Anne Marit Engan har takket ja til stillingen som avdelingsleder ved Forvaltningskontoret. Fem personer søkte på stilingen.
Kommunene skal sørge for gode og forsvarlige helse- og omsorgstjenester til alle som trenger det, uavhengig av alder eller diagnose. Et forvaltningskontoret er i praksis én dør inn for alle henvendelser til kommunale helse- og omsorgstjenester.
I Røros kommune er det forvaltningskontoret som er koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator. De har ansvaret for at de som har behov for langvarige og koordinerte tjenester, opplever helhet og sammenheng i tjenestene.
Siden februar i fjor har Røros kommune hatt kulturverter på sykehjemmene og i hjemmetjenesten. Kulturvertene skal skape mer aktivitet og kulturopplevelser for brukerne i omsorgstjenesten, i hverdagen preget av koronapandemien.
Bakgrunnen for kulturvertstillingene er at Røros kommune fikk tilskuddsmidler fra Statsforvalteren til aktivitetstilbud på sykehjemmene og i hjemmetjenesten under koronapandemien. Midlene skulle være med på å forebygge ensomhet for eldre under pandemien, eller finne på aktiviteter blant både hjemmeboende og de som bor på sykehjem. Det ble opprett tre kulturvertstillinger. En på Øverhagaen, en på Gjøsvika og en i hjemmetjenesten.
Det er to kulturverter i Røros kommune nå. Benedicte Haugen Gjelten er kulturvert for Øverhagaen BHVS og Gjøsvika sykehjem, mens Marianne Magga er kulturvert i Hjemmetjenesten.
-Jeg var så heldig at jeg fikk den i hjemmetjensten, sier Marianne Magga. Hun forteller at på grunn av koronapandemien har hun jobbet mye enkeltpersoner og ikke så mye med grupper. Det første hun gjør er å ta en samtale med brukeren, og kartlegge hva han eller hun har av interesser og hva de vil jobbe med. Vi har blant annet malt, tegnet, quiltet, sydd, vevd, vært på utstillinger og gått turer sammen med brukerne.
-Å få jobbe med en hobby eller en aktivitet som betyr mye for deg, betyr mye. Man får oppleve mestring, glede og det gir nytt innhold til hverdagen, sier Marianne.
Benedicte som jobber som kulturvert på Gjøsvika og Øverhagaen Bo – helse og velferdssenter, har mest fokus på allsangstunder, og sittedans. Fokus på musikk i forhold til beboerne.
-Det handler om å skape fellesskapsstunder, musikkglede, og mestring i forhold til at dette er sanger som beboerne kan fra før, og skape glede og trivsel rundt det. Det er en veldig trivelig jobb, og en viktig jobb synes jeg, sier Benedicte Haugen Gjelten. Hun synger og spiller piano til.
Hun bruker sanger som beboerne kjenner. Hun finner ut ca. gjennomsnittlig alder for brukergruppene. Dette blir utgangspunktet for valg av sang og musikk.
Da kan folk være med å synge. Benedicte bruker sanghefter, men det er gjenkjennelsen, og mestring av å være med å synge som er viktig. Dette er ting som brukerne husker, som er langt tilbake i tid. «Nidelven» er en kjempefavoritt, men også Erik Bye sanger, og Prøysen som «Nå skinner sola i vinduskarmen». Engelske sanger er også populært, blant annet «My Bonnie». Benedicte har faste dager på Gjøsvika og Øverhagen.
Musikk, kunst og kultur er noe som beriker livene våre.
-Om du er 15 eller 80 år, spiller ingen rolle. Vi har alle behov for å uttrykke oss, sier de to kulturvertene.
Midlene som Røros kommune har fått til kulturvertstillingene varer ut året. Marianne og Benedicte håper at kommunen ser tilbake på dette prosjektet. Ser hvor positivt det er, og setter igang med å føre det videre. For kulturverter er noe som begge ser bør inn i helse generelt. Det bør inn både på Øverhagen, Gjøsvika og hjemmetjenesten som faste stillinger.
