Apell av Charlotte Elisabeth Hicks Prestjord
I dag står vi samlet på arbeidernes internasjonale kampdag.
En dag for solidaritet.
En dag for rettferdighet.
En dag hvor vi løfter blikket
ikke bare for oss selv,
men for mennesker over hele verden.
Vi må fortsatt snakke om Gaza.
Israels forsettlige angrep på Gazastripen har ført til et sammenbrudd uten sidestykke.
Mer enn 700 palestinere har blitt DREPT siden en såkalt våpenhvile trådte i kraft 10. oktober 2025.
Det finnes ingen sikkerhet
Ingen beskyttelse
Ingen fred
La oss være tydelige.
Det pågår et FOLKEMORD!
Millioner av palestinere fratas sine mest grunnleggende rettigheter:
retten til liv,
retten til helse,
retten til utdanning,
retten til verdighet,
retten til frihet.
Kvinner føder uten tilgang til sykehus.
Foreldre har ikke mat eller rent vann til barna sine.
Mødre har ikke melk til sine nyfødte.
Dette er ikke tilfeldig. Dette er beregnet for å ødelegge liv og muligheten til å skape liv.
Skoler og universiteter ligger i ruiner.
Arbeidsplasser er bombet bort.
Hus, hjem, oliventrær og gårdsdyr settes i brann.
Familier lever uten trygg tilgang til mat, medisiner og hjelp.
En hel befolkning holdes fanget
i umenneskelige forhold.
Dette er ikke tilfeldige hendelser.
Dette er et mønster.
Et mønster av vold, kollektiv avstraffelse
handlinger som bryter med folkeretten
og grunnleggende menneskerettigheter.
Tvangsforflytning
Apartheid.
Samtidig presser nye lover frem ytterligere menneskerettighetsbrudd.
Amnesty har advart mot utvidelse av dødstraffloven og andre tiltak som muliggjør ULOVLIGE DRAP på palestinere, og forverre et system der palestinske liv allerede blir behandlet som om de er uten verdi.
Kamerater
Denne krisen er langt fra over.
Mennesker dør av sult.
Av sykdommer som kunne og skulle vært behandlet.
Barn vokser opp uten skole,
uten trygghet,
uten framtidshåp.
Familier drives på flukt
igjen og igjen.
Og det stopper ikke der.
Barn blir ikke bare drept i krig
de blir også tatt. KIDNAPPET av IDF
Små barn blir arrestert.
Ført bort fra familiene sine.
Satt i fengsel. Torturert.
Barn.
Barn som burde vært på skole.
Barn som burde vært trygge.
Barn som burde ha en hel kropp.
Barn som burde hatt sin mor og far.
I stedet møter de soldater.
Våpen.
Celler.
IDF
Aldri har det vært så mange lemlestet barn. Så mange barn som må ha bein amputert. AMPUTERT UTEN BEDØVELSE.
Dette er ikke sikkerhet.
Dette er overgrep.
Og midt i alt dette
er det én ting vi ikke har råd til:
Stillhet.
Passivitet.
Stillhet gjør det mulig for uretten å fortsette.
Stillhet gjør oss medskyldig.
Derfor må vi bruke 1. mai.
Ikke bare til å markere våre egne rettigheter
men til å stå skulder ved skulder
med det palestinske folket.
Solidaritet er ikke bare ord.
Det er noe vi gjør.
Når vi går i tog i dag, må budskapet være tydelig:
STOPP DRAPENE -NÅ!
Stopp overgrepene mot palestinske barn, kvinner og menn!
Stopp undertrykkelsen!
Vi krever en slutt på drapene. Ikke bare tomme ord men reell beskyttelse.
Vi krever ubegrenset humanitær hjelp. Vi krever en slutt på ulovlig bosetting og annektering av land.
Og vi krever ansvarlighet, fordi ingen – og ingen makt- skal stå over internasjonal lov.
Det er krav om menneskeverd.
Det er krav om rettferdighet.
Det er krav om liv.
Historien vil spørre oss hva vi sa. Hva vi gjorde.
Så si det tydelig!
Stopp folkemordet!
Stopp apartheid!
Stopp den ulovlige okkupasjonen av palestinsk land.
Solidaritet med Palestina
i dag,
og hver dag som kommer.
For ingen er fri
før alle er fri.
Gratulerer med dagen og
FRITT PALESTINA
