Under Røros Folk Festival blir det barneteater på Røros bibliotek lørdag formiddag 13. juni Det er Luni Thun Teater som presenterer «Risen som ikke hadde noe hjerte på seg».
Lisa Luni Thun er skuespiller, danser og musiker. Eller… kanskje heller.., rett og slett; bare det man kan kalle en omreisende gjøgler, og eventyrentusiast. Hun er den ene halvdelen av Campingkompaniet, et kompani som siden 2017 har turnert land og strand rundt i veiens mest fargerike bil, med ulike folkeeventyr i bagasjen.
Under Røros Folk Festival kommer Lisa til fots, alene, men med seg har hun den magiske eventyrkista som rommer alle eventyr i hele verden, dog med en litt oppdatert og fargerik vri, i ekte Campingkompaniet-ånd. Oppi kista denne gangen finner man eventyret «Risen som ikke hadde noe hjerte på seg». I denne versjonen møter man Ester Askeladd, som må ut i verden for å redde søsknene sine. De har blitt gjort om til stein av en rise, altså et troll, og det er så klart også ei prinsesse som må reddes. Hvis hun vil da. Det hele virker som et umulig oppdrag, men mon tro om ikke alt løser seg til slutt, så lenge man har sitt eget hjerte på riktig sted.
Lisa Luni Thun ønsker velkommen til en fjasete og fartsfylt soloforestilling full av rare karakterer, en halvgærn trønder og ekte eventyrlyst. En barneforestilling for folk fra 4 – 104 år. Forestillingen varer i 30 minutter og har gratis inngang.
Sparebankstiftelsen SMN er SpareBank 1 SMNs nest største private eier og har som formål å sikre en lokal selvstendig sparebank. I tillegg deles noe av overskuddet ut som samfunnsutbytte til allmennyttige formål.
Stiftelsens styre bestemmer to ganger i året hvilken type formål stiftelsen skal gi støtte til. I 2025 prioriterte stiftelsen friluftsliv, idrettsanlegg, paraidretten og det organiserte redningsarbeidet. Våren 2026 valgte styret å støtte opp om rehabilitering av organisasjonseide hus og aktiviteter innen fritidsklubber. Med organisasjonseide hus menes samfunnshus, grendahus, klubbhus og liknende.
Det kom inn ca 400 søknader om støtte til ulike tiltak og stiftelsen har i behandlingen av søknader til organisasjonseide hus prioritert støtte til HMS-tiltak, ENØK og universell utforming. Når det gjelder fritidsklubbene har det vært viktig at støtten går til tiltak som forutsetter samarbeid mellom flere organisasjoner/miljø.
Sparebankstiftelsen SMN setter pris på all den dugnadsinnsatsen som disse formålene innebærer. Det gjøres en stor jobb i mange lokalsamfunn i Midt-Norge for bolyst. Totalt sett bidrar stiftelsen med i underkant av 50 mill. kroner til rehabilitering av organisasjonseide hus i Midt-Norge! Dette er viktige hus i mange lokalsamfunn, både til aktiviteter og som møteplasser. Til fritidsklubbene går det ca 5 mill. kroner og ca 3 mill. kroner til kunstfeltet.
Banksjef Eivind Langseth på Røros er særdeles fornøyd med at gode formål i Røros kommune får så betydelig støtte fra Sparebankstiftelsen SMN! Når samfunnet er en eier i SpareBank 1 SMN gir det grunnlag for støtte både direkte fra banken og gjennom stiftelsen. Støtten vil utvilsomt bidra til bolyst i Røros kommune kommenterer en begeistret banksjef!
I dag 1. juni starter årets Sommerles. I følge bibliotekar ved Røros bibliotek, Mari Snortheim er Sommerles Norges kuleste lesekampanje som går gjennom hele sommeren. Årets Sommerles starter i dag og slutter 31. august. Kampanjen skal motivere elevene til å lese også når skolen er ferdig og de tar ferie, og ikke glemmer å lese jevnt gjennom sommerferiemånedene.
Hør intervju med bibliotekar Mari Snortheim om årets Sommerles.
Man kan lage seg en profil inne på hjemmesiden til Sommerles og starte å lese. Etter hvert som man leser kan man registrere det man leser og hvor lenge man har lest. Det blir poeng, og etter hvert får man beskjed om at man er kommet opp på level 10, da kan man hente en premie på Røros bibliotek.
