Inger Lise Engen Brukskunst fra Gjøvik er en utstiller som kommer tilbake til Rørosmartnan år etter år. I boden sin har hun steiner og krystaller, masse tresleiver og kjøkkenredskaper i tre, vinflaskeholdere, og en del ull som lammeskinnssåler og annen ull.
På veggen i boden til Inger Lise Engen henger det mange velkommen-skilt som hun dekorerer selv. Skiltene har ulike motiv, blant annet natur og dyr. Hun selger også vinflaskeholdere med ulike artige tekster, blant annet vin og hytteregler.
– Det er kjempetrivelig hvert år å være på Rørosmartnan, sier Inger Lise Engen, som har vært på Rørosmartnan siden 2003.
Rørosmartnan er et veldig trivelig sted å være med trivelig publikum og trivelige arrangører, det er årsaken til at Inger Lise Engen Brukskunst kommer tilbake år etter år.
Det er mye liv i Sangerhuset under Rørosmartnan. I første etasjen danses det pols, mens det i andre etasjen er tombola og kafe hos Brekkjerringan. Det er flere lag i Brekken som går sammen om å være i Sangerhuset under martnan. Det er et samarbeid mellom Brekken Kvinne- og Familielag, ungdomslag og idrettslag. Et samarbeid i hele bygda.
Det er mange håndarbeidsglade damer som har laget premier til tombolaen. Før martnan har det blitt arrangert tre dugnadshelger i lokalet i Brekken. I tillegg har folk strikket hjemme. Det er blant annet blitt strikket gensere, sokker, votter og luer. Det har kommet donasjoner både fra folk i bygda og folk utenfra som har tilknytning. Totalt har Brekkjerringan 2500 premier under årets martna. I tillegg til loddsalg fra kjinnbytta har Brekkjerringan kafe der de selger kaffe, vaffel og skuffkake.
50 år
Brekkjerringan på Rørosmartnan er en god tradisjon som startet for 50 år siden. Det var Husmorlaget i Brekken som startet i 1976. Det var to år med opphold under korona. De har ikke vært i Sangerhuset alle år. Har vært i ulike lokaler på Røros, men i mange år nå har de vært i Sangerhuset. For mange er det en martnastradisjon at de skal innom Brekkjerringan og kjøpe lodd og kaffe.
Samarbeid
Martnasuken med Brekkjerringan er et stort samarbeidsprosjekt i Brekken. I løpet av uken er det mange personer som stiller opp som loddselgere, vakt i kafeen, noen baker, noen steker vafler, og de får melk fra gårdene. Før martnan er det altså blitt laget utrolig mange flotte premier.
Pengene som kommer inn går til å drive lag og foreninger i Brekken. Da Husmorlaget startet martnastradisjonen for 50 år siden, ga de bort penger til ulike formål i bygda. Da de startet opp var det hjemmeværende husmødre som drev tombolaen. Tiden har forandret seg siden dengang, nå er det mange som jobber og bruker kanskje den ene fridagen de har i martnasuken til å være med og hjelpe til på tombola hos Brekkjerringan.
Striden om bruk av anbud ved tildeling av oppdrag i helsesektoren fortsetter. Nå er det innholdet i anbudsutlysningen som kommer i fokus. Lars Haltbrekken (SV) har stilt spørsmål om dette til helseminister Jan Christian Vestre (Ap). Spørsmålet fra Haltbrekken og svaret fra Vestre kan du lese i sin helhet nederst i saken.
Haltbrekken er svært kritisk til at pris i så sterk grad har vært avgjørende i anbudsrunden der Unicare Røros ble vraket som leverandør av rehabilitering av kreftsyke. Denne tildelingen ble stoppet av stortingsflertallet, og rehabiliteringen fortsetter ved Unicare Røros, gjennom at den tidligere inngåtte avtalen løper videre. Svaret fra Vestre viser at konkurransevilkårene ble endret etter utlysningen. Vestre svarer at vekting 70-30 ble besluttet i intern saksbehandling etter at tilbud var kommet inn og gjennomgått.