-Det er ingen vits i å stoppe med dette. Det er nesten litt ulogisk også å måtte stoppe med dette i 2023, sier Benedicte.
Det var fem søkere til stillingen som avdelingsleder for Forvaltningskontoret. Anne Marit Engan er innstilt til stillingen som avdelingsleder, mens Marita Bakås Gjersvold er innstilt som nummer to.
I anledning 5-årsjubileet til Forvaltningskontoret i fjor hadde Rørosnytt denne artikkelen:
Fem år med tildeling og avslag på søknader
I år har Forvaltningskontoret i Røros kommune femårsjubileum. Kontoret ble åpnet 1. mars i 2016. Fra ett årsverk i starten har kontoret nå 2,5 årsverk. De ulike tjenestene er blitt innlemmet gradvis, og det er blitt flere oppgaver. Leder for Forvaltningskontoret, Borghild Krog, sier at dette har vært et utviklingsprosjekt.
https://vimeo.com/541568663
– Vi er fortsatt ikke helt der vi vil være. Omstilling tar tid. Noen har fått myndighet, andre har mistet myndighet. Det siste er kanskje det vanskeligste. Forvaltningskontoret skal sørge for at de ulike tjenestene samarbeider på en god måte, når en bruker har behov for flere typer tjenester. Brukerne har krav på koordinerte tjenester, og mest mulig sømløse overganger mellom ulike tjenestenivå. I kommunen vår er vi gode på tverrfaglig samarbeid, men det er alltid rom for forbedring, sier Borghild.
Forvaltningskontoret
Forvaltningskontoret tildeler helse og omsorgstjenester. De forvalter alle søknadsbaserte helse og omsorgstjenester som en kommune skal ha tilbud om, til sine innbyggere. Det kan være alt i fra hjelp til praktiske gjøremål knyttet til husholdningen, helsehjelp til hjemmeboende, psykisk helse- og rustjeneste, støttekontakt eller brukerstyrt personlig assistanse. Det er også avlastningsordninger for pårørende, plass i sykehjem eller tilsvarende boliger, ordinære omsorgsboliger og vanlige kommunale boliger for den som er vanskeligstilt på boligmarkedet. Forvaltningskontoret har det overordnede ansvaret for at innbyggerne får de helse- og omsorgstjenestene de har lovmessig rett på. I tillegg til helsefaglig bakgrunn, må derfor de som jobber i forvaltningskontoret ha kompetanse på jus og helserett. At tjenestene er søknadsbaserte betyr at Borghild og hennes medarbeidere må følge forvaltningslovens bestemmelser i all saksbehandling.
Forvaltningskontoret samarbeider med de tjenesteutøvende enhetene både i kommunen og spesialhelsetjenesten. Det er etablert faste samarbeidsmøter i tillegg til daglig dialog når situasjonen krever det.
Forvaltningskontoret er også kommunens koordinerende enhet og har ansvar for habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator for brukere som har sammensatte og varige behov for tjenester.
For å gi et bilde av omfanget, ramser Krog opp hvilke tjenester de samarbeider med: psykisk helse- og rustjeneste, institusjonstjenesten, hjemmetjenesten og tiltak for funksjonshemmede, Optimus, helsestasjonen, PP-tjenesten og barne- og undomspsykiatrien (BUP), barnehage, skole, SFO og barnevernstjenesten, fastlegene og sykehjemslege, NAV, boligkontoret/teknisk avdeling, kreftkoordinator, hukommelesesteamet, ergoterapeut, fysioterapitjenesten, dagsenteret, intermediæravdelingen på Røros Sykehus, St.Olavs og Tynset og andre kommuner.
Man kan kontakte Forvaltningskontoret på telefon, telefonnummeret står opplyst på hjemmesiden til Røros kommune. Der ligger det også søknadsskjema som man kan skrive ut og sende. Det er foreløpig ikke mulig å sende elektroniske søknader, på grunn av sikkerhet og taushetsbelagte opplysninger. De tar gjerne imot henvendelser gjennom oppmøte på kontoret Det kan være lurt å avtale tid fordi de ofte er ute i hjemmebesøk. Servicetorget formidler også kontakt med kontoret.
