Helse

Økende sprik mellom behov og kapasitet

av

Befolkningsutviklingen viser at det er det kommer til å bli store utfordringer i eldreomsorgen i årene som kommer. Det er et sprik mellom antallet mennesker som trenger omsorg og antallet mennesker i omsorgsyrker. Det finnes ikke nok penger i Røros kommune til å lønne alle, om det skulle være mulig å få tak i nok helsepersonell.

Røros kommune og det meste av kommune-Norge står foran utfordringer det er vanskelig å se hvordan skal løses. Røros kommune er i gang med prosessen, som skal føre fram til fremtidens eldreomsorg. I morgen kveld møtes Utvalg for Helse og Omsorg, og framtidas eldreomsorg står på sakskartet. Overskriften på saken antyder en av strategiene som ser ut til å bli valgt. I fremtidig helse og omsorgstjenester er det fokus på brukere som ressurs i eget liv. Satt på spissen handler det om å gjøre folk i stand til i større grad å ta vare på seg selv.

I sakspapirene heter det at det er et et økende sprik mellom forventningene i befolkningen knyttet til omfang, kvalitet og utbredelse av helse- og omsorgstjenestene. Den eldreomsorgen folk forventer ligner den omsorgen som gis i dag. Omsorgen som kommer til å bli gitt i fremtiden, ser ut til å bestå av færre varme hender og flere teknologiske løsninger.

Under kan du lese det Jan Roger Wold skriver om premissene for arbeidet som skal gjøres i utvalget.

Fremtidig helse og omsorgstjenester og brukere som ressurs i eget liv

Utvalgssaken handler om at kommunen skal fortsette med å gi gode helse- og omsorgstjenester, men i fremtiden vil det bli færre ansatte per pasient/bruker.

Det oppleves at det er et økende sprik mellom forventningene i befolkningen knyttet til omfang, kvalitet og utbredelse av helse- og omsorgstjenestene

Bakgrunn og fakta

Varige endringer utfordrer oss og vi må planlegge for fremtiden med et tilpasset og mer fleksibelt tilbud til brukerne av helse- og omsorgstjenestene.

I NOU 2023:4 Tid for handling, peker helsepersonellkommisjonen spesifikk på at kommunene skal løse et økt behov med mindre ressurser på en rimeligere måte der tilbudet til brukerne får et mer framtidsrettet perspektiv. Dette gjelder også Røros kommune. Befolkningsstørrelse og aldersfordeling har stor betydning for etterspørsel etter helse- og omsorgstjenester. Med aldrende befolkning øker behovet for arbeidskraft betydelig.

For å lykkes med å skape en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste med tilstrekkelig kvalitet og omfang, er det behov for å bruke kompetanse og ressurser blant pasienter og brukere selv, og blant pårørende, frivillige og andre ressurser i samfunnet. Parallelt med dette, må etterspørselen etter helse- og omsorgstjenester reduseres mest mulig gjennom å stimulere befolkningen til å forbedre folkehelsen i form av forebyggende tiltak som fører til høyere livskvalitet. Dette handler om bedre informasjon, kompetanse og tilbud lokalt om fysisk aktivitet og ernæring for befolkningen, for å legge til rette for friskere og bedre liv. Helse- og omsorgstjenestene og personellet selv må også bidra til å senke omfanget av unødvendige helse- og omsorgstjenester som ikke gir dokumentert helseeffekt.

I strategi for helse og omsorg 2023-2034 er et av målene å forebygge og samarbeide på tvers. «Vi skal bidra til mestring og god egenomsorg gjennom forebyggende og helsefremmende tiltak, samt godt samarbeid på tvers av virksomheter og sammen med eksterne aktører. Det må utvikles tjenester som støtter opp under forebygging og helsefremming, tidlig innsats og rehabilitering. Brukerne må i enda større grad enn i dag være en ressurs i eget liv. Dette gjelder for alle aldersgrupper i kommunen. Det er ønskelig at samarbeidet med kulturaktører inn mot institusjoner videreutvikles.» Kommunen skal fortsette med å gi gode helse- og omsorgstjenester, men i fremtiden vil det bli færre ansatte per pasient. Det oppleves at det er et økende sprik mellom forventningene i befolkningen knyttet til omfang, kvalitet og utbredelse av helse- og omsorgstjenestene. Også tjenestenes mulighet til å møte forventningene, som følge av personellmessige og finansielle begrensninger.

