Frykter brutal pågripelse

Nagga Hailemichael frykter en brutal pågripelse, etter at Politiets utlendingsenhet tilsynelatende har brutt seg inn i hjemmet hans. Dette skjedde mens han var bortreist på et arbeidsoppdrag. Nå frykter han at han står foran en brutal pågripelse, slik han opplevde i 2020. 

Det var nabo Ola Høsøien som oppdaget at døra var brutt opp. På gulvet i entreen lå det en lapp, og at det hadde vært politi i huset. Det kan se ut som Politiets utlendingsenhet hadde planer om å pågripe Nagga Hailemichael og sende ham ut av landet.

Nagga Hailemichael har lagt ut en bønn om hjelp i sosiale medier: https://www.facebook.com/100000006468868/videos/3402427446569883/

I 2020 våknet Nagga Hailemichael midt på natta av at noen hamret på døra. Livredd sprang han opp på loftet og gjemte seg mellom noen planker. Der ble han funnet og dratt fram, ned trappa og ut av huset, og inn i en ventende bil. Han ble så internert på Trandum for utsendelse.

Nagga Hailemichael var livredd, blant annet fordi han flere ganger ble torturert av politi mens han var på flukt. I 2020 ble han til slutt sluppet fri, og spørsmålet om han oppholder seg ulovlig i Norge kom opp for retten. Retten konkluderte med at Nagga Hailemichael ikke er ulovlig i Norge. Det er ikke kjent hva begrunnelsen er for at politiet nå igjen ønsker å pågripe Nagga Hailemichael.

Nagga Hailemichael har vært i Norge i 22 år. Han flyktet fra sitt hjem under et militærkupp i Etiopia da han var 14 år. Hans far ble pågrepet, og døde i fengsel. Hans mor døde også etter kort tid, og søsknene og øvrig familie har rømt landet. Hans søster bor i USA, som for lengst har gitt henne amerikansk statsborgerskap.

– Jeg forstår ikke hvorfor Norge opptrer så brutalt mot Nagga. Han har vært på flukt og følt seg utrygg hele livet. Han har skapt sin egen arbeidsplass, og betaler skatt og avgifter til Norge. Han er meget lovlydig og tvers igjennom snill, sier hans søster til Rørosnytt på telefon fra Colorado, USA.

– Jeg lever ikke i skjul. Dersom politiet mener jeg må forlate Norge, er det trist, men jeg kommer ikke til å flykte eller gjøre motstand. Det hadde vært fint om jeg fikk tid til å selge gården min og utstyret. Det kan da ikke være rett å rane meg for min eiendom. Jeg er redd og jeg er trist. Jeg vil gjerne være på Røros. Her har jeg mange venner, og veldig gode naboer, sier Nagga Hailemichael til Rørosnytt.

Nagga Hailemichael har bestilt smågriser, som skal leveres på gården i uke 20. I flere år har han foret opp griser. Ved siden av kjøttproduksjon, tar han på seg arbeidsoppdrag, gjennom eget firma. 

 (PU) er et særorgan i den norske Politi- og lensmannsetaten med ansvar for asyl- og utlendingssaker. Enheten, som ble opprettet i 2004, er underlagt Politidirektoratet og har rundt 520 ansatte.

Politiet Utlendingsenhet vil ikke svare på spørsmål om enkeltsaker med mindre de har mottatt samtykke fra den saken angår. Rørosnytt har fått dette generelle svaret fra Politiets utlendingsenhet:

Undersøkelse av bolig er regulert i utlendingsloven § 103. Etter bestemmelsens første ledd er det flere ulike grunnlag som åpner for undersøkelse av bolig, blant annet kan det gjøres når det foreligger konkrete holdepunkter for at en utlending oppgir uriktig identitet. Beslutning om undersøkelse tas av domstolen, eventuelt av politiet om det er et hastelement. I tillegg til dette har politiet anledning til å foreta en husundersøkelse når en utlending skal pågripes etter utlendingsloven § 106, og politiet må lete etter utlendingen for å få gjennomført pågripelsen. Dette følger av utlendingsloven § 103 tredje ledd fjerde punktum.

Det er da ikke nødvendig å innhente en særskilt beslutning om dette. Grunnlaget følger av loven og beslutningen om pågripelse. I begge sammenhenger har politiet anledning til å ta seg inn i boligen med makt, men som ved alle politiinngrep skal man gå frem så skånsomt som situasjonen tillater. Dersom politiet tar seg inn ved makt som nevnt, men verken utlendingen eller noen andre er tilstede, vil politiet naturlig nok gi beskjed om at det er dem som har vært der.

Da Nagga Hailemichael ble frikjent for anklagene om ulovlig opphold i tingretten i 2022, trodde han det gikk mot slutten på et 30 år langt mareritt som statsløs flyktning. I TV-intervjuet under kan du se hvor glad han var da.

Nå trengs bare AtB-appen. Her er datoen Mobillett-appen slutter å virke

Pressemelding fra AtB:

AtB går i løpet av våren over til å ha én app – den grå AtB-appen, som kombinerer både
billettkjøp og reiseinformasjon. Det betyr at om lag 65.000 brukere av den grønne
appen, AtB Mobillett, må bytte til den grå appen og kjøpe billett der.

Over tid har AtB utviklet den grå AtB-appen. I mellomtiden har det vært to apper for billettkjøp. Nå er straks alle billettproduktene erstattet, og vi vet når den grønne AtB Mobillett-appen vil slutte å fungere.

