Fredag 13. mars besøker Johndoe Ungdommens Hus Røros for første gang. Trondheimskvartetten kom i september ut med sitt sjuende album som rett og slett het “7”. Plata fikk terningkast 5 i Adresseavisen. Konserten er gratis for alle under 18 år.
– Bandet har gjennom sine konserter bygget opp et rykte om å være et av Norges beste liveband. Norsk rockemusikk på sitt aller beste, dette blir rålekkert, sier avdelingsleder for Ungdommens Hus Røros, Ove Testad.
Johndoe kan allerede regnes som veteraner i norsk rock. Plata «Ja takk til trøbbel» (2003) ble av Aftenposten utropt til «det beste debutalbumet i norsk rock ever» – og tok Johndoe på en turné som aldri stoppet.
«Pyromantikk» (2004) ble bandets største radiohit, før comebackplata «Slugger» ti år senere førte til Spellemann-nominasjon.
Bandet er kjent for sine intense og fandenivoldske konserter, som spruter av energi og tett kontakt med publikum. Etter stor suksess med 20-års jubileumskonserter for debutskiva «Ja takk til trøbbel» i 2024, kom bandet ut med ny plate “7” i september 2025.
Jonas Skybakmoen (vokal, gitar) har skrevet musikk og tekst, mens Terje Uv (gitar), Øystein Eide (bass) og Stian Lundberg (trommer) har bidratt med arrangering.
Albumet er innspilt i Brygga studio med Pål Brekkås som tekniker, samt på småbruket Birkeland i Meldal. Marcus Forsgren (Silence the Foe, Lionheart Brothers, Jaga Jazzist) har mikset i Studio Paradiso, mens Karl Klaseie har mastret i Øra Studio.
«7» er breddfull av energi, melodi og fandenivoldskhet – fra indiepunk i åpningskuttet «Sju» og powerpop i «Jage drømmen» til frynsete punkrock i «Vektløfting» og «Ødelagt fra før». Her finnes også en ettertenksom utgave av bandet i låter som «Rock’n’roll» og «Delay inn te dæ».
Stiftelsen Ren Røros UNG har inngått en treårig samarbeidsavtale med Røros barnefestival. Avtalen innebærer at Barnefestivalen får 75.000,- kroner årlig . 30.000,- kroner skal gå til å dekke 70 gratis festivalpass for å øke mangfoldet blant publikum, og 45.000,- kroner skal gå til organisasjonsutvikling gjennom å bygge opp lokal, ung arrangørkompetanse.
Festivalsjef Wenche Sundt Bendixvold Ryjord er veldig glad for det store tilskuddet.
Torsdag, fredag og lørdag i martnasuken var natteravnene ute å gikk. Hver kveld var det to vakter. Den første fra klokken 20.00 – 22.30, og den andre fra klokken 22.30 – 01.00. På den første vakten torsdag kveld var det seks personer som gikk natteravn. På slutten av vakten var det en hendelse der de fikk ambulansehjelp.
– Der hadde vi nok klart å ordne opp, men vi var så heldig at ambulansen var der og fikk hjelp av dem. Det var de som ville ta med personen til legevakten, sier Oddny P. Solbakk, som var sjef for natteravnene på denne vakten. Hun legger til at det var veldig fint at det var såpass mange natteravner denne kvelden. Hun ønsker masse flere folk til å være med å gå natteravn på Røros.
Når det er så mange som seks natteravner har de mulighet til å dele gruppen i to slik at de kan gå på to områder samtidig.
– Hadde vi ikke gjort det nå så er det ikke sikkert at vi hadde fått med oss den hendelsen som skjedde. Og hvordan det hadde blitt med den personen som lå der i den iskalde snøen, det tør jeg ikke å tenke på. Men ellers har det vært ganske rolig. Men akkurat denne hendelsen satte oss et lite støkk, sa Oddny P. Solbakk da torsdags kveldens første vakt var ferdig.
På denne vakten var natteravnene heldigvis seks stykker, men de pleier ikke å være så mange. De pleier å være tre personer. I martnan er det mye som skjer rundt omkring. Elva er også skummel.