Den som sender en søknad til Forvaltningskontoret, har i henhold til forvaltningsloven krav på å få tilbakemelding senest i løpet av tre uker. Alle henvendelser vurderes ut ifra grad av hast. Noen ganger må det settes inn tiltak umiddelbart, men det vanligste er at det avtales et hjemmebesøk, gjerne med pårørende til stede. Dette er et kartleggingsbesøk for å innhente tilstrekkelig med opplysninger til å kunne fatte riktige vedtak.
Formålet
Formålet med forvaltningskontoret er å skille tjenestetildeling fra tjenesteutøving. Kontoret har ikke ansvar for ressursene, verken økonomi eller personell. Med denne organiseringen sikres innbyggerne mot at kommunens økonomi og tilgang på personell, påvirker vurderingen av deres søknad.
– Et annet viktig formål med Forvaltningskontoret er at innbyggerne har ett sted å henvende seg uavhengig av type tjeneste, sier Krog. Det gjelder for alle, både barn, unge, voksne, eldre og pårørende. Bosted, diagnose, alder eller type helseutfordring har ingen betydning.
Oppgaver
I løpet av fem år har kontoret fått utvidet ressursene, og flere og flere tjenester er gradvis blitt innlemmet. Nå er kontoret oppe på det nivået som det skal være, med de tjenestene som var planlagt å skulle formidles gjennom kontoret.
Oppgavene til kontoret er å ta imot søknader, innhente opplysninger, vurdere hver enkelt sak og fatte enkeltvedtak. Enkeltvedtakene er juridisk bindende. Lover, forskrifter og lokale retningslinjer er styrende i prosessen. Til hjelp i saksbehandlingen har forvaltningskontoret utarbeidet prosedyrer med tilhørende skjema og sjekklister. Samme hvor gode de styrende dokumentene og verktøyene er, må det likevel brukes faglig skjønn.
Målet er å være så profesjonelle som mulig for å sikre lik behandling og riktig bruk av de velferdsgodene vi forvalter. Velferdsgodene er knapphetsgoder og bare den som fyller lovens vilkår, har krav på tjenester, forklarer Borghild.
Informasjon er en annen viktig oppgave Forvaltningskontoret har. De vil gjerne informere om tjenester og rettigheter så tidlig som mulig i prosessen. Det er forvaltningskontoret som har den samlede oversikten over kommunes helse- og omsorgstjenester, og hvordan behovene i de ulike befolkningsgruppene utvikler seg.
Omsorgstrappa
Endringer i alderssammensetning og redusert tilgang på arbeidskraft krever omstilling. Det er lagt både nasjonale og lokale føringer for hvordan helse- og. omsorgstjenestene skal jobbe og utvikle seg. I alle de fem årene som Forvaltningskontoret har eksistert har målet vært å følge disse føringene. Kommunen tilbyr forebyggende tjenester og rehabilitering for at folk skal gjenvinne tapte funksjoner og klare seg mest mulig selv uten hjelp. Trygghetsskapende tiltak og teknologiske løsninger tilbys før personbistand, når det kan dekke behovet. Vi tilbyr råd og veiledning til den som trenger å gjøre endringer for å tilrettelegge boligen på en bedre måte, på grunn av funksjonstap eller med tanke på alderdom.
Omsorgstrappa er en visualisering av hvordan tjenestene skal brukes. Det tilbys tjenester på så lavt nivå som mulig. Disse er lite ressurskrevende. Hvert trinn skal ha en forebyggende effekt, i håp om å utsette eller forhindre at brukerne får større hjelpebehov og beveger seg oppover i omsorgstrappa. Det øverste trinnet i trappa, er heldøgns omsorg i sykehjem eller bemannet bolig.
Alle tjenester skal være helsefremmende og forebyggende. Habilitering og rehabilitering, lavest mulig nivå i omsorgstrappa, fleksibelt, helhetlig og koordinert er stikkord.