Ifølge vedtatt utviklingsstrategi 3 setter samskaping premisser for hvordan vi skal utøve våre roller både som ledere og medarbeidere og politikere fordi det forutsetter andre relasjoner til brukere og innbyggere enn om samskapingen ikke skal finne sted. Samskaping krever en felles forståelse for denne typen prosesser, og at vi går i fellesskap videre inn i dette landskapet som vi såvidt har begynt på. Kommuneplanens samfunnsdel trekker også frem at vi er gjensidig avhengig av hverandre for å lykkes. Det er verken realistisk eller hensiktsmessig at kommunen alene kan ha ansvar for alle tilbud i et samfunn. Det er derfor behov for økt grad av samarbeid og samskaping mellom offentlig og privat sektor og andre aktører i lokalsamfunnet. Vi skal kjenne hverandre godt på tvers og innad i kommuneorganisasjonen, og vi ønsker å ha nær relasjon til aktørene i næringslivet og i frivilligheten.

Vurdering av saken

Mandat og mål til utvalg helse og omsorg er: Brukere må i enda større grad enn i dag være en ressurs i eget liv.

Hvordan kan vi nå ut i samfunnsdebatten med omforente budskap som bidrar til å skape forståelse for den nye virkeligheten i helse- og omsorgssektoren?

Hvordan kan vi skape et fremtidsbilde som kan trygge og mobilisere innbyggere til å bidra med samskaping i Røros kommune? Strategi om innbyggerdialog legges til grunn for vurdering av metodikk for innbyggerinvolvering.

Plan for møtet:

Det legges frem en sammenstilling av presentasjoner i utvalg helse og omsorg i et eget dokument som utvalget gjennomgår. Utvalget planlegger videre arbeid ut fra dette.

Konsekvenser for økonomi og personalressurser

Det økende behovet for helse- og omsorgstjenester krever en stadig større del av kommunens samlede økonomiske ressurser.

Mangel på helsepersonell skaper også økonomiske utfordringer gjennom overtidsbruk, innleie av personell og kjøp av tjenester.

Strategi for helse og omsorg sitt formål er at Røros kommune skal settes i stand til å produsere nok tjenester av tilfredsstillende kvalitet innenfor de økonomiske rammene som finnes. Om dette målet ikke nås, vil det både kunne utfordre tilgangen innbyggerne har til gode tjenester og kommunens økonomiske handlingsfrihet. I tillegg til at helse- og omsorgstjenestene må utvikles og effektiviseres, må innbyggernes forståelse av den nye virkeligheten for omsorgssektoren og hvilke muligheter og ansvar dette kan gi dem som tjenestemottakere og pårørende styrkes. Utvalgets mandat fra denne saken er ment å bidra til dette.

Gratis Hjartklappdilt for alle

av

Torsdag 5. september er det klart for den 12. utgaven av Hjartklappdilten. Det er Unicare Røros og Sparebank 1 som arrangerer Hjartklappdilten. Middagssalg, påmelding, start og mål er på Unicare Røros. Løypen følger naturskjønne omgivelser ved Røros sentrum. Hjartklappdilten passer for trimmende, barn, voksne og eldre så vel som idrettsutøvere.

Fire klasser

Detakerne kan delta i fire klasser: Barneklasse uten tid rundt senteret (0,5 km), Trimklasse uten tid (3,3 eller 5,8 km), Aktivklasse med til for ungdom (3,3 km) eller Aktivklasse med tid for voksen (5,8 km).

Trimklassen tilpasses ved behov for kortere løype eller mer fremkommelig vei (f.eks rullator, rullestol, barnevogn eller sykkel). Løype mellom seterveier består av smal sti, stein, myr og plankelagt sti.

