Av Oda Therese Gipling, Daglig leder i Norsk Fjernvarme
Potensialet for å frigjøre kraft i sentrale strøk er enorm og det vi trenger først er mer kapasitet i nette. Fjernvarmen kan doble produksjonen til å avlastet kraftnettet med 15 TWh i følge bransjen selv. Fordelen er at denne energisatsingen kan gjøres i ferdig rasert natur og dermed skåne urørt natur.
De neste fire årene må regjering og Stortinget bruke tid og ressurser på å flytte energien vi bruker på oppvarming, bort fra kraftnettet og ned i bakken til fjernvarmenettet. Balanse mellom kraftbruk og fjernvarmebruk utlignes best i byene. Ikke distriktene.
Konfliktfrie energiløsninger som fjernvarme som allerede er godt etablert i over 70 byer og tettsteder, som vi vet leverer og som kan frigjøre et sprengt kraftnett er den eneste energisatsingen som ville høstet 100 prosent flertall på stortinget denne perioden. Det er akkurat her regjeringen kunne startet. Dessverre viser regjeringen det motsatte av en fjernvarmesatsing i forslag til statsbudsjett. Her straffes fjernvarmebransjen hardt økonomisk.
Hvorfor regjeringen ikke ønsker å benytte fjernvarmen eller sikre bransjen, er et åpent spørsmål for både Stortinget og riksrevisjonen å gripe fatt i. Norge klarer seg ikke uten de 8 TWhene fornybar energi som fjernvarmen leverer.
En halv milliard i inntektstap for fjernvarmebransjen i 2026
Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2026 innebærer et inntektstap på om lag en halv milliard kroner for fjernvarmebransjen neste år. Dette kommer på toppen av krevende rammevilkår og en avgift på avfallsforbrenningsanlegg på om lag 800 millioner kroner i 2026.
Kuttet i el-avgiften som regjeringen foreslår, vil – dersom det ikke kompenseres – føre til tap av fjernvarme over hele landet. Bransjen har lenge etterlyst konkurransedyktige rammevilkår for å sikre drift og utvikling. Nå ber vi om at bransjen får kompensasjon for å sikre fjernvarmens rolle i å avlaste kraftnettet og levere samfunnskritisk energi til norske husholdninger og bedrifter.
Regjeringen har null energipolitiske ambisjoner der de kunne fått til mest, raskest.
Fjernvarmen er den eneste energisatsingen som er bestevenn med samtlige politiske partier. Energiminister Aasland kunne dermed gjort store grep innen fjernvarmesatsingen og høstet stor applaus fra både opposisjon og samarbeidspartier på dette energifeltet.
Likevel styrer regjeringen mot å legge ned fjernvarmesatsingen, fremfor å bygge den opp.
En ny rapport fra Enova viser hvordan Norge kan frigjøre 21 TWh ved at større bygninger i sentrale strøk tar i bruk fjernvarme til oppvarming. Det Norge bruker mest strøm på vinterstid er oppvarming av bygningsmassen. Her utgjør fjernvarmen en viktig del av beredskapen ved at fjernvarme i bakken tar ned risikoen på de kaldeste dagene. Likevel er fjernvarmen så godt som uutnyttet i Norge. Og slik vil det fortsette om dagens regjering ikke tar grep eller blir overkjørt at et sterkt storting.
Et dystert bilde med forslag til statsbudsjett
Forslag til statsbudsjett for 2026 gir et dystert bilde av både manglende energikunnskap og satsing inn mot neste stortingsperiode. I et intervju med E24 den 5. september var energiministeren tydelig på at regjeringen ville ta grep for å hjelpe fjernvarmebransjen for å kompensere de 500 millionene som fjernvarme bransjen blir tynget med i statsbudsjettet opp mot kutt i el-avgiften. Fjernvarmeprisene er lovregulert til å ligge under strømprisen og bransjen har derfor ikke økonomiske muskler til å følge el-avgiftskuttet på egenhånd. Løftet til Aasland ser nå ut til å være nok en glemt lovnad i statsbudsjett for 2026 og vil koste bransjen nærmere en halv milliard. Det vil få fatale følger om dette ikke kompenseres. Og dette haster.
Fjernvarme er en god løsning
Så lenge Norge skal redusere avhengigheten av olje og gass, må vi lene oss på strøm og fjernvarme. Vi må balansere energibruken bedre ved å flytte mer av oppvarmingen fra kraftnettet til fjernvarmenettet. Med regjeringens stadige justeringer av kraftprisene uten å inkludere fjernvarme, risikerer vi å miste en av bærebjelkene i det norske energisystemet. I en tid hvor det vi trenger først er mer kapasitet i kraftnettet, så tynger vi det unødvendig med å redusere fjernvarmebruken, framfor å øke den. Eller doble den som bransjen selv peker på.
Situasjonen er spesielt alvorlig i Nord-Norge (NO4), der regjeringen selv ønsker økt verdiskaping. Fjernvarmebransjen kan ikke kompensere kundene sine tilsvarende fire milliarder kroner – om lag 500 millioner for vår del av markedet. Nå må regjeringen klare å se energisystemet som en helhet. Fjernvarmeprisen er regulert etter strømprisen – da kan man ikke endre det ene uten å justere det andre.
Skal det skje noe med energisatsingen denne stortingsperioden, så kan ikke regjeringen starte med å legge ned fjernvarmebruken i alle Norges byer og tettsteder.
