+ Kaldt og vakkert

Det ble en kald start på 2021 på Røros, men kulde, rimfrost og sol er en fin kombinasjon. I dag har Røros hatt en kald, men vakker januardag. Her er noen glimt fra denne fine vinterdagen.

Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby

+ Stemnings-glimt fra Jul på Røros

Vi er inne i den siste helga under Jul på Røros, og bergstaden er fylt av julestemning. Utenfor butikkene er det pyntet med lys og lykter, brua over til nedre Flanderborg og Raubrua er lyssatt og husene i Sleggveien har lys i vinduene. Her er noen glimt fra Jul på Røros 2020.

Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby

+ En vakker dag

29. november 2020 går inn i historien som en av de vakreste dagene på Røros. Kombinasjonen fuktig luft og tosifret antall minusgrader har fått det til å rime. Det er så vakkert at man kan bli lyrisk, og man burde kanskje skrive dikt når det rimer på alt.

Lav sol har fått frem gullfargen på trærne og det meste i naturen. Her er noen glimt fra vintereventyret.

Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby

+ Fløtarbua ved Rismosjøen

Fløtarbua ved Rismosjøen er satt opp i 1939 – 40. Bua er et kulturminne etter fløtinga langs Hådalsvassdraget og er den eneste ljørbua tilknyttet fløting som er igjen langs vassdraget. Bu med åpent ildsted er ei ljørbu.

Fløting av tømmer fra Femundstraktene til Røros gjennom Hådalen er en gammel tradisjon. Røros Kobberverk ønsket så tidlig som 1723 å demme opp Femunden ved utløpet av Gløta for å heve vannstanden og lette fløtinga mellom Femunden og Feragen. Frykt fra svensk side for flom på grunn av dambrudd, gjorde at den påbegynte dammen måtte rives. Likevel er vannstanden ca. 70 cm høyere enn det naturlige vannivået.

I 1764 ble en lengre planlagt kanal i Langtjønnvassdraget, mellom Femunden og Feragen, ferdigbygd. Fram til 1972 da den siste fløtinga i Hådlasvassdraget forgikk, har elva transportert uendelig mange tømmerstokker.

Fløtarbua ved Rismosjøen er ei av Statskogs åpne buer. Fløterbuene skulle gi tak over hodet til et fløterlag under den lyse og varme årstida. De er derfor bygd romslige, med store brisker som gir plass til mange mann, og de er ikke isolert. Bua ble i 2017 fredet av Riksantikvaren som del av landsverneplan for Statskogs kulturhistoriske eiendommer. Bua ligger i et naturreservat opprettet i 2019. For å unngå spredning av koronavirus har det i sommer kun vært mulig å bruke bua i nødsfall.

Kilder: Informasjonstavle ved fløtarbua og Statskog.no

Her er noen glimt fra sommeren 2020:

Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby

I 2020 er det 40 år siden Røros kom inn på Unescos verdensarvliste. «Røros er et særegent gruvemiljø med utelukkende trearkitektur. Byen har gjennom 333 år smeltet sammen impulser fra Tyskland, Danmark, Sverige, Trondheim og de nærmeste distriktene omkring. Dette har resultert i et trehusmiljø som bærer i seg mye av de fineste i norsk tradisjon, og som samtidig er blitt noe helt spesielt i vårt land såvel på det industrielle, sosiale og kulturelle som på det arkitektoniske området. Røros Bergstad er med sine omgivelser et karakteristisk eksempel på en betydelig tradisjonell stil i trearkitektur og dannner en enestående gruveby på en høyde på 600 meter over havet.». Det er 10 år siden verdensarvstatusen ble utvidet til å gjelde cirkumferensen. I den forbindelse har Rørosnytt en serie med glimt og reportasjer om sporene etter 333 år med gruvedrift.

Les også 70 år siden dagraset

+ Ettermiddagscruise med god mat og drikke

På lørdag arrangerte Slow Food Røros Mat og ølcruise på Fæmund II. Rundt 30 deltakere deltok på turen som startet med buss fra Røros stasjon til Synnervika. Slow Food Røros hadde leid skipet denne ettermiddagen. Ombord ble det servert lokal mat og øl.