Natteravnene er innom skolegårdene på Røros skole. Foto: Tove Østby
Natteravnene startet fra BUA klokken 20. De gikk ned Bergmannsgata, om Kjerkgata, inn mot skolen, over Øra, til Bowlingen. Da det var seks personer på vakt gikk noen tilbake under brua og noen gikk gangveien. Natteravenen var innom Bergstadens Hotell, deretter gikk de forbi banken og rundt omkring i sentrum. I martnan er de også innom Teltet for å sjekke og vise at de er til stede slik at folk vet at de er der.
Natteravnene tar turen innom utestedene og vaktene slipper dem inn.
– Vi går forbi alle køer og rett inn for å passe på og sjekke at det er ok da. At de som er der er de som skal være der. Og vi får oss litt varme, sier Oddny P. Solbakk.
Om sommeren går natteravnene også til Doktortjønna og Løkjsetra.
Oddny P. Solbakk forteller at de har en veldig god tone/samarbeid med både politiet og vaktene på utestedene.
Hjertebarn
Det er sosialt å være natteravn. Oddny P. Solbakk har gått natteravn siden 2015 og synes det er kjempesosialt og fantastisk. Hun treffer nye folk. På torsdag møtte hun tre nye som hun aldri har snakket med før. Det er en fin måte å bli kjent med mange nye personer på.. Natteravn er Oddny sitt hjertebarn.
– Jeg synes det er så viktig å vise ungdommen og Røros at vi er her for dem og at vi er tilgjengelig for å gi ungdommen en trygg plass. Så jeg ønsker fortsatt at dersom vi får med alle sammen i 7., 8., 9. og 10. trinn til å gå ei vakt hver, så kan vi gå hver helg, sier Oddny P. Solbakk.
Anette Myran har vært natteravn tidligere og har startet igjen nå. Hun synes det er viktig at natteravnene vises, spesielt med rundene de går for ungdommen som er ute å ferdes på kveldstid, og skulle det skje noen ting så vises de godt og ryktet går når natteravnene er ute.
– Det er veldig viktig å være der for ungdommen, dersom de skulle havne i en situasjon som de ikke klarer å håndtere selv, så får de hjelp, sier Anette Myran.
Christina N Borgos var natteravn for første gang på torsdag. Hun synes at kvelden var interessant. Det var et samhold blant de som gikk. Det var godt å se at ungdommene satte pris på natteravnene, at det var så mange som passet på dem.
– Det var trivelig, sier Kristina N. Borgos.
Hun valgte å bli natteravn etter en oppfordring på et foreldremøte til 7. trinn. Det var tre foreldre fra 7. trinn som var med å gå natteravn på den første vakten på torsdag. I tillegg kom det ei fra 7. trinn på andre vakt på torsdag, og ei som gikk på lørdag kveld.
– Så 7. trinn er godt representert som natteravn under martnan i år, og det er vi veldig glade for, sier Christina N. Borgos, som kommer til å gå natteravn senere også.
Menn på laget
Det ønskes flere karer som natteravn. På den første vakten torsdag var det fem kvinner og en mann. Det er ofte kvinner som går natteravn. Kristian Hansen var mannen som var med. Han har gått natteravn tidligere, og ønsker at flere karer skal bli med å gå natteravn.
– I kveld var det en del som skjedde, så det er virkelig godt behov for dette tilbudet på Røros også, Kristian Hansen.
Allerede på fredag var det flere menn som var med å gikk natteravn. På fredagens førstevakt var det Oddny P. Solbakk og fire karer og på siste vakta hadde hun med seg tre karer og ei kvinne.
Smultring
Natteravnene er kjent for å ha med drops når de er ute og går. Under Rørosmartnan har de med smultringer, det er kjempegodt og noe som alle liker. Natteravnene får smultringene fra Smultringhuset midt i Bergmannsgata. Det er smultringer som ikke er blitt solgt i løpet av dagen, og som hentes etter klokken 17.
– Vi har gitt ut noen i kveld til noen som var litt triste, noen som var veldig glad, og noen som trengte den for å bli mett. Det er kjempefint, sier Marte Nilsgård Øiseth.
Når natteravnene kommer bort til ungdommene blir de glade.