Farlige skurkestreker
Når man er med på Sommerles får man tilgang til en eksklusiv Sommerles-fortelling. Det er en ny fortelling hvert år. Det er forfatter Mari Moen Holsve som skriver fortellingen. I år heter fortellingen “Farlige skurkestreker”. Da følger man gjengangspersonene fra Sommerles, Astrid og Asbjørn som er i Verdensbiblioteket og som blir fanget i en tegneserie. Tegneserie er tema for Sommerles-fortellingen i år.
Tegneserier
Tegneserier er populært for tiden. Ifølge Mari Snortheim finnes det masse kule, fine og morsomme tegneserier, for enhver smak. Det ser man er superpopulært blant unge lesere. Man får budskapet både gjennom tekst og gjennom bilder, gjerne litt actionfylt, fargerikt og det er mye som foregår.
– Man kan få slukefølelsen av å sluke ei spennende bok med ganske enkle leseferdigheter, slik at barn kan oppleve ganske tidlig i leseopplæringen å lese seg gjennom ei hel bok og få denne slukefølelsen som er så artig, sier Mari Snortheim.
Det er mange nye bøker som elevene kan lese i årets Sommerles. Det er mange tegneserier, men også i dagbok-generen er det tegninger og skriblerier blandet. Det er mange norske forfattere som skriver spennende tegneserier. Nordlys-serien er en stor favoritt. Den nyeste boka i serien heter “Reisen til Røros”. Røros bibliotek har hatt en fin venteliste på den. Mari Snortheim regner med at serien blir populær i årets Sommerles i tillegg til andre bøker.
Modernisert
Sommerles er blitt modernisert fra starten og frem til i dag. Det startet med at barna fikk delt ut noen papirlapper der de skrev opp hvilken bok de hadde lest og hvilke sider de hadde lest. Nå er Sommerles blitt digitalt med nettside. Hvert barn har sin egen profil der de går inn og registrerer det de har lest. På nettsiden blir det regnet ut poeng og når det er klart for at man kan hente premie.
I år er det en ny variant inne på sommerles. Tidligere ble det telt antall sider som man hadde lest og som ga poeng. Nå er det tiden man bruker på å lese som gir poeng.
– Det gjør jo at både svake og sterke lesere stiller likt i dette med poenggiving. Før har det kanskje vært de som har vært flinkest til å lese, som har rast litt i vei og fått høye poengscore. Mens nå er det tiden du bruker. 40 minutters lesing uansett om du har lest sakte eller fort, enkel eller vanskelig bok, det teller like mye. Og det er en forbedring vi synes er kjempebra, sier Mari Snortheim.
Røros bibliotek har brukt å ha noe som viser hvordan lesekampanjen går gjennom sommeren. De startet med et Sommerles-tre der det ble puttet på blad for hver bok som var lest. Men etterhvert som Sommerles er blitt mer og mer populært, ble det en kjempejobb å holde oversikt over treet. Et år bikket treet. Det hadde 6000 blad. Biblioteket har hatt orm langs veggen som telte 100 bøker bortover. Det blir telling på biblioteket i sommer også.
Leseutfordringer
På hjemmesiden til Sommerles kommer det i sommer til å dukke opp forskjellige leseutfordringer, som man kan velge å være med på. Det kan for eksempel være å finne ei bok med en spesiell farge i tittelen, eller dyr i tittelen. Det blir gjemt kodeord slik som tidligere år.
Røros bibliotek blir stengt et par uker i sommer. Både på grunn av stengetiden og for at leserne skal holde ut og ikke gjøre ferdig all lesingen fra starten, har de i år valgt å holde igjen noen av premiene. Man må vente til litt ut i juni før man henter premie på level 30, litt ut i juli for å hente premie på level 40 og level 50 kan man hente i august.
Mari Snortheim håper at veldig mange har lyst til å være med i årets Sommerles. Når klassene er på biblioteket på skolebibliotek får de høre om Sommerles.
– Skolen er veldig med på laget så de er mye med og oppfordrer til deltakelse og legger til rette for lesing i juni måned og oppfordrer til det. Vi har trua på at det blir et bra Sommerles år i år også. Håper på det, sier Mari Snortheim.
Lydbøker
Lydbøker er også en del av Sommerles. Man kan lese selv, bli lest for eller lytte til lydbøker. All lesing teller.
Tradisjonen tro blir det avslutning på Røros bibliotek når årets Sommerles er ferdig. Hva det blir, og dato er ikke bestemt ennå. Alle som har vært med på Sommerles og lest bøker blir invitert på avslutning når Sommerles er over.
