Ungdomsklubben har betydd mye for mange

I dag feiret Ungdommens Hus Røros sitt 40-årsjubileum med et fint arrangement i klubbhuset. Det var mange som tok turen og fikk oppleve kule innslag på scenen, fin prat om huset og videohilsner som var innspilt på forhånd.

-Det var rørende å høre hvor mye fint som er sagt om huset i alle år. Hvor mye det har betydd for mange, sier avdelingsleder for Ungdommens Hus Røros, Ove Testad etter at feiringen var ferdig.

Ove Testad og Haldor Bromstad ved Ungdommens Hus takker alle som har bidratt både med prat, musikk, forarbeid, ungdommen selv og sponsorene.

– Det er litt emosjonelt hos meg nå, kjenner jeg. Vi har jobbet steinhardt med dette over lengre tid. Vært mye stressfaktorer her og der. Når vi får så vakre ord som vi får av ungdommen selv her spesielt. Det treffer meg midt i hjerterota. Da må jeg svelge noen ganger. Kjenner litt hvor mye huset her betyr, ikke bare for ungdommen, men for meg også som jobber her, sier Haldor Bromstad.

– Vi er rett og slett stolte over å være en del av det selv, altså. At vi digger jobben vår og vi skal fortsette og gjøre det vi kan for at ungdommen skal trives og komme tilbake og lage det innholdet de vil ha, sier Ove.

Fremover skal det jobbes med å få til litt mer åpningstid og nå de eldre ungdommene.

– Ungdommens Hus er viktig uansett hvem som jobber her. Det er en viktig plass i Rørossamfunnet, sier Ove.

På feiringen i dag var det en fin blanding av unge, litt eldre ungdom og voksne. Noen ville mimre og noen såg kanskje klubben for første gang i dag.

– Det var ekstra rørende å se dem som pratet på scenen, tidligere klubbere som ble litt rørt selv over hva de har opplevd her og hvor mye det har betydd for dem. Da fikk vi klump i halsen, vi som sto og hørte på det også. Det var fint, sier Ove.

Det var mye fokus på starten til klubben på feiringen.

– Det er mange som ikke vet hvor lenge det er, hvor viktig huset faktisk har vært i generasjoner, sier Haldor.

Første klubbmedlem var Øyvind Unsgård. Det fikk Ove og Haldor vite i dag. De fikk også en e-post fra klubbmedlem nummer to.

Ungdommens Hus har god kontakt med politiet. Hilde Feragen Håkonsund fra politiet var en av dem som holdt tale i dag. Ove Testad forteller at de har god kontakt med politiet.

– Det er fint å ha dem inn her også for å bare prate litt med ungdommene og vise at dem er ok og prate med og ikke noe skremselspropaganda. Det var litt annen greie på 80-tallet altså. Da var det litt annet samfunn, sier Ove.

Feiringen ble avsluttet med låten Ungdomsklubben med The Game. Ove Røste skrev låten på slutten av 1970-tallet. Låten ble laget for Halv sju på NRK. Før låten ble spilt var det et videointervju med Ove Røste.

Ungdomsklubben med The Game ble spilt på 40-årsfeiringen. Foto: Tove Østby

Rørosbanen er redningen nok en gang

Nok en gang er Dovrebanen stengt i Gudbrandsdalen på grunn av naturhendelser. Denne gangen er det is og utgravninger ved Otta bru som er grunnen. Selvfølgelig er dette en svært vanskelig situasjon for alle berørte, som jeg håper vil løses raskt. 

Også denne gangen er det Rørosbanen som redder den gjennomgående togforbindelsen mellom Østlandet, Trøndelag og Nord-Norge. Vi vet fra tidligere at kapasiteten her er begrenset både når det gjelder persontog og godstog. Husk på at det fra august 2023 til mai 2024 var på Rørosbanen gods på jernbanen ble transportert. Da ble godstogene prioritert, som førte til et svært begrenset persontogtilbud.

Det er derfor nok en gang behov for å komme med et sterkt og tydelig budskap til nasjonale politikere: Sats på Rørosbanen! Kun på den måten vil vi få en stabil, moderne og framtidsretta jernbaneinfrastruktur i dette landet. Rørosbanen må få flere kryssingsspor, elektrifiseres og settes skikkelig i stand. Da vil kapasiteten for å transportere mer personer og gods med tog i dette landet øke betydelig. Rørosbanen og Dovrebanen vil da kunne utfylle hverandre på en god måte, og ikke minst avlaste hverandre ved hendelser.

Det er rett og slett helt nødvendig å satse på Rørosbanen for å sikre framtidas jernbane i dette landet, og det må gjøres nå.

Christian Elgaaen (SV)

varaordfører, Røros kommune

Planlagt sendt ut på tirsdag

Nagga Hailemichael, og flere andre flyktninger av etiopisk opprinnelse, planlegges fløyet ut av Norge på tirsdag. Justisminister Emilie Enger Mehl har vært i Etiopia for å berede grunnen for utsendelsen. Samtidig venter Nagga Hailemichael på en dom, som potensielt kan redde ham fra utsendelse.