Gratis

Det er gratis for alle å delta i årets Hjartklappdilt. Alle som melder seg på har mulighet til å vinne flotte uttrekkspremier. Tidligere har det vært en symbolsk sum i påmeldingsavgift for voksne.

Hjartklappdilten er et lavterskelarrangement som prøver å få flest mulig med i aktivitet og skape aktivitetsglede. Det er et mosjonsløp der man kan velge forskjellige klasser ut ifra funksjon og ambisjoner. Det er barn som springer korte løyper, mosjonister som kan velge mellom forskjellige løyper og aktive som springer på tid.

12. gang

Årets Hjartklappdilt blir i år arrangert for 12. gang. Det er blitt et etablert arrangement så mye er gjenkjentbart. Det er blitt et populært arrangement med mye oppmøte hvert år så for arrangøren handler det om å fortsette med det som er bra. Nytt av året er gratis deltakelse for alle.

– Når det er folkehelse og inkludering som er litt misjon med det så er det greit å åpne det opp så det ikke koster noe da, sier Andreas Tønset som har jobbet med Hjartklappdilten i alle de 12 årene den har vært arrangert.

Hjartklappdilten har hatt mange premiesponsorer igjennom årene, og det blir bare flere ogb flere som vil være med å støtte. I år også er det rikelig med fine uttrekkspremier. Selv om det er et gratis arrangement så må man melde seg på for å ha muligheten til å vinne uttrekkspremier. Premier til barna er veldig populært. Det blir også servering av frukt, kaffe og saft. Og det blir middagssalg slik at det er mulighet til å legge hele ettermiddagen til Unicare.

Klemmetstien

Løypen er som før. Det er Klemmetstien som brukes. Hjartklappdilten er et arrangent for absolutt alle. Det skal ikke være noe hinder for noen å delta. Hjartklappdilten begynner å bli et satt arrangement. Mye ligger klart og må bare repeteres år for år. Men litt nyskaping og litt jobb er det likevel for arrangøren.

– Men det er verdt det når man ser resultatet. Vi ser oppmøtet og folk som er aktive. Vi får også vist frem senteret vårt, skapt litt liv og røre, og for folk som er inne på rehabilitering her så er det artig at det skjer noe ekstra. sier Andreas.

Stor deltakelse

Hjartklappdilten er et arrangement som trekker mye folk. Det er blant annet populært for barna. De to siste årene har det vært rundt 100 barn som har deltatt.

Foto: Unicare Røros

– Det er veldig god stemning. De løper rundt huset og det er veldig veldig bra, sier Carina Ødegård Øglend som er daglig leder for Unicare Røros.

Dersom de skal håpe på det antallet deltakere de hadde i fjor så ligger det rundt 300 deltakere totalt. Hjartklappdilten er åpen for alle, og arrangøren setter pris på absolutt alle som kommer. Carina synes det er veldig hyggelig at noen kommer å løper i aktiv-klassen også. Men like hyggelig at det kommer barn og familier og folk i alle aldre.

God stemning

Det lages god stemning rundt arrangementet. Det settes også ut mange plakater rundt løypa.

Hjartklappdilten er også en mulighet til å vise frem senteret. Carina synes det er hyggelig for senteret å få vise seg frem litt. En gang i blandt er det fint å ha andre innomhus. De er veldig stolte av både bygget og driften.

Det er store vinnersjanser til uttrekkspremier for de som deltar på årets Hjartklappdilt. Arrangøren har godt støtte fra lokale samarbeidspartnere som har gitt fine premier, som blir annonsert på Facebooksiden til Hjartklappdilten. Alle barna har 100 % sannsynlighet for premie. Barnepremiene er overraskelsesposer med mye populært som barna liker. En premie for mange barn er å få startnummer på brystet. Det skaper stort engasjement. Selv om startnummeret subber ned i bakken på enkelte så er det stas med startnummer. Det er også en lekestasjon med aktiviteter for barna.