Ballbingene på Øra for de aller yngste fotballspillerne er i ferd med å bli fornyet. Matheo Tørres, Phillip Slettum Homnes og de andre på snekkerlinja ved Røros videregående skole skifter ut treverket rundt banene. Det gamle treverket er slitt både av bruk og påvirkning fra naturkreftene.
Karane som setter opp nye binger har selv spilt der da de var små. Nå blir det nye binger der småsøsken og andre små fotballspillere kan boltre seg.
Annenhver dag får et barn i Norge kreft. Noen av dem heter Aksel, Helmer, Vilja, Olivia, Kasper, Filip August, Linnea, Emina-Caroline, Matthew, Lukas og Fredrik. Sammen utgjør disse tøffingene Verdens fineste lag; Barnekreftforeningens lag.
Barnekreftforeningens lag har samme hovedtrener som landslaget, som nå er samlet for å forberede seg til VM i fotball. Ståle Solbakken har med seg Herman Flesvik som assistent. Nå ber både lagledelsen og laget alle ta på seg fotballtrøya på jobb i morgen, fredag 29. mai. Slik vil de samle inn penger til Barnekreftforeningen.
På Røros gir Bergstadcupen 5 kroner for hver elev som stiller på skolen i fotballtrøyer. Lærer Kjerstin Betten håper mange barn stiller i fotballskjorte i morgen på Røros skole.
Denne aksjonen støttes av mange bedrifter. Rørosbanken henger seg på med en pengegave på 6.000,- kroner.
Jubelen sto i taket hos 5.-trinn ved Røros skole da de fikk vite at de hadde kommet helt til finalen i årets Skogleker. Fire elever skal representere trinnet i finalen på Skogbruksmuseet på Elverum den 10. juni. Elevene forteller at det var veldig mye lyd og høy stemning i klasserommet da de fikk vite at de skulle til finalen. Elevene fikk vite det gjennom en video fra Skogselskapet.
Hør intervju med lærer ved Røros skole Hans Oddvar Stuenes.
Med både praktiske oppgaver og undringsoppgaver har 5.-trinn ved Røros skole tatt seg helt til finalen i Skoglekene. I løpet av året har elevene hatt natursti på Løkjsetra der de blant annet skulle koke vann i papirkopper og melkekartonger. Elevene synes det var ganske gøy, men kaldt fordi det ble gjort i fjor høst før jul.
Bruksgjenstander
Elevene valgte seg oppgaven med å spikke bruksgjenstander med presentasjoner som ble sendt inn til Skoglekene. Det ble spikket blant annet spisepinner, skjeer, smørkniver og heklenåler som ga Røroselevene en finaleplass. Materialene til bruksgjenstandene hentet elevene selv i skogen ved Øya barnehage. Elevene synes det er artig å lage noe av materialer som de har hentet selv.
Finalen
Det er kun fire elever som får delta i finalen på Elverum. Det er 12 finalelag. Det var 156 klasser påmeldt til årets Skogleker. Finalen består av 25 oppgaver av forskjellig art. De fire finalistene og to reserver forbereder seg nå til finalen, blant annet med å lese bok og lære seg ting som kan dukke opp i finalen, som hva dyr heter og hvilke spor dyrene har.
Elevene synes det er veldig gøy at av 156 skoler så kom Røros skole til finalen. Det var onsdag 20. mai elevene fikk den glade beskjeden. Nå gleder elevene seg veldig til finalen. De tror det blir spennende og gøy.
– Vi har vært med på Skoglekene i år. Litt opplegg gjennom hele året. Vi har jo visst hele tiden at det er en konkurranse også i tillegg til undervisning, natursti og mye gøy. Så er det til slutt en finale. Vi har snakket mye med barna om at det er veldig liten sjanse for å nå den finalen. Men da fikk vi en mail med en filmsnutt fra Skoglekene og når vi satte på den så skulle de fortelle hvem som kom til finalen. Skole nummer to som da ble nevnt var jo Røros og da sto jubelen i taket og det var en fantastisk stemning i klasserommet. Det var mange glade og fornøyde elever. De var så glade at de spurte om å få se filmen en gang til, og jubelen var like høy gang nummer to, sier lærer ved Røros skole, Hans Oddvar Stuenes.
Til årets Vårslepp i Storstuggu hadde kreative elever ved Røros kulturskole laget en flott utstilling. I pausen til forestillingen var det mulighet for publikum til å se utstillingen i Gropa.
Hør intervju med kunstlærer Victoria Høsøien Grindflek.
