Bak fasaden: Rasmusgården

Ikke bare er Rasmusgården hjem til fjøsnissen fra musikkteateret “Nissen som mista trua på seg selv”, men er også et av de eldste gårdsanleggene på Røros. Den er en typisk bergverks-arbeidergård som viser hvordan livet som verksarbeider og bonde var før i tiden. 

Dette er del av en serie i Rørosnytt hvor vi tar med leseren på innsiden av kjente bygg.

I likhet med Per Amundsagården, eies det autentiske gårdsanlegget av Fortidsminneforeningen, som driver utleie av gården til sine medlemmer.

En gammel færdagård
Anlegget består av et våningshus av laftet tømmer fra 1680-årene, eldhus, sammenhengende stall, utedo, fjøsskjul og fjøs. Alle i to etasjer. Taket er salformet og tekket med torv. Vinduene og panelet ble fornyet i 1961, men ellers er huset stort sett uforandret siden 1800-tallet.

Gården ble drevet som gårdsbruk helt fram til 1970, og ble kjøpt av Fortidsminneforeningen i 1998.

Anlegget var en gammel færdagård, og kan ha tjent som overnattingssted for forbøndene. Det var flere slike ferdagårder i distriktet, og som betaling for husværet fikk gårdsfolket som regel beholde møkka etter hestene, som ga viktig nitrogen til gjødslinga.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Bakgråden. Foto: Eirik Dalseg.

Verksarbeid og gårdsdrift
I våningshuset skriver deler av tømmerkonstruksjonen seg fra slutten av 1600-tallet, og siden tidlig på 1800-tallet har det ikke blitt store forandringer. Gården hadde også en tilhørende seter, som var en typisk del av dobbeltøkonomien med verksarbeid og gårdsdrift på Røros. 

Panelet mot gata er okergult med rødbrune dør- og vindusgerikter, hvite rammer og sprosser. Dørene er gråblå. Mot gårdsrommet står tømmerveggene brunsvarte med gule vindskier, rødbrune vindusgerikter, hvite rammer og sprosser.

Annen etasje har to sengekammer med til sammen fem senger, og det er innredet med bad, toalett og dusj i fjøset, hvor det også er et godt utstyrt kjøkken med oppvaskmaskin.

Stallen er laftet i nedre del og har bordkledd høyloft med tømret gavl. 

En romslig stue. Gjennom døra ser man kjøkkenet. Foto: Svend Agne Strømmevold
Det er to soverom med til sammen fem senger. Foto: Svend Agne Strømmevold

Kilder:
Bergstaden i 400 år : historisk guide
https:///www.bergstaden.org
https:/// www.roros.no
https://fortidsminneforeningen.no/museum/rasmusgarden/

Arbeiderpartiet om helse, omsorg, kompetanseheving og velferdsteknologi

Vi mangler sykepleiere, vernepleiere, hjelpepleiere, helsefagarbeidere, pleiemedarbeidere og renholdere. Vi er avhengige av alle, på tvers av yrker, for å få arbeidsdagen til å gå opp, og ingen yrker er viktigere enn andre, skriver varaordførerkandidat Røros Arbeiderparti, Sadmira Buljubasic i et leserinnlegg.

Dette er et leserinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Jeg har vært så privilegert og fått jobbe i eldreomsorgen de siste 10 årene. Ja, privilegert, fordi det er personlig givende å få bidra til at de eldre opplever en verdig alderdom med tjenester tilpasset den enkelte. De siste årene har det imidlertid skjedd en endring. Vi mangler arbeidskraft, og denne mangelen blir stadig mer dramatisk i årene som kommer, ikke bare lokalt, men også globalt. Vi mangler sykepleiere, vernepleiere, hjelpepleiere, helsefagarbeidere, pleiemedarbeidere og renholdere. Vi er avhengige av alle, på tvers av yrker, for å få arbeidsdagen til å gå opp, og ingen yrker er viktigere enn andre.

Arbeiderpartiet setter økt bemanning høyt på prioriteringslista.

Vi ser også behovet for å tilrettelegge lærlingtid for hver enkelt, slik at alle lærlinger får fullført løpet så trygt og godt som mulig, sammen med veiledere som får tid til å være nettopp veiledere. For å øke kompetansen til ansatte som allerede er i jobb, må det også være mulig å ta fagbrev på jobb uten at det skal gå utover livskvaliteten til den enkelte.

Og, heltid er normen. Alle skal ha lønn det er mulig å leve av, og slippe å bekymre seg for hvordan neste lønnslipp ser ut. De som ønsker deltid, skal selvsagt fortsatt ha muligheten til det.   

Så til slutt, en arbeidsdag i helse og omsorg er kompleks og består av mange forskjellige oppgaver. Noen av disse oppgavene kan løses med hjelp av velferdsteknologi. Vi har kommet langt de siste årene, med både medisindispensering, varsling og GPS-muligheter. Velferdsteknologien er her for å hjelpe og lette på hverdagen til ansatte, brukere og pårørende. Den er på ingen måte ment å erstatte varme hender, men er et bidrag til økt trygghet, mestring og sikkerhet. Mestring og trygghet er viktig for alle uansett sykdomsbilde, og velferdsteknologi kan bidra til bedre livskvalitet til både hjemmeboende og til brukere på institusjon. For hjemmeboende kan det bety å bo lengre hjemme i kjente og trygge omgivelser og at pårørende kan være trygge på at sine nærmeste har det bra og får assistansen de trenger når de trenger det. 

Gi en stemme til en trygg og verdig alderdom – stem Arbeiderpartiet. Godt valg!

Sadmira Buljubasic, varaordførerkandidat Røros Arbeiderparti.

Energisk åttemannskollektiv på Ungdommens Hus

Torsdag 7. september spiller spacedisco- og krautrock-bandet Drongo konsert på Ungdommens Hus. 

For første gang besøker bandet Ungdommens Hus Røros, og skal man tro omtalen fra P3.no, kan vi forventeoss en “forrykende fusion med fremdrift som ti ville hester.”.

Bandet feirer nytt album som slippes 1. september, hvor bandet legger på svøm i et hav av suggererende rytmer og sprellende temaer, i en strøm av effekter og rare lyder.

Drongo består av Auver Gaaren, Øystein Heide Aadland, Eirik Ask, Tov Espelid, Nicolai Gill Johannessen, Håkon Sakseide, Kristoffer Tokle og Hans Uhre.

– Det er bare å glede seg til en unik konsertopplevelse med hele 8 dyktige musikere på scena, skriver Ungdommens Hus på arrangementets Facebook-side.