Dag: 1. mai 2026

Stor oppslutning i finværet

av

Årets 1. maiarrangement på Røros ble ett av de varmeste gjennom tidene. Det var også stor oppslutning på hele arrangementet. Det startet i parken på Nilsenhjørnet, med sang av Andreas Sandnes og flere appeller. Arrangementet i parken ble ledet av Astrid Reistad (LO). Rundt 200 deltok der.

Årets tog var langt, om ikke det lengste siden tradisjonen med tog på arbeidernes festdag ble tatt opp igjen på Røros. (Artikkelen fortsetter under TV-vinduet).

1. maitoget på Røros 2026

Årets hovedtalere var SVs stortingsrepresentant Anne Lise Gjerstad Fredlund (SV). Hun sitter i kommunalkomiteen på Stortinget sammen med Isak V. Busch (Ap). I sin tale var hun opptatt av å se mennesket gjennom hele livet.

Anne Lise Gjerstad Fredlund

Ingen er fri før alle er fri

av

Apell av Charlotte Elisabeth Hicks Prestjord

I dag står vi samlet på arbeidernes internasjonale kampdag.
En dag for solidaritet.
En dag for rettferdighet.

En dag hvor vi løfter blikket
ikke bare for oss selv,
men for mennesker over hele verden.

Vi må fortsatt snakke om Gaza.

Israels forsettlige angrep på Gazastripen har ført til et sammenbrudd uten sidestykke.
Mer enn 700 palestinere har blitt DREPT siden en såkalt våpenhvile trådte i kraft 10. oktober 2025.

Det finnes ingen sikkerhet
Ingen beskyttelse 
Ingen fred

La oss være tydelige.
Det pågår et FOLKEMORD!

Millioner av palestinere fratas sine mest grunnleggende rettigheter:
retten til liv,
retten til helse,
retten til utdanning,
retten til verdighet,
retten til frihet.

Kvinner føder uten tilgang til sykehus. 
Foreldre har ikke mat eller rent vann til barna sine. 
Mødre har ikke melk til sine nyfødte. 
Dette er ikke tilfeldig. Dette er beregnet for å ødelegge liv og muligheten til å skape liv.

Skoler og universiteter ligger i ruiner.
Arbeidsplasser er bombet bort.
Hus, hjem, oliventrær og gårdsdyr settes i brann. 

Familier lever uten trygg tilgang til mat, medisiner og hjelp.

En hel befolkning holdes fanget
i umenneskelige forhold.

Dette er ikke tilfeldige hendelser.

Dette er et mønster.

Et mønster av vold, kollektiv avstraffelse
handlinger som bryter med folkeretten
og grunnleggende menneskerettigheter.
Tvangsforflytning
 Apartheid.

Samtidig presser nye lover frem ytterligere menneskerettighetsbrudd.
Amnesty har advart mot utvidelse av dødstraffloven og andre tiltak som muliggjør ULOVLIGE DRAP på palestinere, og forverre et system der palestinske liv allerede blir behandlet som om de er uten verdi.

Kamerater

Denne krisen er langt fra over.

Mennesker dør av sult.

Av sykdommer som kunne og skulle vært behandlet.

Barn vokser opp uten skole,
uten trygghet,
uten framtidshåp. 

Familier drives på flukt
igjen og igjen.

Og det stopper ikke der.

Barn blir ikke bare drept i krig
de blir også tatt. KIDNAPPET av IDF

Små barn blir arrestert.
Ført bort fra familiene sine.
Satt i fengsel. Torturert.

Barn.

Barn som burde vært på skole.
Barn som burde vært trygge.
Barn som burde ha en hel kropp.
Barn som burde hatt sin mor og far.

I stedet møter de soldater.
Våpen.
Celler.
IDF

Aldri har det vært så mange lemlestet barn. Så mange barn som må ha bein amputert. AMPUTERT UTEN BEDØVELSE.

Dette er ikke sikkerhet.

Dette er overgrep.

Og midt i alt dette

er det én ting vi ikke har råd til:

Stillhet.

Passivitet.

Stillhet gjør det mulig for uretten å fortsette.

Stillhet gjør oss medskyldig.

Derfor må vi bruke 1. mai.

Ikke bare til å markere våre egne rettigheter

men til å stå skulder ved skulder
med det palestinske folket.

Solidaritet er ikke bare ord.

Det er noe vi gjør.

Når vi går i tog i dag, må budskapet være tydelig:

STOPP DRAPENE -NÅ!

Stopp overgrepene mot palestinske barn, kvinner og menn!

Stopp undertrykkelsen!

Vi krever en slutt på drapene. Ikke bare tomme ord men reell beskyttelse.
Vi krever ubegrenset humanitær hjelp. Vi krever en slutt på ulovlig bosetting og annektering av land.

Og vi krever ansvarlighet, fordi ingen – og ingen makt-  skal stå over internasjonal lov.

