Hittil i år har det kommet 1145 søknader til Kulturminnefondet. Over hele landet søker privatpersoner om tilskudd til utbedring av kulturminner. Søknadene gjelder både bygninger og bevegelige kulturminner. Siden fondet ble etablert i 2002 er det gitt tilskudd til nesten 9000 prosjekter.
Det er ikke bare blant søkerne interessen for kulturminner er stor. Jevnt og trutt er Simen Bjørgen vert for fremstående politikere som kommer til Røros. I dag var klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen og politisk rådgiver Kristoffer Hansen på besøk.
Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen og politisk rådgiver Kristoffer Hansen besøker i dag Røros- Øverst på agendaen sto et møte med kulturminnefondet. I løpet av dagen blir det også møte mellom Klima- og miljøministeren og kommuneledelsen. Der er det ventet at økonomi blir et tema, fem dager etter at Røros kom på ROBEK-listen for andre gang.
Hos Kulturminnefondet var kulturminner og det statlige engasjementet i å ta vare på kulturminner tema. Dette er nedfestet i regjeringserklæringen til den sittende regjeringen. Som klima- og miljøminister er det Andreas Bjelland Eriksen som har det øverste ansvaret for virksomheten med kulturminnefondet. Ministeren fant det derfor naturlig å legge inn et besøk på Røros midt i en hektisk periode internasjonalt.
Fra høsten får alle førsteklassinger i Røros reisekortet sitt på sørsamisk. Elever i grunnskolen i Trøndelag med rett til skoleskyss har i dag et fysisk reisekort, og fra høsten 2024 vil alle førsteklassinger i Røros, Snåsa og Røyrvik få dette kortet på hjertespråket – sørsamisk.
– Dette er et fint tiltak som bidrar til å synliggjøre det sørsamiske språket blant barn og unge i Trøndelag, sier koordinator for samisk i Trøndelag fylkeskommune, Arnhild Opdahl.
Synliggjør samisk språk
Det er samferdselsavdelingen hos Trøndelag fylkeskommune og AtB som er ansvarlig for skoleskyss i fylket. Det er også de som har tatt initiativ til ordningen med reisekort på sørsamisk, sammen med koordinator for samisk i fylkeskommunen.
– Vi er glade for at vi, gjennom vår skoleskyssordning, kan bidra til å synliggjøre det sørsamiske språket blant unge i Trøndelag, sier Reidun Småge, seksjonsleder markedskommunikasjon i AtB.
– Arbeidet til samferdselsavdelingen og AtB når ut til mange innbyggere i Trøndelag, og ved å bruke samisk språk på reisekort og andre gjenstander som mange bruker i sin hverdag, bidrar vi til at det samiske språket både blir synliggjort og tatt i bruk, sier Arnhild Opdahl i Trøndelag fylkeskommune.
Slik ser baksiden av reisekortet ut. Foto: AtB
Digital løsning for videregående
I motsetning til grunnskoler, har elever og lærlinger på videregående skoler i Trøndelag en digital reisekort-løsning gjennom appen Pocket ID.
I denne appen finnes allerede muligheten for å velge sørsamisk som språk.
Her har de tjenester som:
Elev- og lærlingbevis Skoleskyssbevis Bibliotekkort Lenker videre til blant annet Elevhjelpa, Elev- og lærlingeombudet og Mobbeombudet.
Sørsaamisk forvaltningsansvar
Trøndelag fylkeskommune har et særskilt ansvar for å utvikle, styrke og synliggjøre samisk språk og kultur. Vi har en samarbeidsavtale med Sametinget som forplikter oss til å ta hensyn til samiske interesser på alle samfunnsområder.
I 2023 satte blant annet vegavdelingen i fylkeskommunen opp 16 nye skilt med samiske stedsnavn, og fylkesbiblioteket bidro til å oversette 18 bøker på samisk sammen med Gïelem nastedh på Snåsa
For femte år på rad arrangerer Bente M. Strømmen og Arve G. Lønnum Kunstvandring i fjellheimen. Kunstvandringen som er fra Kongens til Rødalsgruva starter i dag 1. juli. Vandringen er en oppdagelsestur hvor man finner rakukeramikk, 30 – 40 gjenstander plassert ved stien. Det er Bente som har laget kunsten, og Arve har laget små tekster til. «Kunstvandring i fjellheimen» står fremme til 31. august. I år har Bente og Arve med en gjesteutstiller, Bodhild Gyldenskog, som har tre installasjoner: Stubbe – Stein – Stoff.
Også årets vandring inneholder en del nye ting, slik som tidligere år. Bente har jobbet hele høsten og vinteren med nye ideer. I år er det det en god del grupperinger, og mer installasjoner enn enkelte ting. Men det er noen gjengangere som blandt annet fjellskattene som er smykker. Det er også egg og reir, det var med i fjor også. I tillegg er det i år mer mot gruvedrift og litt vaktposter. Og på Rødalsgruva er det makrofoto på eloksert aluminium. Det er makrofoto av rakukjeramikken.
Årets Kunstvandring har 5-årsjubileum.
– Vi har fått så god respons i de årene som har gått at vi tenkte at dette kan vi ikke slutte med, sier Bente M. Strømmen som synes det er koselig å ha med en gjesteutstiller.
Arve skriver tekster til Bente sine gjenstander. Bente lager tittel og Arve skriver en liten tekst under.