– Både eldre og unge blir glade når de ser oss. De kan for eksempel si: Så fint at noen passer på meg. De setter stor pris på at vi er ute å går. Vi er der for alle, men i hovedsak de under 18, sier Oddny P. Solbakk, som gjerne vil ha med flere på natteravnlaget.
– Målet er ut å gå for å gjøre Bergstaden til et trygt og godt sted å være, sier Oddny P. Solbakk.
Torsdag 12. februar ble årets UKM arrangert på Ungdommens Hus Røros. Nå er det klart hvem som skal representere Røros kommune på UKM Regionfestival Trøndelag – Ørland 17. – 19. april:
Scene:
Kjerstin Johanna Haanæs Häggblom – gitar og sang
Isak Sandkjernan – gitar (selvkomponert låt)
Synne Reiten – sang
Erica Gullerud – sang
Kaisa Olivia Berger – sang
Black Blizzard – band (Hermann August Moan Hansen – trommer, Thorvald Moan Hansen – gitar, Ole-Tobias Engan Testad – bass og Synne Reiten – sang)
Kristine Tronsmo Gjemse – sang og piano, Milka Oja Nieminen Hage – sang og Eivind Kulseth Hermansen – trommer
Under årets Rørosmartna skal natteravnene ut å gå. Natteravnene ligger under Røros Frivilligsentral og deres oppgave er å være tilstede i gatene for barn og unge i Rørossamfunnet. Under årets martna skal natteravnene ut å gå 19., 20., og 21. februar. Det er to vakter per kveld, den første starter klokken 20 og varer til 22.30. Kveldens siste vakt starter klokken 22.30 og går til 01.00. Det er minimum tre voksne personer som går.
Natteravnene har tilholdssted på BUA, der de kan inn for å varme seg, få noe godt å spise og drikke før de går ut igjen.
Natteravnene har en rute som de går fast. De går i gatene, bortom skolen og bortom bowlingen. Under martnan går de også innom utesteder. Natteravnene er godt synlige, de har på seg en gul jakke som gjør at alle skal vite at der kommer natteravnene.
Samarbeid
Natteravnene har et veldig godt samarbeid med politiet på Røros.
– Vi er ikke politi. Vi er vanlige voksne, som føler et sterkt ansvar for å bidra til at barn og unge i Rørossamfunnet har det trygt og godt. Vi skal være der dersom det oppstår situasjoner. Dersom vi ser at denne situasjonen håndterer ikke vi. Da skal vi være ansvarlig nok til å ringe politiet, lege eller det som trengs. Det viktigste er at ungdommene tørr å komme bort til oss og spørre om hjelp. Så enten kan vi bidra med en god samtale, et varmt teppe eller en smultring for eksempel, sier Marianne Magga.
Natteravnene samarbeider med FAU og politi. Man trenger ingen erfaring for å gå natteravn. Det viktigste er at du ønsker å bidra, til å gjøre det tryggere for ungdommer å være ute i gatene på Røros. Man må skrive under på en taushetserklæring.
Natteravn
En av dem som er natteravn på Røros er Milla Benedikte Lian. Hun forteller at oppgaven til natteravnen er å gå rundt å være en hyggelig voksen. Hun er tydelig med å fortelle at hun ikke er der for å fortelle hva som er riktig eller galt eller passe på hva ungdommene gjør. Hun er der dersom de trenger henne. På den måten får hun kontakt med ungdommene. Natteravnene er der for å hjelpe og være et medmenneske.
– Hva du heter. Hvor gammel du er. Hva du har gjort, det spiller ingen rolle. Vi skal være der dersom du trenger oss. Om du trenger en klem, et drops, en prat eller annen hjelp. Det har vært alt fra koselige klemmer til at man må ringe andre etater for hjelp, sier Milla Benedikte Lian.
Hun tror det blir nok å gjøre i martnan. Hun synes det er rart at ikke flere har meldt seg til å være med å gå natteravn i martnan. Milla har selv barn på ungdomsskolen og et barn som er eldre enn ungdomsskolen. Det har vært en gjenganger på foreldremøtene at man får høre at ungdommene finner på mye rart, og da er det veldig lurt å ha natteravnene.
Milla Benedikte vet ikke hva som er årsaken til at nesten ingen melder seg som natteravn.
