Dag: 18. september 2024

Klart for oppgjør om vedtektene i Ren Røros

av

I kommunestyret i morgen kveld skal politikerne ta stilling til vedtektene i Ren Røros. I følge vedtektene er det krav om å være bosatt på Røros, og å være strømabonnement i Ren Røros for å eie aksjer. Blant aksjeeierne er det mange som ikke oppfyller disse kravene. 

Kommunedirektøren har gått inn for å endre vedtektene, slik at de to kravene bortfaller. I medlemsmøte har Arbeiderpartiet kommet til at de kommer til å gå for kommunedirektørens innstilling. Om vedtektene ikke blir endret, kan det ende med tvangssalg av aksjene som eies av mennesker som ikke oppfyller kriteriene i vedtektene.

Under TV-boksen kan du lese kommunedirektørens innstilling til vedtak.

Kommunedirektøren sitt forslag til vedtak

Kommunestyret ber ordfører om å legge følgende til grunn i representasjonen av Røros kommune i ekstraordinær generalforsamling i Ren Røros AS høsten 2024 :

  1. Den 8. juni 2024 sendte styret ut brev til alle eiere av A-aksjer som ikke oppfylte kravene i vedtektene for eierskap, med beskjed om at forholdet måtte rettes opp eller at aksjene måtte avhendes. Kommunestyret ønsker at alle som eide aksjer i Ren Røros AS på det tidspunktet brevet ble sendt og som hadde fått eierskapet godkjent av selskapets styre, skal få varig godkjenning som eiere. Kommunestyret ønsker også at disse aksjeeierne skal gis full berettigelse til utbytte for 2023.
  2. Kommunestyret legger vekt på at styret skal påse at vedtektene i selskapet følges fra og med datoen for ekstraordinær generalforsamling – herunder at det ved overdragelse av aksjer ved arv ikke skal gis fritak for personklausulene for eiere av A- aksjer.
  3. Kommunestyret mener at vedtektenes §3 bør endres slik at bare personer eller virksomheter som oppfyller følgende kriterier kan godkjennes som eiere av A-aksjer i Ren Røros AS:
    – Personer med folkeregistrert adresse i Røros kommune eller de delene av Os kommune som faller inn under selskapets konsesjonsområde og som er strømkunde eller kunde for fjernvarme hos selskapet
    – Personer som er eiere av fast eiendom i Røros kommune eller de delene av Os kommune som faller inn under selskapets konsesjonsområde og som er strømkunde eller kunde for fjernvarme hos selskapet
    – Virksomheter som har aktivitet i Røros kommune eller de delene av Os kommune som faller inn under selskapets konsesjonsområde og som er strømkunde eller kunde for fjernvarme hos selskapet
  4. Kommunestyret mener at vedtektenes §3 bør endres slik at hver eier av A-aksjer kan eie maksimalt 50 aksjer i stedet for dagens begrensning på 25 aksjer.
  5. Kommunestyret ber styret i Ren Røros om formulere et god og tidsriktig sett med vedtekter og samtidig vurdere om det er ytterligere paragrafer som bør revideres. Dette bør legges frem dette som råd til eierne enten på ekstraordinær generalforsamling høsten 2024 eller på ordinær generalforsamling våren 2025.

Røros Elektrisitetsverk har en historie tilbake til 1912 da beboerne på Røros stiftet selskapet. Røros kommune ble eier av halvparten av selskapet i 1977 i forbindelse med at den norske stat krevde offentlig eierskap for å gi evigvarende eierskap til Kuråsfossen kraftverk. Samtidig som kommunen ble største eier i selskapet, forpliktet Røros kommune seg å “overføre eventuelle rettigheter til en eventuell konsesjonskraft til Røros Elektrisitetsverk” (sitat fra avtale knyttet til kommunens eierskap). Konsesjonskraft er en andel av den produserte elektriske energien som eiere av større vannkraftverk i henhold til konsesjon plikter å levere til de kommunene som er berørt av kraftutbyggingen.

