Fire personer har søkt på stillingen som fysioterapeut i Røros kommune. Dette er en 50 % stilling. Det er tre kvinner og en mann på søkerlisten.
Her er søkerlisten:
Julie Zülow (30) fra Røros – Instruktør og fysioterapeut
Ellen- Ingrid Sødal (35) fra Røros – Privatpraktiserende fysioterapeut, vikar 40%
Marita Krokstad (31) fra Røros
Øystein Solligård (28) fra Nærøysund – Fysioterapeut
I går ble det registrerte seks nye covidsmittede med folkeregistrert adresse Røros. Dermed er vi oppe i 145 smittede, siden pandemien startet. Dagen før var det ett nytt smittetilfeller, og de to dagene før det, ble det registrert tre nye smittetilfeller hver dag. Blant nabokommunene er det Engerdal som skiller seg ut nå, med 9 nye smittetilfeller i går.
I Norge ble det registrert hele 7921 smittetilfeller i går, og det er rekord i antall smittede på en dag i Norge. Den store økningen skyldes nok delvis at mange har blitt oppdaget i tester i forbindelse med skolestart. Det skal ikke være registrert positive tester blant elever på Røros nå.
De aller fleste av de som tester positivt nå, er smittet med omikron. Det er registrert 18 352 med omikronsmitte i Norge.
I går ble det registrerte en ny covidsmittet, smittet med folkeregistrert adresse Røros. Dermed er vi oppe i 139 smittede, siden pandemien startet. De to dagene før, ble det registrert tre nye smittetilfeller hver dag.
I Norge ble det registrert 5233 smittetilfeller i går,og det er nesten dobbelts mange som dagen før. Den store økningen skyldes nok også at testaktiviteten har kommet opp på et mer normalt nivå, etter en liten dupp i jula.
Omikron er nå den dominerende varianten i Norge. Erfaringer fra andre land tilsier at denne varianten er noe mer smittsom, enn de vi har hatt tidligere. Det kan også se ut til at den gir noe mildere sykdom.
Den glade nyheten i går, var at ingen elever ved grunnskolene på Røros hadde testet positivt på covid 19. I dag kommer svarene på tester blant elevene på Røros Videregående skole.
Kommuneoverlege Marius Kaland var i går svært godt fornøyd med utviklingen.
– Når så mange er testet, gir dette et godt bilde av situasjonen på Røros. De fleste elevene har testet seg i dag, men ingen av dem positivt. Det er heller ingen barn blant de tre som har fått covidsmitte bekreftet ved PCR-test i dag. Hvis trenden holder seg som den er, så kommer vi til å nærme oss nullsmitte innen en måned. Jeg ser for meg at vi vil fortsette å han en nedadgående tendens, sa kommuneoverlege Marius Kaland til Rørosnytt i går.
Det er så langt ingen elever ved Rørosskolene som har testet positivt på covid 19. Kommuneoverlege Marius Kaland er svært godt fornøyd med utviklingen.
– Når så mange er testet, gir dette et godt bilde av situasjonen på Røros. De fleste elevene har testet seg i dag, men ingen av dem positivt. Det er heller ingen barn blant de tre som har fått covidsmitte bekreftet ved PCR-test i dag.
Hvis trenden holder seg som den er, så kommer vi til å nærme oss nullsmitte innen en måned. Jeg ser for meg at vi vil fortsette å han en nedadgående tendens, sier kommuneoverlege Marius Kaland til Rørosnytt.
De mange negative testene på skoleelever, er svært gode nyheter for blant annet Femundløpet.
Vi tar sikte på at det kan gjennomføres som planlagt, sier Marius Kaland.
I går ble det registrert tre nye smittede med folkeregistrert adresse Røros. Dermed er vi oppe i 138 smittede, siden pandemien startet. Også dagen før, ble det registrert tre nye smittetilfeller.
I Norge ble det registrert 2903 smittetilfeller i går. De nærmeste dagene vil vi få bedre oversikt over smittesituasjonen, når jule- og nyttårsfeiringen er over og antall tester som analyseres kommer opp på hverdagsnivå. Da vil vi også se hva som kommer i kjølvannet av julefeiringen.
Omikron er nå i ferd med å bli den dominerende varianten i Norge. Erfaringer fra andre land tilsier at denne varianten er noe mer smittsom, enn de vi har hatt tidligere.
I går ble det registrert tre nye smittede med folkeregistrert adresse Røros. Dermed er vi oppe i 135 smittede, siden pandemien startet. Det har vært mindre smitte i Røros i julen, enn det var de siste dagene før jul.
I Härjedalen har det igjen blitt mye smitte, etter at vår nabokommune i øst lenge var nærmest smittefri. De første ukene med økning her, var det ingen økning i Härjedalen. I løpet av de to siste ukene det er offentliggjort tall for, er det registrert til sammen 78 nye smittetilfeller. Det betyr at smittetrykket er omtrent likt på begge sider av Riksgrensen.
Når det gjelder våre nabokommuner på norsk side, er det Engerdal som skiller seg ut, med noe høyere smittetrykk enn Røros. I de andre nabokommunene er det svært lite smitte nå.