Leder for Slow Food Røros, Hilde Bergebakken er glad for at så mange var med på cruiset, som var det første etter koronastengingen i mars.

https://vimeo.com/453282303
Hilde Bergebakken

– Folk har koset seg. Likte det nye ølet til Røros Bryggeri veldig godt, og maten falt veldig godt i smak, sier Hilde.

Brygger Jørgen Langeng og Morten Hermo fra Røros Bryggeri og Mineralvannfabrikk var med på cruiset og fortalte om den store omstillingen de har vært gjennom og presenterer nye produkter. Til ølsmakingen ble det servert en Femundsplanke fra Femundsmat, og turdeltakerne fikk høre historien om Fæmund II, fortalt av Atle Fæmundshytten. Turfølget var tilbake på Røros kl 19.

Røros Slow Food har tre -fire arrangement i løpet av et år. Men på grunn av koronastenging ble mat og ølcruiset det første arrangementet på ei stund.

Utover høsten er det planlagt flere treff. I oktober er det planlagt et arrangement som handler om ost og honning fra Fjellregionen.

– Det gleder vi oss veldig til, sier Bergebakken.

I november blir det tradisjonelle rakfisklaget arrangert. Da blir det smaking av 10 – 15 forskjellige rakfisktyper med godt øl og akevitt til. Alle arrangementene til Slow Food Røros er åpent for både medlemmer og ikke medlemmer. På lørdagens tur var det med 1/3 medlemmer og 2/3 var nye folk.

Her er noen glimt fra cruiset:

Atle Fæmundshytten. Foto: Tove Østby
Femundsplanke fra Femundsmat. Foto: Tove Østby
Klare for tur med Fæmund II. Foto: Tove Østby
På tur. Foto: Tove Østby
Ølsmakercruise. Foto: Tove Østby
Ombord. Foto: Tove Østby
Tilbake i Synnervika etter en fin tur. Foto: Tove Østby

+ Glimt fra kunstvandringen

I sommer har det vært mulig å oppleve kunst og natur til fots. Langs stien fra Kongens til Rødalsgruva har det vært utplassert over 30 kunstverk. Fire kilometer med lett vandring og bruk av øynene underveis, har gitt mange en fin kunstopplevelse.

Det er Bente M. Strømmen som har laget kunsten, og Arve G. Lønnum har laget små tekster til. «Kunstvandring i fjellheimen» sto fremme fra 1. juli til 31. august. Her er noen glimt fra kunstvandringen:

Foto: Tore Østby
Foto: Tore Østby
Foto: Tore Østby
Foto: Tore Østby
Foto: Tore Østby
Foto: Tore Østby
Foto: Tore Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby

+ Glimt fra Lille Gölins saga

Så er årets vandring inn i Johan Falkbergets rike over for i år. For åttende år på rad han Lasse Kolsrud fått med seg dyktige skuespillere og musikere i en forestilling basert på Johan Falkbergets forfatterskap, fremført i ruinene etter gruva forfatteren utførte barnearbeid i.

Historien om lille Gölin gir et gripende historisk bilde av prøvelsene folk måtte igjennom i flukt fra hungersnød, og av barnets som mister sine omsorgspersoner til døden.

Skuespillerne Nora Rian (lille Gölin), Charlotte Frogner (voksne Gölin), Per Schaanning (Brodde) og Lasse Kolsrud (Tol Olofsson og kunstnerisk leder) samt musikere Olav Luksengård Mjelva og Jens Linell ser fram mot nye oppgaver. Her er Rørosnytts glimt fra året vandring i Falkbergets rike:

Regissør Lasse Kolsrud spiller lille Gölins bestefar. Han er imponert over «barnebarnet» sitt. Foto: Tore Østby
Lasse Kolsrud har funnet en ny vei inn i Falkbergets forfatterskap. Foto: Tore Østby
Jens Linell og Olav Luksengård Mjelva. Foto: Tore Østby
Velsingelsene gir sagaen religiøse undertoner. Foto: Tore Østby
Per Schaanning Foto: Tore Østby
Store Gölin forteller lille Gölins historie. Lille Gölin lever den. Foto: Tore Østby
De tre vandrerne får en tøff vandring over fjellet. Foto: Tore Østby
Bestefar slitter mer og mer.. Foto: Tore Østby
Charlotte Forgner. Foto: Tore Østby
Brodde brytes mellom forpliktelsene til de som er døde og den som lever. Foto: Tore Østby
Bestefar vil ikke spise stjålet mat. Foto: Tore Østby
Årene etter at Johan Falkberget hadde sin første arbeidsdag her, har satt sine spor. Foro: Tore Østby

+ Sommerkveld på Storwartz

Et av de viktigste gruveområdene for Røros Kobberverk var Storwartz-feltet. Fra 1645 til 1972 var det sammenhengende drift i dette området. I dag er Storwartz et populært turområde. Området er en del av verdensarven Røros bergstad og Circumferensen. Her er noen glimt fra sommerkvelden 16. juli 2020 på Storwartz.

Vassrenne. Foto: Tove Østby
Mørk sky over Klettjønna. Foto: Tove Østby

Klettjønna

Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby

Quintushøgda

Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Fra Quintushøgda er det flott utsikt over Storwartzområdet. Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby

+ Myrullsommer

Årets litt spesielle sommer, med snø som lå lenge etterfulgt av varme dager ser ut til å ha falt i smak for myrullplantene. Mange steder er bakken nesten hvitere enn da snøen lå der. Bildene her er tatt i Storwartzområdet. 

Myrull ligner litt på bommullsplaneten, som bærer fibrene som uten sammenligning er mest brukt i tekstilindustrien. Myrulla har ikke gjort samme suksess der, selv om det er gjort forsøk med garnproduksjon på myrull. Fibrene er korte, og vanskelig å produsere brukbart garn med. I tidligere tider ble det samlet myrull, som ble brukt for å fylle puter. Det var ikke så gjevt som ærfugldun, og ble omtalt som fattigmanns putefyll.

I naturen er de små hvite trådene svært effektive for å spre arten. I enden av trådene henger det bittesmå pyramideformede nøtter, som er det som skal til for at myrdun spirer på nye steder.

Det finnes mange arter av myrull, og noen av dem er ikke kritthvite, men gulaktig eller rødlig i fargen. Myrulla på bildet er snømyrull, som råder grunnen der høydeforskjellen til havet er stor.

Her er noen myrull-glimt fra Storwartz:

Foto: Tove Østby

Foto: Tove Østby

Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby

+ Grombiler i Bergmannsgata

Cadillac Friends of Norway har biltreff på Røros i helga, og i forbindelse med treffet hadde klubben utstilling i Bergmannsgata i dag.

Cadillac Friends Norway er en landsdekkende klubb for Cadillac eiere og andre interesserte. Klubben har i overkant av 300 medlemmer. Første gang de var på Røros var i 2005 og siden 2017 har de vært her hvert år. Det vil si at det er det fjerde året på rad at bilene står oppover Bergmannsgata.

– Vi møtes for å vise frem bilene våre, og senere i kveld skal vi ut å cruise en tur med alle bilene til Olavsgruva og ned Kirkegata før det blir felles middag på hotellet. Alle sammen bor på Rørosvidda hotell, slik at etter middagen blir det sosialt og Cadillac prat til langt på natt, sier han.

For Terje Falstad leder for klubben startet interessen i ung alder når han fikk prøvekjøre en Chevrolet hos arbeidsgiveren sin på Verdal og siden ble det Cadillac som gjaldt.

Han er fornøyd med at Røros kommune legger til rette for arrangementet og at den lokale AmCar klubben på Røros ordner kiosksalg slik at CFN kommer til dekket bord.

– Kommunen og den lokale AmCar-klubben ordner opp for oss, slik at det kunne ikke vært bedre. Det er bestandig trivelig å komme til Røros, vi har jo med konene våre, og det er aldri nei fra dem når vi skal til Røros, ler han.

Terje Falstad intervjuet av Iver Waldahl Lillegjære.

Glimt fra utstillingen

Alle foto Iver Waldahl Lillegjære