Ja takk, jeg blir gjerne med på busstur

Leserinnlegg fra Gudbrand Rognes – Leder Røros Sp:

Jeg vil gjerne oppleve lokalsamfunnet på Glåmos, med menneskene der, nærskolen, idrettslaget, revylaget og frisbeegolf-banen.

Når skal vi på busstur på Glåmos og i bygdene rundt? Skolestrukturen i Røros kommune er atter på dagsorden, kun kort tid etter forrige debatt. Den endte som kjent med at skolene på Glåmos og i Brekken ble opprettholdt. En kan mene mye om hvorfor saken kommer opp allerede nå, men jeg velger heller å fokusere på de som engasjerer seg på en positiv måte for lokalsamfunnet sitt.

I Retten kunne vi nylig lese om de 3 unge kvinnene Laura Stjern, Erle Fæmundshytten og Nina Maaø-Ruden, som engasjerer seg i kjernegruppa for å bevare Glåmos skole. De inviterer til befaring og dialog med kommunens politikere. Å møtes for en saklig prat er alltid klokt, normalt gir en befaring nyttig kunnskap og ny innsikt.
En kan også legge merke til at de fremsnakker nærskolen og lokalsamfunnet sitt og har fokus på seg selv, er ikke det en klok tilnærming?
Å løfte frem det positive ved å ha en nærskole, hva den betyr for bosetting i grendene rundt Glåmos, for lokalsamfunnet, for idrettslagets aktivitet og mye annet, er etter mitt syn en fin måte å jobbe på.

Ja takk, jeg blir gjerne med på busstur. Vi har stor tro på nærskolen!

Gudbrand Rognes
Leder Røros Sp

PS: Løft frem alle de positive kreftene i Glåmossamfunnet, og jobb frem et godt leilighetsprosjekt sentralt i bygda. Det gir gode og varige effekter for bosetting og et levende lokalsamfunn for fremtida.

Ny søknadsfrist på Bergstadstipend og tilskuddsordninger kultur og idrett

Pressemelding fra Røros kommune:

Fristen for å søke Bergstadstipend og tilskuddsordninger for kultur og idrett er utvidet.

Kulturkontoret er kjent med at det har vært problemer med å ta i bruk søknadsskjemaer til tilskuddsordningene: Tilskudd til idrettsformål, Arrangementsstøtte, Tilskudd til fritidskulturlivet og Prosjektstøtte. Med bakgrunn i dette, utvides søknadsfristen på alle ordninger til 15. mai. Dette gjelder også Bergstadstipendet!

Innsendte søknader hvor søker har mottatt kvittering, er registrert og trenger ikke sendes inn på nytt.

Årets åpningstaler i Elden

Pressemelding fra Elden:

Årets åpningstaler i Elden er historiker, forfatter og en av våre fremste eksperter på Midtøsten. Hun har undervist på Universitetet i Oslo, vært seniorforsker ved PRIO, assisterende direktør for NOREF, og har lang erfaring fra arbeid med internasjonalt konfliktdiplomati.

Marte Heian-Engdal (f. 1981 fra Trondheim) har bodd flere år i Midtøsten for å forstå konfliktene, historiene og menneskene som preger denne urolige regionen. 

Hun er forfatter bak boka «Et Gaza-liv» som slippes 7.mai. Den handler om en palestinsk familie, Gazastripens historie som hjem og slagmark i over hundre år, og fram til de dramatiske ukene høsten 2023 – da de måtte flykte for livet.

Hun bokbades på Røros av Adressajournalisten Trygve Lundemo, dagen etter premieren, torsdag 25.juli.

Lisensavtalen om Rørosmartnan signert

Tirsdag signerte Opplev Røros og Røros kommune lisensavtalen om Rørosmartnan.

Avtalen gir Opplev Røros lisens til å planlegge, utvikle og gjennomføre Rørosmartnan de neste årene.

Røros kommune er glad for at denne avtalen har kommet på plass etter godt samarbeid over tid. Sammen med opplev Røros har vi gjennomført en omfattende strategiprosess som ligger til grunn for denne avtalen.

Om boplikt, Fruhaugen, fritidsinnbyggere og veien videre

Leserinnlegg fra ordfører Isak V. Busch:

Blant de mest diskuterte sakene i Røros-samfunnet de siste månedene er spørsmålet om boplikt, og regulering av Fruhaugen. I begge sakene har fritidsinnbyggere i Røros kommune vært et hett tema, og jeg ønsker å knytte noen tanker til dette spesielt.


La meg først fastslå følgende: Røros hadde vært et langt fattigere samfunn uten deltidsinnbyggerne våre – både bokstavelig og billedlig. Dette synes det heldigvis å være bred enighet om fra alle parter i diskusjonene om både boplikt og regulering av Fruhaugen.