I Norge ble det registrert 2156 smittetilfeller i går. De nærmeste dagene vil vi få bedre oversikt over smittesituasjonen, når jule- og nyttårsfeiringen er over og antall tester som analyseres kommer opp på hverdagsnivå. Da vil vi også se hva som kommer i kjølvannet av julefeiringen.
Omikron er nå i ferd med å bli den dominerende varianten i Norge, og det er registrert 12.128 tilfeller så langt.
I løpet av fjerde juledag kom det seks nye positive svar på PCR-test på personer med folkeregistrert adresse i Røros. Dermed står vi på 131 bekreftede smittetilfeller siden pandemien startet. Smittetrenden er fortsatt synkende.
I landet ble 4702 nye bekreftet smittet i går. Tendensen i Norge nå, er at omikron er i ferd med å bli den dominerende varianten i Norge. Det er nå registrert 8854 omikrontilfeller i Norge.
I løpet av tredje juledag kom det to nye positive svar på PCR-test på personer med folkeregistrert adresse i Røros. Dermed står vi på 125 bekreftede smittetilfeller siden pandemien startet. Smittetrenden er fortsatt synkende.
I landet ble 3750 nye bekreftet smittet i går. Tendensen i Norge nå, er at omikron er i ferd med å bli den dominerende varianten i Norge.
Pressemelding fra Røros kommune:
Sverige innfører krav om negativ antigen hurtigtest for innreise til Sverige. Dette gjelder alle som ikke er svenske statsborgere eller som ikke bor i Sverige og som er over 12 år. Her kan du lese detaljer rundt testkravet de har satt.
Røros kommune legger til rette for at de med behov for å reise til utlandet, skal få gjennomført en antigen hurtigtest.
Slik retningslinjene er i dag, er det tilstrekkelig med en anitgen hurtigtest til Sverige. Den må være tatt senest 48 timer før innreise. Skal du til et annet land enn Sverige, da må du forsikre deg om at en antigen hurtigtest er godkjent testmetode, og at en standard attest for testresultatet er tilstrekkelig dokumentasjon. Du kan lese mer om det her.
Skal du til utlandet og trenger en anitgentest – da må du gjøre dette:
Har du testet postivt på en selvtest, eller har du fått symptomer når du er på besøk på Røros?
Er du på besøk på Røros, skal du dra til hjemkommunen din, og ta PCR-testen der.
Det er kun faste innbyggere i Røros kommune som har testet positivt på selvtest som kan teste seg i Røros kommune.
I år er det 75 år siden Fattighuset ble revet. Det gamle fattighuset i Bergstaden ble revet i 1946. Det var da en liten mannsalder siden huset hadde vært i bruk til sitt opprinnelige formål. I 1914 ble det avløst av den nye gamleheimen. Det gamle navnet på huset levde videre, det hjalp ikke om det ble skrevet Kommunegården der. Fattighuset lå i krysset Litjgata – Peder Hiorts gate. Plasseringen av Fattighuset er i dag markert med steiner nedfelt i asfalten.
Gru og håpløshet
I navnet til fattighuset lå det gru og håpløshet. Likevel betegnet institusjonen på sett og vis i sin tid, det første steget på en vei som skulle føre frem mot en mer menneskeverdig tilværelse for de «usleste» i Bergsamfunnet. Det utspilte seg mange fattigdomstragedier innenfor veggene til fattighuset. Men det var også noen lyspunkter. For eksempel når noen av de kondisjonertes krets feiret en eller annen begivenhet, og ønsket å glede de fattige med en slant. Da kunne det bli et skikkelig måltid.
Helt fra den første tiden var Røros Kobberverks partisipanter forpliktet til å pensjonere de gamle verksarbeiderne når de hadde slitt seg ut i gruver og smelthytter. Denne forpliktelsen gjaldt også enker etter faste arbeidere, og de som hadde kommet til skade i arbeidet. Blinde og krøplinger fikk hjelp, selv om de ikke hadde vært direkte i verket sitt arbeid. Det var almisser de fikk, men denne ordningen dannet den første spede starten til sosial omsorg blant bergalmuen.
Fattigvesenet
Lenge var det Røros Kobberverk som styrte med alt i Bergstaden. Det var også verket som opprettet fattigvesenet. Fattigforstanderen som var en av verkets betjenter fikk lønn fra verket. Oppgaven var en liten ekstrajobb. Sognepresten var med når det skulle være utdelinger. Før sognekommisjonen ble dannet var det sognepresten, fattigforstanderen og skoleforstanderen som styrte med fattig- og skolesakene. Det var rike partisipanter og andre som ga bidrag til kapitalen som fattigvesenet forvaltet. Det fikk sine inntekter fra renteavkastingen og ved at bøter for overtredelser gikk til fattigkassen.