Hjartklappdilten 2023. Foto: Unicare Røros

Populær babysang

av

I dag, mandag 26. august starter Røros kulturskole opp høstens babysang for nybakte foreldre/foresatte og barn 0 – 1 år. Det er en rekordstor gjeng som har meldt seg på til høstens babysang med 17 påmeldte. Så mange har det ikke vært påmeldt tidligere.

– Det blir et skikkelig baby og mamma og pappa kor. Det er gøy, sier musikk- og helsearbeider Ane Linn Haagaas ved Røros kulturskole. Hun har lang erfaring med musikksamlinger for småbarn i gruppe og har også erfaring fra ledelse av babysang.

En måned

De yngste som Ane Linn har hatt på babysang har vært en måned gamle.

– Det er helt fint det. Man må være klar for det selv. Ofte så er man litt usikkert som nybakt foreldre. Ofte er det mamma som er med da. Så man må kjenne at det er greit for dem, men i prinsippet så er alle i det alderspennet hjertelig velkommen, sier Ane Linn.

Samspill

Babysang er et samarbeid mellom Røros kulturskole og Røros helsestasjon og går over åtte uker, med én musikkstund per uke.

Det er viktig å begynne med musikk tidlig i livet, og babysang er en fin måte å møtes på. Mellom barn og foreldre er det å bruke musikken et kjempegodt verktøy for samspill og kommunikasjon.

– Det er liksom det viktigste du skal lære som baby dette samspillet med andre mennesker. Og det kan musikk være så godt verktøy for å få til. Når mamma, pappa, en annen voksen eller et annet barn synger til en baby så blir den lille så oppmerksom og glad, sier Ane Linn.

Det er sunt med sang fordi det stimulerer til det kognitive, man får bedre læreforutsetninger når man har vært eksponert for mye musikk. Det er en bra base å gi ungen sin. Men aller aller mest så handler det om relasjonen mellom voksen og baby.

Sanger

Til babysangen blir det plukket ut et knippe sanger. Litt variert fra Bæ bæ lille lam og Mikkel rev til en del andre sanger som er plukket konkret og målrettet for å gjøre spesielle ting som byssing, gynging eller rytmetrening. Det blir også litt dans og litt bevegelse.

– Det er viktig at det er en hyggelig stund for de som er der, og at det ikke føles skummelt, for det er ganske mange som synes at det er litt skummelt å komme og synge sammen med andre. Sangstemmen din uansett den synes babyen din er den fineste i hele verden, sier Ane Linn.

Babysangen er mandager på helsestasjonen på Øverhagaen bo-, helse- og velferdssenter, og varer ca 45 minutter. Etter babysangen er det muligheter for videre sosialt samvær, spise matpakke eller kjøpe mat og drikke i kantina på Øverhagaen bo-, helse og velferdssenter.

Spaopplevelser i nytt anlegg

av

Ved Bergstadens Hotel har det skjedd store forandringer det siste året. Den største forandringen er at det er bygd ei ny spa-avdeling, med basseng, boblebad, badstuer, kuldekulp og massasjeavdeling. Der driver Liss-Monica Michelsen Fjellrosa Spa. Hun tar imot både turister og lokalbefolkning som spagjester.

Liss-Monica Michelsen.

Fjellrosa Spa AS er en uavhengig virksomhet, som leier lokaler av Bergstadens Hotel i den nye spaavdelingen som sto ferdig nylig. Liss Monica Michelsen eier 50% av aksjene og Bergstadens Hotel eier resten.

Liss-Monica Michelsen intervjuet av Tore Østby

I Fjellrosa spa er det to et rikholdig tilbud for spagjestene. I tillegg til boblebad, badstuer og svømmebasseng, er det to massasjerom. Et rom med en massasjebenk og et rom for parmassasje.

Liss-Monica Michelsen intervjuet av Tore Østby

Av og til kommer det to individer, og kanskje enda flere også, til rommet der det bare er det en massasjebenk. Når omstendighetene tilsier det, er det er plass til alle på benken.