Utstillingen var laget som en opplevelse, ikke bare noen vegger med kunst, men man kunne gå rundt og se ulike ting. Samisk har vært en rød tråd dette skoleåret. Elevene har tidvis jobbet med samisk, men ikke hele året. I utstillingen var det en touch av samisk rundt omkring.
Prosess
Årets Vårslepp skulle vise prosess og ikke bare resultat. Victoria Høsøien Grindflek som er kunstlærer ved Røros kulturskole forteller at hun har hatt slike utstillinger alltid. Hun har vist veldig mye prosess og ikke bare ferdige resultater fordi det er mye bra kunst i prosessen også.
– Ja, det er med alt i fra ideskisse til prosessen der de jobber seg frem til endelig maleri og skisse til linotrykk – slike ting, sier Victoria Høsøien Grindflek.
Fantastiske elever
Hun synes hun har fantastiske elever. Det er ca 25 elever fra 3. til 9. trinn. De er fordelt på fire ulike grupper, litt delt inn i alder. Den eldste gruppen er en fordypningsgruppe som velger litt hva de ønsker å fordype seg i selv.
– Det er en så kreativ gjeng, og det er så artig å jobbe med dem. Vi har det litt slik at vi steker vafler, koser oss og skravler, sier Høsøien Grindflek.
Hun treffer elevene en gang i uken. Alle grupper har 1,5 time. De har et komprimert år som ikke er like langt som skoleåret. De starter i slutten av september og er ferdige til Vårsleppet. Da blir det en lang pause før de begynner igjen til høsten.
Når skoleåret avsluttes kan elevene komme med tilbakemelding på hva de ønsker å jobbe med neste skoleår. Da kan Victoria Høsøien Grindflek legge løpet litt etter det.
– Det er et fritidstilbud og det er veldig viktig at det er noe annet enn skole. Ikke den vurderingen og det kravet som settes, men at de bare sitter, nyter, koser seg og er kreative, sier Victoria Høsøien Grindflek.
Kreativitet
Hun synes kreativitet er kjempeviktig. Victoria Høsøien Grindflek har jobbet i skoleverket i mange, mange år. Nå er hun kun i kulturskolen.
– Jeg synes det er så fantastisk å la disse elevene få gjøre mye av det de selv vil. Og få boltre seg i kreativiteten. Så det er stas, givende jobb. Og et fantastisk arbeidsmiljø å jobbe i, sier Victoria Høsøien Grindflek.
Under kan du se noen glimt fra utstillingen.
Fra kunstutstillingen. Foto: Tove ØstbyFra kunstutstillingen. Foto: Tove ØstbyFra kunstutstillingen. Foto: Tove ØstbyFra kunstutstillingen. Foto: Tove ØstbyKunstelever malte mens «Åaerjel-samieh» ble fremført. Foto: Tove Østby
Det var mange foreldre og besteforeldre som tok turen til Storstuggu i går kveld da Røros kulturskole arrangerte Vårslepp del to. Tema for året har vært samisk kunst og kultur. Publikum fikk oppleve flinke kulturskoleelever som viste frem hva de har jobbet med dette skoleåret. Forestillingen startet med fellesnummeret “Vindguden”.
Underveis i forestillingen var det flere utdrag fra teaterforestillingen “Heksene” av Roald Dahl. Heksene handler om en ung gutt og hans bestemor som kjemper mot verdens hekser. I denne verden ser hekser ut som vanlige damer, men de hater barn og planlegger å forvandle alle barn i England til mus ved hjelp av en magisk eliksir.
Forestillingen var delt i to. I pausen var det mulighet til å se på kunstutstillingen i Gropa som var laget av elever som går på kunst. Forestillingen ble avsluttet med fellesnummeret “Rossen Dajven Vuelie”, som er et bestillingsverk fra kommunen. Vuelie/joiken skal representere hele den rørossamiske regionen og er tenkt å bli en identitetsmarkør for innbyggere i hele området, både samiske og andre. Arrangementet for stort orkester er av Daniel Herskedal.
Foreldre
Foreldrene spiller en viktig rolle for arrangementet Vårslepp. Det er 30 – 40 foreldre som har vært med på et eller annet vis for å gjennomføre arrangementet. Foreldrene har blant annet i tre dager satt opp kunstutstillingen i Gropa, og de ryddet den ned igjen etter at arrangementet var ferdig i går kveld. Foreldre var også med på å hjelpe elevene med utstyr på og av scenen.