For å innfri statens krav om offentlig eierskap og konsesjon, økte kommunen i 1986 sin eierandel til 66,67 prosent. I dag eier Røros kommune 21.580 aksjer. 10.691 aksjer eies av ca. 2000 innbyggere og bedrifter.

Håper på ny tilflytting

av

Ordfører Isak V. Busch håper på tilflytting til Røros kommune, etter at Regjeringen foreslår å endre reglene for tilbakebetaling av studielån. De som bor i distriktskommuner vil få opp mot 25.000,- kroner i reduksjon av studielånet årlig fra og med 2025. Finnmark og deler av Troms fylker har hatt en slik ordning i flere år, og nå vil Regjeringen ha en utvidelse av denne ordningen. Ordfører Isak V. Busch håper ordningen vil gi ny tilflytting til Røros.

Utrykning etter observasjon av drone

av

Politiet rykket ut etter observasjon av drone sør for Røros lufthavn i ettermiddag. Politiet lyktes ikke i å finne hverken drone eller droneflygere. Det skal ikke være noen drone i lufta i området nå.

– Hvis noen har ønske og behov for å fly drone i Rørosområdet, må de lese seg opp på regelverk, og ta kontakt med Avinor. Avinor er veldig behjelpelig. Dronetrafikk, i en sone på 5 kilometer rundt flyplassen, er forbudt. Det er viktig at folk respekterer det, sier lensmann Øyvind Unsgård til Rørosnytt.

Utmerker seg som de beste mat- og drikkeprodusentene i Norge

av

Pressemelding fra Rørosmat:

Nå er delfinalistene klare – og Rørosmat sine produsenter er sterkt representert med hele 5 produkter i ulike kategorier i Det Norske Måltid. Det bekrefter kvaliteten og posisjonen til Lokalmathovedstaden Røros.

2-3.oktober kåres topp 3 i hver kategori frem til den store finalen i Stavanger 25.april 2025
I kategorien «Årets Ost» tar vi posisjon og er nominert med hele 2 av 5 oster.

Årets ost:
RørosOst Røkt Kvitost – Galåvolden Gård
Rausjødalsost – Galåvolden Gård

Årets drikke:
Røros Drikkeri – Perlende tyttebær – Røros Bryggeri og Mineralvannfabrikk

Årets meieroprodukt:
Røros Rømmegrøt økologisk – Rørosmeieriet

Årets øl:
Blueberry Sour – Røros Bryggeri og Mineralvannfabrikk

Det Norske Måltid er en kåring av de beste mat- og drikkeproduktene i Norge.
Det Norske Måltid (DNM) leter etter det ypperste innen norsk mat og drikke, og har etablert seg som matbransjens viktigste og mest prestisjefylte prisutdeling. Siden 2008 har DNM jobbet for å posisjonere norsk mat, med mål om å bidra til næringsutvikling gjennom å øke etterspørselen, skape stolthet og styrke omdømmet for norsk matproduksjon. Deltakelse i konkurransen kan ha stor betydning, vi arbeider for å bidra til vekst, kompetansebygging og synliggjøring av norske mat- og drikkeprodusenter, i tillegg å gjøre produktene deres kjent for flere forbrukere. Fra 2020-2023 var Det Norske Måltid et nasjonalt omdømmetiltak utnevnt av regjeringen.
‍
Det Norske Måltid reiser landet rundt for å gjennomføre konkurransens juryeringer sammen med bransjens dyktigste fagfolk. Årets høydepunkt for matbransjen er den prestisjetunge finalen i Stavanger, hvor vinnerne i 13 kategorier kåres og Det Norske Måltids hederspris deles ut. Finalen har etablert seg som mat- og drikkebransjens viktigste nettverksarena.