Arve forteller at han har jobbet med tekstene i år som tidligere. Han studerer ganske nøye detaljene i det Bente lager. Både fargespillet og hvordan hun risser inn mønster fasinerer Arve. Bente har ofte eksotiske titler som kan være litt utfordrende for tekstforfatteren, men det synes han er bare morsomt.
– I sum så er det jo bare en positiv og gledesfyllt opplevelse å være med på dette, sier Arve G. Lønnum.
Bente og Arve startet med kunstvandringen for fem år siden under pandemien, da trodde de ikke at det kom til å bli et prosjekt som kom til å vare i fem år. Men responsen var så god, og de storkoset seg. Bodil var med å hjalp dem det første året også. Hele sommeren er de i området for å sjekke hvordan det går med gjenstandene. Det er værhardt, vinden tar ting, det bikkes og det knuses.
– Men likevel med den opplevelsen vi har hatt så følte vi at det her vil vi gjøre. Når vi holder på med raku som er brenning så har vi en brennedag på hytta. I år brukte vi seks timer på å brenne. Det er heftig for det er flammer, det er sot og røyk. Vi putter tingene i kaldt vann og ser bare fargespiller hvor det kommer. Så det er skikkelig spennende, sier Bente.
Det er gratis å delta på Kunstvandringen i fjellheimen.
– Synest det er litt fint. Når turgåerne går her så er det en oppdagelsesferd. Jeg ser både barn og voksne synes det er morsomt. Og alt får stå i fred. Det er ingen som bedriver hærverk, nei. Turgåere liker å se fjellet. Og så er det det med rakukjeramikken, det fargespillet som kommer frem. Det er veldig likt fjellets farger, særlig det med slegg og gruvedrift. Det var slik jeg kom på ideen for 20 år siden. Det er nesten som å se keramikken min å gå oppi slegghaugan, sier Bente.
Arve forteller at han og Bente trives godt i Kongens-området.
– Vi føler at Nordgruvefeltet er litt glemt og forsømt når man tenker på kulturlivet og tilbudene i Røros. Det er mye fokus på museet og Olavsgruva, og alle ære for dem for det. Det er klart at det er flott, men for oss er det dette som er fjellheimen på Røros. Særlig etter at jeg fordypet meg i Falkberget og historien rundt han og Kongens her og landsbyen som var her med kafe, skole og slike ting. Så blir det litt vemodig å tenke på at alt ble rasert. Derfor vil vi gjerne på en måte ære dette Nordgruvefeltet med å ha dette som vår kunstarena. Det er et ekstra poeng for meg ihvertfall, sier Arve.
Maler og keramiker Bente M. Strømmen. Foto: Tove Østby
Sølendet er ett av de største sammenhengende rikmyrsområdene i Norge. I overkant av de svakt sør- og sørøsthellende myrene fins det mer enn 50 kilder med kalkrikt grunnvann. Det er disse kildene som har skapt rikmyrene, hvor det vokser 13 ulike orkidèartet. Myr- og engskogene ble helt frem til 1950-tallet brukt til utmarksslått, og da oppdyrking av areal ble aktuelt på starten av 1970-tallet ble området verna. I dag er 1.6 km2 slåttemark/slåttemyr restaurert og inngår i en aktiv skjøtselsplan der 200 daa slås årlig. Sammen med tre høyløer og to slåttebuer, fremstå området som et levende kulturlandskap. NTNU har siden 1974 drevet aktive forskningsprosjekter i området. Metoder, forskningsresultat og erfaringer fra arbeid på Sølendet blir brukt i mange sammenhenger og området framstår som et referanseområde for studier av utmarkas kulturlandskap, både nasjonalt og internasjonalt.
Mandag 1. juli: «Botanisk vandring i orkideenes rike» ved NTNU Vitenskapsmuseet, Røros kommune og Statens Naturoppsyn. Oppmøte ved Nerlaua, der vi går puljevis med guider fra NTNU Vitenskapsmuseet. Det blir bålkaffe og biteti på slutten av turen.
Fredag 23. august: foredrag «Sølendet -50 år med forskning og formidling» ved Asbjørn Moen og Dag- Inge Øien m fl. fra NTNU Vitenskapsmuseet. Oppmøte er steinhuset på Doktotjønna. Det blir kaffe og biteti.
Lørdag 24. august: “Slåttedag i Sølendet naturreservat”. Langs natur- og kulturstien kan man smake på tradisjonsmat med skjørost og rømme, skuffkake fra Brekken kvinne- og familielag. Det blir demonstrasjon av dagens skjøtselsredskap og du kan være med å sette høy i stakkstang. Det blir også fortellinger om slåttefolkets liv og hverdag, insekter og fugler i slåttelandskapet, dagens forskningsprosjekt i felt, et innblikk i botanikkens verden og de studiene som er gjennomført. Det blir eventyrfortelling og rebusløype med premier for barna. Guider står langs poster på natur-og kulturstien, og vil fortelle om sine ulike tema på bestemte tidspunkter. Oppmøte er ved Nerlaua. Følg merket sti fra parkeringsplassen ved Torsvollveien.
Sølendet ligger nord for Aursunden, ca 3 km nordvest for Brekken. Skiltet avkjørsel ved brua over Glomma. Det blir gratis parkering denne dagen.
For aktivitetene i Sølendet oppfordrer vi til samkjøring pga begrenset parkeringsareal. Fra parkeringsplassen følger man merket sti til Nerlaua, der både den botaniske vandringen og slåttedagen har oppmøte.
Arrangementet er et samarbeid mellom Røros kommune, Rørosmuseet og NTNU Vitenskapsmuseet.