Fredsdommeren som sognepresten ble kalt i egenskap av forlikskommissær sørget for at folk som gjorde opp sine mellomværender med forlik, avsluttet dette ved å yte et beløp til fattige. Det kom det også inn noen midler i form av penger som ble gitt av kirkegjengere, og bøssepenger ved brylluper og andre gledelige begivenheter. Før de store høytidene ble fattigbidragene utdelt på amtstua. Forskjellige legat kom etterhvert og kom de fattige tilgode. Blant annet Thomas Angells årlige gave og rentene av det Meinckeske legatet.
Huset
Fattighuset som ble opprettet på et tidlig tidspunkt, lå på det samme stedet hele tiden. Opprinnelig var det bare en enetasjes bygning, som ble revet ned i sogneprest Aschenbergs tid. Sist på 1700-tallet besto fattighuset bygninger av: En vinterstue med blant annet en stor kakkelovn med trommel og rør, 13 faste sengesteder, og to fag vinduer. En sommerstue med 11 faste sengesteder, to fag vinduer, en kjeller med luke og beslag. En mellomgang med et fast sengested, en dobbeltdør til gata og en enkelt dør til gården. En bod der de 13 fattighuslemmene oppbevarte maten sin, og ovenpå klærne med mere. Boden hadde en lås og en stige opp til loftet. To små vinduer. Et vedskjul med dør og hengelås. Et lillehus med en liten lem over.
Gården hadde to porter. En til gata, og en til Simen Torgersens bopel, der Fattighuset hadde rett til vann i en brønn, fordi fattigkassen i 1778 bidro med halvparten av omkostningene ved gravingen.
I 1827 ble det gamle huset erstattet med nytt, som sogneprest Aschenberg karakteriserer som skjønne lokaler. Det nye huset hadde to etasjer, og slik sto det frem til 1946. I andre etasjen holdt sykehuset til Røros Kobberverk til frem til 1867, da den senere sykehusgården ved Nedre bru ble kjøpt. Etterpå ble det tidligere sykehuset fattighus.
Sognekommisjonen
I 1797 ble sognekommisjonen i Røros opprettet. Det første møtet ble holdt 18. september samme år. I Røros kom sognekommisjonen i gang litt senere enn de fleste bygde- eller sognekommisjon ellers i bispedømmet. Organiseringen av disse startet i 1789. At Røros var litt sent ute skyldes trolig at her hadde man organer før til ivaretakelse av de nye kommisjonens oppgaver, skolevesenet og fattigvesenet. Den fikk også en litt annerledes sammensetning enn den som var bestemt for bygdene. I tillegg til sognepresten Peter Schnitler Krag, som var selvskreven formann, var de tre ledende verksfunksjonærene direktør E. O. Knoph, bergskriver L. Støp og overstiger Johs. Ås, og proprietær Jens Finne medlemmer.
Vanligvis stelte fattighusmedlemmene seg selv. Om det var en forstanderinne som hadde ansvaret så tilhørte hun ofte de som var i Fattighuset.
Rumfordske suppe
Før julen i 1800 vedtok sognekommisjonen å gjøre et forsøk på felles bespisning. Kommisjonen hadde hørt om noe som ble kalt den rumfordske suppen. Den skulle egne seg utmerket i slike institusjoner som fattighuset var. Suppen ble laget dagen før den ble servert, under direktørens oppsikt. Fattighusmedlemmene spiste suppen med stor glede, og ble mette. Suppen besto av neper, gryn, erter og flesk kokt i vann med tilstrekkelig tilsatt salt. Det ble servert brød eller kavringer til. Etter dette vellykkede måltidet besluttet kommisjonen å kjøpe inn for fattigkassens regning et større kvantum av varene som skulle til, for å kunne koke suppen hver søndag for fattighusmedlemmene. Det er ikke notert i protokollen hvor lang tid det ble servert suppe på søndager.
Nyttårsdagen i 1801 var jubeldag for starten i det nye hundreåret. Sognekommisjonen fant det passende at også de fattige ble husket på med et måltid etter kirketjenesten.
Tiggere
I 1813 skrev sognekommisjonen et brev til stiftet om hjelp til å bli kvitt alle tiggerne som strømmet til Bergstaden. «Ikke allene Røraas Sognes Fattige søge daglig ind i Bergstadens Beboeres Huuse for at betle, men vi hiemsøges desuden af en stor Sverm af fattige fra den Søndenfieldske, fra Lademoen, Strinden, Joens Vandet, ja fra Trondheims Bye selv, efter de Fattiges eget Opgivende, sto det blant annet i brevet.
I 1845 kom en ny fattiglov. Loven kom med nøyere regler for hvordan fattigomsorgen skulle ordnes, og den klarla også nærmere mandat for de nye fattigkommisjonene som ble valgt.
Gamleheimen
I 1914 flyttet fattighusmedlemmene til den nye gamleheimen i Åsen. Fattighuset hadde for noen år siden fått nytt skilt der det sto «Fattighjem». På et tidligere tidspunkt hadde kommunen overtatt institusjonen, og en bestyrerinne som stelte med de gamle var på plass. Innflyttingen i den vakre, lyse og trivelige heimen satte et markant skille i den lokale utviklingen for forsørgervesenets område.
Kilde: Rørosboka bind 1, kapittel «Fattigforsorgen» side 443 – 449.