Hva er endret etter at forvaltningskontoret ble opprettet
Helse- og omsorgstjenestene er blitt bedre på tverrfaglighet med samarbeid på tvers av tjenesteenhetene. Tjenester blir i større grad avsluttet når behovet ikke lenger er tilsted. Det frigjør ressurser slik at nye brukere kan få hjelp. Terskelen for å få heldøgns omsorg i form av plass i sykehjem eller tilsvarende bolig, er hevet. I tråd med det de fleste ønsker seg, tilbys hjelp til å bo lengst mulig i eget hjem. Økt bruk av avlastningsopphold og rehabiliteringsopphold utsetter behovet for varig plass.
– Røros kommune har vært en institusjonstung kommune. Til tross for mange plasser, hadde vi sjelden ledig kapasitet. Sykehusene tar en døgnpris for pasienter som trenger kommunale tjenester etter at de er ferdig behandlet, når kommunene ikke har kapasitet til å ta imot. Det første året Forvaltningskontoret eksisterte, betalte Røros kommune 190 000 for «overliggere» i sykehus. De siste to årene har vi betalt ca 15 000 som tilsvarer tre døgn. Ved å samle all tjenestetildeling i Forvaltningskontoret, har vi fått en grundigere saksbehandling med bedre kvalitet. Nå får alle brukere enkeltvedtak, uavhengig av hvilken enhet som yter tjenestene. Endringene har ikke ført til dårligere tjenester. Vi har fortsatt gode tjenester i vår kommune og kan tilby hjelp til dem som trenger det, sier Borghild.
Helse- og omsorgstjenesten i kommunene får stadig flere og mer omfattende oppgaver.
– Det kan være vanskelig å prioritere, eldreomsorg, barn og unge med bistandsbehov eller psykiatri og rusomsorg. Vi må fortsette å utvikle oss bedre på alle områder, sier Borghild.
Hun ønsker at kontoret skal bli enda bedre kjent i befolkningen og at ansatte i tjenestene henviser de som etterspør hjelp til forvaltningskontoret. Få gitt riktig og god informasjon i starten er bedre enn å rette opp igjen feilinformasjon og misforståelser i ettertid. Borghild har god erfaring med å komme tidlig inn i bildet og få planlagt på en god måte.
Øverhagan
Historien til Forvaltningskontoret startet i kontorfløyen på Øverhagan, i lokalene til gamle Røros sykehjem. Nå er kontoret midlertidig plassert i underetasjen til Servicetorget i Bergmannsgata. De gamle lokalene er revet. Kontoret skal tilbake til Øverhagan. Når byggetrinn 2 på Øverhagan bo-, helse- og velferdssenter står ferdig, flytter de inn i nye lokaler der.
I går feiret driver av Røros Bandasje, Liv Berit Luksengård, at hun og butikken har vært 20 år på Domus Kjøpesenter. De siste par ukene har butikken flyttet fra sine tidligere lokaler. Mens Domussenteret bygges om, blir Røros Bandasje å finne i lokalene ved rulletrappen.
Liv Berit vet foreløpig ikke hvor Røros Bandasje blir å finne på Domussenteret etter at senteret er ferdig oppusset.
Det er den gode gamle Røros Bandasje Liv Berit har flyttet på. Nå håper hun at kundene finner igjen henne i den andre enden av kjøpesenteret.
-Jeg håper at folk gjør det, og at det er lett tilgjengelig egentlig å komme hit også på lik linje med det andre, sier Liv Berit. Hun legger til at vareutvalget er det samme.
Helsefaghandel
Røros Bandasje er en offentlig godkjent helsefaghandel. Butikken er medlem i Bandakjeden, som er ei kjede for alle landets bandasjister. Det er ca. 50 butikker, spredt utover hele Norge. De fleste bandasjist butikkene blir drevet av personer med sykepleierutdanning. Liv Berit utdannet seg til sykepleier for snart 40 år siden.
Butikkene formidler sykepleieartikler og næringsmidler på blåresept. Hos Banda finner man også helseartikler for forebygging og velvære, samt utstyr til de som jobber i helsevesenet som støtte- og kompresjonsstrømper og sko.