– Første gangen jeg skulle gå natteravn var jeg litt usikker jeg også. Det er nytt. Det er litt sånn første skoledag, egentlig. Men når du kommer inn døren og møter dem du skal gå med. Det er gørkoselig. Frisk luft, du får skritt på den klokken som folk er så opptatt av, sosialt, kjempetrivelig. Ikke minst at du går hjem etterpå og kjenner at du har gjort en nytte at du har vært viktig. Noen kvelder er det ikke noe annet enn å gå rundt og prate. Og så er det noen kvelder som du kommer hjem og kjenner at hadde jeg ikke vært der i kveld kunne det ha gått ordentlig galt. Heldigvis så er det ikke så mange av dem, men de gangene den kvelden kommer så merker man jo at natteravnene er viktig, sier Milla Benedikte Lian.
Tidligere var Milla Benedikte natteravn i Trondheim. Hun forteller at det er hyggeligere å være natteravn på Røros. Man møter folk som man ser i hverdagen ellers. Det blir sosialt på en annen måte. Og det er ikke like travelt. Man har tid til å hjelpe.
Drops
Ungdommene kjenner igjen natteravnene. Det synes Milla Benedikte er koselig. Nå kommer ungdommene ofte bort til henne for å få en natteravn-drops. Det er egne drops som natteravnene har med seg.
Ruten til natteravnene er som oftest ned Kjerkgata, bortom Domus Kjøpesenter og skolen, ut på Øra, utom Bowlingen og opp Bergmannsgata. Når det har vært arrangementer i Storstuggu har de ofte vært oppom der en tur også. De prøver å få med seg der det skjer ting for ungdom. Når det er skoleavslutninger drar de gjerne oppom Løkjestra en tur.
Marianne og Milla Benedikte ønsker seg flere natteravner.
– Vær så snill, meld dere på og blir med å gå natteravn. Det blir aldri for mange. Vi må være minimum tre per vakt. Vi kan gjerne være flere, sier Marianne og Milla.
Det trengs fortsatt folk til martnan. Hadde det vært nok natteravner, hadde de kunnet gått hver helg. Per nå så har de ikke nok folk som ønsker å gå. Natteravnene har mulighet til å gå bare når det er arrangementer som martnan, russedåp og Bergstadcupen. Milla og Marianne ønsker at natteravnene skal bli en naturlig del av gatebildet i helgene.
Å være natteravn er en investering i tid der man gjør noe sammen med andre. Man får et innblikk i hva som skjer i Rørosgatene, og utgjøre en forskjell. Milla er mamma til to, men bryr seg om alle. Hun begrenser ikke omsorgen til sine. Er det noen som trenger hjelp vil hun være der.
Å være natteravn kan også være en fin måte å komme inn i Rørossamfunnet på. For eksempel dersom man kommer som tilflytter og ønsker å bidra med noe. Man trenger ikke være foreldre selv for å melde seg som natteravn. De fleste som Milla har gått sammen med har vært pensjonister eller hatt voksne barn. Ungdommer er også velkommen til å bli natteravn der de kan hjelpe andre ungdommer. Ungdommen snakker ungdommens språk.
Marianne og Milla krysser fingrene for at det melder seg mange nye natteravner.
Det var skikkelig trøkk på Ungdommens Hus Røros i går kveld da årets UKM ble arrangert. Rundt 50 ungdommer deltok på utstilling, med sceneinnslag og som arrangører. Det var 15 sceneinnslag, og i gangen var det en utstilling med fire utstillere.
Flere av bandene deltok med rock, metal og punk/rock. I tillegg var det deltakere med instrumental gitar, R&B/soul, alternativ rock, ballade, pop og jazz/pop. Så her var det noe for enhver musikkelsker. Avdelingsleder for Ungdommens Hus Røros, Ove Testad var godt fornøyd med årets deltakere, men hadde gjerne hatt med flere UKM-deltakere.
– Det har ikke vært kjempestort, men vi håper jo at det gir inspirasjon til dem som var her, dem som går på kulturskolen, dem som går på ungdommens hus og Røros skole. At de tenker litt sånn at det var kult, dette har jeg lyst til å bli med på, lyst til å bidra med noe neste år i en eller annen form, om det er med et sceneinnslag, en Lego-kloss. Som arrangør så håper jeg at det blir enda litt flere som blir med neste år, sier avdelingsleder for Ungdommens Hus Røros, Ove Testad.
