. Det var nesten skremmende for det hadde jeg aldri gjort før. Men man ble fort glad i det altså, sier Inger-Pernille Stramrud.

Solheimkoret har vært med å fremføre Vindens Hjul bl.a. i Bergstadens Ziir, Ringsaker og Vang kirker, Kirkeruinene på Domkirkeruinene Hamar, Rudi gård og i Sverige på Delsbostevnets 100-års jubileum, sammen med Dalakopa til stor suksess.

Solheimkoret har åpnet opp for muligheten til å kunne bli med å fremføre Vindens Hjul. Det er mange som har vært med å fremføre Vindens Hjul igjennom årene og som kunne tenkt seg å være med å synge det en gang til. Frem til 20. august er det mulighet til å melde seg på til prosjektkoret. Man kan være med på fysiske øvelser på tirsdagskvelder i Ringsaker eller digitalt. Men man må møte opp et par ganger fysisk før konserten. Påmeldingen til prosjektkoret skjer på hjemmesiden til Solheimkoret.

– Drømmen er at vi skal kunne sette punktum for Vindens Hjul med et stort, stort prosjektkor. Sette et solid punktum for en fantastisk flott reise for Vindens Hjul gjennom både innland og utland, sier Stramrud. Hun legger til at de har sagt flere ganger at det er siste gangen Vindens Hjul settes opp, men nå føler de at de gjør det for siste gang.

På Trønderporten.no kan man høre tre intervju med dirigent Inger-Pernille Stramrud om Vindens Hjul.

I forbindelse med 100-årsjubileet til Glåmos kikre i 2026 jobber Glåmos menighetsråd med en kalender som har fokus på Glåmos kirke. Kalenderen skal inneholde gamle bilder, navn og informasjon. Målet er at kalenderen skal være ferdig fra trykkeriet i oktober i år. 

– Vi har ikke valgt ut alle bildene, så dersom noen har bilder fra Glåmos kirke, både ute og inne. Gjerne fra barnedåp, fra bryllup, fra begravelse, fra konfirmasjoner som dem har lyst til at vi kan få låne, så blir vi veldig glade for det, sier Marthe Wang som er leder i Glåmos Menighetsråd. 

Det er noen spesielle bilder som menighetsrådet ønsker seg. Det er den første som ble døpt i Glåmos kirke. Han ble døpt Per Ruglsjøen. De ønsker også et bilde av det første paret som ble viet. 10. Juli 1926 var det to par som ble viet i Glåmos kirke. Det ene paret har menighetsrådet kontroll på og vet at de får låne bilder av. Det andre paret var Jens Johnsen Holdbakk og hans frue Anna Henningsdatter. 

– Dem hadde det vært artig å ha bilde av som vi kunne hatt med i utstillingen i hvert fall, sier Marthe Wang. 

De som har bilder kan ta kontakt med Marthe Wang i Glåmos Menighetsråd. 

I dag, 20. Juni er det et år til Glåmos kirke fyller 100 år. Historien til Glåmos kirke startet lenge før 1926. Iver Kuraas fikk på plass en hjelpekirkegård i 1906. Før den tid måtte glåmosingene til Røros for begravelser. 

I desember 1906 ble Jensvold hjelpekirkegård vigslet. Dette var begynnelsen på kirkehistorien på Glåmos. Deretter begynte Kuraas å jobbe for å få kirke i bygda. Dessverre så gikk Iver bort i en ulykke med hest på tur til setra i 1920. Da var planene og komiteen så godt i gang at de fortsatte arbeidet med kirken. Det ble ei kirke som egentlig sto ferdig i 1925, men Glåmos ble egen kommune i 1926 derfor utsatte de vigslingen, og arkitekten gjorde noen interiørendringer den siste vinteren. Så ble det vigsling av Glåmos kirke 20. Juni 1926. 

Klokke og klokketårn

Leder for Glåmos menighetsråd, Marthe Wang, har jobbet en del for å finne historien rundt hjelpekirkegården. Hun har lett etter hvor det ble av klokken og klokketårnet som sto på hjelpekirkegården da kirken var ferdig. Det er ikke den klokken som er inne i kirken. En lørdagskveld Marthe satt på Nasjonalbiblioteket og bladde i gamle aviser, dukket det opp informasjon. Det viser seg at både klokketårnet og klokken ble solgt av menighetsrådet og Glåmos kommune. Er det noen som vet hvor det havnet og kan fortelle Marthe Wang det så hadde hun blitt kjempeglad. Hun vet ikke om informasjonen finnes i gamle papirer. Hun skal begynne å lese i gamle protokoller fra menighetsrådet fra 1926, så kanskje det dukker opp. 

– Dersom noen vet det. Kjempeartig informasjon å få, sier Marthe Wang. 

Jubileumshelg

I Glåmos kirke henger det et portrett av Iver Kuraas. Han har også fått en bauta i bygda som står på jorda på gården hans. 

26. – 28. juni 2026 skal det være stor jubileumshelg på Glåmos.