Bandas grunnfilosofi er at de skal ha faglig dyktige medarbeidere som kan gi den beste oppfølgingen og servicen til pasientene. Banda-butikkene er en naturlig del av lokalsamfunnet. De har fokus på nærhet, tilgjengelighet og en god kontakt med primærhelsetjenesten samt lokale pasientorganisasjoner.
Liv Berit Luksengård feiret med kaker til kundene. Foto: Ingvill Kaasin Montgomery
Røros kommune har siden februar 2021 hatt kulturverter på sykehjemmene og i hjemmetjenesten. Kulturvertene skal skape mer aktivitet og kulturopplevelser for brukerne i omsorgstjenesten, i hverdagen preget av koronapandemien. Bakgrunnen for kulturvertstillingene var at Røros kommune fikk tilskuddsmidler fra Statsforvalter (Fylkesmannen) til aktivitetstilbud på sykehjemmene og i hjemmetjenesten under koronapandemien.
Kulturvertene
Benedicte Haugen Gjelten er kulturvert for Øverhagaen BHVS og Gjøsvika sykehjem. Hun har en bachelorgrad i utøvende musikk og praktisk-pedagogisk utdanning i musikk. Benedicte er kulturskolelærer ved Tynset Kulturskole og er dirigent for Alvdal blandakor.
Marianne Magga er kulturvert i Hjemmetjenesten. Marianne er hjelpepleier og kunstner og har tatt videreutdanning innen kunst og kultur i helse og omsorg. Marianne bor på Røros, og brenner for at alle mennesker, uavhengig av alder og helsetilstand skal få muligheten til å uttrykke seg.
Livslangt behov for opplevelser og kreativitet
Vi har alle behov for opplevelser, å være kreative, å kunne skape noe eller delta i ulike aktiviteter både alene og sammen med andre. Alder og sykdom stopper ikke dette behovet. Hvis du har vært glad i å synge, danse, spille et instrument eller tegnet tidligere i livet, er ikke dette noe som forsvinner med verken sykdom eller alder. Men, både sykdom og aldring kan ta over mye av fokuset i hverdagen. Ved å få litt bistand, tilrettelegging av kulturvertene eller andre til å finne tilbake til «gamle» hobbyer eller noe du ønsker å gjøre, så kan det skje noe magisk.
Musikk – en viktig del av livet til de fleste
De fleste mennesker har for eksempel et forhold til musikk. Musikk kan virke oppløftende, skape en følelse av velvære, og kalle fram gode minner. Hver enkelt av oss har ulike referanser og opplevelser knyttet til ulike musikksjangere og melodier. Ofte finnes det en sang eller et musikkstykke som kan knyttes til en betydningsfull hendelse i livet ditt; som en ungdomsforelskelse, da du giftet deg, eller musikken du hørte på da du ventet ditt første barn. Musikken er et sterkt uttrykksmiddel som har stor påvirkningskraft på våre følelser.
Allsang og sittedans
Benedicte bruker mye sang og musikk i jobben som kulturvert, Hennes hovedfokus er å skape gode musikkstunder med allsang og sittedans. Benedicte spiller piano og synger, og spiller gjerne sanger som beboerne har hørt før.
“Det skaper en trygghet og fremkaller gode minner”, sier hun.
Sittedans er gjerne bevegelser man gjør til sittende til innspilt musikk. Det opplever hun som positivt og humørfylt for beboerne, det gir rom for sang og fysisk aktivitet i ett.
Tar utgangspunkt i interesser
Marianne har jobbet mye med enkeltpersoner i hjemmetjenesten, grunnet pandemien: “Vi har sammen, brukerne og jeg, funnet ut hva de ønsker å gjøre. Noe av det vi har holdt på med er malt/tegnet bilder. Vi har også quiltet, vevet, kartlagt musikksmak og ordnet spillelister”.
Marianne forteller videre:
“En dame i hjemmetjenesten falt om ute, det ble sykehus og rehabilitering etter hvert. Hennes store hobby gjennom flere ti-år har vært lappeteknikk, og det har resultert i mange hundre objekter gjennom årene”.