Det er krav om menneskeverd.

Det er krav om rettferdighet.

Det er krav om liv.

Historien vil spørre oss hva vi sa. Hva vi gjorde.
Så si det tydelig!

Stopp folkemordet!
Stopp apartheid!
Stopp den ulovlige okkupasjonen av palestinsk land.

Solidaritet med Palestina
i dag,
og hver dag som kommer.

For ingen er fri
før alle er fri.

Gratulerer med dagen og

FRITT PALESTINA

Verdig markering på kirkegården

av

50 mennesker møtte opp ved Arbeidermonumentet og Falkbergetmonumentet på kirkegården i dag. Det skjedde etter at de samme antallet mennesker hadde inntatt 1. maifrokost på Bergstadens Hotel. På øvre del av kirkegården er det to monumenter, som betyr mye for arbeiderbevegelsen i Rørosområdet. Det ene er Arbeidermonumentet og det andre er minnesteinen til Johan Falkberget.

Ved arbeidermonumentet holdt Rolf Oppdal en fin tale om monumentets historie, og betydningen det har i dag. Arbeidermonumentet ble satt opp i 1940 under tysk okkupasjon. Da ble det ikke dekorert med noen minneplate. Det skjedde etter krigen.

Monumentet står i det området der storgravene var. De fungerte som midlertidig lagringsplass om vinteren, og de ble stedet for evig hvile for de mange som ikke fikk egen grav og egen gravstein.

Etterpå holdt Randi Borgos en fin tale ved minnesteinen til Johan Falkberget. Hun fortalte også fra historien, blant annet det Falkberget utrettet i politikken. Falkberget satt en periode på Stortinget som representant for Arbeiderpartiet.

Det ble en verdig seremoni med alle de faste til stede, og men noen nye. En av de som har vært med på slike seremonier i mange år, er Tor Espen Aspaas.

Tor Espen Aspaas intervjuet av Tore Østby

Et privilegium å bo i Norge

av

Henning Nordbrekken Tørres (17) sin apell på Nilsenhjørnet 1. mai

Kjære alle sammen

Jeg har vokst opp som en del av en generasjon som har hatt det trygt og godt. På en dag som i dag skal vi kunne si det: Det er godt å bo i Norge. Faktisk er det et privilegium de færreste i verden får oppleve.

Men nettopp derfor er 1. mai så viktig. For dette er dagen vi minner oss selv på at tryggheten vår ikke er noe vi kan ta for gitt.

Historien har vist oss at det er samholdet mellom bønder og arbeidere som har bygd landet vårt. Det er dette fellesskapet som har kjempet frem rettigheter, veltet urettferdighet og lagt grunnlaget for et samfunn med likhet, trygghet og velferd til alle.

Mye har forandret seg gjennom generasjonene. Men én ting har ikke forandret seg: Behovet for mat. Behovet for trygghet. Trygg mat og rent vann er helt grunnleggende for vår eksistens. Likevel er det lett å ta som en selvfølge.

I dag sulter nesten én milliard mennesker i verden, ifølge FN. I solidaritet med dem må vi ta ansvar for egen matproduksjon her hjemme.

Vi er et av verdens rikeste land – men samtidig et av de landene som produserer minst mat til egen befolkning. Det er ikke rett. Sånn kan det ikke være.

Vi må ta bedre vare på ressursene våre. Vi må styrke matproduksjonen. Og vi må sørge for at også framtidas generasjoner kan leve trygge liv – med mat på bordet og arbeid å gå til.

Jeg drømmer om et samfunn der ungdom slipper til. Der vi tar ansvar. Ikke bare for oss selv, men for fellesskapet. Et samfunn der vi står sammen, på tvers av yrker og bakgrunn.

Der industriarbeidere og gårdbrukere står skulder ved skulder i kampen for trygghet, rettferdighet og fellesskap For den er ikke over, den må vinnes, igjen og igjen.

Gratulerer med dagen!

Stig-Arvid Leinum sin 1. mai-appell

av

Kamerater!

Krig i Ukraina. Krig i Iran. Massedrap og humanitær katastrofe i Gaza. Økende forskjeller. Høye priser. Løpske prisstigninger på livsnødvendige varer; mat, strøm, drivstoff. Renter som spiser av lønna…

Hva er svarene vi dessverre så ofte får i møte med alle disse utfordringene? Stram inn. Vær tålmodige. Ta regninga.

Er det rart flere og flere ser mørkt på fremtiden? Økonomiske utfordringer blir stadig en årsak til dårligere folkehelse.

Derfor er fagbevegelsen viktigere enn på lenge. Når makta samler seg på toppen, må motmakta bygges nedenfra. Når profittjag går foran mennesker, må vi organisere oss. Eksemplene på disse kan nevnes i fleng. Anbudsordninger innen helse, privatisering av nasjonal infrastruktur som jernbane, en dagligvarehandel som i praksis er et monopol. Hva har denne privatiseringa og markedstankegangen gitt oss? Jevnt over dårlige tilbud, nedbygging av velferdsstaten, og strammere økonomi for lønnsmottakere.