Liss-Monica Michelsen intervjuet av Tore Østby
I bassenget er det god badetemperatur også for de som skyr kulden. Foto: Tore Østby
For de som liker kaldere vann, er det også en kuldekulp, strategisk plassert ved badstuene. Foto: Tore Østby
Massasje er det muligheter for i to rom. I det ene rommet er det to benker, og rigget for parmassasje. Her er det Maren Rønne som får nakken massert. Foto: Tore Østby
I relaxavdelingen er det mulig å sitte svært komfortabelt ved bassengkanten. Foto: Tore Østby

Bygging av nytt legesenter vedtatt

av

Flertallet i kommunestyret vedtok i dag med 15 mot 11 stemmer å bygge nytt legesenter nå, etter en heftig debatt. Kommunedirektøren har innstilt på å sette i gang bygging, og ta opp lån for å finansiere dette. Forslaget var at investeringsbeløpet for Legesenteret økes til 60,225 millioner kr. inklusive mva. 48,18 millioner eksklusive mva. Kommunedirektørens forslag er at 38,18 millioner finansieres med økt låneopptak. Kommunedirektørens forslag fikk oppslutning fra Arbeiderpartiet og SV.

Legesenteret bruker i dag en avdeling i det nybygde Øverhagaen bo,- helse- og velferdssenter, som opprinnelig var ment å romme sykehjemsplasser. Per Arne Gjelsvik foreslo i møtet å bygge videre på den løsningen. Han viste til at lokalene som brukes i dag er godt egnet. Han viste også til at kommuneøkonomien er så dårlig at det vurderes å redusere antall sykehjemsplasser. Gjelsvik mente det vil være uforsvarlig for Røros kommune å vedta en ny investering nå. Han sammenlignet det med å seile et synkende skip ut på dypere vann.

Ordfører Isak V. Busch var tydelig på at Arbeiderpartiet støtter kommunedirektørens innstilling. Busch sa i kommunestyret at en utsettelse av bygging var å styre mot store utfordringer om kort tid. I følge ordføreren vil det bli behov for sykehjemsplassene som legekontoret bruker i dag, i løpet av 2026. Ordføreren sa en utsettelse innebærer en lang periode med midlertidighet.

Hele Domussenteret på demenskurs

av

Røros kommune og Nasjonalforeningen for folkehelsen er i gang med å kurse handelsstanden på Røros i hvordan butikkpersonell skal håndtere demens. Stadig flere blir demente, og det er en trend at demens rammer i stadig yngre alder. Kursholder er sykepleier i hjemmetjeneste og hukommelsestmamet i Røros kommune, Else Karin Gundersen. Under kurset på Domus i dag tidlig var det stort engasjement fra kursdeltakerne, og Gundersen sier de ansatte på Domus gjør en stor og viktig jobb for å gjøre livet litt bedre for demente.

Nå fortsetter demenskursene i Røros Handelsstand og for drosjesjåførene på Røros.

Samling for Hjertemarsjen

av

Søndag 2. Juni arrangeres den tradisjonsrike Hjertemarsjen i Mølmannsdalen på Røros. Det er en rekke lokale lag og foreninger som står bak marsjen, som har stor oppslutning på Røros. Hvert år deltar oppunder 200 mennesker på arrangementet. Organisasjonene

Røros Tur- og Løypeforening, Turutvalget, LHL, Barnas Turlag, Røros Jeger og Fisk, Demensforeningen Røros og Holtålen, Diabetesforeningen og Frivilligsentralen.

Berit Kristin Sevatdal og Birger Due Kvarteig intervjuet av Tore Østby.

Klart for ny sofakamp

av

Lørdag er det klart for ny sofakamp i regi av Røros kommune og SpareBank 1 SMN. «Sofakampen» ble lansert i 2019 , og de siste fem årene har turfolk gjennom sine fotturer, utløst tilskudd til gode formål fra Sparebank 1 SMN. 

Pengene som kommer inn gjennom sofakampen i år går til gode tiltak ved Gjøsvika sykehjem. SpareBank 1 SMN donerer en krone per tur til det gode formålet.

Eivind Langset varslet Sadmira Buljubasic og Gonda Brouwer ved Gjøsvika sykehjem om hvem som får pengene som kommer inn gjennom «Sofakampen» på Røros i år.