Rask fremgang med positiv aktivitet
Da Marianne startet samarbeidet med kvinnen i august i fjor, klarte hun ikke å tre sytråden. Med litt hjelp og god tilrettelegging så Marianne en enorm fremgang på veldig kort tid. Lysten til å sy kom tilbake, sammen med et forsterket selvbilde og det sikre håndlaget hun hadde tidligere. Tre måneder senere sydde hun sin første løper! Stundene med denne aktiviteten har bidratt til at hun er i sterk positiv bedring, både fysisk og psykisk.
Gjenoppdagelse av interesse og syglede!
“Gjennom kulturvertrollen får jeg en unik mulighet til å bli kjent med mange nye mennesker”, sier Marianne. Hun sier videre at hennes mange møter med brukerne også er en stor inspirasjon i eget liv: “Jeg slutter aldri å bli imponert over brukernes ståpåvilje, kreativitet og pågangsmot!”
Kulturvert-prosjektet fortsetter ut 2022.
Kulturvertene finansieres gjennom tilskuddsmidler, og prosjektet løper derfor bare ut 2022. Begge kulturvertene er brennende opptatt av at kultur og opplevelser er et veldig viktig element å ivareta i omsorgsarbeid:
“Kultur gir oss rikere liv og bedre helse”, sier Benedicte. “Kultur gir ikke bare liv til årene- men også år til livet, viser det seg”.
“Våre erfaringer som kulturverter er svært positive. Vi håper det blir ansatt kulturverter i hele omsorgstjenesten på fast basis”, avslutter begge kulturvertene.
Tre personer har søkt på stillingen som sykepleier/bioingeniør ved Røros legesenter. Dette er en fast stilling ved legesenteret. Alle tre søkerne er kvinner.
Etter 20 år i de samme lokalene på Domus Kjøpesenter, er Liv Berit Luksengård og Røros Bandasje på flyttefot. I dag var det nyåpning i nye foreløpige lokaler.
-Nå er jeg langt inne i gangen, innunder rulletrappen. I de tidligere lokalene til Fjell-Ljom, sier driver av Røros Bandasje, Liv Berit Luksengård.
Oppussing
Butikken skal være i de nye lokalene mens kjøpesenteret blir pusset. opp. Liv Berit synes det er rart å flytte etter å ha vært i de samme lokalene i 20 år. Nå er hun i en annen del av huset.
Flyttingen startet forrige mandag, og det har vært ei hektis uke.
-Det har vært ei travel uke, men slik er det det. I flytteprosessen så er det mye som skal flyttes på, ryddes bort og gjerne kastes i tillegg etter mange år. De fleste av oss samler opp ganske mye opp igjennom årene, sier Luksengård.
Liv Berit vet foreløpig ikke hvor Røros Bandasje blir å finne på Domussenteret etter at senteret er ferdig oppusset.
Det er den gode gamle Røros Bandasje Liv Berit har flyttet på. Nå håper hun at kundene finner igjen henne i den andre enden av kjøpesenteret.
-Jeg håper at folk gjør det, og at det er lett tilgjengelig egentlig å komme hit også på lik linje med det andre, sier Liv Berit. Hun legger til at vareutvalget er det samme.
Reduksjonene i smitteverntiltakene har så langt ikke ført til noen stor vekst i smittetallene i Røros. Snittet for de siste sju dagene er 21 nye smittede per dag. Det er fortsatt mange barn og unge, som tester positivt. Det rapporteres om svært milde symptomer, og ingen med folkeregistrert adresse Røros er innlagt på sykehus.
Barn under 16 og de som har færre enn 3 vaksinedoser testes også med en PCR-test. Resten registrerer selv sine positive tester på kommunens nettsider.
Det er også mange med forkjølelsesymptomer, som tester negativt på covid 19.
– Dette skyldes trolig at vaksinene beskytter nok til at de ikke tester positivt, selv om de har symptomer. Folk er flinke til å beskytte seg. Vi kan heller ikke utelukke at det går andre virus i Røros nå. Vi følger utviklingen nøye, sier kommuneoverlege Marius Kaland til Rørosnytt.
