Aksjon Raskplukkarn

Lufthavnsjef ved Røros Lufthavn Gudbrand Rognes ber Rørosbedriftene delta i Raskplukkarn 2024 – ja til et triveligere lokalmiljø! Tradisjonen tro har medarbeiderne ved Avinors lufthavn på Røros gjort en liten ryddeaksjon for et triveligere lokalmiljø i dag. Hver vår når snøen forsvinner, dukker det opp mye avfall i vei- og jordekanter. Avinors folk har ryddet søppel langs innfartsveien til flyplassen og ved egen parkeringsplass.

– Orden og ryddighet er generelt viktig på og ved en flyplass.  Ser det ryddigere ut, er sjansen også mindre for at søppel kastes i naturen. Vi oppfordrer bedrifter og organisasjoner til å gjøre en liten ryddeaksjon i sitt lokalmiljø! Husk at brusbokser skal i panteautomaten, ikke i kumagen. Pant den der den hører hjemme, sier Gudbrand Rognes til Rørosnytt.

Ja til en same-inkluderende 17. mai!

Av Runar Myrnes Balto, sametingsråd (Norske Samers Riksforbund – NSR)

Samer feirer 17. mai over hele Norge. I år for første gang etter at Sannhets- og forsoningskommisjonen la frem sin dokumentasjon av fornorskningshistorien. Derfor håper jeg i år på en varm og inkluderende feiring fri for samehets. 

Grunnloven beskytter også samiske borgere av dette landet. Fra og med 2023 anerkjenner også grunnloven samene som urfolk. Det er selvfølgelig verdt en feiring hvert år. 

På lik linje med andre barn og unge, er også samiske barn og unge å se i gatebildet på denne dagen. Med stor stolthet bærer de sine vakreste gáktier (samiske kofter) på denne dagen. Det gjelder samer i alle aldre. Noen steder er man en blant mange gáktekledde. Andre steder er man nesten alene. 

17. mai har dessverre også vært sesong for samehets. Skrekksaken fra Bodø 2022 der en liten gutt ble hetset av en voksen, viser dette. Det handler nok om at 17. mai er en av de dagene da samer er mest synlig i det offentlige rom. Går man i samiske klær, så stikker man seg gjerne ut. 

Spesielt i byene er det mange som også nyter alkohol fra tidlig morgen. Da er det kanskje lettere å miste noe av refleksjonsevnen i gjerningsøyeblikket, og kommentarene sitter gjerne løsere. Noe er direkte hets, annet er bare forsurende. 

«Hvorfor går du med kofte og samisk flagg? Det er Norges nasjonaldag». Det er en typisk sur 17. mai-kommentar. Utsagnet er godt innenfor ytringsfriheten, men ofte sårende for de som mottar det som kan tenke at det ikke er rom for samer på denne dagen. Det er selvfølgelig lov å mene dette, men det hyggeligste er å holde det for seg selv. 

Sannhets- og forsoningskommisjonen har dokumentert hvor langt den norske staten gikk i å definere bort samisk kultur fra fortellingen om fellesskapet i Norge. Samisk språk og kultur passet ikke inn, og samene skulle assimileres til å bli norske. At noen enda ser på samisk kultur som et fremmedelement på 17. mai, viser at disse holdningene ennå lever.

En flott måte å gjøre reelt forsoningsarbeidet, vil være å gi samisk kultur en naturlig plass i feiringen. Slik som NRK nå gjør når de lar Kajsa Balto synge andre verset av «Ja, vi elsker» på samisk i nasjonaldagssendingen. Det er et flott eksempel som 17. mai-komiteer kan la seg inspirere av! 

Reaksjonene på NRK sitt grep med nasjonalsangen illustrerer forresten utfordringen. Hvis man tviler på at samisk språk og samiske flagg på 17. mai kan invitere frem hets og negative ytringer, kan man bare søke opp noen av kommentarfeltene til sakene om Kajsa Balto og 17. mai. Det viser vel at vi ikke kommer helt i mål i år heller. 

Samtidig går ting fremover, og jeg er optimist med tanke på bidrag fra enkeltmennekser. De aller fleste i Norge er allerede veldig hyggelige og imøtekommende mot samer, både i hverdagen og på 17. mai. Går man i kofte så møter man sjeldent flere smil fra fremmede enn akkurat på denne dagen. Det er kjempeflott og gir god stemning!

Et annet grep er å faktisk si fra om man observerer hets. Vi må overvinne den såkalte tilskuereffekten og reagere hvis vi ser hets. Dette er budskapet i kampanjen «Stillhet sårer» som Amnesty, Catalysts og Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) kjører. Det er spesielt relevant på en nasjonal festdag som dette. 

Mange gjør mye bra for å forebygge samehets om dagen. Finnmark fotballkrets kjører kampanjen «MII-MET-VI» for å forbygge i hets på og rundt fotballbanen. Kulturministeren har også tatt ansvar og lager i disse dager en handlingsplan mot samehets. Det er kjempefint og gode tegn i tiden. Dette er en dugnad der vi alle kan og bør bidra. 

Med ønske om en god og same-inkluderende 17. mai-feiring. Lihkku beivviin!

Karl Bjorå hos Kunst & Kaos

Onsdag 22. mai blir det konsert med Karl Bjorå hos Kunst & Kaos. Det er konsertserien UTPOST som presenterer Karl Bjorå.

Karl Bjorå har de siste årene gjort seg bemerket i band som Emmeluth’s Amoeba, Yes Deer, Megalodon Collective og flere, gjennom en rekke utgivelser og konserter verden rundt. I dette bandet møter vi Bjorås egne komposisjoner, hvor jakten på en kvalitetsrik og unik lyd, både som ensemble og alene, er i fokus. En herlig lek med ulike sjangeruttrykk.

Karl Bjorå har med seg et stjernelag av musiker som blant annet består av Selma French Bolstad og Tuva Syvertsen. Sistnevnte kjenner nok mange fra bandet Valkyrien Allstars samt programmene «Stjernekamp» på NRK og «Hver gang vi møtes» på TV2. Vegard Lien Bjerkan på tangenter kjenner kanskje mange fra bandet til Thomas Dybdahl. 

Bandets særpreg ligger i både instrumenteringen og musikernes sterke egne uttrykk, og balanserer komponerte elementer og fritt spillerom hårfint – uten at det oppstår kamp om plassen. Aftenposten skriver følgende: «Bjorå dekonstruerer bildet av gitaristen som selvnytende midtpunkt og akrobat. Han utfordrer lytternes forventninger og skaper helhet, helt uten å vimse». 

Karl Bjorå

Karl Bjorå – gitar/komposisjon

Selma French Bolstad – feler/vokal

Tuva Syvertsen – feler/vokal

Vegard Lien Bjerkan – tangenter

Håvard Aufles – tangenter

Bárður Reinert Poulsen – kontrabass

Andreas Winther – trommer

Om konsertserien UTPOST:
 
UTPOST er en konsertserie på Røros initiert av folkemusiker Olav Luksengård Mjelva og jazzmusiker Tollef Østvang. Målsetningen er å skape et mer regelmessig og sjangeroverskridende konserttilbud som spenner fra folkemusikk til jazz og fri-improvisasjon.