Samtidig er jeg kjent med at flere av våre deltidsinnbyggere har følt det på en annen måte den siste tiden, og jeg har derfor behov for å understreke hvor viktige de er for lokalsamfunnet vårt. Hytteundersøkelsen som nylig ble gjennomført dokumenterer at folk som har fritidsbolig i Røros kommune har flere overnattingsdøgn på eiendommen sin enn snittet i Norge, de er flink til å benytte seg av lokalt tjenestetilbud – det være seg håndverkere eller butikker- , de bidrar inn i frivilligheten og de er stolte ambassadører for Rørosregionen! Det bidrar til arbeidsplasser, optimisme og et service- og kulturtilbud vi som fastboende kunne sett langt etter uten. Det fører igjen til at lokalsamfunnet vårt er et godt sted å bo også for oss som er her hele året. Det er jeg svært takknemlig for!


I løpet av de siste årene har arealdiskusjonen i Norge fått en helt annen dimensjon enn tidligere. Slik er det også på Røros. Å ta hull på nye områder for tiltak, det være seg fritidsboliger, energiutbygging eller annet er langt mer omdiskutert nå enn tidligere. Derfor må vi bruke allerede nedbygde områder smartere, og på en måte som kan dekke flere behov.


Røros sentrum har svært begrensede muligheter for å vokse fysisk, selv om behovet er der. Verdensarv-verdiene og hensynet til jordvernet skal vi ta på stort alvor, så utbygging av hagaene rundt Røros er uaktuell. Det mest fornuftige, og kanskje også enkleste (og det er heller ikke enkelt) er å transformere det som i dag er industriområder som ligger tett på Røros Bergstad. Auto-tomta, Øverhagaen og industribyggene i Tollef Bredals vei er eksempler på områder som er overmodne for transformasjon. Dette er det bred politisk enighet om i Røros kommune.


For å kunne transformere disse områdene må virksomhetene som ligger der i dag flyttes. Dette er også et uttalt ønske for mange av de som driver virksomhet der i dag. Røros kommune har tilgjengelige og ferdig regulerte næringsarealer, men det er ikke nok. Til syvende og sist handler det om økonomi. Å flytte en virksomhet er svindyrt, og da vil de som flytter naturligvis få igjen mest mulig for bygget og tomta de flytter fra – i hvertfall såpass at det ikke blir et rent tapsprosjekt. For da blir det faktisk ingen flytting. For å lykkes med transformasjonen, er man avhengig av at de som er lokalisert i nevnte områder kan «regne det hjem». Det er vanskelig slik situasjonen er i dag, men med noen enkle politiske grep kan vi kanskje bidra til å bøte på det, og samtidig bidra til ønsket transformasjon av Røros sentrum.

Når de gamle industriområdene tett på Røros sentrum skal transformeres til sentrumsformål og leiligheter, mener jeg vi må tillate at en andel av leilighetene som skal bygges reguleres til fritidsformål, eller alternativt fritas for boplikt. Prisnivået på en leilighet tett på sentrum vil sannsynligvis være høyere som fritidsbolig enn som helårsbolig med boplikt. Dersom vi åpner for at en andel av leiligheter i leilighetsprosjekter kan reguleres slik, vil det kanskje kunne bidra til at prosjektene blir såpass lønnsomme at at de faktisk blir realisert. Om de realiseres, vil det også gi flere leiligheter med helårsboligformål, som vi gjennom våre boliganalyser vet det er stor mangel på. Dette vil igjen sannsynligvis gi bedre tilgang på eneboliger for de som ønsker det, og bidrar til en bedre balanse i boligmarkedet på Røros.


Det vil ikke overraske meg om det er slik at mange av de med hus i «den gamle Bergstad» som brukes som fritidsbolig i dag har det på grunn av den sentrale beliggenheten. Dersom de kan få et lettstelt alternativ tett på Røros bergstad, vil jeg tro det blir langt mer aktuelt å selge huset sitt hvis det finnes alternativer til å kjøpe ei hytte i Djupsjølia eller på Sjåfram. Dette vil på sin side frigjøre flere av de gamle husene som helårsboliger, og jeg tror prisene vil holdes moderate hvis gode alternativer kommer på plass.


Når nedbygging av natur er såpass omdiskutert som det er, må vi tenke nytt. Med en konsentrert bebyggelse nære sentrum vil arealpresset på utmarka i form av nye tiltak med stor sannsynlighet gå kraftig ned. Det vil være bra for næringsdrivende i sentrum, kulturaktører, virksomhetene som trenger å flytte, presset på infrastruktur, brukere av naturen, reindrifta, klimagassutslippene og vår flora og fauna. Litt av et kinder-egg, med andre ord.


Isak V Busch
Ordfører i Røros kommune.