Fortsatt er det om lag 65.000 brukere av den grønne appen. Det er enten som følge av gammel vane eller på grunn av funksjonalitet som ikke har vært på plass i den grå AtB-appen tidligere.

– Kundene har vært godt fornøyd med AtB Mobillett for billettkjøp, og det har derfor vært viktig for oss å flytte over lignende eller tilsvarende funksjonalitet til den grå AtB-appen. Nå er straks alt på plass i den nye AtB-appen, som vi er veldig stolte over. Fordelen med den grå appen er at den kombinerer både billettkjøp, reiseinformasjon og mange andre nyttige funksjoner som gjør det enkelt for kundene å reise, sier Grethe Opsal, direktør for Marked og kommunikasjon i AtB.

– Vi håper alle tar den i bruk og ser hvordan den kan forbedre reiseopplevelsen deres i Trøndelag, sier hun.

Gir helt nye muligheter

– Hvorfor bytter AtB ut Mobillett-appen?
– Som mobilitetsselskap må AtB være rigget til å håndtere fremtidens reisebehov. Det er viktig for oss å ha tilgjengelige tjenester som gjør reisen forutsigbar. Gjennom å samle alt i én app blir det enklere for kunden. I tillegg har vi nå gått over til å utvikle våre egne digitale tjenester, som gir oss både god innsikt og høy utviklingstakt, sier Opsal, og fortsetter:
– Dette gir helt nye muligheter og betyr at vi mye raskere kan utvide med flere nye tjenester og funksjonalitet. Alt etter kundenes innspill og behov, sier Opsal.

Disse datoene gjelder
Brukere av AtB Mobillett-appen må merke seg disse datoene fremover:

  • 3. april
    o Siste salgsdato for kjøp av 7- og 30-dagers periodebilletter i AtB Mobillett-appen.
    o Siste dag for påfylling av penger på AtB Mobillett konto i AtB Mobillett-appen.
    1. april
      o Siste salgsdato for å kjøpe enkeltbilletter i AtB Mobillett-appen.
  • 1. mai
    o Appen vil ikke fungere til å kjøpe billetter.
    o Periodebilletter som allerede er kjøpt vil fungere/kunne vises frem til de utløper.
    12.03.2024
    MERK! Det er to unntak. Ungdomsbillett og HjemJobbHjem-billett forblir tilgjengelig i AtB
    Mobillett-appen etter 1. mai. AtB informerer i god tid før de flyttes til AtB-appen.
    Alle billetter er gyldige til de utløper.

  • Mobillett-konto erstattes med ny løsning
    AtB kjenner til at flere liker å bruke Mobillett konto når noen for eksempel mangler egne
    betalingsmidler. Derfor har AtB utviklet en helt ny funksjon som lar brukere kjøpe billetter til andre i den grå AtBappen. Det gjelder både enkeltbilletter, klippekort og periodebilletter.
    – Istedenfor å fylle på en konto i appen, kan du nå bruke «Kjøp til andre»-funksjonen sammen med klippekort. Hvis du har et barn som reiser jevnlig, kan du på denne måten gjøre klar billetter i barnet sin app, som kan aktivere billettene når de selv trenger dem, sier Opsal, som legger til at både sender og mottaker må være logget inn og ha siste versjon av AtB-appen.
    Flere kan fortsatt ha penger på sin Mobillett konto i AtB Mobillett-appen. AtB oppfordrer til å bruke opp pengene før bytte av app. Det er også mulig å søke om refusjon av pengene via et eget skjema.
    – Vi oppfordrer kundene til ikke å fylle på mer enn du kommer til å bruke innen de siste billettene forsvinner fra Mobillett-appen. Da minsker du sjansen for å måtte be om refusjon av penger til overs når appen avvikles. Våre serviceinnstilte kundebehandlere sitter klare til å bidra til dem som har spørsmål knyttet til bruk av den nye appen eller behov for refusjon i denne overgangen, sier Opsal.

Ønsker flere medlemmer

Amnesty Røros har eksistert i noen år, de har nå fått noen flere medlemmer og er i god aktivitet. Men de ønsker seg flere medlemmer.

-Vi inviterer flere aktivister, engasjerte som vil være med oss å kjempe for menneskerettigheter, for våre saker til å ta kontakt. Det kan man for eksempel gjøre på Instagramkontoen vår eller ta kontakt med en av oss som er med i Amnesty Røros, sier Erik Sandnes Høsøien i Amnesty Røros.

Amnesty jobber for menneskerettigheter over hele verden. Blant annet i krigsutsatte områder og de etterforsker overgrep mot menneskeheten. De er blant annet tungt inne i Gaza nå for å jobbe for palestinske rettigheter, men også forsåvidt israelske for å jobbe for sivilbefolkningens rettigheter.

-Det er et viktig arbeid for å bevise, og for å trekke den som faktisk utfører overgrepene inn for domstolene, for å prøve å få stopp på og ikke minst få opp øynene til folket får å se hva som faktisk skjer, sier Erik.

Organisasjonen jobber også på hjemmelige trakter. I Norge jobber de blant annet for samtykkeloven. Også for skeive sine rettigheter, og transpersoner sine rettigheter.

-Jeg tenker at alle vil finne en eller annen hjertesak dersom du er med i Amnesty. Garantert, om det er internasjonalt eller nasjonalt. De favner vidt og bredt, sier Hans Oddvar Stuenes i Amnesty Røros.

-Absolutt alle engasjerte kan bli med i Amnesty, sier Sandnes Høsøien.