– Da håper vi at vi skal få til en god jubileumshelg. Vi har litt forskjellige planer. Vi skal i hvert fall få til en utstilling, som blir åpen den helga med bilder, mye informasjon, historie og litt artige ting som dukker opp på bygda. Det tror jeg kan bli veldig mye artig både å lese og se. Og så skal vi selvsagt ha ei festgudstjeneste den søndagen. Da må vi invitere litt høyerestående gjester, så får vi se hvem som kan dukke opp av dem. Og så må vi vel ha en festmiddag. Håpet er at vi kanskje skal få til en konsert i løpet av helgen. Vi får se hva som dukker opp. Det blir artig, sier Marthe Wang. 

Da Glåmos kirke ble vigslet i 1926 var det flere enn glåmosingene som møtte opp. Det var 300 sitteplasser i kirken. Det er sagt at det var 700 som møtte til vigslingen av kirken. Det gikk tog fra Røros til Glåmos. Glåmosingene hadde første rett til å komme inn i kirken. Det var mange som sto ute. Mange gårder i bygda hadde middagssalg den søndagen. 

– Det skjedde veldig mye. Jeg tror det var en virkelig festlig helg det også, sier Wang.

I pinsen er det klart for en ny utgave av Røros Folkfestival. Festivalen ble for første gang arrangert i 2015. Det var John Ole Morken og Olav Luksengård Mjelva som hadde ideen sammen om at Røros som er en slik sterk folkemusikkplass må ha en folkemusikkfestival. Røros har martnan og ellers mye som foregår på den fronten, men ingen ren folkemusikkfestival. John Ole og Olav fikk med seg Folkemusikkscenen på Røros med Hans Petter Kvikne i spissen og dro i gang. Det ble søkt om penger der det var mulighet til det.

Årets festival baserer seg stort sett på de samme lokalene som i 2015. Sangerhuset har vært hovedlokalet. I tillegg brukes Vershuset, Kaffestuggu, Rørosmuseet, og biblioteket har vært brukt. I år blir Storstuggu brukt for første gang. Festivalen blir avsluttet i Røros kirke, slik det har blitt gjort de siste årene.

Jubileumsfeiring

I forbindelse med 10-årsjubileet blir det en ganske stor satsing på fredagskvelden i Storstuggu. Der blir det dobbelt jubileum sammen med Glåmos Spellmannslag som blir 75 år. Jubileet blir markert med et bestillingsverk. En skikkelig danseforestilling der Alf Hulbækmo står for musikken og har med seg noen av de aller beste musikerne fra regionen. Også mange unge dansere fra Røros deltar.

– Det blir en heidrunde danseforestilling med nyarrangert musikk, sier daglig leder for Røros Folkfestival, Olav Luksengård Mjelva. Han legger til at det blir forestilling med Glåmos Spellmannslag og dans til Småviltlaget til slutt.

Utstilling

Årets festival starter allerede på tirsdag. Det skal være en festivalutstilling hos Kunst & Kaos med Mikael Kristiansen. Han er opprinnelig Rørosing, men de siste årene har han reist rundt i Europa med ballansekunst. Under festivalen kommer han med en utstilling med origami-kunst.

Torsdag blir det åpningskonsert i Sangerhuset med Tone Hulbækmo, Synnøve Brøndbo Plassen og Bendik Smedåsgjelten Qvam.

Lørdagen er fullpakket med alt fra barneforestilling på Rørosmuseet, tre kurs i dans, fele og gitar, konsert med Marja Mortensson og Jakob Jansson og mestermøte med Tuva Syvertsen. På lørdagskvelden kommer Bare Egil på besøk. Denne gangen er det Bare Egil Spellmannslag som kommer. Han har med seg noen av de dyktigste musikerne i Norge.

Søndagen avsluttes i kirken med folkemusikkmesse med mange av de som har vært involvert på festivalen.

Styggvisekurs

Det blir styggvisekurs med Ingrid Storlimo fra Budalen også i år. Festivalen har hatt kurset en gang tidligere og det var veldig populært. Olav forteller at styggvisekurset er akkurat det det høres ut som. Man lærer seg noen av de grovere visene som finnes, som ikke er så vanlig å synge når barna skal legge seg.

Fremtiden

I forbindelse med 10-årsjubileet har arrangøren lyst til å trøkke på litt ekstra, og håper at det kommer ekstra mye folk. Det blir også en liten milepæl at de har klart å holde på så lenge.

– Vi tenker på fremtiden. En ting som jeg tenker på er at nå har jeg holdt på i 10 år og da er det jo etter hvert fint å få inn noen andre som kan ha nye ideer og tanker om hvordan man kan drive det. Vi får se hvordan det blir, sier Olav Luksengård Mjelva.

Folkemusikkscenen som fortsatt eier festivalen holder også på med litt omorganisering. Kanskje det kan bli en mer fast stilling etterhvert under Folkemusikkscenen som kan jobbe med festivalen på litt mer fast basis enn det Olav har gjort.