Takk
Vårslepp 2026 ble avsluttet med at rektor Nils Grafås og teaterlærer Rulle Smit ble takket for innsatsen av kultursjef Morten Tøndel. Under kan du høre talen.
– Det er to stykker som på hvert sitt vis har satt sitt avtrykk på kulturskolen i stort monn. To stykker som har vært særdeles sentrale for å få i stand et slik arrangement som dette. Det er også to stykker som har bidratt voldsomt mye i lokalt kulturliv utenom kulturskolen. Nå snakker jeg som de skal slutte med alt. Det tror jeg ikke at de skal. Kjenner jeg dem riktig så skal de ikke det. Takk for at dere har valgt å bruke 15 år av arbeidslivet deres til det beste for barn og unge i Røros kommune. Dere har gjort en helt formidabel innsats, og vi er veldig takknemlig for den jobben dere har gjort. Tusen takk skal dere ha, sa kultursjef Morten Tøndel i sin tale til Nils Graftås og Rulle Smit før han overrakte dem blomster.
Også foreldregruppen ved Røros kulturskole takket Nils Graftås og Rulle Smit for innsatsen.
Trist
Det var mange i salen som syntes det var trist at Nils og Rulle slutter ved kulturskolen. Flere elever kom bort til dem etter Vårsleppet. Under kan du høre intervju med Nils Graftås og Rulle Smit etter at årets Vårslepp var ferdig.
Her er noen øyeblikk fra Vårsleppet 2026:
Åpningsnummeret «Vindguden». Foto: Tove ØstbyGitarorkesteret med «Blues-jam I E. Foto Tove ØstbyThe High Fives med «Sangen om oss selv». Foto: Tove ØstbyDisse elevene fremførste «Bestefar» som er pols etter Ole Jørgen Tamnes og «Nøkken danser» som er vals etter Marius Nytrøen. Foto: Tove ØstbyHer fremføres «Lehtsels (Oh love). Foto: Tove ØstbyRøros Skolekorps med The Muppet Show. Foto: Tove ØstbyKunstelever malte mens «Åaerjel-samieh» ble fremført. Foto: Tove ØstbyFolkedansklassen danset gangar, laus og selvlaget ril. Foto: Tove ØstbyFra kunstutstillingen. Foto: Tove ØstbyFra kunstutstillingen. Foto: Tove ØstbyHer fremføres «Rising Starts – New Soul. Foto: Tove ØstbyHer fremføres «Should I stay or should I go. Foto: Tove Østby«The Loner» av Gary Moore fremføres. Foto: Tove ØstbyI løpet av forestillingen var dert flere utdrag fra «Heksene». Foto: Tove ØstbyForestillingen ble avsluttet med fellesnummeret «Rossen Dajven Vuelie». Foto: Tove ØstbyForestillingen ble avsluttet med fellesnummeret «Rossen Dajven Vuelie». Til musikken ble det danset Sydisdans, Tretur fra Sotra og Langedans. Foto: Tove ØstbyKunstelevene er klare for å vise frem sin utstilling i Gropa. Foto: Tove ØstbyKultursjef Morten Tøndel takket Nils Graftås og Rulle Smit for innsatsen i kulturskolen. Foto: Tove Østby
Vegard Iversen direktør for kompetansen i Trøndelag Fylkeskommune er ute på turné i Trøndelag for å informere om at det blir nedskjæringer for de videregående skolene i årene som kommer. Bakgrunnen for dette er de små ungdomskullene som skal inn i skolene i tiden fremover. Kampen er i gang for å beholde Røros Videregående skole.
På et folkemøte på Gauldal Videregående skole i går kveld var en tredjedel av de fremmøtte fra Røros, og 90% av spørsmålene fra salen kom Fra Rørosdelegasjonen. Rektor Martin Løvø er glad for engasjementet for Røros VGS.
Det blir folkemøter også i de fire andre regionene i Trøndelag. Møtet i Gauldal i går omfattet regionen Trøndelag sør, som består av kommunene Røros, Holtålen, Midtre Gauldal, Melhus, Rennebu og Oppdal. I dette området vil trolig en av de videregående skolene bli nedlagt innen 2040.
– Vi står foran viktige valg for videregående opplæring i Trøndelag. Derfor ønsker vi bred involvering for å finne gode løsninger som sikrer elevene best mulig kvalitet innenfor de rammene vi har, sier Vegard Iversen, direktør for kompetanse.
Bevilgningen fra staten til de videregående skolene er fundert i en fastpris pr. elev. Med lavere elevtall får fylkeskommunen redusert sine inntekter, og da må det også kuttes i kostnadene.