Hans advokater har lagt ned påstand om at utsendelsen stoppes, i påvente av at Hailemichaels asylsøknad får en reell behandling. Dommen i denne saken er ventet mandag.

Det kan se ut som at utsendelsen av Hailemichael er tuftet på feil opplysninger og misforståelser.

Det første intervjuet som ble gjort med Nagga Hailemichael viser seg å ha ført til flere feil, som senere aldri har blitt rettet opp. Dette intervjuet ble gjort med tolk, og problemer med oversetting kan være en årsak til at dette fikk en svært feilaktig start. I papirene fra starten er navnet skrevet feil, og det er feil fødselsdato. Det er Nagga Hailemichaen som brukes av norske myndigheter. 

Feil land

Nagga har flyktet to ganger i sitt liv. Da det brøt ut borgerkrig i Etiopia rømte han først ut i jungelen, og etter en strabasiøs tid på flukt endte han opp i Libya. Libya tok i mot alle flyktninger fra kriger i området på den tiden, så lenge de var muslimer. Kristne ble forfulgt og drept. Det var praksisen da Nagga Hailemichael kom til landet, og det har fortsatt å være slik senere. I 2014 hadde IS tilrevet seg makt i Libya, og for brutalt fram mot kristne. 

Under sin tid i Libya utga Nagga Hailemichael seg for å være muslim, og tok navnet Nasri. Flukten fra Libya skyldes at dette ble avslørt. Nagga utga seg for å være muslim for å overleve, og rømte fra Libya til Norge for å overleve. Norske myndigheter behandler Nagga Hailemichael som en flyktning fra Etiopia, men han kom til Norge som flyktning fra Libya.

Han har aldri hatt statsborgerskap i Etiopia, men det hadde hans foreldre. Naggas mor er amharisk jøde. Hans far var ikketroende kommunist. Da Nagga Hailemichael rømte var Etiopia og Eritrea et land. Etter mange år med borgerkrig har Eritrea fått sin selvstendighet. Naggas far kommer fra det som i dag er Eritrea, og ville trolig vært eritreer i dag, om han ikke hadde blitt drept i fengsel av det nåværende regimet. 

Nagga Hailemichael rømte fra sitt hjem i Bahir Dar i Amhara-regionen som barn. Han har ingen familie eller nære slektninger i Etiopia. Navnet norske myndigheter har gitt ham er ikke et reelt navn, og fødselsdatoen som står i det nødpasset norske myndigheter fikk produsert ved Etiopias ambassade i Stockholm er i realiteten falske papirer.

Det eksisterer ikke et folkerettslig grunnlag for å sende grisebonden fra Høsøien til Etiopia. Skulle han sendes tilbake til landet han flyktet fra til Norge, så er det Libya. Det sier norske myndigheter at det er farlig å være. Utenriksdepartementet fraråder alle reiser til eller opphold i Libya, og norske borgere oppfordres til å forlate landet.

Forholdene i Etiopia er også svært vanskelig. Etiopia er ikke en rettsstat. Da Mehl besøkte makthaverne i deres overveldende palasset, møtte hun utenriksministeren, som er gift med justisministeren. Norske myndigheter bidrar sterkt økonomisk til dette regimet. Etter møtet med Mehl sa Etiopias utenriksminister Dr. Gedion Timothewos, at Norge er en av Etiopias mangeårige partnere, og understreket landets iver etter å knytte enda sterkere bånd til Norge.

Truet på Trandum

Nagga Hailemichael sier han ble truet av representanter fra det etiopiske regimet i fengselscellen sin på Trandum. De ble sluppet inn i cellen uten at Nagga Hailemichael fikk ha advokat til stede. Norsk politi var til stede og det skal ha blitt gjort opptak av det som skjedde. Dette opptaket ville kunne gitt et objektivt svar på hva som ble sagt, men norske myndigheter holder opptakene tilbake.

I livsfare i Etiopia

Grunnen til at Nagga Hailemichael er i fare i Etiopia, er at han er sønn av en som hadde en lederrolle i kommuniststyret som ble styrtet i et militærkupp. Hans mor var amharisk jøde. Nagga var barnesoldat i en motstandsgruppe mot det nåværende styret rett etter flukten. Nagga mistenkes for å være aktiv i Amhara Fant, som regimet i Etiopia ser på som en farlig motstandsgruppe.

Krig i Etiopia

Den norske regjeringen skriver på sine sider at sikkerhetssituasjonen i Etiopia er flytende og kompleks. Det pågår krigshandlinger i Amhareregionen, som Nagga Hailemichael rømte fra som barn. Utenriksdepartementet fraråder alle reiser til Amhara, Gambella, og Benishangul Gumuz-regionene, samt grenseområdene mot disse i tilstøtende regioner.

Det er stor kontrast mellom mottakelsen Nagga Hailemichael vil få om han dumpes i Etiopia, og den mottakelsen Emilie Enger Mehl fikk i Dr. Gedion Timothewos palass.