Rørosmat:
Rørosmat SA er et andelslag bestående av 20 lokale mat- og drikkeprodusenter. Selskapet Rørosmat SA og merket «Røros – mat fra Røros-traktene» skal være Norges tydeligste merkevare innen lokalmat, og bidra til verdiskaping for sine matprodusenter. Med et kontaktpunkt, en ordre og en levering betjener de det norske dagligvare- og storhusholdningsmarkedet og formidler det mangfoldet av varer som lokale mat- og drikkeprodusenter produserer. Sammen utvikler de matregionen Røros-traktene.

Åpent brev til ordfører Isak Busch

av

Leserinnlegg av Kjell Magnus Krog og Per Arne Gjelsvik

Tema: Kommunal byggesaksbehandling – tilsynsaksjonen 2024. 

Oppfølging av Fjell- Ljoms artikkel 120924 omhandlende byggesaken til Anne Grete Kokkvoll og Gunnar Sorken.

I tråd med vedtatt tilsynsstrategi ble det i løpet av ei uke i juni 24 gjennomført praktisk tilsyn med 42 byggeplasser i Røros kommune. Tiltaket var i forkant gjort kjent for handverkere og entreprenører i et møte primo juni -24, men ikke for tiltakshavere. Formålet med aksjonen var «å bli bedre kjent med bransjen, og gjennom tilstedeværelse bidra til seriøsitet og kvalitet i bygge-bransjen».

Planutvalget fikk 220824 presentert rapporten fra tilsynsaksjonen.

Her står følgende innledningsvis: «Tilsynsaksjonen ble en suksess. Det var svært verdifullt å treffe både tiltakshavere og representanter for bransjen på deres arena». Alle 42 tilsynene genererte en tilsynsrapport som ble sendt til tiltakshaver og eventuelt ansvarlig søker. Rapporten avsluttes slik: «Vi ble veldig godt mottatt da vi var ute, og bransjen sa at de ønsker at vi kommer oftere ut på tilsyn».

VURDERING: 

Det å oppsøke byggeplasser uanmeldt sist i juni kan vanskelig oppfattes som et genuint ønske om dialog med tiltakshavere. Det er i rapporten ikke nevnt hvor mange utbyggere de faktisk møtte og hadde dialog med. Utbyggerne som ikke var til stede ble hverken før, under eller etter besøket kontaktet pr telefon. Flere av de som bygger var ikke kjent med at kommunen hadde vært på tomta deres og hatt enkel besiktigelse før de fikk brev i «Digipost». Dette gjaldt ekteparet Kokkvoll/Sorken som er omtalt i Fjell-Ljom 120924. De fikk i brevet beskjed om at byggesaken var stoppet og at det ikke var klagemulighet siden det ikke var et enkeltvedtak.

OMBUDSROLLEN

Som kommunestyrerepresentanter er vi valgte ombudsmenn for kommunens innbyggere. Vi mener ekteparet Kokkvoll/Sorken har blitt dårlig behandlet av Røros kommune. Vi mener Røros kommune skal bistå og veilede innbyggerne i det kompliserte lovverket rundt byggesaker, når de som bygger tydelig samarbeider og følger loven etter beste evne. Private tiltakshavere trenger mer omfattende informasjon og hjelp enn profesjonelle. Det er naturlig at det informeres om viktige frister og krav ved innvilgelse av byggesøknad. Kommunen er da en samarbeidspartner og ikke en motpart(?). 

Samtidig mener vi det er viktig at det skal slås ned på byggetiltak det ikke er søkt om, eller som ikke er i samsvar med innvilget søknad. I dette konkrete tilfelle har imidlertid tiltakshaverne gjort alt riktig. De har betalt kr 42 500 i gebyrer og utført oppstartarbeider med masseutskifting, kjøpt inn pilarer og bestilt handverkere. De var klar over at 3 års- fristen for byggestart gikk ut i mars -24, men mente at utført tomtearbeid var tilstrekkelig. Det er saksbehandlers skjønn som avgjør hva som er tilstrekkelige oppstarttiltak. Her er det stor plass for pragmatisme, velvillighet og hyggelig samarbeid. Muligheten ble dessverre ikke brukt. Saksbehandler mener at byggestart ikke er tilstrekkelig dokumentert så lenge det ikke er støpt grunnmur eller tilsvarende fundamentering, og henviser til forarbeidene til plan- og bygningsloven, iflg. Fjell-Ljom. 