Det ligger i kortene at det vil skje store forandringer over hele linja, og noen videregående skoler vil bli nedlagt. Dette vil forsterke seg i årene som kommer, endringene er allerede i gang.
Oversikt over folkemøtene:
4. mai kl. 18-20: Region Trøndelag sørvest, Hjorten hotell, Hitra.
5. mai kl. 18-20: Region Trøndelag sør, Gauldal videregående skole.
6. mai kl. 17-19: Region Trondheim, Quality hotel Panorama, Tiller.
7. mai kl. 17.30-19.30: Region Fosen, Ørland kysthotell.
11. mai kl. 17-19: Region Namdal, Scandic Rock City, Namsos.
12. mai kl. 17-19: Region Innherred og Værnes, Scandic Stiklestad.
Fram mot 2040 blir det cirka 2000 færre 16-18-åringer i Trøndelag. Dette er like mange elever som det går ved til sammen to store, eller over ti små, videregående skoler. Flere steder vil det bli kamp om å beholde skolen.
Torsdag hadde en gruppe elever fra Røros ungdomsskole uteskole siste del av skoledagen. Elevene som har valgfaget «Innsats for andre» raket i Nilsenhjørneparken til 17. mai. Oda Rønning Midtaune jobber som adjunkt med opprykk hos Røros ungdomsskole og har hatt faget «Innsats for andre» i to år. Et fag hun trives veldig godt med å ha.
Det var Røros Frivilligsentral som ga ungdomsskolen oppdraget med å rake i parken. Oda Rønning Midtaune forteller at de har mer og mer samarbeid med frivilligsentralen. De hadde også en felles julekonsert på Øverhagaen før jul, som var vellykket.
– Et kjempespennende fag å ha som lærer. Og elevene er stort sett engasjert, sier Oda Rønning Midtaune.
Valgfag
Ungdomsskolen har forskjellige valgfag blant annet innsats for andre, teknologi og design, friluftsliv og idrett.
Elevene som har valgt innsats for andre har gjort mye spennende. Det første året arrangerte de språkkaféer for nye elever fra Ukraina slik at de fikk lære om norsk tradisjon og kultur. De hadde også spill der de fikk øve seg på enkel norsk, som var veldig inkluderende.
De har hatt et løp for en tidligere kollega som gikk bort i kreft. I hennes minne samlet de inn 20 000 kroner til Kreftforeningen, på Doktortjønna i fjor. I år har de arrangert Cuba-kafe i flere runder der de har samlet inn penger til fattige barn på Cuba. De har også vært utplassert i barnehager, blant annet Hengfonna barnehage. Elevene har også fått velge sine egne arbeidsplasser der de har vært utplassert.
– Tenker å ha mer samarbeid opp imot Frivilligsentralen i de årene som kommer, sier Oda Rønning Midtaune.
Aktivitetsdag
Om et par uker skal innsats for andre arrangere aktivitetsdag på Øra for alle trinnene på skolen for å bidra til inkludering, samhold og mer aktivitet.
Elevene har valgt innsats for andre-faget selv, og de er motivert for å gjøre en innsats for andre. Det opplever Oda Rønning Midtaune helt klart.
– De har veldig godt av å lære det tidlig å gjøre en innsats for andre, sier hun.
Det er ti elever som har valgfaget innsats for andre dette skoleåret. Det varierer fra år til år hvor mange som har valgfaget. Det er elever fra 8. og 9. trinn som er med på innsats for andre.
– Det er fint slik at elevene blir kjent med hverandre på tvers av tinn, sier Oda Rønning Midtaune. Hun legger til at hun synes det er veldig god lærdom for elevene å løfte blikket først og fremst lokalt for å se hvordan vi kan gjøre en innsats for andre, men også nasjonalt og globalt. Elevene har også vært en del innom Frelsesarmeen på veien. Vært med å servere lunsj der på torsdager. Elevene blir kjent med forskjellige samfunnslag. Også globalt at de løfter blikket og ser hvordan de kan være med og gjøre en innsats for andre. Det å gjøre en forskjell for andre kan gi en veldig god selvfølelse. Innsats for andre tar gjerne imot oppdrag.
Elevene fikk en fin avslutning på skoledagen, etter at de var ferdig med rakingen i parken fikk de servert pizza og brus av Rørosbanken.
Det ble fint i Nilsenhjørneparken etter at elevene og lærer Oda hadde vært der. Foto: Tove Østby