– I den aktuelle anskaffelsen har tilbyderne gjennomgående innfridd på forhånd definerte kvalitetskriterier. Kvalitetskravene fremkommer i «Konkurransebestemmelsene» og i anskaffelsesdokumentene «Generelle krav til kvalitet» og «Spesifikke krav til kvalitet». Leverandørene fikk anledning til å komme med tilbakemelding på «Konkurransebestemmelsene» og «Generelle krav til kvalitet» før konkurransen ble utlyst, skriver Vestre i svaret til Haltbrekken.
Anbyderne fikk ikke muligheten til å endre sine anbud etter at vilkårene var endret.
Spørsmål fra Haltbrekken til Vestre:
Hvordan er det forenlig med kravet til forutberegnelighet og likebehandling at Helse Midt-Norge i en anbudskonkurranse om spesialisert rehabilitering har vektet pris 70 prosent og kvalitet 30 prosent, uten at denne vektingen ble opplyst til tilbyderne, og der forløpstider – som er et direkte prisdrivende element – samtidig inngår som en del av kvalitetsvurderingen, og hvilke tiltak iverksettes for å sikre at kvalitet faktisk får reell og selvstendig betydning i slike anskaffelser?
Begrunnelse
Gjennom innsyn i anskaffelsen har det kommet frem at Helse Midt-Norge har vektet pris 70 prosent og kvalitet 30 prosent i konkurransen om spesialisert rehabilitering, uten at denne vektingen ble opplyst til tilbyderne underveis i prosessen. Samtidig inngår forløpstider i kvalitetsvurderingen, til tross for at forløpslengde er det mest direkte prisdrivende elementet i tilbudene. Dette innebærer at kortere forløp gir betydelig uttelling på pris, mens eventuell reduksjon i kvalitet kun får begrenset betydning innenfor kvalitetskriteriet. Resultatet er at konkurransen i praksis favoriserer kortere og mindre ressurskrevende rehabiliteringsopphold, selv der dette kan være faglig omstridt. Dette avviker fra tilsvarende anskaffelser i Helse Sør-Øst, hvor forløpstider var fastsatt på forhånd og kvalitet ble vurdert som et selvstendig faglig kriterium innenfor en kjent vekting. Når et sentralt prisparameter både påvirker pris direkte og samtidig inngår i kvalitetsvurderingen, uten å være kommunisert, reiser det alvorlige spørsmål om forutberegnelighet, likebehandling og om leverandørene har hatt et forsvarlig grunnlag for å utforme sine tilbud.
Svar fra Vestre
Helse- og omsorgsdepartementet har forelagt dette spørsmålet for Helse Midt-Norge RHF, som opplyser om følgende:
Jan Christian Vestre
Foto: Martin Siewartz Nielsen / Kunnskapsdepartementet
«I den aktuelle anskaffelsen har tilbyderne gjennomgående innfridd på forhånd definerte kvalitetskriterier. Kvalitetskravene fremkommer i «Konkurransebestemmelsene» og i anskaffelsesdokumentene «Generelle krav til kvalitet» og «Spesifikke krav til kvalitet». Leverandørene fikk anledning til å komme med tilbakemelding på «Konkurransebestemmelsene» og «Generelle krav til kvalitet» før konkurransen ble utlyst.
Vekting 70-30 ble besluttet i intern saksbehandling etter at tilbud var kommet inn og gjennomgått. Det fremgikk klart av tilbudene at alle leverandører hadde levert godt på kvalitet, mens det var store forskjeller i tilbudt pris. Vekting ble benyttet for å få en enhetlig og objektiv evaluering av pris og kvalitet. Dersom flere av tilbyderne ikke hadde oppfylt eller skåret lavt på kvalitetskravene, så ville kvalitet veid tyngre enn pris i evalueringen.
Kvalitet ble vurdert opp mot måloppnåelse på definerte krav som understøttet god klinisk praksis. I anskaffelsen ble det ikke åpnet for å premiere tilbud som gikk utover de forhåndsdefinerte kvalitetskravene, ettersom det ville innebære å akseptere ressursbruk som ikke er etterspurt ut fra et kost–nytteperspektiv. Når alle konkurrerende tilbud skårer godt på de oppgitte kvalitetskravene, vil pris være et viktig element som skiller tilbydere. Endelig tildeling ble fastsatt etter en samlet vurdering av alle tre tildelingskriteriene: Kvalitet, pris og lokalitet.»