Konferansierer
Konferansierene Magnus Schjølberg Tollan og Ask Sødal. Foto: Tove Østby
Kveldens konferansierer var Ask Sødal og Magnus Schjølberg Tollan. De tok oppdraget på utfordring forrige uke, og hadde kort tid på å forberede seg. De to ledet UKM på en flott måte der de hadde god kontakt med publikum underveis. De var nettopp ferdig med russerevyen.
– De sa ja, og tok det på strak arm. Det er imponerende på så kort tid. Å sette seg inn i og få til det dem fikk til i dag, det synes jeg er imponerende, sier Haldor Bromstad ved Ungdommens Hus Røros.
Det var mange som hadde tatt turen til Ungdommens Hus Røros for å oppleve årets UKM. Det siste sceneinnslaget var med Rett i Band Tribute Orchestra som besto av lærer ved Røros kulturskole. Foto: Tove Østby
Det var fullt i salen på Ungdommens Hus under årets UKM. Det var publikum fra de minste til besteforeldre.
Et hemmelig fagpanel har sett på alle innslag, både i utstillingen og sceneinnslag, og skal velge ut hvem som skal til regionfestivalen i Bjugn 17. – 19. april. Deltakelse på regionfestivalen gir nye erfaringer, skaper relasjoner og man blir kjent med andre UKMere fra andre steder i Trøndelag.
– Dem har noe å glede seg til. For det er alltid positive ting altså. Det var magisk på Frøya i fjor. Alle koset seg. Var oppe litt for sent, men det er slik det skal være på UKM, sier Ove Testad.
Prosess
Det er en prosess å arrangere UKM.
– Konkurransen er ikke viktig. Det er prosessen som er greia med UKM, sier Haldor Bromstad.
– Det er god stemning på Ungdommens Hus. Folk roer seg ned og koser seg. Stress og nervøsitet forsvinner synes vi. Det er kult å ha UKM på Ungdommens Hus, sier Ove Testad.
Kulturskolen
Årets sceneinnslag startet med to Rett i band fra Røros kulturskole. Forestillingen ble avsluttet med Rett i Band Tribute Orchestra som besto av lærere ved Røros kulturskole.
UKM har et samarbeid med kulturskolen der Rett i Band deltar på scenen. Elevene er for unge til å delta i UKM, men får muligheten til å vise frem det de holder på med på UKM-scenen.
Det var Moan lyd som hadde lyden under UKM. Ungdommens Hus takker dem for samarbeidet. Det sendes også takk til arrangører, kulturskolen og alle som tok turen innom Ungdommens Hus denne februarkvelden.
I et ekstraordinært årsmøte i i kveld sa Røros Idrettslag med 59 mot 0 stemmer ja til å kjøpe aksjene i Idrettsparken Eiendom AS. Rørosbanken har innvilget lån opp til 9,6 millioner kroner. Det var stort oppmøte og stort engasjement i møtet, som foregikk på Bergstadens hotell. De frammøtte hadde mange spørsmål og kommentarer, men etter debatten var det ingen som stemte nei til aksjekjøpet.
Idrettslaget eier 70 mål regulert til idrettsformål fra før. Nå har medlemmene vedtatt at laget skal kjøpe naboeiendommen, og bygningsmassen på eiendommen. Dette gir idrettslaget et etterlengtet klubbhus, og fasilitetene laget trenger for å fortsette med bobilcamping. Trolig fortsetter idrettslaget hotelldrift i bygget, der Rørosvidda Hotell nå holder hus.
Styreleder i Røros Idrettslag Trond Holden er glad for den massive oppslutningen om aksjekjøpet.
Frem til 1993 var «Idrettsheimen» eid av Røros IL og fungerte som klubbhus og vandrerhjem. Når aksjehandelen er gjort vil Røros IL ha full kontroll på hele området.
Bakgrunn for at styret I Røros IL anbefalte kjøp av Idrettsparken Eiendom AS:
Sikre klubbhus for medlemmer i alle særgrupper i RIL
Samle kontor, lager, verksted, møterom på ett sted, som igjen vil spare oss for leieutgifter på Domus Kjøpesenter og i Verket.