Eivind Langseth, Sadmira Buljubasic og Gonda Brouwer intervjuet av Tore Østby

I dag ble også pengene som kom inn i fjorårets «Sofakampen» delt ut til glade mottakere ved Dagsenteret på Øverhagaen. Sjekken på 51.533 kroner ble overlevert til Sølvi Haugen, Astrid Nordfjell og Heidi Hepsø tok imot sjekken på vegne av Dagsenteret på Øverhagaen.

Eivind Langseth overleverer stor sjekk.

I «Sofakampen» finnes det poster helt fra Femunden til Vauldalen, Ridalen, Glåmos, Rugeldalen, Kongens, Galåen og nær sentrum. Målet er å få så mange som mulig til å kjempe seg ut av sofaen.

Slik er opplegget for årets «Sofakampen»

Omveltning i helseomsorgen

av

Onsdag møtes Hovedutvalg for Helse og Omsorg for å legge planer for den mest omfattende omleggingen av helsetjenester i kommunen noen gang. Overskriften er Fremtidig helse og omsorgstjenester og brukere som ressurs i eget liv. Mye av omstillingen handler om å gjøre mennesker bedre i stand til å ta vare på seg selv.

Velferdsmodellens omsorg for alle er under press. Det er flere årsaker til det. Det snakkes mye om eldrebølgen, og vi går mot en situasjon der det er et misforhold mellom antall som trenger helsehjelp, og antall mennesker som kan gi denne hjelpen. Det har gradvis blitt et større misforhold over tid. Virkningene er dempet gjennom arbeidsinnvandring, men det nærmer seg et bristepunkt.

Det siste tiåret har det vært mye fokus på omsorgstrappa.og gevinstene senere ved å gjøre tiltak tidlig. Teorien var at større innsats på et tidligere stadium ville gi en gevinst ved at færre skulle behøve store tiltak. Gevinsten som kanskje ble hentet ut av den strategien er i ferd med å bli spist opp av at folk lever lengre, og at det år etter år er små fødselskull.

I saksutredningen beskrives dette som at det oppleves at det er et økende sprik mellom forventningene i befolkningen knyttet til omfang, kvalitet og utbredelse av helse- og omsorgstjenestene, og det kommunen kan gi. Befolkningsstørrelse og aldersfordeling har stor betydning for etterspørsel etter helse- og omsorgstjenester.

Med aldrende befolkning øker behovet for arbeidskraft betydelig. For å lykkes med å skape en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste med tilstrekkelig kvalitet og omfang, er det behov for å bruke kompetanse og ressurser blant pasienter og brukere selv, og blant pårørende, frivillige og andre ressurser i samfunnet. Det kan se ut som helseomsorg er i ferd med å gå tilbake fra storsamfunnet til den enkelte, og pårørende.

En del av bildet er ny teknologi. Roboter og automatiske tjenester vil trolig bli en stadig større del av omsorgstjenestene. Varme hender erstattes med kald teknologi.

Røros kommune er i en økonomisk situasjon, som gir svært lite spillerom, med en ventende ROBEK-status som bakteppe.

Vil ikke overføre pasienter til Røros kommune

av

Helse Midt-Norge vil legge om tjenestene innenfor rehabilitering. Målet er at flere pasienter skal få tilgang til spesialisert rehabilitering. Dette skal skje uten at kommunene må overta ansvaret for pasienter med behov for spesialisert rehabilitering. Det betyr at Helse Midt-Norge vil ikke overføre ansvaret for Rørosinger som trenger rehabilitering til Røros kommune. En slik omlegging ville kunne fått stor økonomiske konsekvenser for kommunen.

– Vi har ingen intensjon om overføre ansvaret for pasienter med behov for spesialisert rehabilitering til kommunene. Derimot skal vi legge om tjenesten slik at samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene blir bedre. Dette vil komme pasientene til gode, sier Björn Gustafsson, viseadministrerende direktør og fagdirektør i Helse Midt Norge RHF.