Det er ikke arbeidsfolk som har skapt disse krisene – og det må blir slutt på at det er vi arbeidsfolk som skal betale for dem.

Se bare på den pågående streiken i hotell- og restaurantbransjen. Tusenvis av ansatte har gått ut i kamp for ei lønn å leve av, for at kjøpekrafta skal styrkes, og for trygghet når sykdom rammer. Fellesforbundet har pekt på at dette er blant de lavest lønte i Norge – folk som vasker rom, lager maten, serverer gjestene og holder hjulene i gang. Likevel forventes det at de skal stå stille mens prisene løper fra dem. Nå sier de: Nok er nok!

Det er dette fagforeningskamp handler om. Ikke bare kroner og øre, men verdighet. Respekt. Makt over eget liv.

Og vi vet at kamp virker. For ingenting av det vi har fått, er gitt av velvilje. Åttetimersdagen ble ikke servert på et sølvfat. Ferieloven ble ikke gitt i gave. Stemmeretten for kvinner oppsto ikke av seg selv. Sykelønn, pensjon og faste jobber… Disse rettighetene ble vunnet gjennom organisering, kampvilje og solidaritet.

Derfor trenger vi også politiske partier som står skulder ved skulder med arbeidsfolk – ikke med markedskreftene. Rødt har brukt plassen sin på Stortinget til nettopp det.

Rødt har vært pådrivere for forbud mot innleie fra bemanningsbransjen på byggeplasser – et viktig slag mot sosial dumping og løsarbeidersamfunnet. De har fått gjennomslag for sterkere fullmakter til Arbeidstilsynet, slik at useriøse arbeidsgivere kan møtes med bøter som faktisk svir. De har presset fram tiltak mot grov utnytting i arbeidslivet. Og de har løftet fram sliterne i pensjonsdebatten – folk i tunge yrker som ikke kan stå til de er 72.

Økt Husbankens lånerammer. Det høres teknisk ut – men betyr i praksis flere rimelige boliger, bedre mulighet for førstegangskjøpere og sterkere satsing på ikke-kommersielle boligløsninger. I ei tid der boligmarkedet presser folk ut, er dette konkret fordelingspolitikk.

Hva betyr dette i praksis?

Det betyr tryggere jobber. Færre useriøse aktører. Mer makt til de seriøse bedriftene og de organiserte ansatte. Det betyr at arbeidsfolk slipper å konkurrere mot bemanningsselskaper som presser lønn og vilkår nedover. Det betyr at flere kan gå av med verdighet etter et langt arbeidsliv. Det betyr at fellesskapet tar tilbake kontroll.

Og det viser én ting: Når fagbevegelsen mobiliserer, og når folk velger representanter som faktisk lytter, da kan makt flyttes.

Men ingenting kommer av seg selv. Høyresida står klar med privatisering, svekking av arbeidsmiljøloven, sykelønnsordningen og mer midlertidighet. Kapitalen organiserer seg hver dag. Derfor må vi gjøre det samme.

Vi må verve flere medlemmer. Velge flere tillitsvalgte. Ta kampen på arbeidsplassen. Kreve hele, faste stillinger. Kreve lønn å leve av. Kreve at de som skaper verdiene også skal få sin rettmessige del.

Vi kan ikke leve et liv der markedsliberalismen skal diktere og styre alt. Selvsagt skal vi gi av vår tid, vår kraft til å bidra i arbeid og for fellesskapet. Skape verdier, hjelpe medmennesker, kjenne på det å være til nytte for andre. Men vi vil ha friheten til å ta egne valg. Ha tid til venner og familie. Ha tid til å leve!

For samfunnet bygges ikke kun i styrerommene og direktørkontor. Det bygges av renholderen, elektrikeren, bussjåføren, læreren, kokken og helsefagarbeideren.

Kamerater: Historia viser at når arbeidsfolk reiser seg, da rister makta. La oss aldri glemme at solidaritet, felleskap og samhold fortsatt er våre sterkeste våpen til frihet, fremtidshåp og et verdig liv!

Gratulerer med dagen!!

Landet trygt

av

Et legefly som har fløyet i ring over Røros de siste minuttene har landet trygt på Røros lufthavn. Flyet fløy lavt over flyplassen flere ganger og avbrøt landingen og steg igjen i stedet for å lande.

Det er vanlig at fly som har problemer med å lande av en eller annen grunn flyr i ring en periode. Det var mange som så flyet og var bekymret. Det viste seg at det var det ingen grunn til. Rørosnytt har fått bekreftet at dette var øvelsesflyging. Nå har flyet tanket opp. Planen er å fortsette med mer øvelsesflyging på samme måte.

Skjermfoto fra flightradar.