Legge til rette for helårs aktivitet og arrangement.
Styrke økonomisk bærekraft gjennom egen drift.
Få full kontroll over utviklingen av idrettsområdet.
Få tilfredsstilt kravene for videre drift av bobil.
Mulighet til å få oppgradert garderobeanlegg.
Dette ble vedtatt i kveld: Styret gis fullmakt til å fremforhandle endelig kjøpekontrakt med selgeren av aksjene i Idrettsparken Eiendom AS på inntil 9,6 mill., og ta opp lån på inntil 80 % av kjøpesum med pant i idrettslagets eiendommer.
Lørdag 14.februar er det klart for en ny eventyrlig lørdag på Røros bibliotek. Denne gangen er det bibliotekets egen Mari Snortheim som leser boka «Kom, vi skal til barnehagen». Etterpå blir det skaperverksted hvor det skal klippes og limes og lages noe fint. Det er gratis inngang til Eventyrlig lørdag.
– Velkommen til en koselig lørdag på biblioteket med lesestund, kunstnerisk utfoldelse og stor sjanse for å treffe kjentfolk, eller bli kjent med noen nye mennesker, sier bibliotekar ved Røros bibliotek, Mari Snortheim.
I kveld skal skolestrukturen igjen behandles i kommunestyret. Saken ble vedtatt utsatt i kommunestyrer i oktober i fjor. Vedtaket lød da: Saken utsettes frem til den tas opp igjen til behandling. Det tok ikke lang tid føre den igjen tas opp, og i kveld skjer det.
Denne gangen legges saken fram med samme innstilling som i oktober, og det er ikke gjort noen videre utredning av saken. Under forrige behandling gikk flertallet i Formannskapet inn for nedleggelse av Glåmos skole. Denne gangen går saken direkte til kommunestyret.
Hva som skjer i kveld er relativt åpent. Politikerne kan avvise saken begrunnet med at den mangler oppdatert utredning, men det er lite sannsynlig. I kommunedirektørens innstilling skal Glåmos skole legges ned fra første januar i år. Vi har passert den datoen. Det er ventet at det kommer forslag om å utsette nedleggelsen til en senere dato, kanskje til høsten.
Saken kommer trolig opp til votering, og det blir ingen ny utsettelse. Begrunnelsen for utsettelsen i oktober var at Arbeiderpartiet ikke hadde hatt medlemsmøte om saken. Nå er et medlemsmøte gjennomført, og etter det Rørosnytt kjenner til, vil Arbeiderpartiet stemme for nedleggelse. Om noen eller eventuelt hvor mange av Arbeiderpartiets representanter som bryter ut og stemmer nei, kan avgjøre saken. Det ligger an til en ny triller om Glåmos skole.
Denne gangen har det vært mindre vekt på økonomi. Etter alt å dømme er det svært lite å spare på en nedleggelse. Røros kommune vil miste et småskoletilskudd på 500.000,- kroner fra staten, og det blir større transportkostnader. Dette spiser opp mye av innsparingen.
Et mulig utfall om kommunen legger ned Glåmos skole, er at det etableres en privatskole på stedet. Det vil gi kommunen mulighet til overføre vedlikeholdskostnadene på bygningsmassen. Det vil imidlertid også gi kommunen en økonomisk nedtur.
Flere andre steder der privatskole har kommet i stedet for en kommunal skole, har det kostet kommunen mer enn den kommunale skolen kostet. En privatskole med et annet pedagogisk opplegg kan også tappe Røros skole for elever. I mange tilfeller viser det seg at det strømmer elever til den private skolen også fra andre deler av kommunen.
Det finnes 274 private grunnskoler i Norge. Mange av dem er etablert i bygninger som tidligere rommet kommunale skoler.
Røros kommune har inngått en intensjonsavtale med komponist og joiker Marja Mortensson om bestilling og urfremføring av et nytt musikkverk med forankring i det rørossamiske området. Samarbeidet skal bidra til å styrke samisk kunst- og kulturliv i kommunen.