I dette tilfelle skulle ikke det støpes; annekset på 30 m2 skulle stå på pilarer. Dersom de fortsatt ønsker å bygge annekset krever kommunen ny fullstendig byggesøknad og minst kr 30 000 i gebyrer. Utfallet av eventuell søknad er usikkert. 

På bakgrunn av denne konkrete saken ønsker vi offentlige svar fra ordfører Isak Busch. 

SPØRSMÅL:

1 Kan ordføreren forklare hvordan det oppnås «god dialog og forståelse» mellom tiltakshavere og kommunen når tilsyn skjer uten at tiltakshaver er til stede?

2 42 byggeplasser ble besøkt. I rapporten nevnes det ikke at flere byggeplasser ble besøkt uten at tiltakshaver var der. Hva er antallet? Hvorfor er ikke dette omtalt i rapporten? 

3 Hvorfor er ikke formalitetene i tilsynsrapporten tilpasset et lovverk som åpner for klagemulighet? Er ikke det ekstra viktig når tilsynet ikke er varslet?

4 Vi er kjent med at en rekke innbyggere opplever å betale høye byggesaksgebyrer uten at de opplever å få god hjelp og veiledning som motytelse. Har ikke kommunen et annet og mer omfattende tilbud til private tiltakshavere? Hvorfor brukes ikke skjønn i utbyggingssaker til beste for innbyggerne når det er mulig? Vi ber om at ordfører tar tak i problematikken.

5 Synes ordføreren saksbehandlingen i Kokkvoll/Sorken-saken er god, fornuftig og forsvarlig? Hvis ikke; hva vil du gjøre med det?

Røros Høyre ved Kjell Magnus Krog

Røros Venstre ved Per Arne Gjelsvik

Sofakamp i vinter også

av

Sofakampen sommer har blitt en stor suksess på Røros og nå lanserer Røros tur- og løypeforening Sofakampen vinter i et samarbeid med Rørosbanken. Vinterutgaven er bygd opp på samme måte som sommervarianten med utvalgte innsjekkingspunkter i løypenettet i Røros kommune. Siden Røros Tur- og Løypeforening sin hovedsamarbeidspartner Ren Røros også støtter løypekjøring i Brekken, Glåmos og Os vil de også invitere disse med på tiltaket.

Pengene som kommer inn på Sofakampen vinter skal gå til et øremerket formål. Det blir turmål både for de som går på føttene og de som går på ski. Det blir korte turmål og det blir litt lange turmål.

Styremedlem i Røros Tur- og Løypeforening, Lise Kverneng håper at det blir noen flere turmål utover vinteren, for det kan legges til turmål i hele vintersesongen.

– Det er klart at i november så er det ikke noen som går på topptur på Storviglen. Da går vi helst etter løpene som er oppkjørt. Etterhvert som snøforholdene endrer seg så håper vi at vi kanskje kan legge til noen flere etterhvert. Så får vi se hvordan dette utvikler seg. Om det er noe populært, om folk vil være med eller ikke, sier Lise Kverneng.

Sofakampen vinter blir også i Trimpoeng-appen. Om det får navnet Sofakamp vinter eller et annet navn er ikke bestemt enda. Men pr nå heter det Sofakamp vinter, og det er samme påmelding som til Sofakampen sommer. Det er mulig at det blir et lite påmeldingsgebyr.

– Vi gleder oss til å presentere både innsjekkingspunktene og opplegget rundt
Sofakampen vinter når snøen begynner å legge seg, sier Lise.

Det er vanskelig å spå når snøen legger seg, så Lise vet ikke enda når Sofakampen vinter kan starte. Men løypeforeningen må følge vinteren både med hvor lenge de holder på og oppstarten på Sofakampen på vinterstid.

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.