Rehabilitering skjer i dag både i spesialisthelsetjenesten og i kommunene og er viktig for funksjon, livskvalitet og deltakelse i samfunnet. Behandlingen er tverrfaglig, og mange pasienter har behov for tjenester både fra sykehus, rehabiliteringsinstitusjoner, fastlege, private fysioterapeuter og andre. Det ytes desentralisert spesialisert rehabilitering av høy kvalitet hos ideelle og private leverandører som vi har avtaler med. Vi er også fremover helt avhengig av disse leverandørene for å kunne gi et godt og variert tilbud til befolkningen, sier Gustafsson. Helse Midt-Norge er den regionen som behandler flest pasienter innenfor rehabilitering. Omtrent 12 av 1000 innbyggere får rehabilitering i spesialisthelsetjenesten i Midt-Norge, mens landsgjennomsnittet ligger på 8,9 av 1000 innbyggere.

Riksrevisjonen kritisk

Riksrevisjonen la 15.februar i 2024 fram en rapport der de går gjennom rehabiliteringstjenesten i Norge. Den konkluderer med at «nesten ingenting har blitt bedre siden Riksrevisjonen undersøkte rehabilitering i 2012. Tiltakene har ikke gitt resultater og Riksrevisjonens nye undersøkelse viser at hele seks av syv kommuner mangler lovpålagt kompetanse på området.»

– Vårt ønske om å legge om tilbudet er i tråd med Riksrevisjonens rapport på dette området. Den påpeker at avtalene med private leverandører ikke oppdatert i henhold til kunnskapspraksis, sier Gustafsson. Han viser til at Helse Midt-Norge RHF har gjennomført en behovsvurdering av spesialiserte rehabiliteringstjenester for befolkningen i Midt-Norge fra 2025. Vurderingen er gjort i samarbeid med en arbeidsgruppe som har bestått av representanter fra de tre helseforetakene, kommunene, fra de tre helsefellesskapene, i tillegg til brukerrepresentanter.

-En slik behovsvurdering er et faglig grunnlag og må forankres grundig. Det har derfor vært svært viktig for oss å få innspill fra de sentrale aktørene innenfor rehabilitering, understreker Gustafsson.

Enighet om å forlenge ut juni 2025

For å få gjennomført en prosess som sikrer involvering med samtlige aktører, har Helse Midt-Norge RHF bedt institusjonene som leverer tjenester innenfor rehabilitering i dag om å godta en forlengelse av avtalen ut juni 2025.  Det har institusjonene godtatt.

– I tillegg får vi da også tatt med oss eventuelle føringer fra nasjonal helse- og samhandlingsplan som skal publiseres 1. mars, sier Gustafsson.

Arbeid med kommunene

Helse Midt-Norge RHF er nå ferdig med sin behovsvurdering av tilbudet. Neste skritt er å lage konkurransegrunnlaget for det nye tilbudet.

– Kommunene vil bli invitert til et dialogmøte i april i forkant av at konkurransen kunngjøres. I dette møtet vil kommunene kunne komme med sine innspill. I tillegg planlegger vi en veiledende kunngjøring, som det også kan gis innspill på. Helse Midt-Norge RHF må sikre at alle potensielle tilbydere gis lik tilgang til samme informasjon, sier Gustafsson.

Styrking av tilbudet

Målet med endringene er at flere pasienter får tilgang til rehabiliteringstjenester. Derfor ønsker Helse Midt-Norge RHF en dreining av tjenestene i form av:

  • Satsing på tidlig rehabilitering (integrert med medisinsk behandling i akutt fase)
  • Effektive rehabiliteringsløp slik at flere får tilgang til spesialisert rehabilitering av høy kvalitet og med god ressursutnyttelse
    • Kortere opphold – som vil få flere gjennom
    • Dreining mot dagopphold og poliklinikk, dag + overnatting (For å sikre desentraliserte tilbud og lik tilgang til tjenester uavhengig av geografi vil det være nødvendig med mulighet for overnatting)
    • Økt bruk av digitale verktøy som supplement for å flytte tjenestene nærmere hjemmet
  • God samhandling med kommunene for smidig overgang til langvarig oppfølging der det er behov for det