Verket «Rossen dajven vuelie» er en ny vuelie (joik) som løfter fram rørossamisk identitet, historie og kulturarv. Det utformes for bruk i blant annet kulturskole, barnehage, skole og konserter, og kan fremføres både som joik og i arrangementer for kor, korps, band og andre ensembler.
– Vi er så heldige å ha en lokal joiker fra området, og det var helt naturlig å inngå et samarbeid med Marja Mortensson. Prosjektet gir barn, unge og publikum en ny kunstnerisk opplevelse, samtidig som det styrker sørsamisk språk og kultur i Røros, sier Ida Marie Bransfjell som er koordinator i sørsamisk forvaltningsområde i Røros kommune.
Ideen
Ida Marie Bransfjell forteller at ideen kom av at et musikkorps i Lavangen spilte samisk musikk i korpset. Røros har Rørossangen av K.E.S. Lund. I stedet for å oversette eller lage andre versjoner av Rørossangen på samisk fikk Ida Marie Bransfjell ideen om å lage en joik som får den samme forankringen og som også tilhører alle uavhengig om man er same eller ikke same.
En vuelie er en større beskrivelse enn en joik. Selv om det er en joik. Vuelie kan være en melodi, en klang eller en sang. Det har en større betydning. Bestillingen til Marja Mortensson var hvordan hun så på landskapet i det Rørossamsike området.
– Jeg så for meg at vi skulle beskrive området. Ikke bare sentrum Røros, men også utkantene, sier Ida Marie Bransfjell. Hun legger til at dette er en vuelie som skal være for hele Rørossamsike området. Det er et stort område, som er både på svensk og norsk side. Lengst i sør Elgåområdet, Trollheimen i vest, opp til Meråkerdalføret, og på svensk side Härjedalen. Vuelien skal tilhøre det samiske området, slik som man ser på området samtidig som den tilhører plassen.
Joik
Joiken har vært stille i dette området ganske lenge. Marja Mortensson har ikke vært oppvokst med joik i familien selv, men hun har alltid vist at joiken hører til tradisjonen deres.
– Jeg tenker det er noe med at den skal høres igjen. Folkemusikkarven står veldig sterkt, kanskje spesielt i området her når man kommer til pols-tradisjon. Men joiken har vært veldig stille. Det er noe med det å kunne vokse opp med sin egen tradisjonsmusikk. Det var veldig viktig for meg å finne ut av hva er min tradisjonsmusikk når jeg ikke har vokst opp med det. Dette er kanskje et arbeid som jeg aldri blir ferdig med siden jeg ikke er født og oppvokst med det. Men jeg har studert litt arkivmaterialer, jeg har jobbet med flinke joikere fra andre samiske områder, sier Marja Mortensson.
I går møtte Marja Mortensson 5. trinn ved Røros skole, som skal være med å urfremføre «Rossen dajven vuelie» 6. februar. Til elevene sa hun blant annet at det er subjektivt hva vi føler og den tilhørigheten vi har til et område. Hva gjør dette landskapet med oss? Hvordan ser vi landskapet rundt oss ? Det vil være forskjellig fra person til person.
Marja Mortensson har prøvd å lage en vuelie som hun føler er åpen nok til at alle kan sette sitt preg på joiken.
– Det er på en måte en grunnform det jeg har gjort nå. Det kan hende den kommer til å endre litt karakter etter hvert som den er i bruk. Blir den brukt, det er også noe som vi ikke vet før inn i fremtiden da. Blir den brukt så kan det hende at det er flere som kjenner seg igjen i den tolkningen som jeg har gjort av området. Blir den ikke brukt så kanskje man ikke kjenner seg igjen i den tolkningen. Da håper jeg det kommer en annen joik til Røros. For personer, landskap, fjell, alle kan jo ha mange joiker fordi vi opplever ting ulikt. Men jeg tenker på dette som en start. At nå har man på en måte satt en joik til området så ser vi hvor det bærer videre, sier Marja Mortensson.
Urfremføringen finner sted på Saemiej åålmegebiejje – samenes nasjonaldag 6. februar, når elever fra 5.trinn og elever ved Røros kulturskole fremfører verket «Rossen dajven vuelqie» på Nilsenhjørnet, som del av den offisielle markeringen.
